Nordlyset

Nå trenger jeg litt hjelp fra felleskapet. Jeg trenger en ekspert på mage/tarm-systemet. Vi holder til i Bergen, men reiser dit vi må for hjelpen vi trenger. Det er ikke snakk om akutt, men diare som kommer igjen og igjen. Jeg opplever at veterinæren vi har gått til så langt er veldig flink, hen er også spesialist i indre medisin, men nå vil jeg ha en second opinion fra noen som er best på akkurat dette. Jeg har prøvd å finne en oversikt, men har ikke funnet noen oversikt verken på nmbu sine sider eller veterinærforeningen sine sider. Er det noen der ute som vet om en veterinær som er knallgod på akkurat dette?

Jeg vil bare kjapt legge til at disse hundeparkene i Bergen har et forferdelig dårlig rykte på seg, ville ikke sluppet hundene mine inn dit selv på en god dag. Det er dessverre ikke uvanlig at både hunder og mennesker blir angrepet av andre hunder i disse parkene.

Det kan faktisk hende jeg hadde skaffet en sheltie som maskot og hehe. Men fra litt andre linjer enn de jeg er interessert i nå da. Eventuelt så hadde det vært kjekt med en collie, eller shiba. Synes også papillonen er veldig fin, men kan ikke den være litt aktiv da?

Vanvittig flotte hunder ?

Hei, Nå trenger jeg litt kunnskap fra noen som har gjort dette før meg ! Rhea har hatt en runde med ordentlig vondt i magen, oppkast og diare, men som heldigvis gikk kjapt og greit over. Hun fikk i den forbindelse idfôr fra vet (da Mattis spiser dette til vanlig har vi jo alltid noe slikt på lur) men når jeg har prøvd å få henne tilvent valpefôr igjen så har hun blitt dårlig. Det jeg egentlig lurer på er hvor lenge de burde være bra i magen igjen før jeg kan begynne på tilvenning? Også har jeg fått beskjed om at kokt kylling burde være skånefôr og at hun derfor burde tåle det selv nå, men er det dumt å gi slikt i en tilvenning? Det har de siste ukene vært det eneste som har fungert som "godbit" da idfôr ikke har så mye verdi for henne

Vi hadde en liten utfordring med Mattis på dette, og måtte en periode trene veldig mye på å kunne gå pent i bånd (spesielt i passeringer), og det er som du sier veldig slitsomt å skulle passe på hele tiden at de går fint og "er på jobb", så når vi skal gå pent klipser jeg båndet på et feste foran på brystet og har trent på at dette betyr nå skal du gå fint, også når vi har pause er den festet på ryggen. Så lenge vi holder det ved like med trening i ny og ne ser jeg at han skjønner det ganske godt ihvertfall

Jeg synes jeg så på nkk sin side for en stund tilbake at det stod noe om at de jobbet med å få gjort en del av kursene sine online, men jeg finner ikke dette igjen og lurer nesten på om jeg har innbilt meg det... Noen andre som kan huske å ha sett noe om det?

Ja, den har en egen lydinnspilling, så man kan få et pip når man trykker (godbit + pip), men selv når lyden er av så lager selve maskinen lyd når den gir ut godbiter. Men du har vel kanskje fått testet den nå?

TT er digg ? Min eldste skjønte den ganske fort og synes den var knall ! Når valpen kom i hus måtte vi jobbe en del for at hun skulle tørre å gå bort til den skumle maskinen, selv når den var av ? Hun elsker den nå da !

Kanskje litt usikker på hva jeg spør om selv og... Har hatt en slags forestilling om at "alle" kan få kull, men at det å kalle seg oppdretter har hengt litt høyere, at det er mennesker som har litt mer kunnskap ift disse som får et kull på hunden de har fordi den er søt. Det har jeg inntrykk av ikke stemmer lenger, kanskje det aldri har gjort det. Det er ikke alltid så lett som potensiell hundeier å skjønne hvem som er seriøs og ikke; det er ihvertfall en del jeg ser tilbake på selv om som jeg tenker jeg ikke ville vurdert i dag. Det er bra at det finnes noen form for formelle krav, men kunne vi hatt flere? Hvilke i såfall? Det er jo et veldig godt poeng og en god tanke ! Ikke alltid like lett å vite før de har fått et kull hvordan avkommene blir da ? Og såklart, det er vel kanskje fordelen med at det er så mange som har valgt å avle i denne perioden, at mange raser får en liten økning i individer? Så håper jeg de fleste oppdrettere streber etter å bli dyktige oppdrettere, men selv med kurs og teoretiske foreberedelser slår nok ingenting å ha faktiske kull. Synes kanskje det er litt vanskelig å formulere ordentlig, men henger tittelen oppdretter lavere enn tidligere?

