-
Innholdsteller
2,375 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
87
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av jma
-
Da hadde jeg heller vurdert å feks bli forvert for en renrasa hund. Hos renrasa hunder fra seriøse oppdrettere som helsesjekker hundene sine kan man sjekke helsestatus på resten av slekta. Det kan man nok ikke på de fleste blandinger. Du har ingen garantier for at en blandingshund er en frisk hund.
-
En annen ting som jeg tror er veldig viktig er tankens kraft. Altså, hvis du hele tiden går rundt å tenker "livet mitt er kjipt/kjedelig. Jeg aner ikke hva jeg vil. Jeg får ikke til noe. Alt er dritt." For eksempel, da vil ikke ting bli bedre! Du må snu tankene dine til noe positivt. Tenker man positivt så blir man automatisk gladere og mer engasjert, mer positiv. Tenk: "Jeg er en bra person! Jeg er flink! Jeg har det litt vanskelig nå, men alt vil bli bedre! Det er ikke så farlig at jeg ikke vet hva jeg vil med livet videre akkurat nå. Jeg trives allikevel. Jeg gjør det beste ut av det." Høres klisjè ut men det funker bra for meg iallfall! Da jeg ble singel for snart to år siden, og ikke hadde noe fast sted å bo, fikk ikke solgt huset jeg hadde med eksen, så tenkte jeg hele tiden "positive ting skjer med folk som tenker positivt!" Og det tok ikke mange månedene før alt ordna seg, jeg fant et nytt hus og ny kjæreste, kunne ikke hatt det bedre! Og det med folkehøyskole er jo en kjempegod idè. Har ikke gått på det selv, men kjenner fler som har gjort det, og de skryter veldig av det. Der er det iallfall lett å komme i kontakt med andre, og å få utviklet seg selv.
-
Skriv ned ting du blir glad av å gjøre (kan være både små og store ting). Skriv ned hvordan du vil at livet ditt skal være om 5-10 år, og hvordan du skal komme dit. Gjør mye av det som gjør deg glad. En fin måte å bli kjent med folk på er jo å engasjere seg i en hobby, det være hund (hundeklubb/raseklubb) eller trening eller tegnekurs. Eller å reise, da kan man jo også måte mange nye mennesker. Det haster jo ikke med å studere. Jeg skulle ta meg et jobbeår etter videregående fordi jeg ikke hadde peiling på hva jeg ville. Jeg endte nesten tilfeldigvis opp i en klesbutikk, og nå har jeg jobba der i 11 år, fått en høyere stilling og trives kjempegodt. Jeg var veldig sjenert og usikker i tenåra. Den eneste måten å få det bedre på for meg var rett og slett å trene på å snakke med folk, gjøre ting man synes er ubehagenlig, men som man allikevel mestrer helt fint. Dra å besøk venninna di fra tid til annen, kanskje du blir kjent med flere gjennom henne og.
-
Jeg har ikke veldig god peil på dette, men for å gå ned i vekt så må man jo ha et kaloriunderskudd, dvs spise mindre kalorier enn hva en annen person hadde gjort med samme mengden mosjon. Men jeg tror det er viktig at det underskuddet ikke blir for stort. Om man er i fysisk aktivitet da så kan man nok fort bli veldig trøtt og sliten, særlig hvis dette pågår over tid. Jeg tror det viktigste er hva man spiser, og ikke nødvendigvis hvor mye. Om man er i aktivitet, spiser sunt og godt, får god hvile med god søvn, så tror jeg man kommer langt. Hvor mye aktivitet og mat man trenger er jo veldig individuelt. Usunn mat får man jo også ofte mye vann i kroppen av. Jeg har også hørt at om man er i mye aktivitet og spiser veldig lite, så vil kroppen "spare" på det den har av fett, fordi den tror den er i "nød" Men om man holder på slik over tid vil man jo uansett gå ned til slutt, men det er nok ikke noe sunn måte å gjøre det på!
