I sted var Kamar skeptisk til noen folk som stod nedi veien her, han gikk rundt og "offet" seg, stirret, gikk litt vekk, offet litt til, også gikk vi bare rett bort til de og forklarte hvorfor jeg gikk bort, og det var heeelt greit. Og det endte med at Kamar gjerne ville være med en av de videre på tur.
Så, ja, jeg oppsøker det hunden er skeptisk til. Setter meg ned på huk og prater med søppelspann, trær, tørkestativ og hva det enn måtte være. Hva folk synes når vi gjør sånt ute, driter jeg i.