Nordlyset

Den første sengen til Mattis kostet 99 kr på coop obs og den foretrekker han fortsatt å ligge i, selv om han er en tanke stor for den... Den tror jeg faktisk ikke han har prøvd å tygge på engang

Så, vi har fattet mistanke om at nabotispen har løpetid... Her er det piping og styring og vandring og generell rastløshet. Får håpe dette er en greie nå siden han plutselig oppdaget at løpetisper er en ting og at det ikke blir en vane hver gang det er løpetid i nærheten ? Sinnsykt slitsomt er det ihvertfall ?

Selv har jeg alle intensjoner om å gå for sheltie neste gang og, men det handler mye om at jeg nå har en fot godt plantet i miljøet og kjenner mange dyktige hundefolk som selv har sheltie og da synes jeg det er lettere å få gode tips til oppdrettere + jeg selv har erfart litt hva jeg vil være mer obs på hos neste valp. Selvfølgelig liker jeg rasen også veldig godt, men det er flere interessante raser der ute som kunne vært aktuell om jeg hadde samme kunnskapen om aktuelle oppdrettere som jeg har på sheltien nå

Det du kommenterer på at flere gir inntrykk av at det er respektløst å sette seg på liste hos flere stusser jeg litt på; da jeg skulle kjøpe min valp snakket jeg med mange oppdrettere og var på besøk hos flere hvor vi hadde en åpen dialog om at de selvsagt hadde flere aktuelle valpekjøpere og at jeg hadde kontakt med flere oppdrettere. Jeg ble også oppmuntrert av flere oppdrettere til å besøke andre, hilse på hundene deres og velge den som var rett for meg. Utifra det du sier synes jeg det hele høres... upersonlig ut. Personlig har jeg aldri opplevd å skulle sette seg på valpeliste via et skjema på nett, har de så mange henvendelser at de ikke kan ta det på vanlig mail? Hvis de ikke ønsker å la dere komme og hilse på dem, foreldredyrene og eventuelt valpene ville jeg vært svært skeptisk til å kjøpe valp derfra. Nå er det aller viktigste valpen selvfølgelig, men det er definitivt et stort pluss med en oppdretter det går an å ha god kommunikasjon med, dette høres kanskje ikke helt enkelt ut hos disse menneskene? Den eneste som kan svare på om det er en avvisning er vel oppdretter selv, men jeg synes ikke det skal henge på greip at de ikke vil selge valp til dere hvis dere står på flere lister...

Huff, nå har jeg gått en stund å tenkt på at det hadde vært kjekt med en liten valp om ikke så lenge, men jeg ser at timingen er dårlig da jeg skal begynne på nytt studie og bor hos mine foreldre (som ikke vil ha en til hund) men nå skal to av kennelene jeg sikler etter ha kull ? Hvordan skal dette gå?

Da jeg skulle investere i nytt bur endte jeg med variocage dobbel L med noenlunde lik tankegang som deg, jeg har nå en stor sheltie på ca 50 cm og 17.5kg og håper å øke flokken etterhvert med en sheltie på litt mer normal størrelse, typisk rundt 35 cm og 8-10 kg, og har selv vurdert at da vil buret bli lite nok til den ene men stort nok til den andre med riktig justering av skilleveggen og burlengden ?

