Sunlily

Hvor har du sett at det står 300 meter spor forresten? Regelverket som jeg finner som kommer opp om man søker på nett med oppdatert regelverk sier 200 meter med 2 vinkler og 2 gjenstander.

På aussien for eksempel går det under brukskrav for utstillingschampionat Regelverket finner du her Prøvene igger i terminlisten på NKK sine sider under prøver < NKK Kåringsprøve. Og, ja, det er åpent for alle raser

Haha, nei... Jeg var faktisk ganske stolt over henne. Hun hater fellesdekk, det var kaldt og surt der ute med snø på bakken, fellesdekk med sin egen løpetid og den andre hundens løpetid, som reiste seg... Alt i alt, jeg var kjempefornøyd og folk forstod ikke hvorfor jeg var så glad Selvsagt var det jo surt, men det var en fin dekk selv om Tusen takk Tilbake til temaet, så kan jeg sende arrangør en mail og spørre, @Shlush, så får du kanskje svar på det du lurer på

Jeg synes det er kjempemorsomt Du får for øvrig kun mulighet til å ta opp prøven tre ganger dersom en ikke kommer gjennom Lydigheten er ikke veldig streng, så det skal ganske mye til for at man ikke får den bestått. I mitt tilfelle, så satte Moltres seg opp etter 2 minutter og 54 sekunder i fellesdekken, og dermed ble øvelsen underkjent da det ikke er slik som på andre prøver hvor man kan få en litt dårligere karakterer om hunden ligger meste parten av tiden. De andre øvelsene skal det som sagt veeeeeeeldig mye til for at en ikke klarer å få 5, da må en være ganske ute på kjøret

Jeg har ikke film, men jeg har gått gjennom lydighetsdelen på bloggen min Du er nødt til å bestå hver lydighetsøvelse med minimum 5 poeng for å kunne delta videre på spordelen. Sporet skal du selv gå opp og legge gjenstanden(e) i, og øyeblikkelig hente hunden og gå sporet etter. Mange hunder som går mye spor til vanlig er vant til litt liggetid, så sporet flyter gjerne en del og som ofte gjør at hunden kan gå med litt høy nese. Mange får underkjent sporet bare fordi de ikke går med nesa konstant ned, så derfor anbefaler jeg å gå mye ferskspor og jobbe masse med å få nesa ned og få mest mulig nøyaktighet i sporet. Selve markeringen trenger ikke være så "fin" så lenge hunden viser at det er noe der. Du har lov til å rose den opp når den finner noe også Men jeg er usikker på om du får leke med den første leken nå med det nye regelverket. EDIT: Verdt å merke seg er at det er gjort et par endringer siden i fjor på lydighetsøvelsene og. Det er nå tannvisning i stedet for fri ved fot, og hopp over hinder har blitt slik som den vanlige i LP1 hvor du setter hunden fra deg og går på andre siden av hinderet og kaller inn. Det er vel stort sett det som er annerledes mener jeg å huske

Jeg skal gå i slutten av måneden Usikker på om en har lov til å belønne, men det må vel gå an å sende NKK en mail og spørre?

