Pringlen

Det er jo ingen bombe at en hund som stresser/er redd, lett vil bli et offer om den kommer inn i en flokk som rotter seg sammen. MEN når eierene ser at det bygger seg opp, så får man da sørge for å huke tak i bikkjene før det smeller. For all del - ting kan skje så fort at man ikke rekker å reagere. Men høres jo ikke ut som det var tilfellet her :/

Änglagård

Rådyr (nei, haremøkk ser absolutt ikke slik ut)

En ting jeg lurer på; hvorfor måles hundens aktivisering i minutter? 30 min tur kan være; 30 min med rusling med eieren i bånd = null mosjon. 30 min. kan også være sykling/kjøring/intervaller - i varierende tempo, som gir god mosjon. Og hvordan kan man da si at en hund av gitt type "krever" 2 timer tur om dagen? Kanskje hunden blir fornøyd med 30-45 min. mer effektiv trening?

Hva gjør dere utenom jaktsesongene, dere som har hund? Koser meg med bikkjene:) Og prøver selvsagt å holde dem i god form, med sykling og div. andre treningsformer. Hjemme er det viktig for meg at alle hundene er lydige nok til å kunne luftes løse. Innkalling og grei hverdagslydighet og oppførsel er vesentlig. Det gir også mer kontrollerbare hunder i skogen. Enkelte har jeg trent konkuranse lydighet med, med resultat jeg er fornøyd med ut i fra treningsmengde. Hva er deres grunn til å drive med jakt? Jeg er en sånn som begynte med en tilfeldig hund, og ble bitt av jaktbasillen fordi bikkja viste seg å være bra + at jeg dumpet borti rett jeger, som bidro videre. For meg er nå hundenes prestasjoner i skogen det viktigste. Biten med fall og kjøtt i fryseren er et underordnet bonus. Det er for meg lite som overgår opplevelsen av at hunden gjør en god jobb i skogen. Få høre en god los, kanskje se et dyr i losen. Ikke alltid jeg gidder å drasse på børsa engang ;-) Hvorfor valgte dere akkurat den type hund som dere har nå? Jeg valgte ikke hund, men fikk en Strihåret Dachs i julepresang. Så gikk det som det måtte gå... Har også hatt Korthåret Vorsteh som jeg jaktet skogsfugl med. Bikkja fungerte bra den, men jeg er en ubrukelig hagleskytter, og da trenger man i grunn ikke noen fuglehund... Og så har jeg vært mye med gode harabikker i skauen, og det er moro:) (og like lite moro om bikkja ikke er god, da...) Hva jakter dere på? Rådyr, rev og hare.

Som sagt her; b&t er recessivt. Om dette er en rase hvor fargen forekommer i ny og ne, er sjansen stor for at også den brindle av foreldrene bærer genet. Det behøver ikke være b&t i de nærmeste generasjonene, bare den har det et eller annet sted bakover i slekta;-)

Man kan sprøyte med Alizin så tidlig som etter 4-5 dager. Optimalt tidspunkt er dog 14-21 dager etter paring. Da gir den iflg. min vet sikrest resultat. De fleste dyrleger vil alikevel vente til man får bekreftet drektighet, for å ikke sette sprøyten unødig (og tjene litt ekstra?) Jeg har sprøytet en tispe en gang, og gjorde det etter litt over to uker etter paring. Da jeg VET at paring = drektig tispe her i gården. Det gikk helt fint. Ingen bivirkninger, eller problemer med senere drektigheter.

