Pingeling

Dette er en av grunnene til at jeg mener at loven er så viktig. Det er så ufattelig mange som vil legge hunden under kniven av "praktiske" årsaker. Da er det ikke annerledes enn hale/ørekupering, fjerning av friske tær, eller stemmebåndsoperasjon. De operasjonene er mye mindre skadelige for hunden, men dersom du spør folk som kastrerer "fordi den ikke skal ha kull" om de synes halekupering er greit, så vil de aller fleste si nei. Stemmebåndsoperasjon fjerner et adferdsproblem, eller i allefall lyden av problemet. Og det er lyden som får eiere til å gå på veggen, naboklager og ikke minst potensiell utkastelse fra bosted. Grunnen til at kastrering er så stuerent er populasjonskontroll, noe vi ikke har behov for i Norge.

Ja, jeg har stor respekt for Maren. Er ikke alt jeg er 100% enig i, men det er gjerne personlige preferanser. Jeg synes det er veldig bra at programmene har blitt så populære, for Norge trenger en som henne. Hun er flink til å håndtere folk også, og det er gjerne der skoen trykker. Jeg bare håper hun klarte å få denne dama til å forstå hvor farlig det er å la hunden gå løs når den kan trigges av høylydte barn.

Det høres veldig bra ut! Da har han nok forstått tegninga, men at han mister litt kontroll til tider på grunn av alderen sin. Det vokser han av seg. Kjenner til problemet med besøkende og fremmede som skal inn i kjeften på valpen av en eller annen grunn. Jeg gidder ikke ta den kampen, for det skjer for sjeldent til at det har negativ effekt på trening som familien gjør. Man får heller tenke at valpen får trening på å bli håndtert av fremmede. ?

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid. Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.

Den betalingsformen var vanlig for 20+ år siden, men tror mange har gått over til å betale for parringen. I allefall de med små kull. Men ja, jeg tipper useriøs avl av blandinger/uregistrerte hunder gjerne bruker den slags avtaler.

1. Valper har melketenner som skal byttes ut, og de nye tennene er på plass i 4-6 mnds alder. Frem til da klør det i gummene deres, og de har behov for å tygge/bite. Men biting på folk må avvennes, for den type lek kan bli en vane. Ikke kjeft, men med ignorering (avslutt lek/kos umiddelbart). Tenner på hud = kjeeeedelig. Min skrekkhistorie er den som ikke sluttet med biting før hun ble rundt 10 mnd, til tross for konsekvent trening fra vi fikk henne. Da var jeg ganske bekymret, men til og med krokodillen min sluttet med biting til slutt. Måtte bare ha litt is i magen. 2. Jeg har ikke katt, men det høres ut som dere gjør det riktig. Valpen må bare vokse opp, men skal selvfølgelig ikke få plage pus i mellomtiden.

Jeg er (dessverre?) en av de som ikke er flink til å kvitte meg med ting, så jeg har 2 store esker med hundeutstyr. Mesteparten av dette burde jeg egentlig gi bort, for jeg kommer ikke til å få bruk for det igjen. Men jeg er veldig glad jeg beholdt valpesele og kobbel, og jeg tror jeg har en brukbar ullgenser. Jeg synes det er fint at folk har blitt flinke til å gi bort eller selge billig, selv om jeg ikke klarer å kvitte meg med ting selv. Dersom en valpesele brukes av 5 forskjellige valper på noen år, så er det bra for lommeboka til 4 mennesker, og bra for miljøet. Men dersom man finner noe som passer veldig godt til rasen, så kan det nok være lurt å spare på det.

Var i samme situasjon for et noen måneder siden. Det dyrlegen fortalte oss var at den burde fjernes så snart som mulig, og de ønsket å ta det andre juret som delte blodbane for å minske risikoen for spredning dersom det var kreft. Operasjonen gikk veldig fint. Hun måtte ha bandasje på i et par dager og gå kledd i body i 2 uker. Hadde et 13 cm langt operasjonssår nedover buken. De første dagene var hun litt slapp, men det virket ikke som hun hadde smerter. 2 uker senere var såret grodd og formen tilbake på topp. I ettertid viste biopsien at kulen var godartet.

