Rufs

Jeg vet. Mine to er også på slankeren, og har vært det i årevis. Matglade hunder er noen luringer, de greier alltid finne noe ekstra ? Men enkelte hundeiere ser nok litt lett på dette

På trening i går var det ei som fikk høre at hunden hennes er (alt for) tykk. Og sånt er det jo ingen som liker å høre, men hun var faktisk enig med at hunden burde gå ned i vekt. Så hun spurte om det var noen som hadde tips til hvordan slanke en hund. Det første tipset var å gi hunden mindre mat, hvor hun med en gang svarte: «hun kan jo ikke få mindre mat, hun er jo alltid sulten!» Og da ble det litt stille gitt, og det kom ikke flere tips. ?

Mister Prima appetitten pga. varmen? Trodde retrievere var matglade hunder jeg ? Mine matvrak spiser som alltid; Alt, fort, og for mye.

De som har mye erfaring med agility går ikke innføringskurs i agility (det er jo gjerne de som også er instruktører her hos oss). Så det er ikke et absolutt krav. Men hundeeier skal ha en god del erfaring, for som oftest ønsker man at de fleste skal gå kurs. De fleste velger jo etterhvert å gå kurs. Selv om det ikke er ett innføringskurs.

Helt enig! Det ser så teit og stygt ut ?

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel: Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre) Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant. Kanskje du skal høre med en veterinær?

? Traff på to huggormer på tur i går kveld ? Godt å varmt ute, og de er ganske så aktive for tiden. Jeg skremmes ikke fra å gå tur i skogen, selv om. Men jeg kjenner mange som overhode ikke går tur i skogen på sommerhalvåret pga hoggormen. Det går helst bra da ??

Jeg har brukt brukte ting til min valp. Dekken, bånd osv Men den første senga til hunden min var en pappeske med teppe i. Det var et tips fra andre hundeeiere, for som de sa så ville nok valpen likevel ødelegge senga si, så det var like greit å gjøre det billig. Min valp spiste ikke opp (pappeske-) senga si. Men den var lett å bytte ut etter som hun vokste ?(vokser fort og mye disse store hunderasene)

Jeg er helt enig med at jeg og andre bør velge våre ord med omhu. Men jeg skriver at jeg har hunden løs der DET ER TRYGT. Og så skriver jeg at der det KAN være fare for å treffe vilt, der er de i bånd. At tråden blir lagt ut hvor skrekkelig det er at hundene mine går løse noen steder er helt utrolig. Men det er sant at hundene mine går løs noen steder. Jeg oppmuntrer overhode ingen til å slippe hundene de ikke har kontroll på O.l. rundt der det hekker fugler, eller det ligger søte små dådyr/rådyr. Så slutt å vri på det jeg skriver.

Jeg vet at båndtvang er noe man er lovpålagt. Jeg bryter den. Av og til. Noen steder. Jeg går av og til over på rød mann når jeg krysser gaten. Ikke ofte, men det kan skje der det er trygt. Jeg drakk alkohol før jeg var 18 år. En sjelden gang (jeg liker ikke alkohol) Men jeg gjorde det. Jeg fant en hundeleke utenfor jobben. En brukt kong. Jeg tok den med hjem. Jeg har altså stjelt. osv. Noen ganger gjør jeg kriminelle ting som ikke betyr så mye. Bortsett det kan bety skrekkelig mye for enkelte personer her på hundesonen. Har dere ALDRI latt hunden gått løs noen steder i båndtvangtiden? Selv ikke der det er trygt? Virkelig?!!! Jeg tror deg ikke

Jeg er heldig som har disse fri-områdene hvor det ikke er dådyr eller rådyr. Jeg kan absolutt gå tur i skoger hvor det er vilt, eller fjell og daler hvor det går beitedyr. Som sagt der går hundene mine i bånd. Jeg vet med sikkerhet at det ikke er bare meg som har det sånn ? Norge er stort, langt og er veldig variert. Jeg har faktisk trodd at de mange har det sånn som meg. At de har områder (øyer av skog) hvor det ikke er vilt. Men det er kanskje ikke mulig for flere av dere? Men det er det for meg! ?