En litt naken, men fortsatt elegant og søt Tirith

Den siste tiden har jeg hatt veldig lite inspirasjon og motivasjon til å ta nye bilder av hundene. Det i seg selv er jo ikke helt krise, men veldig kjedelig når jeg egentlig får veldig mye glede av å fotografere. Jeg synes enten at det er for trasig vær ute med litt is her og der, og brunt gress andre steder, eller at bildene blir så like alle de andre jeg tidligere har tatt, eller at jeg ikke får de slik jeg ønsker. Så jeg vil jo si at jeg alt i alt ble litt lei. I går hadde det seg slik at jeg scrollet gjennom instagrammen min og så på gamle bilder, og tenkte "Jøss... Jeg trodde jeg hadde publisert de bildene, men det har jeg visst ikke.. " så jeg lastet opp et knippe med gamle bilder fra i fjor. De fleste var valpebilder av Tirith, som jeg for øvrig aldri forstår hvor dukker opp fra, for hver gang jeg har slike dager som i går, tror jeg alltid at jeg publiserer siste rest av valpebilder av henne. Den gang ei. Uansett, så lastet jeg opp noen av fjorårets graffiti-bilder av Tirith som jeg personlig aldri var stor fan av. Jeg vet ikke nøyaktig hva som har gjort at jeg ikke liker de, men trolig er nok mye fordi hun var så rar i formene på den tiden, den blinkende rosa pigmentnesa og også fordi sola skygget for halve ansiktet hennes. De ble aldri publiserte på instagram før i går, og jeg kjenner fortsatt at jeg ikke er så kjempefornøyd med de, men de gir meg jo litt å mimre tilbake på. I mitt stille sinn våknet en liten inspirert sjel, som tenkte det var på tide å pakke med seg kameraet og dra med hundene ned til den lokale og fargesprakende graffitiveggen, og prøve på noen nye bilder. I samme slengen tenkte jeg å få tatt noen nye oppstillingsbilder av Tirith, til tross for at både hun, Moltres OG Celebi er rimelig nakne alle tre, men samtidig synes jeg at det er en veldig fin måte å faktisk se den faktiske hunden, og at man får muligheten til å se hva som faktisk gjemmer seg under all pelsen. Og siden Tirith er litt mer vrien enn Moltres når det kommer til oppstilling kombinert med bildetakning, så måtte jeg få hjelp av Astrid som har Celebi. Dermed ble det tid til et par bilder av henne og i samme slengen. For øvrig var det risikosport, for smart som jeg var visste jeg hvor nøyaktig jeg ville ta bilder hen, det var bare ikke i mine beregninger at det fortsatt skulle være mengder av snø og is ned til selve plassen. Vi skulle jo tross alt samme veien opp som vi kom, og som vi også holdt på å skli ned i grøfta på. Jeg kan berolige dere med at alt gikk veldig greit, og at vi kom oss opp igjen utrolig nok på første forsøk, men jeg kan love dere at jeg holdt godt i rattet, bånn gass og med et ønske om å lukke øynene mine og håpe på det beste.

Siden jeg har vært litt uten inspirasjon til å ta nye bilder har jeg stort sett postet gamle bilder, eller bilder som andre har fotografert, så i går tok jeg med hundene og kameraet over skuldra og tok et par bilder av jentene Moltres har ikke mye pels igjen på kroppen, men hun er fortsatt en veldig flott dame selv om

Blir spennende med små stirrecollier

Jeg skal ha temakull, ganske enkelt fordi jeg synes bokstavkull er kjipe Så klart er det jo noe praktisk i det, da det ikke er et problem å skille hvilke kull hundene kommer fra om det er bokstaver, men hallo.. Jeg tenker som så at når jeg kan ta nerdebrillene mine på og komme med temakull i stedet, så er det jo mye morsommere. Nagini kom fra et temakull hvor mor het Lilly til daglig og alle valpene fikk navn hvor "Lily" var inkludert. Resten av navnet var stort sett navn på fugler, faktisk, med to unntak; dragon lily og tiger lily. Hvor sistnevnte kjempet for livet de første ukene Mew var fra et sirkuskull siden far het Piccadilly Circus. Og hun er den eneste som jeg selv har fått lov til å bestemme navnet på; Cirque Du Soleil (Sirkus av solen, og også det kjente sirkuset som de fleste av oss sikkert har hørt om). De andre i kullet fikk navn som inneholdt enten "circus" eller "Clown" i navnet, som vi fant på en ordliste for sirkusrelaterte ord Moltres er fra et T-kull, og der bestemte oppdretter navnet; Tint Of Soul. Det synes jeg personlig er veldig kult, særlig siden hun også har hatt et annet kull hvor en av valpene fikk navnet "No, No 1000 times No!" som jeg synes er dødskleint Tirith er fra et temakull, men oppdretter publiserte aldri navnene til valpene, og jeg har ingen anelse om hvordan de andre ser ut (for uten om ene broren), men Tirith er oppkalt etter en sang som heter Maria Salvador (hvor de synger Oh Maria Salvador).. Det er visst et synonym for marijuhana og sangen handler da om å røyke hele dagen, så jeg er jo så klart kjeeeeempe stolt over det... Hun var rimelig spesiell, den dama der... Jeg ble ganske lei meg da hun skrev til meg at hun hadde ombestemt seg angående tema, for egentlig skulle hun ha Tim Burton-tema og kalle henne Alice In Wonderland, og greit nok det er jo ganske vanlig, men det klinger jo hvert fall fint... Celebi er også fra et temakull hvor alle har navn som inneholder "Just our [...]". Celebi heter jo Ever Haling Just Our Sweet Honey, og het jo Honey til daglig helt fram til hun ble nordmann. Det var litt for søtt og klissete for meg, og ikke hadde hun noe forhold til navnet heller så det gikk veeeeldig greit Så for all del.. Temakull kan jo også slå helt feil vei, men mine planlagte temaer er hentet fra noe som jeg har et forhold til, og som jeg personlig synes er veldig kule Så nå gleder jeg meg bare til den dagen de kan tas i bruk