Jeg har nå min første hund og det ble en hannhund da det var det som var ledig av kjønn på tidspunktet det passet for meg å hente valp. Jeg ville egentlig ha tispe, men som veldig mange har skrevet før meg, så er ikke forskjellen så vanvittig stor og sjansen for å få worst-case er heldigvis ikke enorm uansett. Jeg synes min har vært knall på mange områder, mtp hannhundfakter er han nok ganske mild, lar seg bare forstyrre av løpetisper når de er på det aller aller verste( når de står) men ellers grei å ha med å gjøre. Jeg synes han blir fort distrahert og det har tatt veldig lang tid før han klarte å gjøre noe særlig arbeid over lenger tid. Min neste hund tror jeg blir tispe da jeg mistenker at min hannhund er veldig mild hann nå, og jeg ikke kunne tenkt meg en som er verre på hannhundfaktene enn ham. Vi har faktisk to finske lapphunder i gaten hvor vi bor, hvor det er litt aldersforskjell på dem og selvfølgelig forskjellige oppdrettere. Tispen som er mange mange år nå har vi alltid opplevd som en veldig hyggelig, harmonisk hund som stadig vekk går løs med den som går på tur uten at hun går noen andre steder. Hannhunden som blir to år i år har vi opplevd som veldig "hann" fra dag en, bjeffer på alle hannhunder han møter, markerer veldig, og flere slike ting. Her vil jeg jo tro at det går litt på familiene som eier dem og, men ja. Tror egentlig ikke det blir feil uansett ! Foreldredyrene sitt gemytt og vaner ville jeg også sett litt på, er ikke helt uvanlig at slikt ligger i genene.

Jeg har hatt litt motsatt problem, men som ser ganske likt ut; han likte så godt å hilse på andre hunder og fikk alltid lov å gjøre det, så forventningen til andre hunder ble skyhøy. Det resulterte i en voldsom utagering når vi så andre hunder, bjeffing, styring, hopping osv og løsningen ble å slutte å hilse på andre hunder helt og holdent. Det var løsningen for oss ! Når det gjelder alle andre så skjønner jeg veldig godt hva du sier; vi opplevde mye det samme her i Bergen. Har ved gjentatte anledninger blitt skjelt ut for å ikke la hunden min hilse. Synes det hjalp veldig å bli litt overlegen, løfte haken godt og se tvers igjennom de som kommer, ofte tar de hintet da. Hvis de fortsatt ikke tar hintet da, sier jeg gjerne at han kan være på kanten til farlig, de fleste tar hintet da. Nå er det kanskje litt vanskeligere med en litt mindre hund, men det kan være verdt forsøket? Og absolutt; stå på ditt ! Du vet best for din hund, og alle andre får heller bare tenke sitt.

Det er ikke helt uvanlig med nervøse sheltier, men flertallet av dem jeg har møtt har vært verken reservert eller nervøse, så hvis man undersøker linjer og oppdrettere nøye er fullt mulig å finne et omgjengelig individ. Selv har jeg en sheltie som er langt ifra det nervevraket mange nå forbinder med sheltien ? Selv om han må spyles før vi skal inn i huset hvis det har vært vått ute er det ellers ikke så mye pelsstell hos oss egentlig, med unntak av i røyteperioder

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning...

Enig med Luma over, tror sheltien kan passe godt inn her, bortsett fra at jeg opplever litt at min tar med seg skogen inn etter tur. Det er ikke et veldig stort problem, men vi belager oss alltid på at han må spyles på bena før vi kan gå inn i huset, dette ble litt bedre etter vi klippet pelsen på bena hans, men det går ikke hvis du ønsker å stille den ut. Ville likevel gitt sheltien en sjans !

Er det mulig å fjerne teppet, ihvertfall for en liten stund? Min brukte også lang tid på å bli helt husrein, men det kommer tilslutt hvis du klarer å være utholdende ! Passer du på at han alltid tisser før dere går inn igjen eller hender det at dere går ut også inn før han har tisset? Ville prøvd å holde ut ute selv i dårlig vær slik at han ikke får holdt seg for å gå inne hvis det er mulig. Hvis han sover i lukket bur på natten og tisset i det tenker jeg at det tyder på at han virkelig virkelig måtte tisse i natt, det er vel ikke så vanlig at de tisser der de sover slik jeg har skjønt det? Men jeg skjønte det slik at han pleier å klare å holde seg på natten, så dette kan vel ha vært mer et engangstilfelle enn en vane? Av og til så kan vel også disse små våkne med et akutt behov for å gå på do

Så kjekt når folk kommer tilbake ! Jeg er nok ny siden du var her sist, men jeg har lest den tidligere historien din da jeg selv akkurat hadde fått valp og synes det var veldig mye der som var kjekt å lese !