jada jada jada Som sagt tidligere, der det er mulig for at hundene mine kan plage/drepe o.l andre dyr, går de ikke løs. Går vi på beitemarker, fuglereservat osv så går de i bånd. Også om vinteren. I skog der det lever elg og/eller hjort går de heller ikke løs MEN jeg er velsignet med hunder som tasler rundt på stier hvor det ikke hekker fugler. Sikkert fordi det er så mange turgåere der. Dumt å legge egg på stier som blir mye brukt. Slapp av; jeg passer på dem. Men med lydige hunder uten noe særlig jaktinstinkt, så får de mer frihet. Det finnes (spesielt i drabantbyer) områder (grønne lunger) som det ikke lever annet enn små maur. Og kanskje noen mus

? Jeg har levd en del år, jeg har bodd MANGE steder i Norge, og har aldri sett dådyr ? Har sett elg, rein, hjort og andre pattedyr. Men aldri dådyr. Så jeg bor i hvert fall ikke på Østlandet eller Sørlandet ?

Man vet ofte hvilke vilt som lever der man bor og er godt kjent. Disse små-skogene mellom boligområder er tomme ? (Rådyr finnes ikke i min del av landet) Men går jeg på tur der jeg ikke er sikker, så er det på med bånd.

Jeg bor i ett rimelig tett befolket området. Så det er veldig få som våger å ha hunden sin løs her. Jeg har mine hunder i bånd de fleste steder, men har de likevel løs daglig. Mine hunder holder seg veldig nært meg, og søker ikke ut og vekk. De er veldig lydige, og har heldigvis ikke mye jaktinnstinkt. Men de er jo likevel hunder... Så sikker kan man aldri være. Vi bor rett ved en fint, lite, oversiktlig område ved sjøen hvor vi går på tisseturer. Der går de gjerne løs hvis det ikke er andre folk/hunder der. Fugler hekker på holmer og øyer, så de er trygge Hundene er løse på treninger, men da er de jo også rett ved min side. De kan være løse på ett inngjerdet område vi har kun 5 minutters vandring fra huset (liten lokal hundepark) Og de kan være løse i skogen der jeg vet det ikke er vilt (vi har små øyer av skog mellom boligområder) Men går vi der det KAN være hjort/elg/sau eller andre dyr/fugler så tar jeg de i bånd. Har aldri parkert hundene mine ved butikker eller andre steder hvor jeg går en liten, rask tur vekk fra dem (det er fordi jeg ikke kan være sikker på at ingen oppsøker dem) De får aldri være alene i hagen uten at jeg er til stede (vil ikke at de skal lære seg å vokte og bjeffe på forbipasserende) De er alltid i bånd der andre folk oppholder seg, og selvfølgelig langs veier og lignende. Dvs de fleste steder Det er mange hunder i område jeg bor, og mange av dem er aldri løse. De går alltid i bånd. Hver tur, året rundt. Ofte er det fordi de går turer der det ikke er trygt å la hunden gå løs. Og de fleste stoler ikke på hunden sin. Har man aldri trent innkalling og lignende så blir det gjerne sånn. (Jeg syns det er synd på disse hundene, spesielt fordi jeg ser hvor mye glede hundene mine har av å være løse. Gjerne med andre gode hundevenner).

Kross ?

Det er sikkert lettere å velge den rasen man allerede han, særlig hvis man ikke vet med sikkerhet hvilke rase man ønsker neste gang. Min hund nr 2 ble kjøpt da jeg i utgangspunktet ikke skulle ha ny hund. Jeg skullle ikke ha hann-hund, og ihvertfall ikke den rasen. Og her er han. Han er en håndfull, men som vi alle i familien har stor glede av ❤️ Angrer ikke på han overhodet. Men tviler på at jeg kjøper denne rasen igjen ?