Det er jo egentlig helt krise, for nå har jeg to hunder, er veldig fornøyd med antall hunder i familien og tenker likevel på neste som kommer ! Jeg håper det blir lenge lenge lenge til nestenmann, men likevel ! Allerede valpesyk ?

Usikker på om dette har vært diskutert før, klarte ikke å finne noe ordentlig tema rundt det ihvertfall. Gjerne link om noen finner/vet om ! Som mange andre sikkert har gjort i høst har jeg falt over flere mer eller mindre seriøse aktører som får valper på hunden sin, men kanskje flere i fjor enn tidligere som har fått valper "med vilje" på hunder som i utgangspunktet ikke var tiltenkt avl. Jeg har begynt å tenke en del på hva det vil si å være oppdretter, og hvem som kan kalle seg oppdretter. Er det så lett som å få et kull også vipps er man oppdretter? Er vel egentlig det ja, det er jo ikke en beskyttet tittel. Hvem bestemmer hvordan en god oppdretter er? Ser NKK har litt stoff om dette, og noen bøker, men sikkert mange seriøse aktører som klarer seg godt med sunne dyr som ikke har vært igjennom dette kurset... Og hva med alle dem som har et individ de selv synes er flott men som ikke holder helt mål i RAS (da tenker jeg mest på småfeil som ører feil vei, en reservert rase med et sosialt individ ol), skal/burde de avles på ? Hvem skal isåfall bestemme at det ikke skal avles på ?

vi har byttet til @storoglitenblaa ?

Etter å ha skummet igjennom den andre debatten på foraet om emnet var det en ting som slo meg; jeg synes ikke det er greit at tispeeier skal forventes å droppe kurs uten å få refundert penger. Synes egentlig ikke at løpetisper skal måtte droppe kurs, men som hannhundeier vil jeg gjerne vite det på forhånd så jeg kan selge plassen min på kurset hvis jeg ikke vil bruke kurset på det. Så virket det også som det var mange i det andre emnet som opplevde at en god instruktør klarte å legge til rette for at selv de distraherte hannhundene skulle få noe ut av kurset.

I min kontrakt stod det at hvis ikke begge testikler var nede ved 18 mnd fikk jeg tilbakebetalt 1500kr, noe jeg fikk da jeg sendte henne en mail. La også ved vetattest da vi likevel akkurat hadde vært hos vet og jeg ba henne om å bare sjekke det i slengen, en usikkert på om du trenger dette. Jeg har snakket med en en del veterinærer, men som mange har sagt her tidligere, så er det ikke faktisk bevist at det øker faren for kreft så jeg kommer ikke til å kasterere min så lenge han fungerer så godt som han gjør nå. Det jeg også fikk opplyst var at den ekstra varmen kunne skape økt hormonproduksjon, så mye testosteron. Min har ikke noe tydelige tegn på dette, han en ganske balansert fyr generelt

Godt nyttår ! Nyttår på hotell gikk greit for oss, det var mye mer smell der enn jeg trodde så når det stod på som verst fikk vi jobbet med litt sladretrening, men ingen tegn til verken panikk eller noe slikt. Hun var tydelig litt påvirket når det smalt, men selv når vi var ute tittet hun bare litt før hun snudde seg for kontakt og belønning. En suksess får vi si !

