Red Merle

1 blandingshund, Geisha, makulerte halve huset og brukte veldig lang tid på å bli renslig, men ellers en enkel valp. Ble 13. 2 blandigshund, Misty.. Grusom! Hun var en sånn som hylte både natt og dag, null bitehemming, stakk av så fort hun var løs, var redd for det meste av mennesker, objekter og dyr. Verden var skummel og hun ble bare 2 år. 3 Australian Shepherd, Jatzy. Aldri hatt enklere valpetid. Sov hele natta og ble renslig etter ei uke. Frempå og sosial, men enkel til sinns. 4 Korthåret Collie, Yoshi, var 4 mnd når vi hentet han i DK. Foruten om at han var syk fra han var 6 mnd så var han en enkel og trivelig valp. Ble kun 3 år pga sykdom.

TS skal hente hunden i Danmark om noen mnd, sikker på ikke TS tenkte å få den kastrert i DK før hjemreise ? Jeg har kastert tispe. Hun ble kaste rett av medisinske årsaker. Har fungert helt fint i 9 år (var 1 når hun ble kastrert), men på sine eldre dager så sliter hun med ullpels(barberer faenskapet, umulig å børste). Hun har også vært feit(normal vekt nå), og er antakeligvis i ferd med å bli inkontinent. Hun er 10 år nå.

Omg hva har skjedd her? Kan noen sende pm ? Hvorfor er så mange borte ? Skjønner ikke stort Jatzy tissa på seg her en natt Noen som har erfaring med inkontinens ? Det har kun skjedd den ene gangen. Vi har vært hos veterinær, blod og urinprøve var helt fine. Ingenting galt med lever, nyrer, blodverdier osv. Ingen tegn til infeksjon. Men sannelig har hun gått ned i vekt, fra 23,5 til 19,2 - men så har hu levd på streng diett siste halvåret også, samt fått barbert bort 2 bæreposer med pels Og ellers har læinsmann og sonen det bra ?

Ingen erfaring med blandingen. Men har Aussie og endel erfaring med rasen og det er ikke en rase for noen uten erfaring med hund.

Den må være pen til sin rase å være, sånn tilfelle jeg finner på å stille den ut en eller annen gang (man har den jo i 10-15 år og det er lang tid å ombestemme seg på). Skal jeg ha hund som 'er som den er utseendemessig' adopterer jeg en gatemix som ingen vil ha. Og selvsagt skal bikkja være funksjonell.

Er glad i varme farger. På min rase, rød ! Helst merle, men en rød tric med flashy hvitt er ikke å forakte.

Spennende! Lykke til, gleder meg til å følge de

Oppvokst med blandinger, det bare var sånn. Ene fikk vi av naboen til farmor, andre henta vi i Vikersund. Har også hatt korthåret collie. Nå har jeg en australian shepherd som straks blir 10år. Jeg valgte aussie fordi jeg synes rasen passet meg og det jeg ville bruke den til. Nå er hun pensjonert. Jeg tror vi lander på dsg, men har et par til i kikkerten. Neste hund blir en rase av mindre modell og ikke fullt så krevende som aussien, men den må ha liknende egenskaper. Aktiv, holder vakt og skal være brukendes til det meste. Blandingene var kjekke hunder, tar gjerne en igjen, men betaler ikke mange tusen for en. Australias Shepherd er rasen i hjertet men med så barn i huset blir det nok lenge til neste. Elsket korthårs collien min, men han døde av sykdom i ung alder. Sjanser ikke på kortis igjen, helsa er for usikker og har fått med meg at det har vært høy valpedødlighet på de siste kullene som har vært. Så korthåren er for meg et lukket kapittel.

Alt er lov inntil jeg sier nei. Da er det nei og bikkja får forholde seg til det. Unntatt å hærpe ting eller gå på bord/benk. Det er forbudt.

