Pringlen

Vasker alle skålene hver dag etter bruk, for hånd. Og, ja, de har egen oppvaskbørste

Pokker da, nå har jeg alt bestillt

Nå er jeg sånn akkurat på nippet til å bestille meg en kickspark. Men egentlig vil jeg heller ha en vanlig spark, for den har sete:) Men så vil jeg ha ski og bremsematte til. Finnes det noen som selger vanlig spark med en sånn "pakke"??? Har jo prøvd å søke på dette, men finner ikke noe fornuftig. Noen som vet?

En rev tar ikke hund, nei. Men om hunden alt er død, kan reven spise på på den.

Kela-mannen

He he:) Har også en sånn tidlig-treffe på greie med gubben. Jeg husker det veldig godt, men gubben husker det (heldigvis - da ville han vært litt pedo) ikke.... Jeg var 13 år, og var med oppdretter til bikkja mi på utstilling. Utenfor hallen ble oppdretter stående og prate med en fyr. Etterpå spurte jeg henne hvem han fyren var. Og bet meg også merke i hundene hans i ringen. Det var seks år før det skjedde noe mer

Ja, rådyrenes vinterpels har ganske lange hårstrå. Og på en slik liten skinntufs kan det gi inntrykk av å være enda lenger. Fargesammensetningen er også ganske riktig - mørk bunn, og lysere spisser. Særlig om tufsen er fra overgangen mot et av de hvite pariene (baken) På bildet SER pelsen for fin og myk ut til å være rådyr (de har stive, hule hårstrå) men det kan jo hende bildet lyver litt der

Vel.. Eksen kjøpte seg ny valp. Og valper har jo gjerne en oppdretter. Selv om denne heller ikke var singel. Og så tok man i tillegg en tur på et treff hvor oppdretteren befant seg. Historien er mye lenger, men det holder vel, tenker jeg. Det er uansett snart 15 år siden

Ja, de er jo de fineste sauene Vi har kun hornete, i grå, brunt, svart og flekket. Liker vel egentlig best de flekkete skinnene, særlig når de har lange fine fibre i pelsen.

Ja, de grå med svarte hoder blir fine, har noen sånne vi og. Men så lyse brune har jeg ikke hatt noen av. Fine:)

Ok. Fine farger. Spesiellt den bakerste på bildet. Blir den ferdige fellen veldig lys av slike?

Gråtass; har du bare GS uten horn?

Mormor het intet mindre enn Margarethe Marie Amalie Olga. Men så var hun fra fin familie.... (ikke Norsk) Grete til daglig Så jeg ville at barnet mitt skulle hete Grete Marie, men det var det ikke noe særlig stemning for, gitt... Fra den norske siden er ikke navnene så spennende. Går mye i Thorstein, Alexander, Sofus,Thormod, Cecilie osv...

Nå bare spør jeg, ikke ta det ille opp. Men dere som har hunder som ikke fikser å være hos dyrlegen, hvordan er disse hundene i det daglige? Om de kommer i situasjoner som de føler ubehagelige, gjør vondt osv? (sårstell, skader, osv osv) Er de da håndterbare, eller er de på munnkurv-stadiet da også?

Gode drivende jakthunder? Så bra!! Ser du også skriver de har et klangfullt mål. De få BH jeg har hørt om at jager litt, har svært grovt, tørt mål. Hvordan er lostidene deres, målbruk, søk?

Ponniser <3 To Walisere her, i stor og liten str. Minste er jentungen sin, den fikk hun når hun var 2 år gammel, så de har vokst opp sammen. Og har blitt ganske flinke begge to. Største er min, men siden jeg er dust i beina, og rir alt for sjeldent, så har heldigvis veninnen til jentungen overtatt å trimme henne

Dere har nok hatt en ulv i nærheten av stallen. Mange hester reagerer slik, bare av lukten fra gråbein. Vet om flere normalt stabile hester, som har tippet fullstendig over, når det har vært ulv rett ved innhegningen dems.