Jeg gikk frem så gradvis jeg kunne men la det "alltid" opp slik det kom til å være når jeg faktisk skulle gå fra ham, i vårt tilfelle da på mitt soverom med lukket dør. Synes det er lurt å ha et mindre område til å begynne med, men der er de forskjellige. Begynte slik som dere, først bare lukket døren, så et min osv til jeg faktisk hadde gått helt ut av leiligheten. Prøvde å gjøre litt hver dag for å komme litt inn i det og hadde gooood tid, var ikke alltid vi økte hver dag for eks. Husker ikke helt hvordan vi kom inn i denne rytmen, men han pleide å få en frossen kong med frokosten sin etterhvert, også hadde jeg kamera på ham, da kunne jeg se hva han drev med. Når han fikk kongen sin var han helt ubekymret med at jeg gikk, han kunne sutre litt når jeg gikk hvis han ikke fikk denne. Prøve å holde alenetiden så kort at hun ikke begynner å pipe/bjeffe og jeg ville ikke gått inn til henne hvis hun gjorde det for å unngå at hun skal koble lyd=menneske. Det kan være veldig vanskelig å vite i begynnelsen hvor den grensen går da, så ja. Jeg fikk også tips om å prøve å trene etter hunden var luftet/trent/hadde lekt så de var litt ekstra sliten og det kanskje var litt ekstra lett å legge seg til å sove

Jeg ville bare kjapt hive meg inn her og fortelle om et kurs jeg selv har vurdert å gå men bare ikke kommet så langt; et belønningsutviklingskurs med Fanny Gött. Har hørt en del på podcasten hennes og synes hun sier veldig mye fornuftig og da spesielt om belønning. Kan være verdt å sjekke ut? Hun er svensk men jeg synes hun gjør seg godt forstått og hun kan engelsk og, så tror ikke det skal bli et problem ? http://www.klickerklok.se/kurser/onlinekurser/basta-beloningarna-online/

Bra tips, skal gå igjennom innholdsfortegnelsene senere i dag. Han har prøvd fôr med lam, det funket ikke, og skal definitivt sjekke ut reinsdyrfôret ! Pleier det å funke for dem med sart mage?

Da har han faktisk blitt to år ! Som tiden har flydd altså. Fortsatt like lærevillig og på; bare litt roligere og med litt mindre av den barnslige intensiteten som det meste ble gjennomført med tidligere. Han har virkelig funnet seg til rette i hverdagen vi har havnet i og virker å være veldig fornøyd. Lite fantestreker nå for tiden vil jeg påstå, en del trening både av agility og litt annet. Blir veldig spennende å se fremover hva vi ender opp med av grener ! Vi vant faktisk klassen vår på ene blåbærstevnet vi startet på, det var veldig gøy og motiverende ! Han sjarmerer fortsatt de fleste han møter og klarer nå å arbeide i vanskeligere situasjoner enn tidligere, noe som er veldig deilig. Gleder meg masse til fortsettelsen !