Forskjellen på din rase kontra de fleste andre, er at dette er en nylig gjennkonstruert rase. Dvs. at bare få generasjoner tilbake ligger det masse ulike raser med null slektskap. For å deretter "sette" rasetypen kreves en viss innavel over noe tid. Slik var det i begynnelsen på de fleste raser. Etterhvert må man prøve å komme lenger unna nært beslektede individer, for å unngå dobling av defektgener. Enkelt sagt

Den var ikke spesiellt til deg. Men sånn jevnt over - om ordet "jakthund" nevnes, har det utrolig lett for å vinkles mot de stående fuglisene ;-)

Så fort noen nevner jakthund, så antas det nesten at det er fuglehund som er greia. Må bare få presisere at det finnes mange jaktformer med hund, og mange fantastiske jakthundraser å velge i. For å slå et lite slag for en jaktform på tilbakegang; hare/revejakt med drivende hund!!! Masse flotte støverraser å velge i (blandt annet våre utrydningstruede Norske) Nærmest ubegrenset med rimelige jaktmuligheter. En utrolig trivelig jaktform med lange tradisjoner her til lands. Den krever riktig nok en tolmodig jeger, og mange timer på stolsekken/forran bålet. Men igjen - bli med en erfaren jeger med en god bikkje, for å få en forståelse for jaktformen.

Som Krutsi sier; start med å jakte. Bli med erfarne jegere med gode hunder, finn ut hva du vil jakte på, og hvilken jaktform som passer deg best. Sett deg inn i hvordan en god hund innen gitt jaktform skal fungere og trenes fram. En seriøs jakthund oppdretter vil ikke selge hund til en "som har tenkt til å jakte litt, kanskje". Dermed er du i praksis overgitt til å få kjøpe mindre brukbare emner, fra ymse oppdrettere. Det er jo heller ikke noen givende start - å bli sittende med en hund som kanskje passer best til søndagstur ;-)

Det kan man nok si, ettersom standarden tilsier en rak forstilling ;-)

En: (og her kan jeg gi deg eksempler i det uendelige..) Som du selv sier; dvergvekst KAN gi feil i beinstilling. Det kan all avl, om man avler på feil individer... Og nei, hverken mennesker eller dyr med CD er nok friskere enn gjennomsnittet av "normale" mennesker og dyr. Det gjør dem heller ikke mer handicappede... "Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?" Er nok litt mer komplekst enn som så. Feks århunder med avl på spornøye og langsomtdrivende hunder. Lik som mange støverrraser, faktisk. De er ikke tillatt på rådyr, men jager ofte med en tilsvarende snittfarte som en dachshund, tross sine 50-60 cm høyde;-)

Tja... Tysk jaktterrier er vel bruksmessig "Dachsen uten dvergvekst" De driver alt for fort til å fungere som drivende rådyrhunder, utover ren støtjakt;-) Riktig nok ligger mye av farten i at de er mye "heitere" og driver på overvær. Men - nei - ikke et godt alternativ.(og en dachs SKAL ha rette, fine bein....) Du motsier deg vel også ganske greit; i det du skriver: "Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?" Altså; er det dvergvekst som er problemet, eller ekstrem avl??? Og så kan jeg ikke la være - den menneskelige versjonen da? Er den dysfunksjonell og forkrøplet? For det er det du mener at hunde og katte-versjonene er?

Ekstremt er ikke bra. Men er dvergvekst i seg selv ekstremt? Når det har sin klare funksjon (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) Og samtidig er langt mer funksjonelle, fysisk og helsemessig, enn mye annet - som ikke ansees for å være ekstremt?

Som sagt; min Canario er ikke et bygningsmessig makkverk (som mange innen rasen) funksjonaliteten er alikevel ubrukelig i forhold til disse kortbeinte misfosterene ;-)

Det er da også en sannhet med modifikasjoner. De ekstreme typene man ser er avlet etter AKC standard. Den tyske/europeiske standarden gir egentlig ikke rom for ekstremvariantene. Målene er etter standarden svært klare; høyde/lengde = 1:2. Markavstand = 1/3 av brystdybden. At mange dommere/oppdrettere/utstillere ikke forholder seg til dette, er et trist faktum, liknende hva man ser innen mange andre raser.. Men det betyr ikke at den jevne Nordiske Dachshund er ekstrem - tvert i mot. Som et paradoks; jeg har hatt Dachs i snart 25 år. Jeg ønsker meg veldig en Ulvehund. Men vet ikke om jeg tør. Pga helsen. Jeg er vant med hunder som er friske, spreke og raske til langt inn i alderdommen. Som ikke akkurat sponser dyrlegene;-) Tanken på en hund som mest sannsynlig får helseproblemer og dør tidlig, er ikke fristende. Jeg opplever jo nettop dette med Canarioen min. Hun velbygget og atletisk for rasen å være, men alikevel har hun en funksjonalitet som ikke holder mål for meg som er vandt med spreke små jakthunder. Leddene tåler ikke hundens tyngde, hun eldes og falmer raskt. Canarioen er ca jevnaldrende med tre av Dachsene. Canarioen eldes og skrumper inn, mens de jevnaldrene Dachsene er i sin beste alder...