Det har jeg ikke hørt om papillion før? Men jeg har hørt at de kan være reserverte overfor fremmede, og det stemmer på den nedi gata fra meg. Han reagerer sånn som basenjien min når han treffer folk: snuser på hånda til de som tar kontakt, men etter det er han ferdig og ignorerer den fremmede mens han venter på at turen går videre. Men alle hunder har lett for å få seg en "favoritt" dersom en i familien er mye mer aktiv med hunden enn de andre. Hvis en av tenåringene blir superinteressert i hund, begynner med hundesport og trening flere dager i uka, masse ros og godbiter...vel, da vil sannsynligvis den tenåringen bli favoritten i huset, enten de får seg papillion eller bichon. Så jeg tror det er vanskelig å bedømme. Dette er et område hvor jeg tenker at man må sette sin lit til oppdretter også. Dersom de vet at hunden skal til en familie på fem, så håper jeg at oppdretter velger en av de mer sosiale i kullet.

Jeg forstår ikke helt hva du mener med mellomting. Det er jo allerede lov å kastrere som behandling på lidelse. Dersom en (voksen) hund har unormal adferd som vil føre til avlivning eller krever at den er i bur, og disse problemene er forårsaket av hormoner i ubalanse, så er jo kastrering lovlig.

I min familie skriver vi ønskelister, både barn og voksne. Man MÅ ikke kjøpe noe på listene, og listene burde ha nok alternative ting og priser til at ingen vet hva de får, og det forhindrer at man kjøper ting som ikke blir brukt. Veldedighetsgaver er det delte meninger om, så det er lurt å unngå med mindre du kjenner personen veldig godt, og vet at de støtter organisasjonen og at de liker veldedighetsgaver. Eller at man har en avtale på å gjøre det, som Simira sier. Det blir jo det samme som ønskelister. Jeg går liksom ikke rundt å deler ut liste til vennene mine, men det er en fin familietradisjon som vi har blitt enige om. Samme med opplevelsesgaver. Dersom jeg får spa-opplevelse eller resturantbesøk i gave, så er det stor sannsynlighet for at det blir gitt bort eller glemt, og det jeg sitter igjen med er skyldfølelse. Skyldfølelse er ikke akkurat noe man ønsker å gi i gave. Jeg har bestemt meg for å gi "mat" gaver til de som har alt, som f.eks. de eldste i familien, men det er også supert til venner man sliter med å finne gaver til. Å kjøpe noen biter med dyr konfekt, honning, kaffe, krydder eller te som de ikke ville tatt seg råd til selv.

Som Simira sier så burde alle hunder få minst 1 times aktivisering om dagen som voksen, samt en rask tisserunde morgen og kveld. Med det som utgangspunkt så vil de fleste selskapshunder være fornøyde! Da kan det være lurt å tenke på hva dere foretrekker med tanke på andre ting. Foretrekker dere røyting eller klipping? Hvor mye pelsstell er greit? En lettlært hund kan være raskere å trene enn en sta/treg rase, men til gjengjeld vil de lettlærte trenger mer mental stimuli resten av livet. Hvor viktig er bjeffing? Ingen LIKER bjeffing, men hvor viktig det er varierer fra familie til familie. Det å få seg hund kan være veldig lett og veldig vanskelig på en gang. De eierne som går på en stor smell etter å ha fått seg hund er som regel de som ikke har lest seg opp godt nok på forhånd. Tar man seg tid og gjør litt research, så kan man komme veldig langt med det.

Hvor mye tar Viking for å levere hundene, vet du det?

Nei, det var ikke Maren som sa det, for all del! Eier het Emilie. Maren begynte å snakke om at det er viktig å passe på at hunden aldri får sjangsen til å gjøre sånt igjen, og jeg slo av mens jeg satt å tenkte at det kommer ikke til å skje når dama ikke engang vil ha hunden i bånd, selv når hun vet at hunden kan gjøre sånne ting. Forhåpentligvis fikk Maren gitt en såpass solid beskjed at eieren skjønner alvoret.