Har du aldri hatt samme rase flere ganger? Egentlig så er det vel mye positivt med å velge forskjellige raser, de kan jo være så forskjellige, men de er jo HUNDER alle sammen ?❤️

Dette med gode velfungerende raseklubber betyr faktisk MYE. Jeg ville følt meg tryggere med å velge samme rase som den første (og største) hunden min. Dyktige oppdrettere som samarbeider mye. Godt miljø. Jeg liker folkene der veldig godt ? Kanskje derfor det også kan føles litt illojalt å velge andre raser ?

Jeg har to helt forskjellige raser pr. i dag. Hadde jeg kjøpt meg ny valp i dag så tror jeg det hadde blitt en annen rase. Men jeg vet ikke hvilke, da... ? Hundene mine er helt fantastiske, men rasene er kanskje ikke lenger optimalt; den ene er for stor. Den andre rasen er det for mye lyd i. Så kanskje neste rase er under 20 kg, og mer stille? ? Men jeg føler meg litt «slem» som ikke vurderer samme rase igjen. Men sammme rase betyr jo ikke samme hund. Så da kan jeg i teorien bare bytte rase

Hvor vanlig er det at man er lojal, og holder seg til samme rase når man kjøper seg ny hund? ? Er det noen her som har (hatt) flere hunder, og alle er av ulik rase? Jeg vet om flere som har vært innom flere raser før de ender opp med «den rette» rasen. Men jeg tror jeg aldri har hørt om noen som har hatt 3 eller flere hunder hvor alle er av forskjellig rase. Vi mennesker er kanskje i bunn og grunn veldig lojale. Også i hunderase-verden ?? (mye rart man tenker på rett før man sovner ??)

Jeg syns dette med lyd er skrekkelig vanskelig. Har hørt at piping er vanskeligere å få vekk enn bjeffing, for hunden er gjerne ikke så bevist på at den piper. Min hund bjeffer også i enkelte LP-øvelser. Og jeg vet ikke om det er mulig å få vekk dette. Han er av en rase som er avlet for å bruke stemmen sin; de bjeffer når de gjeter, de bjeffer når de varsler m.m. Forfedrene til min hund har bjeffet i generasjoner, og så håper jeg på å trene det vekk? Min hund bjeffer når han blir ivrig, når han syns dette er gøy. Jeg har fått tips om å bryte øvelsen når han bjeffer, MEN på en rolig måte. Ikke strengt, og ikke med «fy-stemme». Bare helt rolig, legg deg. Og så prøver vi igjen. Det virker på min hund til en viss grad, men jeg føler han mister helt gnisten sin. Innkallingen blir helt uten «sprut». Lydløs, men uten farten og gleden. Jeg syns det er trist at lyd skal ha så my å si i LP. Sporten er ikke tilpasset de forskjellige raser. Alle skal være like (dvs mest mulig BC-lik) for å kunne gjøre det veldig bra. ?

Og ikke nok med at noen tar seg godt betalt for en hund med seperasjonsangst, men selger skal gjerne ha rett til å bruke hunden i avl. Ja, for hunder med seprasjonsangst bør jo avles på ? (de er jo søte, og vil bli pappa ?)

Ingen av mine hunder liker å hilse på (måtte forholde seg til) andre fremmede hunder. Så vi hilser ikke. Det er mange grunner til å ikke hilse: en venninne hadde en kjempesnill stor (BC) hund som fikk hilse på alle og enhver. En dag skjedde det ett eller annet som gjorde at han glefset mot den andre hunden som var mye mindre. Uheldigvis traff den øyet til den andre hunden. Øyet måtte fjernes, eieren hadde ikke forsikring og forlangte at min venninne Skulle betalte Hele operasjonen. (det endte med at hun betalte tilsvarende «egenandelen» for hun nektet å betale mer da det var deres eget valg å ikke forsikre hunden sin) Likevel lot hun hunden sin fortsette å hilse på alt og alle. Jorda, han var snill. Men jeg fikk aldri inntrykk at han likte å hilse. Men BC’er gjør jo alt for sin eier

Tenker jeg får vente litt med å barbere ned bikkja. ?