-
Det er jo ikke bra å få i seg alt for lite kalorier i forhold til aktivitetsnivå. Om man ligger langt under det man skal ha av kalorier så kan man feks spise nøtter. Det er det maasse kalorier i, og det er jo ganske sunt Eller så kan det vært lurt å spise et ekstra måltid i løpet av dagen. Jeg blir ofte fysen på kvelden. Istede for å spise noe godis eller noe annet rart så tar jeg meg noen knekkebrød meg kokt egg feks
-
Jeg har ikke trent noe særlig markløft de siste to åra. Har begynt nå igjen de siste tre ukene, og igår klarte jeg fem repetisjoner på 80 kg. Det synes jeg er gaske bra da Rekorden er et par repetisjoner på 90 kg, og det er jeg jo ikke så lagt unna nå igjen da.
-
Jeg har faktisk blitt "overfalt" av ei jente jeg møtte i skogen, da jeg gikk tur med min presa Så joda, det finnes folk som gjør det og. Jeg har heller ikke stor hund for å føle meg trygg, men det er en fin frynsegode
-
Jeg må jo si at jeg føler meg tryggere med min egen presa på 57 kg, enn jeg gjør med søstra mi sin blanding på 25 isch når jeg er ute i mørket å går tur. Men dette er jo fordi folk flest ikke ville yppa med noen som går med en presa, og fordi jeg er ganske sikker på at han ikke hadde stikki av hvis noen hadde gjort noe med meg, men blitt sint. Så det er ikke bare fordi han er stor. Det hjelper jo ikke å ha en stor hund som trygghet hvis den er glad uansett hva som skjer, eller hvis den er så feig at den stikker
-
Første valpen jeg hadde brukte laang tid på å bli husrein og hun tissa ofte inne.. Enda det var sommer da jeg hadde henne. En uting med henne var at hun nekta å tisse ute når det regna, haha. Så jeg måtte alltid være i hagen sammen med henne for å forsikre meg om at hun til slutt tissa før vi gikk inn... De to andre valpene jeg har hatt i hus har hatt sånn to-tre uhell inne. Det har gått kjempebra. Har lufta seint på kvelden og tidlig på marran og da har de klart å holde seg hele natta. Også er det jo ut så ofte som mulig ellers. Etter lek, etter mat, etter soving, og om det er mer enn en time siden valpen sist var ute. Jeg har også lært hundene å tisse på kommando så tidlig som mulig, veldig kjekt!
-
Altså, en pittbull er en hund! Ja, de er veldig viljesterke, sikkert sta som f, og de har masse pågangsmot. Men en normal gjennomsnittlig pittbull med mentaliteten på plass er ikke aggressiv mot folk! La oss se på amstaffen da. Jeg, som andre her, har møtt ganske mange amstaffer, og de er jo like kosete, sosiale og tillitsfulle med fremmede folk som en labrador? (Iallfall alle jeg har møtt, som er en 8-10 stk) De er direkte etterkommere av pittbullen. Så hvordan kan dette ha seg dersom pittbullen er så fæl som noen her skal ha det til? Og jeg kjenner noen som jobber med militær og politihunder i USA, og en av grunnene til at dem ikke vil bruke feks gode pittbuller som tjenestehunder er at om hunden biter noen så er det mye lettere å "komme unna med det" om det er en schæfer eller en malle enn om det er en typ "muskelhund" som media elsker å skrive om.
