Sunlily

Forrige helg tilbragte vi som mange andre, inne i Letohallen Lørdagen var ikke dommeren så glad i den nedrøytede Moltres og ga henne en flat rød Hun strålte i ringen og var en drøm i mine øyne, så det kunne egentlig ikke gått bedre! Søndagen presterte frøkna å få excellent, CK og CERT, og att på til blir BIR! Hun var superflink hele dagen og vi hadde en fin runde i gruppa Foto: Helene Nilsen Foto: Malin Abrahamsen

Hun hadde tatt på seg snusleppa si på det bildet Det er flere som bruker å kommentere det Så selvsagt sjarmerer hun seg inn på alle og en hver

Som jeg lovte - bilder fra helgas utflukter Snusmumrikken Hun ser ikke alltid like pen og smart ut Forøvrig så er hun på en aldri så liten slankekur etter å ha funnet ut hvor valpefôret står...Hun slukte i seg hele 3 kilo en dag i forrige uke mens jeg var på jobb, og var fortsatt like sulten til kvelds...Vi kan si hun ble rimelig skuffet da hun ikke fikk mer mat, og måtte se på at lillesøster slukte i seg kveldsmaten sin Det er et hardt liv å være en utsultet bompibjørn

For å si det sånn - du merker lett på henne hva hun synes om en situasjon

Etter et turbulent år på hundefronten med en rekke uheldige hendelser ønsket sambo at vi fikk oss et nytt familiemedlem. Ikke nok med at han ønsket at vi skulle få oss et nytt, men han ønsket at han hadde en "egen" hund. For min del kunne vi gjerne ha drøyd det litt til, men slik ble det til at den vesle italieneren JustAussie Oh Maria Salvador kom inn i huset. Til daglig har hun fått navnet Tirith - hentet fra Minas Tirith i Ringenes Herre. Tirith er ei frøken med bein i nesa. Hun er frampå og har stemmen i behold, og kan på mange måter minne meg veldig om Nagini. Noe som både er sårt og vondt, men samtidig så føles det veldig fint og rett. Hun er lærevillig og har en unik karakter full av humor og rampestreker, og har ikke så mye i mot å hilse på barna på jobb heller Så det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg på den fronten. Eksteriørt sett er jeg veldig glad i kroppen hennes, og bevegelsene hennes er og helt fantastiske. Hodet hennes er jeg veldig spent på hvordan skal utvikle seg, for akkurat nå synes jeg hun har en eh... veldig manglende stopp. Også pigmentflekkene hennes på nesa da. Uansett, så er det jo i hovedsak sambos hund, og han synes jo selvsagt at hun er vakker som få, og hun er jo veldig sjarmerende, så jeg kan overse hennes skjønnhetsfeil enn så lenge Hun er jo tross alt bare 4 måneder, så mye kan jo ennå skje For de av dere som studerer stamtavler, ser dere at Moltres er halvtante til Tirith via mors farside Tirith 1 uke gammel-ish Tirith 2 uker gammel ish Tirith 4 måneder

Siden du spør så pent, Ida Og til alle dere andre - tusen hjertelig takk <3 Hun er noe for seg selv, den rare russeren I helgen som var dro vi på tur med tre av mine nærmeste venner (som selvsagt alle har hund), og dette resulterte i en tur med 9 hunder - hvor fordelingen var type 2 langhårs Collier (henholdsvis Tank og Striker fra @Kensington Gate , men med @Maritus bak båndet så klart ) og de resterende 7 var bompedyr fra både Norge, Russland, Italia, Tyskland og Tsjekkia - så det full fest på turstien der de løp om hverandre Galest av de alle var jo selvsagt den gale russeren (Hun er til høyre for de av dere som skulle lure...) Forøvrig så trener vi litt bruks også, og slenger ved et bilde fra en av treningene våre - her er det vel snakk om 2.gangen hun har prøvd seg på feltsøk, og det gikk helt strålende! Og sist et bilde fra Norsk Vinner på Hamar i fjor (tatt av selveste Red Merle selv). Målet vårt er aldri å vinne - det er kun at Moltres skal føle seg trygg og komfortabel i ringen, og ikke minst trene halemuskelen sin og få fart på logringa Det klarte vi jaggu der og, og hun var så fokusert og glad i ringen at jeg nesten hadde lyst til å gråte av glede! I tillegg klarte hun å bli 4.beste juniortispe med CK, så jeg kunne ikke annet enn å smile I løpet av helga kommer det nok litt flere og nyere bilder