Nå kjente jeg meg ganske heldig, min hannhund klarer å oppføre seg noenlunde rundt løpetisper ? Men dette er kanskje hovedargumentet mitt for at yngstemann ble en tispe, jeg orket ikke noen som var verre på dette enn han jeg allerede har. I hallen vi trener i er det ingen regler rundt dette, løpetispene er mer enn velkommen men jeg er veldig glad for at de alltid sier ifra om at det er løpetid så vi kan planlegge deretter. Vi driver med agility og har bare en hund i banen, men veldig greit å kunne plassere hannhundene før løpetisper i rekkefølgen, så kan man ihvertfall få en agilityøkt ! Jeg skjønner at man må takle løpetid hvis man skal konkurrere/trene aktivt, men min innstilling blir en helt annen til økten hvis jeg vet at det er løpetid, da legger jeg treningen opp deretter slik at vi kan oppleve mestring i økten, istedet for å måtte stå og krangle med hverandre fordi jeg ikke skjønner hvorfor han plutselig er så distrahert. Og ift til dette kurset, så skjønner jeg vanvittig godt at man ikke gidder å stå i fem dager i strekk for å mase på en hormonell dust; så god tålmodighet har ingen jeg kjenner ? Det hadde jo vært veldig kjipt for de fleste å melde seg på et kurs i en hundesport, kommet frem og fått beskjed om at "neida, dere skal bare trene på sitt og kontakt".

Fordi jeg er nysgjerrig og det er så lett å gå seg fast samme tankegang som dem rundt seg har; hva er det med avlen til de amerikanske her til lands som gjør deg skeptisk? Personlig har jeg ikke en stor preferanse verken eller, jeg har valgt interessante oppdrettere uavhengig av om linjene er det ene eller det andre. Jeg synes denne tråden ga en del info rundt emnet, hvis man gidder å bla igjennom den ? Den er litt eldre, så noen av bildene er forsvunnet, men man får likevel et inntrykk synes jeg. http://hundesonen.no/topic/75454-sheltie-britiske-vs-amerikanske-linjer/

Nå er faktisk min hann en helt ekte gjennomsyret brite; så britisk at det står i kjøpskontrakten at det er ulovlig å parre ham med amerikansk ? Mens den amerikanske frøknen min ser jo ut til å havne perfekt innenfor standard. Min erfaring med sheltiene jeg har sett og møtt er vel at det er vanvittige forskjeller uansett britisk eller amerikansk... Men ! Jeg opplever de amerikanske som tøffere hunder som tåler mer miljø, mens en del av de britiske jeg har møtt har vært merkbart stresset og berørt av miljøet... Igjen så er ikke jeg i et utstillingsmiljø (hvor det sikkert er flere britiske typer enn i agilitymiljøet) så kan godt hende jeg bare ikke har møtt de gode. Uansett britisk eller amerikansk så tenker jeg at det viktigste er å møte foreldredyrene og snakke om oppdretter om hvordan hundene som kommer fra dem typisk er ? Sobel, blue merle og tricolor er vel alle ganske vanlig på de britiske, men det er mulig å finne britiske bi-black og bi-blue hvis man helst vil ha britisk

Ja, så stor er heldigvis ikke veldig vanlig, men jeg vet om minst tre andre sheltier på samme størrelse, hvor en av dem er en tispe. De fleste sheltier jeg kjenner er også hakket større enn hva rasestandard sier, men det har nok også med at jeg holder meg i et agilitymiljø hvor de fleste ikke er så opptatt av størrelse men heller mentalitet

I år er jeg vanvittig takknemlig for at jeg kom på at et hotell ved flesland har et hundearrangement på nyttårsaften, så i år skal vi tilbring kvelden der. Mattis tåler fyrverkeri helt fint, han bare blir veldig nysgjerrig på lydene og lysene, så det blir ikke mye soving på ham. Rhea har frem til nå vært skeptisk til høye lyder hun ikke klarer å plassere, men har ikke reagert på nyttårsraketter på tven. Tar likevel ingen sjanser, jeg kommer uansett til å slappe bedre av på hotell den kvelden. Ellers håper jeg bare at det ikke blir så mye smelling i dagene før og etter...

Det var forresten veldig gøy at du sa helst ikke over 15 kg eller under 5 kg for den eldste min er nærmere 18 kg og den yngste er foreløpig 4,5 kg ? Så på sheltien er det veldig vanskelig å spå størrelse !