Nå vet jeg igrunn ikke noe om Elefantavl Men i India føres det i hvertfall et register over domestiserte elefanter, og alle må ha et eierbevis. Regner med at det er for å beskytte den ville stammen?

Indisk Elefant har vært brukt som arbeidsdyr i fangenskap siden ca.. 2000 BC. Så de går definitivt under kategorien "domestiserte dyr". Ikke å forveksle med Afrikansk Elefant, som ikke er domestiserte. Men disse finner du sjelden på sirkus, for de er ikke særlig trenbare.

Og det du skriver her, bekrefter jo nok en gang, det vi alle vet; at mentalitet ER arv! Jeg blir rett og slett litt kvalm av at folk velger å avle på slike hunder. Hvor avkommene må spesialbehandles for å bli nogenlunde fungerende. Og de som blir behandlet som en normal hund - de klikker. Men da er det liksom eiers skyld, og ikke deres, som valgte å avle på en drittbikkje... Fysj og skam deg!

Jeg har avlet på en hund med epilepsi - vel å merke før den fikk ep ... Altså; min første tispe hadde et kull når hun var 2 år gml. Jeg beholdt en valp fra dette kullet. Når tispa var 2,5 år fikk hun sitt første ep. anfall. Og det var ingen tvil om at dette var klassisk, arvelig ep. Kullbroren fikk det på omtrent samme tid. Jeg tenkte jo selvsagt at min flotte tispevalp aldri skulle avles på. Men så ble kullet 1-2-3-4 år gamle. Ingen fikk ep. Alle var friske og sunne, og med svært gode egenskaper. Jakt, eksteriør, helse og gemytt i en pakke. Jeg tok første kull på min tispe fra dette kullet. Samtidig fikk hennes kullsøster et kull hos sin eier. Kort sagt; jeg har hatt griseflaks! Min tispe fra dette kullet har ikke nedarvet ep. Hun har i dag svært mange barn, barnebarn, olderbarn, tippoldebarn. Det finnes et barnebarn med ep (hvor jeg senere fikk vite at far også har gitt dette - altså trolig en dobling av uheldig gener) Ellers er ep ikke-eksisterende i disse linjene. Hennes kullsøster, derimot. Hun fikk et kull på 8 valper. 4 av disse fikk ep..... Så ulikt kan ting slå ut. Alt ligger i den genetiske pakka, og den vet vi ikke hvordan ser ut :S

Tja, jeg har aldri hatt en annen hund som har blødd så mye som Canarioen. De første årene, vel å merke. Det bare rant i strie strømmer (virket det som) Det avtok nok fra 4-års alder, og nå er det ikke spesiellt mye blod ved løpetidene. (men bikkja er fortsatt hinsides nøden, og et mareritt å ha i hus når hun løper ;-))

Kan dere sette opp en "dobbel grind" så de får bevege seg fritt, men har et par grinder i mellom (feks et rom/gang i mellom) slik at de ikke har mulighet til fysisk kontakt ved grindene? Jeg har hatt min andel hunder som ikke går sammen. Tidligere løste vi det med hundegårder ute, bur og grinder inne. Nå har vi alle hundene inne, og ingen hundegårder ute. Det har gjort at jeg har luket vekk de som absolutt ikke fungerer i flokken (omplassert) Vi har dog et lite "uromoment" som får bli. Hun fungerer fint med alle andre hunder i rolige settinger. Blir det en stressituasjon kan det smelle. Og da har man brått 7 stk. som går på en (for alle vet hvem som starter) Vi er heldige som har to etasjer, som vi lett har skillt med grind, og "uromomentet" har fått 2.etg. for seg selv sammen med barnet i huset. De trives flott sammen. Den øvige flokken fungerer fantastisk uten "uromomentet", men har ingen problemer med å omgås henne i tursammenheng, eller enkeltvis. Jeg slipper henne bare ikke sammen med hele gjengen. Man må nesten bare se ann - hvor godt man greier å dele opp, og hvor praktisk man kan gjøre det;-) Man kan ikke forvente at alle bikkjer lever herrens glade dager sammen. Noen smeller - og smeller så godt at det ikke er sjans for mer enn å greie å ha den andre på en viss avstand uten å klikke. Man kan selvsagt få dem til å gå sammen i perioder, men det vil trolig smelle igjen. Derfor - tenk praktisk En ting er de bitre fiendene, som viser sin avsky med store bokstaver. Den andre varianten er de som tilsynelatende er perlevenner, men som plutselig smeller, kun ved ørsmå forvarsler. Jeg har hatt begge variantene. Sistnevnte synes jeg er værst, da man gjerne får et så kort forvarsel på "smellen" at man ikke rekker å reagere.... Men det har uten unntak vært tisper, hanhunden er langt mer reale og lette og lese.