I helgen som var pakket Moltres og jeg bilen, kjørte ned til Larvik og tok fergen over til Hirtshals, før vi satte kursen ned til en god venninne som hadde invitert oss på besøk samme helgen som det skulle foregå en lydighetsprøve i klubben hun trente i. Jeg synes jo alltid at nye utfordringer er morsomt å kaste seg i, så da jeg først fikk spørsmålet rundt jul, var jeg ikke vanskelig å be. Og dermed endte vi opp med noe helt annet enn vi var vant til. Lydighet i Danmark foregår helt annerledes enn lydighet hjemme i Norge. For det første, som er "hovedproblemet" foregår den jo på dansk. Det sier jo seg selv, i bunn og grunn, og jeg var jo forberedt på det, men når man står der ute på banen med nerver og skjelver som et aspeløv, så er det ganske vanskelig å konsentrere seg om hva som blir sagt i tillegg. Særlig når kommandoene som blir gitt av dommeren er annerledes i tillegg. Den største forskjellen er likevel at du faktisk har lov til å belønne hunden din på et angitt sted etter hver øvelse MED godbiter. Og dette er faktisk tillatt i de tre første klassene. Så for hundene som sliter med å holde motivasjonen oppe under et helt program, så er jo det en knall måte å konkurrere på, og det krever ikke like mye jobb og trening som i Norge, hvor det ofte faller veldig mange hunder bort i de to første klassene. I tillegg kommer ikke fellesøvelsene før i klasse to, så det er jo på mange måter en mye mildere variant av lydigheten i Norge som jeg personlig synes at bare blir strengere og strengere. På den annen side, så er det jo veldig merkelig for min egen del som har trent mot det norske programmet og med norske regler, som igjen gjorde at Moltres og jeg synes det var veeeeeldig mye enklere og morsommere enn hjemme i Norge, selv om vi ikke har noe problem med å komme oss gjennom et norsk program uten belønning heller. En vesentlig annen forskjell er utførselen av øvelsene som også er ganske annerledes enn det vi er vant til. Jeg skal prøve å ta de alle for meg en etter en; Denne prøven var satt opp for å kunne trene mot FCI3, så prøven var delt i to, og skulle gås på to ulike baner med ulikt underlag, og også for to ulike dommere. Jeg stablet meg inn i ringen på stive ben, og slet både med hjertebank,svimmelhet og skjelvende hender (De som kjenner meg vet jo at jeg blir unødvendig mye nervøs, men mye ligger igjen etter min debut med Nagini som løp ut av banen og foran en bil...så jeg jobber en del med meg selv hver gang jeg skal ut på konkurransebanen). Første øvelsen var lineføring, en øvelse som både Moltres og jeg er drittlei av, noe som også gjenspeiler seg i karakterene vi alltid får der... Så noe må vi jo åpenbart jobbe med der. Lineføringen starter veldig likt som i Norge. Du blir kommandert i vanlig marsj, med et par vendinger før du blir bedt om å gjøre om. I dette tilfellet "omkring", som jeg ble kjempeforvirret av. Jeg gikk et par meter til før jeg ble bedt i springmarsj, med først en vending til venstre og deretter til høyre, etterfulgt av en ny "omkring" og et par meter til fortsatt med springmarsj, før det ble "alminnelig gang" og et holdt. Deretter var det et par vendinger på stedet, før det ble to skritt fram og holdt, og to skritt bakover og holdt. Det virket som en evighet, og alt i