Jeg vil slå et slag for sheltien for det høres ut som en god sheltie hadde hatt det veldig godt hos deg ? Jeg er på min andre sheltie nå, har en hannhund på nesten tre år nå og en tispe på 5 måneder. Jeg har vært veldig heldig med mine, de har rimelig god mentalitet begge (tispen har fortsatt litt tid på seg til å bli et nervøst vrak men vi krysser fingrene ). Jeg synes ikke pelsstellet er så mye styr egentlig, og han eldste er dårlig i magen med jevne mellomrom. Jeg har endt opp med å klippe den pelsen som skulle bli skitten hvis det blir aktuelt, men har ikke gått så langt som å klippe alt ennå. Synes egentlig ikke han blir så skitten i rumpen, selv når han er dårlig at det trengs å klippe alt. I agilitymiljøet for sheltie vet jeg at det er veldig innafor å klippe hunden helt, spesielt på sommeren, men jeg har ikke opplevd den som et problem egentlig. De blir litt skitten på bena og magen hvis det er vått ute, men det blir mange raser. Der har jeg klippet den lange pelsen på bena til eldstemann for han er ikke utstillingsmateriale uansett ?‍♀️ Ellers så børster jeg dem ca en gang i uken, men det tar meg ikke mer enn 10-15 min per hund, også gjerne litt oftere i røytepørioden. Ellers så kan det være litt lyd på sheltien men det har jeg heller ikke opplevd som et problem og får stadigvekk kommentarer av naboene på at hundene mine er så stille ! Dette vet jeg går litt i arv, så der er det mulig å gjøre seg selv en tjeneste og se etter linjer hvor foreldrene kanskje ikke er de mest bråkete. Under trening er det mye lyd i dem, men det er jo bare fordi de er så engasjert ❤️ Hvis du skulle gå for en sheltie ville jeg ha undersøkt nøye oppdretter, da sheltien dessverre kan ha en tendes til å bli litt vel sart. Den eldste min er omtrent bombesikker ift frykt og lyder ol, mens jeg ser hun yngste blir litt mer berørt. Likevel en flott frøken å jobbe med!

Jeg kan jo smelle til med at min er et eksempel på at hvis man hilser på alle så blir ikke hunden garantert snill og grei ? Han mener virkelig ikke noe vondt, men da jeg var ny hundeeier og livredd for engstelig sheltie så fikk han hilse på alle som ville hilse på oss, store, små, med og uten pels osv, og det vi fikk igjen var en hund som til den dag i dag fortsatt sliter med å passere hunder fordi han har såååååå lyst å hilse på ALLE ! Da er vel løsningen å bare hilse på alle da? Bortsett fra at det er ikke alle som vil hilse tilbake, som denne tråden er et godt eksempel på og det er ikke alltid jeg har lyst å bruke en halvtime per hund vi møter på tur for å hilse ? Ellers så er han vanligvis ikke sint eller slem men en vanvittig innpåsliten type, han tar ikke nei for et nei og hadde han fått muligheten hadde han hengt i bakbena på alle han møtte, selv dem som sier tydelig ifra om at han kan pelle seg vekk ? Vi har jobbet i nesten to år nå (med varierende intensitet må innrømmes) og det er ikke før det siste halve året at jeg ikke lenger gruer meg til å møte hunder på tur. Eneste løsningen vår var å kutte helt å hilse på andre hunder i bånd, fordi det tar vekk all forventingen til andre hunder vi møter. Og nå med valpen kjenner jeg på det på nytt, det er så mange som skal mene så mye om valpeholdet til folk?? jeg er sikker på at halvparten av alle de vi møter på tur mener jeg er dyremishandler enten fordi jeg tar henne med på tur i det hele tatt eller fordi hun i utgangspunktet ikke får hilse på andre hunder (fordi hun er skeptisk og jeg stoler ihvertfall ikke på de tullingene vi møter som nekter å rope sin inn til seg hvis jeg spør) Så vi hilser ikke på andre hunder i bånd ! Vi har mer enn nok med de faste hundevennene vi har og jeg er helt sikker på at det er god nok sosialisering for hele gjengen

Det er jeg egentlig helt enig i, og hun skal såklart få herje fra seg, men ikke sammen med eldstemann ?