Mye går vel på interesse, om man trives med det man har valgt. Noen vil ha mange hunder og barn, andre trives med en hund og barn. Enkelte har ingen av delene. Selv er mitt liv ganske likt det @*Marianne* beskriver, det er jeg som har ansvaret for hundeholdet da mannen ikke er spesielt interessert i den mer særiøse delen av hundeholdet. Nå er min hund pensjonist, og gleden med å drive aktivt mistet jeg litt når jeg mistet Yoshi. Akkuratt nå er det deilig å være familie med en hund. Den store gleden med utstilling og stevner kan jeg ta opp igjen senere. Da jeg jobbet i bhg var det mange som synes jeg var gæren som kunne finne på å ha 2(!)Hunder, et bonusbarn og en på vei. Mange lurte på om jeg kom til å selge bikkjene for å ha tid til ungene. Hunder er jo som barn sant, tar så mye tid å ha de. Mye ligger i at folk uten hundeinteresse ikke aner noe om hvordan det er å ha hund. Klart det er krevende med baby, de fleste ut jo hatt en, men de fleste har ikke hatt bikkje. Jeg tror ikke du er noe mer naiv enn oss andre med barn og hund

Neei, kunne bodd mer landlig med mer tilgang til skog og turområder. Foruten om det så er jeg fornøyd med en allrounder som tåler et normalt liv med som er med på det den blir tatt med på. Så sånn sett lever jeg vel drømmen, kunne ha fått vært litt mer aktiv på trening og stevner, men vi er ikke der i livet nå.

Får ikke quote til å funke med nettbrettet... Jeg var åpen om helsa til min fra første gang han fikk våteksem mellom tærna. Det er veldig fort at man blir stempla som svartmaler av oppdrettere og avlshunder når man er åpen om hundens helseproblemer.. Det kan jeg skrive under på. Spesielt når de aller fleste av rasen er i slekt på en eller fler måter. Om det er interessant å vite så ble han helsesjekket for rasens problemer unntatt øynene og mentalt - dopoingregler og at vi rett og slett ikke fikk anledning til å øyelyse. Han ble også sjekket for organverdier og stoffskifte som viste seg å være for lavt i tilleg til blodprøver og hudskrap som avslørte atopisk dermatitt. Jeg har erfart såpass, at det er få oppdrettere egentlig har oversikt over helsa på alle avkommene sine. Og dette er et ansvar på som ligger på de som kjøper valp. Mange velger bort, eller 'mister' kontakten med oppdretter og oppdretter antar da at samtlige av valpene er normalt friske for de har jo ikke fått beskjed om noe annet. Foruten om det så synes jeg ansvaret ligger på produsenten, selvsagt er det dyr det handler om, de kan bli sjuke som alle andre, men når det handler om de store alvorlige arvelige sykdommene er det mange som kunne ha gjort en bedre jobb - enn å stadig vekk si at det har de aaaldri hørt om på linjene og at din nok er første og eneste med sykdommen. Tilbake til tema, dalmatiner er en rase jeg liker godt. Men jeg tør ikke å kjøpe en pga allergier og jeg synes rasen blir for stor til å orientere seg i med det første, når sykdommen jeg frykter mest ikke er registererbar enda.

Dersom en oppdretter sammenlikner og unnskylder avlen sin med mennesker og menneskehelse -da vet jeg hvor jeg ikke vil kjøpe hund

Sidelomma på barnevogna

Collie er ikke aktuelt her heller. Jeg får stadig høre at jeg bare var uheldig med min. Men tar man seg tid til å se seg om, er det mye elendighet som folk ikke snakker om, fordi de mener det er så få som faktisk er syke, at det ikke går utover rasen... Ja jeg avstår fra å kjøpe mange raser pga helsa. Jeg orker ikke å ha en så syk hund som jeg hadde en gang til. Jeg tror man må gå igjennom det selv for å forstå.

Skjeggete hunder har aldri tiltalt meg. Ei heller hunder med innskvist ansikt. Langhåra collie med samojed sveis er grusomme! Ellers liker jeg de fleste funksjonelt bygde hunder, uavhengi av størrelse.