Ny oppdatering fra Spania. De var innom en veterinær som hadde valper som hadde mistet moren ved 3-ukers alderen (og var nettopp fylt 8 uker). Så nå har det flyttet inn en blanding av yorkie og noe annet spennende til campingen med kommentaren "Vi skulle jo egentlig bare se, men så var han så søt at han ble med hjem." Så her er han - hils på Odie Han ser jo søt og glad ut i det minste Håper de er klare for å gi han alt han trenger, og at de ikke får en overraskelse om noen mnd med lydnivå eller aktivitetsnivå. (De har forøvrig fått streng beskjed av meg at de ikke få komme å sutre til meg om det er tilfellet Håper virkelig at jeg slipper å si "I told you so.")

Det må du gjerne bare gjøre Hun er dog fortsatt litt usikker på en del mennesker etter å ha stått i kennel i Russland de 4,5 første mnd sine, men det blir bedre for hver dag som går Hun har normalt sett sansen for hundefolk tho Til alle dere andre - Tusen takk for fine ord! Hun er like fargerik innvendig som utvendig Dagen i dag har vi tilbragt med @Papillon og gjengen hennes, så da ble det såklart noen bilder da og Også var jo Moltres sin nye lillesøster Tirith med, så klart! (Egentlig er det faktisk Moltres halv-niese)

Valgte å lage en egen tråd til Moltres siden hun opprinnelig delte tråd med Mew - Gjør dere klare for litt mer jevnlig bildespam 19.januar 2015 flyttet min russiske røde drøm hjem til meg. Hun har mye av det jeg ser etter i en aussie - både utseendet og arbeidslyst, så for meg er hun akkurat perfekt (foruten om litt småpjusk slik som med alle andre hunder). Moltres, som hun så fint heter til daglig, er oppkalt etter pokémonen med samme navn - Alle 90-tallsbarn bør føle et snev av nostalgi Hun er født 03.september 2014, så hun er med andre ord hvert øyeblikk 1,5 år og sprudlende av hormoner. Fortsatt er hun mors gull og fars øyensten, og kan helt fint slappe 100% av inne, og ha høygir ute. Hun er en ganske lite krevende hund, helt egentlig. Litt spesiell, sær og russisk riktig nok, men innerst inne er hun en livsglad og søt frøken. Vi trener lydighet og bruks og håper på å være startklar til sommeren, men vi får se hvor langt vi kommer når det nærmer seg! Vi har ennå en lang vei å gå, men det er absolutt realistiske mål føler jeg. Videre er vi på et par utstillinger i gjennom året, og dro blant annet opp til NKK Harstad i oktober og hentet hjem både stor certet og BIR-sløyfa, og med en veldig lovende og fin kritikk. Selvsagt har vi stilt et par andre ganger og, hvor hun har fått et par CK (og forøvig en flat rød og en blå). Men målet vårt er til syvende og sist at vi begge skal ha en trivelig opplevelse i ringen, og så lenge Molt logrer og viser seg trygg i ringen så er jeg ærlig tatt veldig fornøyd Se så liten og søt hun en gang har vært Og nå er hun bare søt Hun er som aussier flest, veldig glad i å bli våt og skitten...En glad aussie, er en skitten aussie Også har hun jo fått prøvd seg et par ganger med innlæring av AG-hinder - noe hun synes er RÅGØY

Jeg hadde overhode ikke noen planer om å ta del i valpegjengen i år igjen, men sambo ville det annerledes etter det kjipe forrige året - så her er JustAussie Oh Maria Salvador, eller Tirith til vanlig da Dette er sambos aller første hund i hans eie, så det blir jo spennende for hans del (men hun skal heldigvis få lov til å være litt min og )