Har prøvd å søke litt i tidligere fora som er laget, men klarte ikke helt å finne svar på det jeg lurte på, så tar sjansen på å lage et nytt emne på det. Sheltien min har i ca 1 1/2 år nå hatt en veldig reaksjon på fôr som har gått veldig opp og ned og vi har egentlig ikke funnet noe sammenheng på hva han blir dårlig av, det eneste jeg egentlig vet med sikkerhet er at han tåler id. Vi har prøvd litt forskjellige fôr mens han fikk litt cytotox(?) samtidig, men han ble fortsatt ganske dårlig ganske fort (akutt diare) men heldigvis bedre når han kom tilbake på id og jeg hadde egentlig gitt opp noe annet fôr og slått meg til ro med at han får bare gå på id resten av livet. Så synes jeg at han liksom ble så slapp den siste måneden? Blodprøver tatt hos vet og alt er fint, så da faller tankene på om fôret kanskje ikke gir ham så mye energi som han kunne hatt og jeg innså at han har faktisk ikke fått prøve noe fôr som har fisk som protein. Da var egentlig spørsmålet mitt om det er noen som har hatt en lignende situasjon hvor det var verdt å prøve? Vi har forsøkt eliminasjonsdietten tidligere og det har gått ganske dårlig siden han alltid har klart å stjele noe/blitt syk på andre måter/ andre ting har forstyrret så jeg har ikke klart å kartlegge noe særlig på hva det er han ikke tåler. Vi har testet acana, orijien (ja, det var litt vel ambisiøst), proplan sensitive digestion og noen andre og han har som oftest blitt dårlig før vi har fått byttet fôr fullstendig til tross for veeeeldig langsom overgang (uker). På en side så er det verste som kan skje noen dager med akutt diare, opp flere ganger på natten for å gå ut, noen dager hvor det ikke er så kjekt å gå fra ham... men ellers er allmenntilstanden hans egentlig ganske grei, men ikke noe jeg ønsker å gjøre "bare fordi" heller. Noen med lignende erfaringer?

Min var også litt sånn, og selv om det var litt frustrerende til tider, så var det også veldig behaglig: det gjorde luftingen på morningen veldig kjapp. Opplevde egentlig at det løste seg selv når han ble eldre og nå har vi vel litt motsatt "problem" igjen, han skal tisse overalt ! Tror ikke jeg ville vært så bekymret, det løser seg nok når han blir litt eldre. Har dessverre ingen tips, det måtte bli å finne et nytt sted som ligner veldig på det gamle i underlag kanskje, men er ikke sikkert det hjelper heller

Ja, da får vi bare være nøyere fremover og satse på at det gir seg kjapt. Er dette en ting de typisk kan finne på å gjøre hvor som helst eller mest på ting som lukter "ikke-Mattis"?

Jeg har vært litt borti dette selv, og med tiden så har jeg blitt tøffere. I begynnelsen var jeg så heldig at han ble ikke dårlig en dag jeg måtte på skolen eller skulle være borte lenger enn 1-2 timer. I høst har det vært litt verre... Han har et litt sensitivt system som vi ikke helt skjønner hva reagerer på, så vi har opplevd å komme hjem til at han har blitt dårlig ila dagen. En dag endte jeg med å ringe inn syk selv på jobb da jeg ikke følte meg spesielt bra etter en natt med ut annenhver time og ute i minst 30 min med -2 grader... Men jeg hadde jo ikke selv vært utslitt hvis han ikke hadde blitt dårlig så ja.. Han står vanligvis i en tom gang når ingen andre er hjemme hvor det er fliser og god plass til å henge uten å måtte forholde seg til eventuelt søl, så ved mindre han er i veldig dårlig allmenntilstand så må jeg nesten bare sette ham ned og dra på jobb (litt av grunnen til at jeg nå er på jakt etter nytt felt å jobbe i)

Må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hvor problemet ligger her, men tror det er en adferdsutrfordring så vi prøver her ! Min hannhund på nå straks 2 år gikk i går opp i sengen til mine foreldre og tisset. Jeg skjønner svært lite av dette da han har sovet på rommet deres mange mange ganger før og har jevnlig tilgang på rommet, og han ellers er stueren og har vært dette lenge. Han hadde en lignende sak forrige uke hvor han tisset i baggen til min far, men da regnet jeg med det var fordi min far hadde vært på tur i to-tre dager og baggen derfor sikkert luktet "feil"... Jeg tror ikke det er medisinsk da det bare skjer på slike rare steder og til rare tider, typisk at det ikke er mer enn et par timer siden han var ute el. Er dette bare en unghundsak? Noen som har erfaring på om det gir seg av seg selv, eller burde jeg gjøre noe tiltak? Klarer ikke helt skjønne hvorfor han valgt å gjøre som han gjorde i går, noen som har noen ideer?

