Pringlen

Skal du på kurs, er det litt vesentlig at det er blodspor kurs, ja;-) Ellers er det ingen heksekunst å trene bl.spor på egen hånd. Det skal somregel ikke mye trening til for å få hunden prøveklar. Å gå blodspor er LETT for hunden, blod lukter mye. Hele greia er i grunn å motivere hunden til å gjøre oppgaven - dvs. å ønske å finne sporslutt:)

Nei. Kravet til godkjenning er 2pr. blodspor og gkj.ferskspor. Det er ingen krav om videre trening, og en godkjent ettersøkshund er ikke nødvendigvis egnet til å gå ettersøk overhodet. En ren "papir-godkjenning" altså... En godkjent ettersøkshund i redningssammenheng er noe helt annet, men det kan sikkert andre svare bedre på enn meg;-)

Ja, er vel nesten værre. Mye idiotiske folk som ikke har peiling på hund, som avler på denne rasen. Men det finnes bra individer innimellom, og det er jo hunden man skal ha med hjem, og ikke oppdretteren;-)

En rev? Neida... Dette blir jo veldig kunstig. På et ferskt, reelt spor er jo selve sporet forsterkningen i seg selv. Men her ville jeg nok tenkt som med blodspor, og gitt det bikkja liker best som belønning i enden:) (mat/gobit etc)

Aner ikke noe om å slutte å spise sukker - for det har jeg ikke prøvd. Men, jeg får UVI "annenhver dag" Det som funker best for meg er å ta en slurk eplecidereddik hver kveld. Og gjerne drikke mye appelsinjuice hver dag. I tillegg til de tingene du ramser opp. De dagene jeg kjenner UVI kommer, så tar jeg en del ekstra eplecidereddik, så går det normalt over på en dag eller to.

Har egentlig bare møtt en KO sånn IRL. Det var en hund jeg dømte på bl.spor (som NEI, ikke kan sammenlignes med ettersøksarbeide) Men hunden var fysisk og psykisk svært oppegående. Trivelig, tilgjengelig - og med motor! (selv om den ikke gjorde oppgaven den var satt på;-) Fører var tidligere Schäfer-eier, og mente bikkja var mer tung-motivert enn Sch, men ellers grei. Ellers er den vokteren jeg kjenner best - Canarioen:) Så kan si litt om dem. Det er stor forskjell på individene bruksmessig (og definitivt forskjeller i linjer avlsmessig), men den største forskjellen ligger hos førerene!! Kjenner hund med B-godkjenning redning. Som også var/er fantastisk på alle andre måter. Men her er eier en erfaren hundefører (fra forsvaret) En annen har gjort det skarpt i rundering i høyere klasser, også her er eier en erfaren person. Min egen Canario hadde nådd så langt jeg ville, hun gjør alt jeg ber henne om - hadde bare helse/ledd holdt mål i lengden:( Felles for disse hundene er arbeidslyst, lærevilje og motor- og at de er svært bra sosialt. Så man MÅ ikke se seg blind på rase... Men heller finne rett individ?

Fugler er substituttet, når de ikke finner noe de "skal" jakte på, og f***n så irriterende at de driver på med;-) Prøv revelukta du, så kan du i hvertfall sjekke om det er et snev av "Dachshund" i dyret ;-) Red: kaniner får du jo kjøpt overalt, så det kan jo testes IRL

Siden du tross alt har en Dachshundrase, synes jeg du skal kjøpe revelukt. Enhver brukbar Dachs skal være rimelig tent på rev, men helst ikke bry seg fullt så mye om fugler

Tror nok det har en svært begrenset treningsverdi mot praktisk jakt. Men som et duftspor for moro skyld/aktivisering er det sikkert fint. Litt som blodspor;-)

Nei, og det er bare latskap

Mange nyere filmer og serier som har helt fantastisk musikk... Her er et par av mine litt eldre favoritter: http://youtu.be/srqIymNRVYc http://youtu.be/akIVjTFd-Zg

Ja, måtte kikke på et par gamle bekjente i finalene. Ene ble BIG og den andre ble shortlista i BIS veteran. Hyggelig det.

For selskapshunder er det sikkert null problem å finne bra fôrverter, også på finn.no. De skal liksom bare ha et godt hjem hos samarbeidsvillige og oppegående folk. Men regner med at det er jakthund du vil sette ut på fôr, og det er i praksis nesten umulig, og du finner i hvertfall ikke egnede kandidater på finn.no ;-) Skal man sette ut en jakthund fra den er valp, må man kunne stole 100% på at fôrvert har kunnskaper og evner til å jage inn/trene hunden riktig fra starten, tid og anledning til å bruke den nok, og tid, anledning og kunnskaper til å ta den fram på prøver. Det betyr i praksis at man må kjenne fôrverten svært godt. Men så er "problemet" at folk som fyller disse kravene ikke vil ha hund på fôr, men eie den selv...

En god tanke, at de kunne hatt noen patroner med ekspanderende i baklomma, om det dukket opp et dyr som må avlives. Men kjedelig om de tar feil ammo når de må skyte etter et menneske da? (for de skal de vel helst ikke ta livet av...)