Her var det skjedd mye siden jeg tittet innom sist Jeg kan oppdatere litt: Jeg har prøvd å snakke med moren min om hva en hund krever, uansett hvilken rase det måtte være. Jeg har bedt de tenke seg nøye om og også fortalt de (som burde være noe alle faktisk vet) at man bør være 100% sikker på at man er klar til å forplikte seg i 15 år fram i tid, slik at hunden ikke bare blir en midlertidig løsning fordi man har lyst på en søt hund en periode (som jeg personlig føler at det er akkurat nå). De er likevel voksne mennesker og står fortsatt fast på sitt - de ønsker en hund. Jeg viste de bilder og noen filmer av italiensk mynde, fordi jeg er i likhet med mange av dere enig i at det er kanskje den rasen som passer best inn hos de. Det var et blankt nei, fordi de syntes den var mindre pen. Nå har de landet på yorkshire terrier eller tibetansk spaniel (noe som igjen overrasker meg av ulike grunner). Først og fremst fordi jeg kjenner foreldrene mine godt nok til at jeg vet at de ikke ønsker å legge mye penger i en hund, til tross for at jeg har prøvd å fortelle de at man faktisk kjøper seg en hund som man skal leve og bo med i de neste 15 årene (jeg for min del har foreslått en voksen hund, men nå har de funnet ut at de ønsker en valp virker det som. ) Så var det det med at de egentlig ikke ønsket pelsstell, som igjen førte til at jeg ble en anelse oppgitt i det yorkien ble nevnt. Da fikk jeg til svar "Men, nå har vi jo faktisk all verdens med tid." så da var det plutselig ikke et problem tross alt. Som mange av dere sikkert har forstått, så er jeg ikke videre begeistret over dette, fordi jeg er redd for at de kjøper det første og beste de kommer over - fordi de kun ser på utseendet. OG fordi de for bare noen måneder kunne fortelle meg at de ikke ville ha en hund slik det bodde nå, og syntes det var helt grusomt å i det hele tatt vurdere å ha med seg en hund boende i campingvogn. Jeg reagerer fordi dette blir så spontant og ut av det blå, og mest sannsynlig ender i en omplassering den dagen de går lei. Jeg har med andre ord ikke helt trua på dette, men vil i hvert fall prøve å gi de en sjanse og derfor hjelpe de til å finne den hunden og evt rasen som det er størst sannsynlighet for at de klarer å overleve med. Jeg ønsker ikke at de skal kjøpe seg en gatehund fordi JEG ikke har sansen for de enkelte shelterne som (dessverre) ødelegger for alle de andre. Fordi foreldrene mine er så ukritiske er det å sende de ut i jungelen av sheltere og be de om å finne en seriøs en, som å finne nåla i høystakken. Det er risky. Jeg vet at dette er å dra alle over en kam, men jeg ønsker jo forøvrig heller ikke at de skal skaffe seg en blandingshund verken i Spania, Norge eller et hvilket som helst annet land, nettopp fordi man har så lite kontroll over helsestatistikken på foreldredyrene. Jeg sier ikke at alle raser er friskere og sunnere en blandingshunder, men det er enklere å luke ut sykdommer fordi de fleste seriøse oppdretterne helsetester og dokumenterer det. Selvsagt finnes det jo de (og det er jo mange der og) som fusker med papirene, men så var det det med å finne en seriøs oppdretter. Til syvende og sist er det jo ikke jeg som skal kjøpe hunden, men med tanke på mine foreldres manglende evne til dømmekraft, så ønsker jeg hvert fall å gjøre det jeg kan for å gi de best mulig utgangspunkt. Det bør jo og nevnes at moren min har to typer leddgikt, og stefaren min tvilsomt kommer til å ta del i disse turene og treningene (og sliter også med helsen). I tillegg har de ikke veldig mye erfaring med hund annet enn at de selv har hatt hund som barn, og har passet aussiene mine en langhelg eller to. Så de bør jo ikke få seg en krevende omplasseringshund heller for den saks skyld, (eller en krevende valp) Nå føler jeg virkelig at jeg er ganske kald...