Nå skal ikke jeg egentlig uttale meg om brukshundavl. Men JAKThundavl mener jeg mye om. Og teoretisk sett blir det noe i samme gate? Eller jaktegenskaper ligger nok mer i det genetiske, mens bruksegenskaper kanskje er mer arbeidslyst, som blir foredlet og trent fram til noe konstruktivt. Anyways... Skal man selge sine valper med et bestemt øyemed, skal foreldrene ha dokumenterte egenskaper. Altså de skal være premiert i relevant prøvegren. Helst flere generasjoner bakover bør ha relevante premieringer. Selvsagt kan en hund være god som gull, selv om den aldri har stillt til start på en prøve. Men hvem vet det da? Du kan feks skyte masse dyr for en hund som i praksis ikke "gjør en dritt". Du kan skyte dyr for bestemora di, om hun stabber seg gjennom et skogholt, og posten på andre siden skyter dyret hun har støkket ut. Det gir henne ikke jaktegenskaper;-) Man kan selvsagt velge å si at "dette er en Jakt/brukshundrase, og valpen din vil bli en jakt/brukshund" selv om foreldrene ikke er prøvd/brukt/premiert. Men i praksis er dette ofte ren svindel. For mange kjøper faktisk katta i sekken, og sitter igjen med en ubrukelig hund. Men dette følger jo gjerne hverandre; kvalitetsbeviste valpekjøpere velger hund fra dokumenterte linjer/foreldre. Og dermed blir det større sjans for premierte avkom, og en god statistikk. Selvsagt kan en "outsider" vise seg å ha gode egenskaper (flaks). Men da har den gjerne havnet hos en som ikke starter på prøver, og det forblir udokumenteret...

Makrell er sundt og godt, og egentlig et mye bedre alternativ enn oppdrettsfisk ;-) Feks sprøstekt filet med potetsalat. Pannèr filet med mel, evt dobbelt pannèr. Sprøstek. Kok poteteter, gjerne amandine. Del evt. Bland med kapers, hakket vårløk, creme fr. evt. rømme. salt/pepper. Kan serveres med agurksalat. Eller noe annet godt ;-) Ellers er jeg veldig glad i salma - gjerne rå i skiver. Litt soyasaus, lime, sesamfrø. Pluss litt tilbehør. Men det er jo oppdrettsfisk da... Rakfisk er heller aldri feil. Enten trad. med potet, lefse, rømme og løk. Eller lefserull med snøfrisk og rødløk. Mmmmmm Og så et billig hverdagstips; Alaska Pollock (eller torsk, eller sei) Lag på lag i ildfast form med skivede poteter, tomatskiver, purre (el.vårløk) og gjerne basillikum. Raskt og rimelig... Like økonomisk (enda billigere?) er vår tradisjonelle spekesild. Trad. med kokt potet, rømme, løk, rødbeter og godt smør. Riktig godt er det og