Ekko

Nei, ikke mindre variabel. Men utvalget og populasjonsantallet er større, så dermed større sannsynlighet for å finne en "god" hund.

Hvor stødig, sosial og førerorientert en portis er, er veldig variabel. Er min erfaring. Jeg treffer en del. Har sett en del «rart» på portis: ressursforsvar, hundeaggresjon, dårlig gemytt. så jeg tror belger fra god oppdretter er mye sikrere kort på alle plan.

Jeg kjenner oppdretter som gav syk valp sin egen morsmelk, (pumpet seg og gav på flaske) etter råd fra veterinær. (Ikke mulig å gi melk fra tispemor). Iflg dennes veterinær er menneskemelk ganske lik hundemelk. Forøvrig: valpen kviknet til igjen og ble frisk under behandlingen med menneske-morsmelk.

Man bør i hvert fall like å enten løpe en lengre tur i marka (feks) hver dag, ikke synes at det å gå over dørstokken er tungt, og tenke at en tur på 5 - 10 kilometer (1 - 2 timer ute) er et minimum (i tillegg til 2 - 3 kortere turer ute). Det å rusle rundt i nabolaget er ikke "fysisk aktiv". I hvert fall ikke over gjennomsnittet. Mindre enn 1/3 av Norges befolkning er i moderat aktivitet mer enn 150 minutter per uke... i snitt ca 34 minutter per dag. Hvilket ikke er mye å rope hurra for hvis man skal dekke behovene for en aktiv hund.

At unghunder som er aktive kan trenge litt hjelp til å "lande", (hva man nå enn legger i et slikt begrep) er ikke det samme som at de ikke er enkle hunder å ha i hus. Og så er mye opp til eier. Der er mange som driver aktivt med hundesport som ikke evner å få til lydige og samarbeidsvillige hunder i hverdagen. Uavhengig av rase og type. Jaktlab og jaktgolden har mye motor, mye driv og er aktive hunder. Så de må ha nok mosjon og nok hjernetrim. Får de nok mosjon i hverdagen, og får en konsekvent dressur (siden de er så matstyrt er det ganske enkelt), er de enkle hunder.

En del vanlige labradorer og golden er dessverre avlet så fysisk "kraftige" (altså - de er ikke bare fete), at høy aktivitet blir raskt en belastning med alderen. Kneartroser, i tillegg til en del HD. Så er man over gjennomsnittet fysisk aktiv, utgår disse, utfra mine både erfaringer og observasjoner.

At jaktvariantene av golden og labrador er "høytflyvende" er tull. De er aktive, vil jobbe, men har i aller høyeste grad evnen til å fokusere, konsentrere seg og lære adferder. Er man en aktiv person, som feks går/løper lange turer hver dag er jaktlab en flott hund å ha med seg. Den vanlige labben blir oftest for tung til høyt aktivitetsnivå. Der er en del ymse på toller. Der er stor variasjon i indivdene både ift arbeidslyst, stressnivå, fokus osv, så det er vanskelig å få akkurat hva man ønsker. I så måte er jaktlab/jaktgolden et mye tryggere valg for en aktiv person.

Har og har hatt labrador. Vanlig og jakt. MIN erfaring er at den vanlige er mer kjønnsfrosk enn jaktvarianten. Lyd var/er ikke noe problem.

ESS er minst like store som de fleste tollere. Men tror en god ESS fra god oppdretter kan passe dere bra. Oppdretter finner du på oppdretterlisten hos raseklubben.

Vel, de veterinærer jeg har snakket med om dette refererer også til golden hannhunder som den rasen de oftest opplever biter. Og har erfaring med en del "rart" hos golden hannhunder. De har ofte en del vokt, enkelte tildels betydelig ressursforsvar. Ovenfor folk. Ikke bare hunder.

Har hatt flere retrieverraser, inkludert labrador. Mer lyd i golden enn labrador. Jaktvariantene. Vanlige labradoren er det også lite lyd i, er min erfaring.