Tusen takk for alle forslagene! Jeg er fortsatt helt målløs over tanken på at de vil ha en hund. De er jo heller ikke av den typen folk at de ønsker å legge penger i det, så det hele blir veldig vanskelig føler jeg Kjenner jeg de rett så blir det et ordentlig impulskjøp fordi "den var så søt og liten." Jeg skal nevne rasene for de, også får vi se da Antar at det blir en liten shelterhund på de med masse grusomme sykdommer

Mine foreldre er på jakt etter sin egen hund. Jeg har litt blandede meninger og tanker om nettopp dette, men har hvert fall tenkt å gjøre et forsøk på å få de inn på rikitg rase. De bor sommerhalvåret i Norge og vinterhalvåret i Spania, så de ønsker ikke en polarhund eller en hund med såpass pels at den vil slite i varmen. Det det kan tilby er: - mye tid med hunden (da de begge er pensjonert) - noen småturer (jeg er nemlig rimelig sikker på at de bør ha en hund som er svært lite krevende) - masse kjærlighet De ønsker: - minimalt med pelsstell - lite lyd og vokt - selskapshund - en hund av liten størrelse (som skal bo i campingvogn nede i Spania) - IKKE en av bichon-rasene, chihuahua eller puddel - en veldig lite krevende hund som kan være fornøyd med en spasertur rundt i nabolaget - gjerne en omplasseringshund - hanne For å være ærlig, så tror jeg de hadde klart seg greit med en hamster Men nå har de bestemt seg for at de skal ha hund, og de er type nede i Spania og ser på gatehunder, så jeg får helt fnatt. De er veldig opptatt av at hunden skal se søt ut, og tenker ikke så veldig på annet enn at de har opplevd 1 individ av en rase slik så da drar de alle under en kam. De har snakket litt om både dverg-schnauzer og ulike terriere, men som jeg sa til de - jeg tror dere ville vært mer fornøyd med litt enklere raser som heller ikke jevnt over har mye lyd. (De går på veggen av aussiene sin vokt for eksempel ) Kom gjerne med forslag og tanker, for jeg er helt målløs

For tiden består flokken av bare Moltres, siden Mew hadde HD D med store forkalkninger og jeg ikke ønsket å belaste henne for mye (aussien leker jo relativt røft og disse jentene var intet unntak) fikk hun lov til å flytte i sommer. Nå lever hun det glade liv i Oslo som alenehund og kan treffes fra tid til annen på Nasjonalhistorisk museum hvor den nye eieren hennes jobber Så akkurat nå håper jeg at sistemann klarer å holde seg frisk i det minste

Tusen takk for all omtanke

Som kanskje noen av dere allerede vet, så er det ingen mer Nagini mer. Min øyensten fikk hvile 8.september, og det er noe av det vanskeligste jeg har vært med på. Det har ennå ikke gått opp for meg at jeg aldri noen sinne skal få se den vakreste skapningen på jord igjen, og aldri mer skal jeg få grave ansiktet mitt inn i pelsen hennes eller høre hennes skjærende bjeff eller grynting. Det er slike situasjoner som oppstår, som gjør at jeg virkelig ikke har lyst til å holde mer på med hund. Slike avgjørelser som må tas som gjør at jeg bare har lyst til å gi opp alt jeg drømmer om, fordi det er overhode ikke noe hyggelig å miste sin aller beste venn. Kort sagt (og det er først nå jeg virkelig klarer å jobbe meg gjennom en hel tekst som er publisert i all offentlighet) så skjedde det en brå adferdsendring hos henne. Hun elsket alt og alle som hun kom over på sin vei, men i løpet av sommeren var hun ikke seg selv mer. Hun kunne begynne å utagere uten forvarsel og prøvde ved et par anledninger å bite forbipasserende helt utav det blå. På en tur greide hun faktisk dette og, men fikk heldigvis bare tak i jakken hans. Det var overhode ikke noe mønster i det hele og hun har verken vært utsatt for noe verken da eller tidligere, eller blitt provosert, så det hele har vært veldig vanskelig. Jeg har lett etter forklaringer på hva som kan ha skjedd der og da, som har ført til at hun har reagert som hun har gjort, men det finnes ganske enkelt ingen. Jeg kunne ha ramset opp flere ulike senarioer, men det ville ikke ha forandret utfallet. Jeg snakket med noen av mine nærmeste og også flere ordentlig hundekyndige folk som jeg kjenner til og spurte om råd. Flere tilfeller ble det nevnt at det kunne være hjernesvulst i og med at hun switchet så mellom å være seg selv, til brått å utagere, til å være like glad og være seg selv. Jeg hadde en lang prat med oppdretteren min, og fikk også vite at det har vært flere tilfeller med hjernesvulst bakover på linjene. Til syvende og sist, jeg dro ned til veterinæren, snakket med henne, og hun var enig i at hjernesvulst eller ikke, så var ikke Nagini lenger en hund som var trygg å ha ute blant mennesker, og spesielt ikke med barn. Det ligger mer historie bak det hele, men jeg ønsker ikke utdype mer og kommer tvilsomt til å ville svare mer på sykdomsbildet hennes eller min avgjørelse, for innerst inne vet jeg at jeg tok den riktige avgjørelsen, og de som så Nagini de siste månedene vet også at det ikke er tatt ut av åpen himmel. Jeg skulle ha gjort hva som helst for å reddet min mest dyrebare skatt, for gud som jeg savner henne. Hun kommer til å være den hunden som jeg aldri noen sinne får igjen, men som jeg har hatt æren av å kjenne. Min aller kjæreste Nagini, du er så inderlig savnet... Dagen før jeg tok henne med meg til veterinæren, dro vi på tur til Gaustatoppen. Hun hadde en av sine bedre dager den dagen. Dette er et av de aller siste bildene som er tatt av henne. Samme dagen som vi tok farvel for siste gang. Sov godt, lille

