Rufs

Jeg liker ikke engang BC. Har for mange dårlige erfaringer med dem som rase dessverre ? Så jeg ville selv aldri kjøpt en BC, og vil nok heller ikke anbefale en. Selv om jeg tror at skal man nå høyt og langt i LP så er sjansen til å lykkes større hvis du får en god BC. Men det finnes jo så mange andre gjeterhunder. Raser som er ganske intelligente og har høyt skår på samarbeidsvilje. Hva med en annen gjeterhundrase? Har du vurdert det?

Ta heller gjeterhund, ta heller gjeterhund, ta heller gjeterhund ? I mitt treningsmiljø er jaktgolden mer spesialisert mot enkelte hundesporter. Det er ett par jaktgolden som gjør det veldig bra i LP. (Fått championat). Men så er det også flere jaktgolden som aldri blir noe Spessielt flink i noe som helst. Til tross for masse trening. De virker så vimsete. Kanskje de heller passer bedre til jakt? Tollerene i mitt miljø er mer allsidige. Flere av de er flink i flere hundesporter (dvs er ikke så spesialisert) - rally, LP, jakt og agility , men de når ikke helt toppen. Jeg syns de er ganske forskjellig disse to rasene. Lurer på hva andre har å si om dette temaet... ?

Jeg ville ikke engang brukt disse navnene på min neste hund ?

Det var vel ikke mye til bivirkning? ? Regner med at gevinsten var større enn bivirkningen. Min hannhund var laaangt fra mental stabil da den først ble kjemisk kastrert, og deretter fysisk kastrert nettopp fylt ett år. Hadde jeg ikke kastrert denne superstressete hannhunden så hadde han blitt avlivet. Det var så mye stress og panikk. Nå er velfungerende hund med fremdeles stress i seg. Men sååååååå mye bedre. Hannhunder må tydeligvis ikke være mentalt stabil for at det skal lykkes. (og jeg er lei meg for at slike påstander står så hardt i hundemiljøet. Her jeg bor avliver man heller inntaket hannhunder enn å kastrere dem, nettopp fordi man aldri kan se kastrering som en løsning ?)

Stadig vekk så legger folk ut på FB erfaringer hvor de går til veterinæren med hunden sin og de får beskjed om at dette er ikke noe å gjøre med. Og så blir eieren fortvilet, tar kontakt med en annen veterinær som sier at dette kan vi fikse/operere. Og da er liksom konklusjonen at den første veterinæren ikke er flink/ vet ikke hva hun snakker om. Mens den andre er kjempeflink. Og så hetses den første veterinæren, selv om hun gjerne hadde rett. Jeg kjenner ei som opererte sin 10 år gamle hund for hjernesvulst. 6 mnd etter operasjonen ble hunden avlivet, hun ble aldri bra. Og de siste 6 mnd var bare trist (måtte lære å gå på nytt, hadde eplepai-anfall osv) Eieren var glad hun gav hunden en sjanse, og ville gjort det igjen

Jeg spøkte litt med min mor i dag. Fortalte at jeg var gravid. Med trillinger. Men jeg regner med at hun ikke lot seg lure siden jeg er 78 år...

Jeg tenker at jeg ville prøvd å utsette lengst mulig å hente valpen til den er 8 uker. Jeg syns det er bedre med for eksempel 7 uker + 5 dager, enn 7 uker + 1 dag. Jeg tenker at selv om valpen er lite med sin mor, så har den godt å være med sine kullsøsken. En ukes utvikling hos en valp er mye for en ung valp. Jeg hentet min første valp 7 uker + 5 dager. Gikk greit det, men det er forskjeller på valper da

En trygg og harmonisk valp. Fra en oppdretter som er seriøs med tanke på hvilke hunder det blir avlet på. For avlshundene må være rasetypisk, ha god helse, og godt gemytt.

Dere skal vite alle sammen som har tatt seg tid til å svare her, at eier av Gala er veldig glad for tips og råd. Vi hadde en fin tur/trening i går, og diskuterte svar og tilbakemeldinger hun har fått. Konklusjonen var vel at hun skulle ta frem metoder hun har prøvd, men ikke driver på med fremdeles. Kanskje de nå vil virke bedre ? Det er i hvert fall verd et forsøk. Gala er som hun er, men det er alltid verd å prøve å hjelpe henne mer om mulig. Hun ble minnet litt på ting/metoder hun har glemt osv. Vi vet jo at det ikke er lett å hjelpe en hund man aldri ser. Men Galas eier er takknemlig for svar ?