En labrador høres ut som et godt og trygt valg. Golden kan ha en del meninger, spesielt hannhundene. Det er ikke uten grunn at golden hannhund er på topp av bitestatistikk - hos veterinærer, og altsp ikke "bare" fordi mange mener de er gode familiehunder. Jeg ville ha droppa rottweiler - der er en del individer med sterke meninger, mye vokt, hundeaggresjon mm. Og aussie - de KAN være krevende, og de varierer en del i både gemytt, temperament og vilje til å jobbe for fører. Og ikke minst behovet for mental aktivisering. Så etter min erfaring er aussie ofte like krevende som en bc.

"Vanlig" pris for renrasede valper nå ligger rundt 25 000 kr. En skam at blandingene går for det dobbelte...

I min hjemkommune er det ikke lov å gå i butikker osv med arbeidklær, når man jobber i helsevesenet. Man kan dra med seg "ting" ut, og man kan dra med seg "ting" inn igjen....

Min erfaring er at en del har brent seg på akkurat DET. Og at det blir en omveg som krever ekstra jobb.

Hvorfor belønner du inne hos deg? Hva blir da verdien av å vise frem hvor gjenstand ligger?

Er der oppdretter av denne rasen, som har kull og ledig valp i løpet av neste måneder? Får inntrykk av at alle har solgt ut lenge før valpene er født. Har venn som ser etter valp av rasen.

Ja. Det samme er stort sett tilfellet for spaniels.

3 - 5 er passe. Avhengig av behovene til de enkelte. 2 høydriftige brukshunder, en pensjonist og ev 1 - 2 "maskoter" som ikke krever så mye annet enn tur og kos.

Dette blogginnlegget er vel inne på noe av problemet.

Å ikke trekke betyr ikke det samme som "søndagstur-tempo". Det betyr bare "ikke trekke". Med sele får de trekke, UNNTAK da er etter kommandoen "bak" i bratte nedoverbakker i fjellet. Da må de luske bak meg, rett og slett for å unngå at jeg skal snuble/falle om de skulle dra for hardt til et ugunstig øyeblikk til fjells.

Greia er: Utenom båndtvangen MÅ du ha kontroll på hunden din. Og I båndtvangen må du ha den i bånd. Der er plenty muligheter til å la hunden får utfolde seg innenfor disse rammene. Men hvis du har fokus på alt hvermansen ikke ønsker at hunder skal gjøre, det være seg naboen eller lydighetsprogramet man ev streber etter, så blir begrenseningene store. Man må finne balansen. Mine hunder lever ganske gode liv tror jeg. Selv under båndtvangen. De er på lange turer i skog og mark, de får snuse og lese avisa. De trener i ulike hundesporter, de får søke etter leker,godbiter, kong. Og jeg har kontroll på dem. Utenom båndtvangen og under båndtvangen.

Jeg vil ha kontroll. Så de ikke finner på ting, med fugler, frosker eller andre hunder. Og min erfaring er at når de har høy forvnetning inn til meg, så er innkalling lett. De gangene noe oppstår, der de er 10 - 15 meter unna meg. De GÅR jo ikke klin inntil knærne mine nonstop. Men de har høy forventning til den posisjonen.

For meg betyr "gå pent i bånd" at hunden ikke trekker. Med mindre den har trekksele på. Og derfor trener jeg på det fra de er 8 uker gamle. Ved å ha fokus for alt som er godt, alle belønninger, ved knærne mine, helt inntil meg. De fleste er innlært ved 2,5 - 3 års alder. Og forstår da forskjell på halsbånd og sele. Passering av "noe vanskelig" er noe helt annet enn å gå pent ved fot. Men etterhvert som hunden får økende forventning til eiers kne/fot, vil slike forstyrrelser få mindre verdi. Og øvelsene sklir da over i hverandre.

Der er en del interne konflikter, personlige, inad i NKK. I de store og sterke organisasjonene underlagt NKK. Og dette er del av årsaken. Men ingen vil ha det opp på bordet eller vedkjenne seg hvor problemene egentlig ligger. Helt nye kluter bør inn. Noen som ikke har del av "gammel historie", eller har personlige agendaer. Som så altfor mange har i dette systemet.