Ja, vi mistet ham i juli i fjor da vi ikke fikk bukt med atopien og stoffskiftet. Han så ikke ut og hadde det ikke bra. Det var helt grusomt! Yoshi åpnet øynene mine mtp hannhunder. Selvom han ble mentally retarded av andre hunder, både hanner og tisper, så var han gutten til mamman sin. Ekstremt lojal til meg, tispa er "utro" bare noen ser på hu haha. Er det noe jeg har angra på så er det at vi ikke forsøkte med kastrering, selvom det helt ralistisk, ikke ville gjort ham bedre.

Det spørs på hunden tenker jeg. Å skaffe valp med intensjoner om at den skal være minst mulig i kontakt med andre hunder synes jeg blir helt feil ovenfor hunden som art. Om det viser seg at hunden rett og slett blir usosial og lite interessert i andre hunder er en annen sak. Jeg har hatt en supersosial, to asosiale og hun jeg har nå er sosial på egene premisser.

Jeg har ikke hannhund lenger . Men jeg ble så glad i Yoshi min, at kjønn på neste hund ikke lenger er relevant. Jeg vil gjerne ha en monga duste hannhund igjen. For det er noe spesielt med disse gutta Uansett hvor ape den er I puberteten

Uansett hva disse folka har utgitt seg for å være, så burde de straffes for sin idiotiske bruk av dyr, håper de får en feit bot og at de aldri får ha dyr igjen.

Hvis ikke hunden er syk fysisk eller psykisk, så vil jeg hverken avlive eller kvitte meg med den. Min ene ble kjøpt mtp utstilling og lp, knakende bra utstillingshund men ubrukelig til lp, men fantastisk tur og trekkhund. Da var det bare å bytte 'yrke' på ham. Han ble avlivet pga sykdom og ikke det at han var en useless lp hund. Synes man skal tenke seg om før man skaffer hund. Ja kanskje man har store mål inenn en sport, men hunden fungerer bedre til en annen. Er man villig til å bytte gren? Er man glad i bikkja så gjør man det eller omplasserer. Å ta livet av friske dyr fordi en ikke er bra nok i en sport man selv har valgt seg er egoistisk og hører ikke hjemme noen steder. Å unnskylde det med selektering i avl blir jo feil, man kan rett og slett la vær å avle på den, fremfor å ta livet av den.

Vet du, min Jatzy har aldri vært noe glad i andres unger. Hun har alltid unngått dem, dempet ogvært veldig lite interessert. Men babyen har hun akseptert fra dag en. Som om at hun vet at han er vår og tilhører oss. Kan det være lukta ? Bonusbarnet har også gått helt fint, hun legger seg gjerne samme med henne i sengen og i sofaen. Det hele har gått mye lettere enn jeg så for meg. Fremmende barn er hun ikke opptatt av.

Nei hunder er ikke flokkdyr iflg forskning. Men i praksis vil hunden din da av ha en lekevenn samme rase ? og kun omgåes av hunder av samme rase ? Høres veldig begrenset ut. Det er viktig å sosialisere hunderr med mange forskjellige raser og hundetypene, mange grunner til det, men den viktigste - unngå språkvansker og aggresjon mot andre raser.

Dersom du er så allergisk at det hindrer din allergivennlige hund normal sosial omgang med andre hunder, så burde du kanskje ikke ha hund? Hunden må jo kunne leve er normalt hundeliv og få tilfredstilt sine behov uten at du skal bli syk av det og deemed måtte forhindre hunden dette. For å unngå at folk hilser sånn generelt, få brodert et bruksdekken med ' ingen hilsing, hund på jobb' eller liknende.

Folk gjør vel det de synes er best. Selv vil jeg ikke ha valp og baby samtidig, dette fordi gamla hadde jula den opp, og fordi jeg vil ha tid til ungene, hunden, jobb, holde hjemmet vårt i orden, osv. Men jeg tenker, om grunnlaget for oppdragelsen på bikkja er god, så bør ikke unghundperioden med baby være så texas om bikkja er riktig satt sammen i huet og vet hva 'nei' betyr.. De skal tåle roligere perioder. Å gå tur med hunden+baby er enkelt, ungen sover i vogna og bikkja får gå og sniffe/løpe løs/bli trent. Værre når ungen blir så stor at den vi gå selv og det tar mer tid å passe ungen enn bikkja