Hunden må nok sjekkes av en veterinær. Det er ingen som kan gjette seg til hva som er galt med hunden din før det blir tatt prøver av den. Og at den blir kjent på. Hvis du ikke har råd til veterinær, så bør du ta kontakt med tidligere eier. Enten levere hunden tilbake slik at de kan ta denne utgiften. Eller spørre om de kan betale denne sjekken

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung. Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over. Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem. Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ? Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Eier av Gala er glad for tilbakemeldinger ? Gala reagerte fra hun var valp med hysterisk bjeffing, og var helt umulig å få kontakt med. Miljøtrening med henne måtte skje sakte og med god avstand til det meste. Så hun har blitt MYE bedre; den hysteriske bjeffingen er nå "bare" knurring. Men knurring viser at hun fremdeles ikke er trygg. Likevel er dette en hund som trenes i forskjellige hundesporter, og konkurrerer med ganske gode resultater. Dvs hun greier å fokusere selv på travle stevneplasser. LP og Utstilling er det vanskeligste. Fordi en fremmed dommer står nærmt og stirrer på hunden. I agility og rally er dommeren mer anonym, noe som passer denne hunden bedre ? Jeg skal gå tur med Gala og eier i ettermiddag. Jeg får ta med råd og tips fra dere, og diskutere hva mer eier kan gjøre. Kan nevne at kullsøster er helt lik. Men hun bor landlig til, så hun utsettes ikke for så mye som stresser som Gala utsettes for.

Kindereggmetoden er en ganske bra metode som jeg selv har brukt på mine hunder. Men i dette tilfellet mener eieren at dette ikke er en god metode. Men det er absolutt prøvd ut ? Problemet ble at så snart hunden så folk knurret/bjeffet den, snudde seg så og så på eieren og fikk godbit. Dvs den ble belønnet for knurring/bjeffing. Og det er jo ikke ønskelig. Det er også prøvd med å kaste flere godbiter på bakken, slik at hunden bruker til på å snuse og finne godbitene. Det virker bedre. Men nå er hunden liksom snart blitt 5 år, og etter masse trening så er hunden fremdeles utrygg på fremmede. Når hunden er med i byen og andre folksomme områder, så går det ganske greit. Den tar godbiter. Kan leke og trikse osv. Men jeg tror den hunden vet hvor ALLE i byen er. Hun er utrolig vaktsom, og skal ha kontroll på alt. Dette er ingen hund som "sløser bort tid" med å snuse i bakken. Her er det bare å følge med på alt som skjer. Av og til tenker jeg at hun bare er sånn. Rase og personlighet. Kanskje man bare må godta dette? Min første hund fikk en periode av livet sitt hvor hun knurret på menn. "spøkelses-alderen". Men det gikk heldigvis over av seg selv

Jeg har en venninne som har en 4 år gammel hund som knurrer og bjeffer på fremmede hunder. Rasen er reservert mot fremmede. Men dette er langt mer enn å være «reservert». Og hun har spurt meg om jeg kan spørre om råd og tips fra dette forumet for henne. Hunden har vært sånn alltid, alt fra da den var valp. Den er ganske stresset, og har mye vokt i seg. Metoder for å få dette bedre er å gjøre hunden tryggere rundt fremmede, og det har blitt bedre. Men ikke bra nok. Hunden skremmer jo folk. Både voksene og barn ? Hun har prøvd å kaste godbiter på bakken så snart hun ser folk, for å få fokusen vekk fra folkene. Eieren syns ikke dette er en optimal metode, da hun føler at hunden rask knurret mer (og raskere) for å få godbiter. Jeg er enig at det lett kan bli lett å belønne uønsket adferd med denne metoden. Hunden er veldig smart! Jeg selv har anbefalt henne å gå MYE tur der det er mange folk. For å venne hunden til folk. Det kan fungere ganske bra. Jeg har vært med på turer rundt kjøpesentre og i byen. Og da går det ganske bra. Men når vi har kommet oss hjem igjen og det kommer ett menneske gående så kommer knurringen med en gang. Dvs: hundrevis av folk = knurrer ikke. Ett menneske alene (eller en liten gruppe) = masse knurring. Jeg har anbefalt henne å gå oftere på turer der det er mange folk, og gjerne ta med godbiter og belønne når hun virker roligere. (Jeg tenker som når man skal gjøre en hest trafikksikker, så må man gå i trafikken. Ofte) Er det noen som har andre forslag? Det er ikke det at hunden knurrer som er så skrekkelig, men eier syns det er trist at hunden føler seg såpass utrygg at den oppfører seg slik. Det er det hun vil hjelpe hunden sin med En rar ting er at hunden aldri bjeffer og knurrer på joggere og sykelister, bare på gående...

