Jeg drømte her om dagen. Jeg drømte at jeg spurte tilfeldige folk på gata, om hunden deres tok hensyn. Fikk ganske mange forskjellige svar på den. Men så våknet jeg "hardt og brutalt", av en Pøbel som bare kasta seg rett oppå meg, og jeg kan love dere at 40 kilo slengt i en fei oppå magen, når man må på do (vanlig ting å gjøre om morran, det!) er IKKE behagelig. Ingen uhell, altså! Men så kom jeg på at det er jo faktisk ikke første gangen Pøbel vralter seg gjennom det han kan, og han ligger gjerne oppå meg, ikke pent og pyntelig, men han klarer ikke å la være å konkurrere med seg selv om å legge seg kjappest ned. Og det kommer gjerne et sukk rett etterpå også, et sånt "aaaah, det var fantastisk å legge seg nå"-sukk.
Og der ligger jeg med smerte over hele kroppen.
Stakkars Kamar har jo også fått kjent den saken der. Han ligger pent og pyntelig og sover, så kommer Pøbel og vil kose. Pøbel ser seg ikke for, han. Han bare legger seg rett ned, ved første mulige "plass". Kamar ser lettere forskrekket ut, fordi Pøbel har tatt med seg all huden der tyngdekraften sentrerer. Og der kommer det også et fornøyd "sukk" fra Pøbel i det han har lagt seg godt til rette.
Kamar er ikke heeelt uskyldig han heller. For av og til på kvelden, så pleier han å få en megaraptus. Da bruker han sofaryggene som han kan med labbene sine, og han blåser rett og slett i om du sitter i veien. Da sparker han til brystkassa- eller magen din med all sin kraft, før han fyker videre på runden sin. Hensyn? Nope!
Jeg forestiller meg ofte at Kamar gjør dette med Pøbel, mens de konspirerer videre ...
Også sier Pøbel dette tilbake:
Sånn ender de som regel opp på slutten av dagen:
Mens jeg står igjen sånn ...