For potene er i hvertfall forskjellen enorm. Asfalt sliper hull på tredeputene. Mens grus herder potene, og lager sjeldent hull. Bikkjene mine kan trekke milevis på grusvei i løpet av sommeren uten antydning til slitasje. Mens bare noen få km. på asfalt lager hull Forskjeller i øvrig belasting vet jeg lite om..

Ingen som spretter noe sted her heller. Ikke før jeg har kledd på meg. Og da har gjerne gubbe og unge vært våkene i mange timer, dratt på skole og jobb, med det som hører til av morgenaktiviteter. Men bikkjene forventer ingenting fra dem, så da sover de. Med unntak av ene hunden til gubben, hun vil være med ham ut når han røyker, så det får hun. De andre bryr seg ikke.

Nei - som skrevet ; "Deretter avler man åpenbart videre på denne egenskapen, og kan - om man vil - avle på kortere og kortere bein. Eller velge å avle dem moderate. (lik all annen hundeavl, bortsett fra at CD ligger i bunn for egenskapen)" Bildet som er lagt ut er nok ikke så langt unna hva en 1.generasjon CD vil se ut. (selv om det på det tidspunktet var avlet på dachshund, som sådann, så lenge at de fleste allerede var svært kortbeinte. Mange faktisk ganske like de mer funksjonelle hundene vi har i dag)

Ehm. jo... Dachsen er opprinnelig en tysk støver med CD ;-) Og CD dukker bokstavelig talt opp "over natta" i det normale foreldre føder valper med chondodystrofisk dvergvekst. Akkurat som hos mennesker, det .... Deretter avler man åpenbart videre på denne egenskapen, og kan - om man vil - avle på kortere og kortere bein. Eller velge å avle dem moderate. (lik all annen hundeavl, bortsett fra at CD ligger i bunn for egenskapen)

Vel, det er jo faktisk samme genetiske greie - på hund, katt og menneske; chondodystrofisk dvergvekst. Dvs. at kroppen er "normal" stor, mens armer/bein er kortere. Hos hund forekommer CD hos svært mange raser. Enkelte er dog avlet fram på nettop dette grunnlaget. Som feks. dachshundrasene, ja. Som hos alle andre raser, finnes det avl på mer og mindre funksjonelle individer. Jeg har aldri hatt en Dachs som har vraltet, hatt problemer med å hoppe, løpe, eller forøvrig bevege seg funksjonellt. Men så avler jeg kun på jakthunder, og vi vet jo alle hva ekstremt ekstriørfokus kan gjøre med hunder... Av de jeg har nå kan alle løpe i over 25 km/t. Et par har jeg målt i opp til 30km/t, og da har en av dem mer å gi;-) Av utholdenhet vet jeg ikke ytterste tålegrense, men jeg har hatt hunder som har jaget i over 2 døgn... De var ikke veldig slitene når jeg fant dem igjen...

Den var utrolig søt, men ikke helt sippe-materiale (men nesten)

Jeg og .... (og jeg ER en sippekjærring...)

For barn&hund finnes det vel egentlig ikke noen fastsatte regler? De fleste praktiserer påmelding på stedet fram til et gitt klokkeslett. Det er også vanlig med to "klasser". Feks opp til 10 år, og over 10. Har aldri hørt om at det stilles krav til hundens alder, men sikkert ikke dumt om man velger å gjøre det.