Jeg har en goldenhann på snart 4 som fortsatt er full av futt og faenskap. Velger ofte å ha selektiv hørsel og avle bæsj i ørene. Elsker hanner som tisper, så lenge de kan løpe og la være å kose.
Er like god som poteten og kan brukes til alt uten å nøle. Selv om han kan virke klaustrofobisk på trange, lange ting så mutters må krabbe inn i dem. Da er den verdens kuleste og da er jeg gjennomtrengelig. Mammadalt til tusen, og verden blir luket ut dersom kobbelet blir overlatt til andre. Kjipt å se ham henge med hodet, men koselig 'au.
Digg å ha en golden fra reine utstillingslinjer med fartfartfartfart og som synes det er superteit at verden ikke helt følger med i hans tempo! Han har selvsagt ikke en jaktgoldens eleganse med å smyge seg gjennom ting, hans motto er: rett frem samma hva jeg støter på!