Det er klart det er store forskjeller i landet. Her jeg bor lever det hundrevis av hunder, og ingen av dem blir bare sluppet løs uten at eier er rett ved hunden.Jeg har ihvertfall aldri opplevd å treffe løse hunder uten at eier er med. Dvs enten går hundene i bånd, eller så har eier kontroll på løse hunder. (det er stor trafikk overalt her, så sjansen for at en løs hund forvirrer seg ut i en av veiene og blir påkjørt er stor)

Kanskje du kan sjekke om det finnes en Facebook-side for forskjellige kenneler som du kan like? Det er også en måte å komme i kontakt med oppdrettere. Og en måte til å lære de enkelte kenneler å skjenne. Lykke til ??

Men problemet er jo når en hundeeier følger lover, og får tilsnakk av andre som mener hundeeier ikke gjør det. Fordi de andre tydeligvis ikke har satt seg inn i loven/forskriftene. De vet ikke hva de snakker om. Skal jeg skjefte på deg fordi du kjører alt for fort i trafikken, så bør jeg i det minste vite faktisk hva fartsgrensa er (og da holder det ikke med hva jeg tror den er. Eller at jeg har min helt frie tolkning)

Jeg er en av dem som hisser meg opp når jeg får slengt til meg at "det er båndtvang her altså!" Og jeg tar diskusjonen og gir dem klar melding om at de må lese om båndtvang på kommunen sin hjemmeside. Det er IKKE båndtvang HER eller NÅ. (men det tror de selvfølgelig ikke på, for det er mye viktigere å skjefte på fremmede de møter på sin vei, enn å sette seg inn i loven/forskriftene) Min hund går mye løs der det er mulig, men tas alltid i bånd når vi passerer folk. Ikke fordi han vil oppsøke dem (han liker ikke fremmede). Men jeg syns det er greit å gjøre. Likevel... Og det mest irriterende er når plutselig det kommer en jogger løpende mot/forbi oss, og brøler ut; "Ha hunden i bånd, jeg er redd for hunder!" Ehhh, nei... Hadde du vært redd for hunder så hadde du ikke løpt mot/forbi store, svarte hunder som er løs. Man ser lett på folk som er redd for hunder at de er redd.

Jeg er fascinert over hvor mye som arrangeres online i disse korona-tider ? Jeg har vært med på online-stevner, online-kurs og online-seminar. Dette er jo noe positivt i denne korona-tiden. Liker disse arrangementene, og henger meg på ??

Mister dere motivasjonen for å trene hund når som alle (?) stevner avlyses og utsettes? Egentlig liker jeg å ta det litt med ro i løpet av vinteren, og så komme i gang med trening utover våren. Men de stevnene jeg har planlagt fremover er stort sett avlyst. Skulle ønske noen av dem ble arrangert

Ikke en dustete annonse, bare en veldig optimistisk en: "Jeg ønsker meg en hund, men ikke for-avtaler eller pass...kun min og bare min! ? Ikke gammel og sliten, fra 1 og opp til 3 år. Omplasseres hunden til meg så er jeg IKKE villig til å betale noe" Klart folk står i kø for å gi bort hunden sin, når de i disse tiden kan få tusenvis av kroner for den...

Podcast'en er jo best. Men de viser jo også litt av intervjuet på Nrk-TV. Mye gøy og rart å høre. Men det som tar kaka er vel Marthe S. som har kjøpt seg to stk. cobberdog. Og den rasen valgte hun fordi cobber betyr venn, og ved å kjøpe denne rasen får man en venn... Ja, for det får man vel ikke hvis man kjøper seg en billigere renraset hund?!

Jeg har alltid tenkt at dyr som feller pels klør seg mer da, enn ellers. Når det gjelder både hunder og hester. Det er vel også en måte å få av seg den løse pelsen på. Min hund har ikke så lang, men ganske tett og varm pels. Og han klør seg en del (men ikke så mye at det er unormalt). Om sommeren barberer jeg han helt kort, og da klør han seg omtrent ikke i det hele tatt. Tydeligvis kan det være befriende å slippe varm pels rundt halsen til tider ?

Min andre hund som har lang rufsete pels gjør seg ikke rein fullt så nøye. Han slikker seg ikke på ryggen og sidene osv... ? Men når vi skal klø junior rundt halsen/hodet, tar han alltid labbene sine rundt hånden vår, og liksom holder den fast. Det er nok han som bestemmer når kløingen skal avsluttes ❤️ Han bruker også ellers forbeina som hender, sånn til å holde ting.

Gamlemor, som var av en korthåret rase, vasket seg som en katt. Slikket rundt omkring på kroppen. Også på frembeina som hun deretter vasket ansiktet sitt med. Jeg trodde dette også var helt en naturlig måte for også hunder å vaske seg (hun var min første hund). Men da jeg nevnte dette til en veterinær, konkluderte hun på sekundet at hunden min hadde allergier og jeg måtte kjøpe med meg noen sekker spesialfòr ? Det var vist høyst unormalt at en hund slikket/vasket kroppen sin