alt vil jeg si at denne øvelsen var veldig mer innviklet og avansert enn hjemme i Norge. Lineføringen fikk vi en del trekk for dobbelkommandering, ikke fordi hun måtte dobbelkommanderes eller fordi jeg aktivt gikk inn for det med vilje, men fordi de i Danmark anser "på plass" som en dobbelkommandering. Du har nemlig kun lov til å si "plass", også selv om du sier som meg "påplass". Ikke syntes jeg det var en veldig fin fot heller, men det er jo ikke så overraskende, for jeg var jo som sagt veldig nervøs og Moltres leser meg jo alltid som en åpen bok og gjør alt mulig slags rare påfunn for å dempe meg. I tillegg så hater jo både Moltres og jeg øvelsen, fordi den er såååå kjedelig og det er ordentlig prikearbeid. Så vi klarte oss i massevis med karakter 7. "Stå" var neste øvelse. I Danmark foregår den egentlig litt annerledes enn stå under marsj i Norge, men vi valgte å ta den slik som i Norge. I Danmark går de egentlig med hunden i line fram til et angitt punkt hvor du stopper og kobler av hunden ber den bli stående og går videre et par meter, vender opp og går inntil hunden før du igjen tar den med deg videre. Den norske varianten er også godkjent, så det som hindret oss i 10'eren var dobbeltkommandoen "på plass" i det jeg skulle ha henne med meg videre igjen. Dermed ble det 9. "Spring" tilsvarer den vanlige "innkalling med hopp over hinder", og som med de to forrige øvelsene ble det dobbeltkommando og trekk i karakterern, så karakterern ble 9 her og. "Stillingskift" i Danmark er mer eller mindre det samme som i Norge, foruten om at du går fra hunden din i dekk, og det kan få to ulike utfall. Du kan enten få stillingskifte mellom dekk og stå, eller mellom dekk og sitt. Her har jo du da lagt hunden ned i dekk, kommanderer skifte, og legger den deretter ned i dekk igjen før du går inntil hunden igjen, og kommanderer opp i sitt. Vi fikk stillingskift mellom dekk og sitt, og dermed var det jo da to dobbeltkommanderinger og trekk igjen. Karakter 8,5. Så var det på tide med baneskifte fra teppe til gressmatte, og ny dommer. Første øvelsen var innkalling fra sitt. Her kan man velge om dommeren skal holde hunden igjen i halsbåndet eller gjennomføres slik som i Norge. Vi tok selvfølgelig en vanlig norsk innkalling. Igjen, dobbeltkommando og trekk. Karakterer: 9. Neste øvelse kalles "apport", men her skal hunden holde apporten i tre sekunder og avleveres til fører uten at den går i bakken eller biter i apporten. Karakter: 10 Nest siste øvelse er en enkel sitt i 15 sekunder med fører stående 5 meter vekk fra hunden. Karakter: 10 Siste øvelsen var en enkelt dekk i 1 minutt hvor fører går 15 meter vekk fra hunden. Karakter 10 Kort oppsummert så karakterene våre slik: Lineføring: 7 Stå: 9 Spring: 9 Stillingskift: 8,5 Innkalling: 9 Apport: 10 Sit: 10 Dæk: 10 Totalsummen vår endte med 179,5 poeng, og dermed en førstepreimering. I Danmark trenger man kun å ha gått til en førstepremiering én gang før du får opprykket til klasse 2/3, og oppnår også tittelen LP1 etter en viss poengsum er oppnådd. Dermed reiste Moltres og jeg hjem med en ny tittel (som er gjeldene i Danmark) og må nå trene opp mot klasse 2 øvelsene slik at vi er klare til høsten igjen. Bildene har min venninne Helle Green tatt. Charlotte & Moltres