Mye gode tips og lure ting å notere seg bak øret ! Ser jeg har vært litt dårlig på å formulere meg; jeg vil ha en til for min egen del og, ikke bare for ham jeg allerede har. Jeg tror det er skrevet mye lurt her mtp alder og modning, og har vel kanskje konkludert med at han ihvertfall skal få bli 3 år før vi begynner å vurdere om tiden er inne, selv om jeg gjerne skulle ha skaffet meg en ny allerede nå. Akkurat dette med tispe vs hannhund synes jeg er veldig vanskelig for der har jeg fått høre både og, ca 50/50 faktisk på hva jeg burde velge. Mattis er på ingen måte "dominant" eller kranglete, tvert i mot så er han veldig medgjørlig med andre hunder nå og trekker seg fra alle situasjoner som kan bli aggressive uten at han er usikker rundt andre hunder og det jeg kanskje er mest redd for med en til hannhund er at jeg føler at sjansen er større for en hund som vil prøve å overkjøre ham; men det er kanskje bare noe jeg har tenkt? Jeg vet jo at det finnes nok av tisper som kunne funnet på å gjøre det samme.. Tanken er en til sheltie og slik jeg har oppfattet dem er det særs lite aggresjon, men jeg er fortsatt ganske ny både som shelteieier og hundeeier så det er nok mye jeg ikke har fått med meg ennå. Jeg vil også ha muligheten til å sette Mattis hos mine foreldre i løpeperioder hvis det er det som blir det største problemet, men det er kanskje ikke helt det jeg vil kalle ideelt. Dette er også et veldig godt poeng og også litt derfor jeg spør her; hvor ille opplever folk som har to hunder at dette er? Blir de helt oppslukt i hverandre eller er det mulig å få kontakt etterhvert? Det vil jo overhode ikke gå å slippe to hunder i skogen hvis de blir så oppslukt i hverandre at de ikke enser meg for fem flate øre. Takk for masse gode svar !

Var rett og slett litt usikker på hvor jeg skulle putte denne, så det ble i den generelle praten. Jeg tenker mye og hardt nå på hund nr.2. Jeg har en sheltiehann på 19 mnd nå som i utgangspunktet er ganske grei å ha med og gjøre. Han er en aktiv type, men elsker andre hunder, har aldri opplevd noe aggressivitet fra ham, tvert imot trener han seg unna hvis det blir "diskusjoner". Grunnet han er så glad i andre hunder tror jeg han hadde trivdes veldig godt om de var to, og det er med utgangspunktet i det at jeg er blitt usikker nå. Skal jeg ha en til nå snart? Hvor gammel burde eldstemann være? Skal nestemann være tispe eller hannhund? Føler jeg har vært så sinnsykt heldig med ham jeg har nå da han har ekstremt lite unoter som kan være forbundet med hannhunder og er litt redd for å skulle få et hormtroll om jeg skulle velge hannhund igjen, men en tispe vil jo ha løpetid... om noen hadde hatt noen erfaringer/tanker i forhold til dette hadde jeg satt pris på det. Opplevde dere noen forandring på eldste hunden når dere fikk en ny i hus?

Husker når jeg skulle vaksinere min så ble jeg fortalt ved 12 uker at han måtte vaksineres igjen ved 16 uker, kom inn til ny vet på andre siden av landet for vaksine ved 16 uker og ble da fortalt at det egentlig bare var noe de gjorde på østlandet (vaksine igjen ved 16 uker altså) men hun vaksinerte han nå likevel selv om hun mente det var litt unødvendig