-
Hva med lovverket er greit? Det fungerer jo ikke? Folk har fremdeles pittbull og amstaff, og blandinger med disse rasene i, folk avler bevisst på uvolige hunder og antall hundebitt er ikke redusert, så på hvilken måte er lovverket greit? Hadde det fungert for ett eller annet hadde det jo vært en ting, men det fungerer jo ikke over hodet? Jeg personlig synes lovverket er helt idiotisk. Ja, selvfølgelig finnes det raser som er mer krevende enn andre, som har mer hundeaggresjon, er mer vaktsomme, som krever mer, er sterkere, er mer intense. Men hvem har kompetanse til å bestemme hvilke raser som er de "verste"? Hvor går grensa? Hva slags kriterier skal man gå etter? Og kan ikke andre "normale" raser gjøre like stor skade om de har dårlig temperament og er aggerssive? En amstaff er jo ikke noe bedre eller verre i temperamentet enn en staff? Og jeg anser også feks min egen rase som mer krevende å eie enn en amstaff. Så vidt jeg vet så er hensikten med lovverket å redusere uheldige hendelser med hund, redusere hundebitt her i landet. Skal man gjøre det så tror jeg man må gå en helt annen vei. I en ideell verden burde man sette høyere krav til hundeiere, mye høyere krav til oppdrettere og hva slags temperament dem avler på. Man burde lære folk fra dem er barn hvordan man håndterer hunder eller hvordan man forholder seg til en fremmed hund. Men det er selvfølgelig veldig vanskelig å gjennomføre i praksis. Jeg for min del synes feks at et lovverk om munnkurv på visse raser hadde vært bedre enn raseforbud, selv om det heller ikke er ideelt. Hadde vi hatt noen i systemet som var effektive når det gjelder å undersøke tvilsomme hundehold, så hadde vel kanskje det også hjulpet til en viss grad.
- 131 replies
-
- 11
-
-
Forskjellen på pittbull og amstaff er at amstaff er en mildere "utstillingsversjon" av pittbullen, for å sette det på spissen. Pittbullen er godkjent av UKC og amstaffen er godkjent i FCI. Pittbullen er originalen og har mer drifter. Utseendemessig er amstaff kanskje litt større og kraftigere enn en pittbull: (bilder stjålet fra google) Amstaff Pittbull Pittbullen er mindre og lettere enn hva folk flest tror, mange pittbuller er smalere enn denne på bildet, og de veier ofte ikke mer enn 15-25 kg. Når jeg har besøkt presa-folk i Spania så er det flere av dem som har hatt pittbull i tillegg. Det som er likt med alle disse pittbullene er at du kan gå rett bort til dem å klappe dem, og de blir OVERLYKKELIGE av å få oppmerksomhet og kos. Det finnes ikke vokt eller skeptisk i dem mot fremmede, de er supersosiale. Og dette er hunder som lever som denne type hunder gjør i Spania, de står i kjetting påutsiden av huset, og er mest sannsynlig ikke sosialisert på samme måte som hunder i Norge. Det som er med pittbull er jo at dem kan være hundeaggressive, og at de har veldig mye byttedrift i seg, og derfor lett gå etter andre dyr som katter feks. Men dette gjelder jo ikke alle. Og det er jo en terrier, som er som terriere flest. Så mitt inntrykk av pittbullen er at de er veeeldig gla i folk, glad i kos, veldig aktive, masse byttedrift og energi, kan være kjipe mot andre hunder og kan fort gå i "byttemodus" mot andre dyr. Og at det er en typsik terrier med mye pågangsmot, som ikke gir seg så lett. At de plutselig skal bite folk og fe det tror jeg er en stor missforståelse. Rasen ble jo i gamledager brukt i hundekamper, og i hundekamper er det viktig at folk kan gå inn og håndtere hundene, altså de skal ikke ha noe aggressjon mot mennesker. Alle raser kan jo bli "ødelagt" av dårlig avel, og om det er pittbuller som er aggressive mot folk tror jeg nok dette er grunnen til det..
- 131 replies
-
- 11
-
-
Idag har vi gått tur med søstra mi og hennes blanding (puddel/golden). Er ikke ofte Dami får løpe fritt, og iallfall ikke med andre hunder. Så vi dro til et nedlagt steinbrudd og lot dem løpe løse der. Skal jeg slippe bikkja løs, må jeg dra et sted jeg vet det ikke er folk
-
Blei ikke cupido, blei boliviansk sommerfuglciklide electric blue. Ikke så lett å få bestemt seg, haha... Har masse røtter i akvariumet så ph er nå på 6,5. Sjekker ph og nitritt en gang i uka ca, har gått veldig bra til nå. Som stimfisk har vi valgt colomiatetra. Vurderer å bytte de ut, for de spiser på noen av plantene og er så mye kjappere enn ciklidene ved mating at ciklidere får ganske lite mat, men venter litt å ser åssen det går.
-
Ikke noe tvil om at han koser seg iallfall
-
:D Godt nytt år! Vi rakk visst ikke no trening i jula, men vi får få til noe snart. Tusen takk!