Er det noen som har sett/hørt på Mitt Liv med Hund, et radioprogram som Maren host'er? Sesong 2 er kun ute som radio, og i dag ble jeg kjempeprovosert av nyeste episode (om Mumi). Kort oppsummert: Spontankjøp av rase som sliter med smuglervalper, tar hunden i nakken når eier blir sint, hunden "glefser" (strekker opp) barn og valper som bråker eller herjer. Skrapte opp nesen på en 2 åring med tenna...og denne hunden går alltid uten kobbel. Dere andre som har hørt episoden: Gjør jeg en fjær om til 5 høns? Å ta hunden i nakken er kanskje ikke så alvorlig som jeg skal ha det til, og kanskje hun har bedre kontroll på løs hund enn hva jeg oppfatter, og kanskje den ikke er så farlig for barn og valper som jeg fikk for meg? Jeg hørte ikke hele episoden, så det er ikke umulig. Jeg klarte rett og slett ikke å fullføre.

Jeg kan snu spørsmålet. De som synes rutinemessig kastraring for å redusere risikoen for noen sykdommer: har dere hatt hunder som har fått alvorlig allergiske reaksjoner på narkose? Eller mistet hund til blodpropp grunnet operasjon? Jeg er ikke i mot kastrering som behandling, og det tror jeg ingen andre er heller. Inkludert Norsk lov. Som sagt, vår første hannhund ble kastrert på grunn av helsa når han var 9 år gammel, og ja, jeg har hatt hund med jursvulst og tispe med store løpetidsutfordringer (spiste seg igjennom en av Swedoors lyd- og kuldeisolerende innedører). De situasjonene du beskriver er ikke rutinemessig prevantiv kastrering, og jeg går ut i fra de var ute av tenåringsfasen. Da er kroppen "ferdig" utviklet, og bivirkningene av kastrering er redusert. Som vi snakket om i tråden om angring på hundekjøp: en del folk vet ikke hva som er naturlig adferd for hunder i de forskjellige fasene av livet. For et år siden kom jeg over denne fantastiske overskriften på NRK: "Ny studie: hunder går igjennom en tenåringsfase." Jeg er ganske sikker på at mange eiere av pubertetspøbler tror hunden har unormal adferd, men dersom veterinærer i Norge går med på å kastrere tenåringshunder grunnet det som er normal tenåringsadferd, så er det et problem.

Nå skumleste jeg bare, men det så ut til å være mest om adferd. Jeg så ikke at det sto noe om de fysiske skadene det påfører skjelett og bentetthet. Akkurat dette synes jeg er utrolig viktig med tanke på forekomsten av HD, AD, patella og ryggproblemer i populasjonen.

Wow... Jeg håper det var lenge siden! Men det viser jo bare hvor my rart man kan få høre fra oppdrettere og erfarne hundefolk .

Ja, jeg mener all kastrering av hund. Jeg nevnte hannhunder fordi det er disse jeg har møtt hvor eier sier: "det er en hannhund, men han er kastrert." Dersom den ikke var kastrert så hadde han tydeligvis prøvd å spise opp meg eller tispa mi (som ikke hadde løpetid på det tidspunktet). ? Ja, så klart! Min første hannhund ble kastrert som 9-åring pga. prostataproblemer, men det har vært økning på unge hanner hvor eier utbryter "han er kastrert" akkurat som at dette er en big deal. Kanskje derfor jeg har lagt merke til det også. Jeg brukte aldri å introdusere min gamle hund ved å nevne at han var kastrert. De siste årene har det dukket opp flere og flere studier som alle viser samme trend: det er negative konsekenser, men bortsett fra vektøkning så "ser" vi dem ikke siden det handler om økning av kreftrisiko, dårligere skjelett, økt risiko for hypotyrose, osv. Mer forskning må til for å få solide nok tall, men mye av dette er ting vi vet om mennesker også. Beintetthet er en av viktigste tingene som vi er 100% sikre på at blir påvirket av hormonene. Det har vi mye god forskning på hos mennesker. Kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen er ekstra utsatt benskjørhet, og østrogenbehandling er ikke uvanlig. Hva skjer når man fjerner disse hormonene fra en ung hund? Spesielt de som ikke er ferdig utvokst? Hva skjer i raser som allerede plages med ledd, og hvordan skal oppdrettere klare å bedre situasjonen dersom avkom blir kastrerte og HD-status blir påvirket av kastrering? Jeg er redd for hva som kommer frem med videre forskning.