Tusen takk

I helgen var Moltres og jeg på besøk hos en god venninne i Danmark og gikk det danske LP1-programmet Vi kom hjem med en første premierering, en totalsum på 179,5 poeng med 9 på helhet, LP1-tittel og opprykk til klasse 2 i det danske LP-programmet Veldig fornøyd med helgens resultater, og gleder meg til vi reiser ned igjen neste gang Vi hadde riktig nok fått en bedre sum hadde det ikke vært for det i Danmark anses som dobbeltkommandering å si "sitt opp" eller "på plass" slik man kan si i Norge, men det gjør ingen verdens ting Ja, foruten om at jeg som vanlig var like nervøs og sjelven som et aspeløv, og at lineføringen bare var tull Men Moltres jobbet kjempebra og jeg er kjempestolt av frøkna, så dette må vi gjøre flere ganger Foto: Helle Green

Du finner en egen bildetråd for HD og AD-bilder her

Det er veldig sant Ja, jeg er sjeleglad for at "alt" ikke er galt med henne, da vet jeg ikke helt hva annet jeg hadde gjort en å vært utrøstelig

Nå er det kanskje på tide med et litt mer personlig innlegg. Eller, ikke nødvendigvis veldig personlig, men litt mer rettet mot vår hverdag. Den siste uken har vært veldig turbulent følelsesmessig. Jeg har gått i påvente av å få svar på Celebi og Tiriths røntgen resultater, og hele verden må sikkert ha skjønt at jeg er dronningen av uflaks. Det hele var som en følelsesmessig karusell... Jeg så med engang på bildene til Celebi at det garantert ikke var noen A, men de var heller ingen D, så da ble det jo gjerne B eller C. Jeg var alt i alt veldig forberedt på en C, for de B-hoftene jeg har sett har vært finere, men mange av C-hoftene igjen har også vært styggere enn jeg syntes Celebi sine var. Og ganske riktig, de var på et vippepunkt mellom B og C, og kom ikke overraskende tilbake som C. Selv om man er forberedt er det jo alltid som et slag i magen for en håper jo alltid at svaret skal bli bra og at man blir positivt overrasket, men en kan jo ikke alltid få svarene man håper på. Rett skal jo være rett. På fredag tikket svaret på Tirith sine hofter inn, og det var det heldigvis gode nyheter å få. Tirith med fine B-hofter, og jeg kunne møte helgen med et lite smil framfor å gråte over nok en syk hund. Selvsagt var det jo grusomt å kjenne på følelsen av at Celebi har HD, men samtidig så vet jeg jo og at hun per dags dato ikke viser noen tegn til verken stivhet eller smerte, og er veldig uvitende om at hun har "feil" bokstav i databasen, og takk for det. Tirith derimot er hoppende glad som alltid, og det er jaggu meg matmor og. Heldigvis kan jeg trøste meg med at begge jentene har friske og fine albuer, så vi kan bare håpe at Celebi vil leve et langt liv uten tegn til smerter, og det er jeg veldig sikker på at hun får hos fôrverten som for øvrig klatret sammen med henne til topps i helgen i juniorhandling og kvalifiserte seg til NM! Så selv med HD vil hun fortsatt være en aktiv del av TeamSunlily, og etter hvert også bli sett på rallybanen og også muligens i bruks, i tillegg til utstillingsringen og juniorhandling! Tirith og jeg blir å fortsette med hobbytreningen vår både i lydighet og bruks, men mer enn det får vi jo så klart ikke gjort, ja, annet enn å leve livet og ha det gøy sammen. Hun er jo virkelig helt uvitende til hvilken grad hun har hun også, og forstår hvert fall ikke hvorfor mor ble gråtende av lykke og bare klemte henne i timevis da resultatene kom...Det syntes hun bare var veldig fint, sånn egentlig. Jeg også, i bunn og grunn. Ingen kan nemlig kose like mye og lenge som Tirith, med så mye kjærlighet. Det er det nemlig bare Tirith som kan.

Tusen takk!

Kanskje jeg skal prøve ut den? Den var jo ganske billig og

Hurra!!! Hvem hadde trodd at denne lille pelsdotten skulle berike livene våre så mye, vokse opp til en snerten liten frøken, og glede oss på en grå og trist tirsdags ettermiddag med frie albuer? Med andre ord; HD B/B og AD 0/0

Kondolerer

Ja, heldigvis er ikke livet bare svart/hvitt

Drar denne litt opp igjen, jeg Moltres røyter gjerne av seg alt og litt til... Og nok engang har det startet igjen, og å komme opp i pels igjen tar gjerne 3-4 mnd, før det detter av igjen to måneder etter. Så jeg har jo også blitt anbefalt både B12-sprøyte og ølgjær, men også Yumega Boost. Jeg prøvde Yumega en liten stund, men syntes ikke det ga en dramatisk effekt annet enn i lommeboken Likevel er det andre som har brukt den som har fått fullpelset tispe etter valpekull etter bare 1 mnd... Så kanskje vi ikke prøvde det ut lenge nok? Er det noen flere som har tilegnet seg erfaringer nå, eller som kanskje også har brukt Yumega, enn for tre år siden?

Åååh, neeeei.. Jeg gråter litt fordi jeg er så lettet og takknemlig for at ikke alt går i mot meg og drømmene mine Av og til ser livet ganske mørkt ut når man møter motgang etter motgang etter motgang, og det ser ut til at det ingen ende vil ta, og det er de gangene man ser at livet smiler litt av og til også, at man virkelig setter pris på de gode nyhetene! Og da må man gråte en skvett med lykketårer Tusen takk, forresten

Krysser fingrene, Stine! Ja, veldig deilig! Nå er det bare å krysse fingrene for at albuene og er fine, men bildene så veldig greie ut, så håper på at det går helt fint