-
Vovva her bryr seg ikke. Men jeg pleier å slite han skikkelig ut på ettermiddagen, så han er rolig og avslappa i utgangspunktet når bråket begynner
-
Tro meg, det er ikke alltid man ser hva en hund tåler og ikke! Det vet jeg veldig godt. Hadde ei tispe som var med på alt, trakk kjetting, trente agility, lydighet, hun var alltid superivrig, energisk og klar for å jobbe. Hun var frirøngta for HD og AD. Ved ren tilfeldighet fant jeg ut at hun hadde hele ryggen full av forkalkninger. Ved et fall ble hun putselig helt apatisk og sto bare rett opp og ned. Vi dro til dyrlegen og tok røngten, og fant ut at hun hadde alvorlig spondylose og hadde knekt opp forkalkningene i fallet. Dyrlegen sa at det ville ta lang tid før hun ville være normal igjen pga smerter. Det tok cirka to-tre dager før hun var nesten som normal igjen. Var kun stiv når hun gikk opp og ned i trappa og hoppa ut og inn av bilen. Litt OT, men jeg hører stadig folk sier at bikkjene dems ikke har vondt. Så jeg har sagt det mange ganger før, jeg sier det igjen: man vet IKKE om en hund har vondt eller ikke.
-
Presaen som ikke er godkjent i NKK blir liggende på dogweb under "ureg". Så du kan fint røngte hunder som ikke er registrert der med offisielle resultater.
-
Jeg kan anbefale å bruke "www.myfitnesspal.com". Her skriver man inn hvor mye man veier, hvor mye mosjon man har hver dag, hva som er målet osv. Så regner siden ut for deg hvor mange kalorier du skal spise hver dag, og hvor mye du skal ha av proteiner osv. Så er det viktig at du legger inn ALT (ikke glem drikke som feks juice) du får i deg i løpet av en dag. Og da får du en veldig fin oversikt over hvor mye av hva du har fått i deg, og hva du mangler. Kan også lastes ned som app på mobilen Det er jo også viktig å ikke spise for lite. Og på denne siden ser man lett om man spiser alt for mye sukker feks. Sambo og jeg trappet drastiskt ned på poteter, gluten, laktose og sukker i noen uker, og gikk begge ned noen kilo i løpet av to uker. Vi har da spist mye salat med avokado og kylling, og kjøtt med ris og grønnsaker, og rugbrød eller grovt brød med vanlig pålegg. Og vi droppet også brus, juice og saft (både vanlig og med kunstig sukker.) Så kan man jo unne seg litt usunt i helgene uten å ta helt av. Og spiser man sunne ting kan man spise ganske mye av det uten at det blir for mye kalorier.
-
Endelig en dag med sol, som jeg hadde tid til å faktisk gå tur med vovva i sola
-
Jeg har hatt hannhund og tispe, synes det er fordeler og ulemper med begge deler. Fordelen med hannhund er at man slipper løpetiden, og tispa mi var mye mer gretten mot andre hunder enn det han er. (Dette kan jo og være individuelt.) Ulempen med hannhund er det evige markeringa. Har sliti litt med markering inne også. Også føler jeg at hannhunder er med uvørne enn tisper. Jeg lar ikke min hanne hilse på andre ukjente hunder, men de gangene løse hunder har kommet bort til oss, så har han alltid oppført seg pent, han er egentlig veldig grei med alle andre hunder, så lenge ikke det er en stor, dominant hanne. Ang. trenbarhet og samarbeid med eier synes jeg begge to har fungert like bra. Tispa var kjappere enn hannen i bevegelsene bare. Og ja, tispa mi markerte som en hannhund før løpetiden Snoppevasking og jokking har aldri vært et problem her. Men jeg tror nok det blir tispe på oss neste gang, litt for å slippe denne evige markeringa, og litt for å få en presa som er litt mindre i størrelsen og som da er lettere å ta med i båt feks.
-
Ok. Takk for tips, alle sammen. Jeg får følge litt med på finn og se om det dukker opp noe der. Ser det ligger noen fler objektiver der, men det er så lang unna :/