Mange allergikere som ikke reagerer på Strihårs Dachs. Den er dog ikke førstevalg som hara-bikkje, selv om den gjerne jager OK på den og. Men kan være en utmerket revejager, både over og under bakken. Det er som rådyrhund den er aller best. Uansett viktig å være nøye når man velger oppdr.- Mye dritt som strengt tatt ikke er egnet til jakt på denne rasen. Men TS spurte jo egentlig om Beagle - nei, den er vel ikke særlig allergivennlig. Men kan være en brukbar harehund. Og noen jager ok på rev. Men siden TS vil ha en hare/revejager, hva med å se etter en ruhåret Schweisser? Det er ikke mange av dem, men da får du en harabikkje med en mer allergivennlig (tilsvarende Strih.Dachs) pels..

Og hvor mange ikke-jeger og ikke-finnmarkinger har gjort teite og farlige ting i fylla i løpet av samme gitte tidsintervall?

En ting er type amunisjon som brukes. Nå vet jeg ikke hva politiet har i pistolene sine, men tipper det er helmantel. Kan aldri tenke meg de har lov til å bruke bly/hulspiss, da dette gjør stor skade når det treffer (og det er jo dumt om de må skadeskyte folk) Helmantel kan gi et svært snevert skuddsår, og evt. gå tvers i gjennom. Man må derfor treffe veldig riktig, for å gi et dødelig skudd. Nr.to er at hundene som skytes i så opphetede situasjoner trolig er dønn fulle på adrenalin. Dermed skal det et ekstremt riktig skudd til før dyret går pang i bakken (og kombinert med helmantel vil det være vanskelig - nærmest umulig) Regner med at de ikke slutter å skyte før bikkja ligger flatt ut, og da vil det nødvendigvis gå litt tid, og endel skudd. Hadde de skutt bikkja med hagle, ville det blitt en helt annen skuddreaksjon;-)

Alle jegere drikker seg dritings, brenner det som brennes kan og piner i hjel bikkja. Eller - nei - det var alle finnmarkinger som gjør det... Det blir vel akkurat like dumt å generalisere jegere pga. denne (vanvittige) hendelsen, som å generalisere folk i et helt fylke Det man derimot kan finne på å legge skylda på, er enkelte nordmenns drikke (u)kultur. Alkohol er litt fy-fy. Man skal ikke ta seg et glass vin eller en dram i hverdagen. Men i helga, eller når man er på tur DA skal det bøttes ned. Og man skal jo helst bli skikkelig dritings. Man skal ikke så langt nedover i europa, før folk har et langt mer avslappet forhold til alkohol og den store helge/tur-fylla ikke er den samme som her på berget.

Det var billig:) Og lykta er supergod!! Anbefales! Løp og kjøp

Den mappa er helt super:) Vet ikke om agria har nettbutikk for alle? Men du kan i hvertfall kjøpe den via agria breeders club. Om du kjenner noen som er medlem der, kan de bestille for deg?

De gneldrer mye, ja:) Som nok har en klar sammenheng med nervene. Så greier du å finne en som er bra mentalt, blir det nok automatsk mindre kakling. Samkjønnsaggresjon er derimot ikke noe utpreget problem for dvergene. Tvert i mot, egentlig.

Mja. Langhårs Dverg er vel den Dachshundrasen som er minst Dachs og mest miniatyrhund. Mentalt sett. Mye nerver, mye diller og kakling, og mange biter lett. Det finnes trivelige dverger også, men må innrømme at jeg ikke møter mange av den sorten. Helsemessig er de dog bra - lite sykdommer, som på de andre Dachshundrasene. Jaktlyst er lite eksisterende på dvergene - dette er rene selskapshunder. Ellers er de nok mye som Lille Zara beskriver standarden. Hvis du først finner en som er vettugt skrudd sammen i hodet... Hvis ikke hårlag er et must, ville jeg sett på Korthårsdvergen, som er langt bedre mentalt, men fortsatt en ren selskapshund. De får du også i merle;-) Red; ang. at Dachshundrasene skal være sta - nei. De er ikke det. Tvert i mot er de ganske lettlærte og arbeidsvillige. Med motivasjon. Men gammeldags dressur passer dem svært dårlig, de gjør ikke noe som ikke betaler seg. Derfor har de fått ord på seg for å være sta, ut fra hvordan man trente hund tidligere?

Ikke så greit å snakke for døve ører, nei Er en del av dem som låser seg i kaklingen, uten at jeg vet om det er tilfellet med din. Hva skjer om du snur og går en annen vei med henne når hun setter i gang? For så å belønne, evt gå "riktig vei" igjen når hun roer seg?

Er vel et par bikkjer som kommer til å slite litt ved neste nyttårsfeiring, ja....

Nei, jeg synes man kan be bikkja gi F.... i å bråke, uansett. En av mine har litt sånn "langhårstendenser" i munnbruken. Og det klart mest effektive er nulltoleranse for slikt tull:)