Den boka fikk vi også av oppdretter når vi henta første hunden. Litt spesielt å tenke på at første hunden ble kjøpt gjennom brevveksling og tilsendte fotografier. Andre hundekjøp fikk jeg ikke med bok, men oppdretter hadde et nydelig pledd med brodert stamtavlenavn til alle 9 valpene, og hadde printet ut et lite hefte hun hadde skrevet selv om hvordan man skulle ta vare på valpen. Det var et fint lite hefte også, med trøst til nye hundeeiere som ble engstelige og informasjon om alt fra mating til enkel trening og sosialisering. Dersom en oppdretter har evne og vilje til å lage et lite hefte, så er det en billig og koselig gave til spente valpekjøpere, og sannsynligheten for at man leser en liten bok skrevet om egen rase og med bilder av oppdretters egne hunder vil nok være mer spennende for typen valpekjøpere som ikke gidder å lese seg opp til vanlig. Men når det er sagt så er ikke alle oppdrettere kilden til god, oppdatert informasjon. Både bøker og egenlagde hefter er avhengig av hva oppdretter selv mener.

Wow, nå ble jeg imponert! Jeg ser for meg halve Sonen sitter på Finn og rapportere avlsannonser som sniker seg inn under kjøp/salg.

Det er en familie i mine foreldres nabolag som hele tiden "mistet" hunden (som forsåvid var hhundeaggresiv og angrep to av gatas hunder). Eier skyldte på at tenåringene ikke lukket døra. Gang på gang skjedde det, og hundefolk i veien leverte den tilbake når de så den løs, for den var som sagt skummel for andre hunder, og en av naboene er så livredd hund at hun rygger bare hun ser en chihuahua valp. En dag var naboen til mine foreldre blitt møkka lei og ringte politiet om løs hund i stedet for å huke den inn. Vi har aldri sett den hunden løs siden, og plutselig har dama i familien begynt å gå tur med den. Om det var nok med besøket eller om de fikk bot det vet jeg ikke, men det gjorde tydeligvis inntrykk.

De fleste vet at kastrering av hund ikke er lov i Norge med mindre det er medisinsk grunnlag for det, og i løpet av de siste 5-10 årene har vi sett mer og mer forskning som slår i stykker myten om helsefordeler, og tvert i mot viser til en god del heftige risikoer. Samtidig synes jeg at jeg møter flere og flere folk som sier at de har en kastrert hannhund. Har jeg bare vært uheldig, eller er det en økende trend med å omgå reglene i dag? Jeg synes det er litt merkelig med tanke på den hva den "nye" forskningen viser.

Jeg tenker som så at det er lurt å snakke med vet om dette. Jeg har tidligere sett veterinær i øynene og sagt: "Jeg er redd for å la det gå for langt før jeg avliver, og jeg ber deg om å være ærlig med meg: Mener du at hunden min bør avlives?" Det er hardt og brutalt, men for meg var det riktig. Svaret var forøvrig ja. Veterinærer har en utrolig vanskelig jobb, for det er eier som skal bestemme dette. Når ting er i gråsonen så vil de fleste kun hinte fordi de ikke vil presse eier.

Jeg har hatt hypervalper og roligvalper. Den verste av dem virket som hun aldri sov, og den minste bevegelse gjorde at hun våknet. Veldig slitsomt. Mange som ender opp med hypervalp er nok redde for at de har gjort feil med valpen, eller at den alltid kommer til å være sånn. Man ser for seg med skrekk og gru at hunden vil være like intens som voksen, og da kommer gjerne tanken: "hva har vi gjort, dette kan vi ikke leve med. Vi må fixe problemet." Sånn er det ikke. Dere har nok bare fått et individ med ekstra mye energi. Jeg holdt aldri på med ro-trening på min verste frøken, men hun ble faktisk den roligste og tryggeste hunden jeg noen gang har hatt. Hun ble også veldig flink til å leke selvstendig. Også hiver jeg meg med Quest. Bur er flott i bil, men innendørs er det best å unngå. Det er veldig lett å bli avhengig av buret. Det høres ut som dere tenker det samme, i og med at du ser på det som et problem at dere må sette han i buret på dagtid for å roe han. Men han trenger nok heller å bruke den energien. Godbitsøk eller godbitball sliter dem ut. Hunder bruker mye mental energi på å bruke nesen, og det beroliger også hunden. Korte treningsøkter på triks gjør også valper gode og trøtte. Trust me, det blir bedre. Dette klarer dere!