Søkte på målene, og det ser ut til at det passer helt fint! Vi kan sikkert ta resten på PM

Er det noen der ute som har et VariKennel-bur medium (eller et flybur med samme mål) å låne bort evt selge veldig billig for en dag eller to? Flyburet jeg har kjøpt meg er et par cm for stort i forhold til hva flyreisen godtok, så trenger et bur med max-målene 75x55x55. Har ikke et ønske om å legge så alt for mye penger ned i et bur som bare skal brukes en flytur om jeg slipper. Vurderte å skifte flyselskap, men det var ikke noe som var aktuelt der heller..

Da har HD-resultatet kommet... det ble ikke overraskende D med store forkalkninger i venstre ledd.

I og med at jeg brått ble sykere, er jeg ikke i stand til å dra på brukshelga. Derfor ønsker jeg å selge plassen min. "Velkommen til brukshelg i vakre Tinn kommune i Telemark. Både bosted og treningssted ligger ved Tinnsjøen. Alle disipliner trener i samme område og vi samles til felles lunsj på stranda der vi har bålpanner tent for de som ønsker varm lunsj. Toalett tilgjengelig i terrenget. Aktivitetsmuligheter for familie i nærområdet og ca 2,5 mil unna. www.visitrjukan.com Det er bensinstasjon, bakeri og dagligvarebutikk i umiddelbar nærhet til bosted. Sandviken camping serverer pizza, burger o.l . Tid: 05.-07.juni 2015, frammøte fredag kl 1900. Lørdag + søndag kl 0900 – ca kl 1600. Sted: Sandven, 3656 Atrå (Oslo/Larvik 17 mil, Bergen/Kristiansand 30 mil Ringebu 40 mil) Instruktører: Rundering – Theresia Staaland: Instruktørutdannelse i ettersøkning og ruin i NRH. 2 stk godkjente Australian shepherd, lavine, ettersøkning, ruin. Plass til 6 ekvipasjer. Fullt. Overnatting: www.sandviken-camping.no Alle hytter er holdt av, deltagere bestiller og betaler selv, ASKN brukshelg oppgis ved bestilling. I tillegg sender dere mail til: brukshelg-2015@outlook.com hva som er bestilt. Pris: kr 1 800,- inkludert felles middag lørdag. Familiemedlemmer middag kr. 300, barn ½ pris. Mat og drikke for øvrig ordner deltakerne selv.

Nei... Det tror ikke jeg heller

Mew ble røntget i dag, og veterinæren likte ikke helt det hun så på hoftene, så det blir noen pinefulle uker framover Hun hadde også et ekstra bein som ikke hørte hjemme noe sted, så alt sammen kan jo ha sammenheng med at hun fra tid til annen halter litt etter lengre turer og slikt, og ofte passer. Krysser fingrene for lille-blå og håper på fine resultater tross alt Albuene syntes hun så greie ut i det minste

Tusen takk Var en veldig deilig dag å gå i hvert fall! Sola varmet ordentlig godt!

Haha, vel, det meste renner av like kjapt som det kommer på Uheldigvis dyttet Mew henne ut i badevannet igjen i tillegg, så da var det hell i uhell Aussien er kjekk sånn - skitt og lort bare ramler av

De har hver sin sjarm Noen har brains before beauty, mens andre har beauty before brain, og tredjemann er vel mest bare kenguru