breton

Det øyeblikket hvor alt er ferdig pyntet til jul og jeg setter meg ned i sofaen foran "Mens vi venter" med syltelabbene mine og familien min (ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge ). Hver morgen når jeg tenner lysene på juletreet. Kaffen i skumringen med bare lysene fra juletreet og levende lys (fremdeles om morgenen). Forventningen hos datteren min julaften morgen, og gleden hos henne når selskapet begynner.

Det er jo ingen krise om pølsene tiner helt eller delvis på reisen heller. Næringsinnholdet blir muligens noe dårligere når du fryser dem ned igjen, men for en ferie er jo ikke det noe problem. De rekker uansett ikke å bli dårlige. Det er ganske vanlig å halvtine blokkene for å dele dem opp og deretter fryse dem igjen, og det går alltid fint.

Hundebok må jo være en kjempefin gave til henne

Ja. Mine drikker veldig lite. Tispen drikker nok litt hver dag, men hannhunden kan gå dager uten å røre vannskålen. De virker på ingen måte dehydrert heller, så jeg regner med at det er normalt. Det er jo mye mer væske i råfor.

Jeg ville også gått ut og inn utgangsdøra mange ganger, siden det er det han reagerer spesielt på.Ikke bli ute lenge nok til at han rekker å begynne å pipe eller noe som helst. Gå ut og inn igjen med en gang, og gjenta ofte. Gjør det at det går i utgangsdøra til en helt ordinær ting på linje med at du går på do. Ikke sett ham i bur eller gjør noe spesielt med ham, la han ligge der han ligger og kommer han etter så ser han jo at du kommer inn igjen med en gang. Han gidder neppe følge etter deg hvis du lar det skje ofte nok. Ignorer ham både når du går ut og inn.

Frelsesarmeen tar også imot gaver, og de kan være brukte (men må være brukbare selvsagt). Gaver kan leveres ved julegrytene (i hvert fall i Oslo) og til ditt lokale korps.

På Meny her har de i år flere forskjellige typer gavekort på magasiner. Man kjøper et gavekort, og så kan mottakeren velge hvilket magasin de vil abonnere på. Koster 199 og kan være en kjempefin gave, det var et ganske variert utvalg av magasiner man kunne velge mellom på noen av dem.

Reklame, plapring og eplekjekke/"morsomme" programledere. Altså blir det mest P1 på meg.

Er det noen av dere som kan anbefale en bra bok (helst) eller nettside for en 12-åring som er (ganske) flink til å tegne, men trenger å lære mer teknikk? Det kan gjerne være nybegynnernivå, og engelsk går greit hvis det ikke er for avansert.

For noen herlige triks Amira kan, det er den morsomste "spill død" jeg har sett noen gang

Jeg er fortsatt veldig interessert i startnummer hvis noen skulle ha et til overs . Jeg vil helst dit begge dagene, men lommeboken sier nei.

Det kan jo ikke stemme. Vi betalte mellom 10000 og 15000 for brekkmiddel, flere konsultasjoner, to overnattinger og operasjon for innleggelse av dren. En god del av dette var på natten.

Jeg er til en viss grad enig, men (og dette kommer vel ikke som noen overraskelse på noen som har lest fuglehundavlstråden ) samtidig synes jeg det er trist at man vanner ut raser der de opprinnelige egenskapene i høyeste grad ennå er i bruk. Jeg synes f.eks. det er dumt at mye av skillet mellom de forskjellige fuglehundrasene er i ferd med å forsvinne, både utseende- og bruksmessig. Bretonen blir større, og jakter større slik at den på alle måter ligner mer på en setter enn før. Gordonsetteren har hatt en lignende utvikling. Jeg synes det er enda tristere at det blir en egen avdeling av settere som bare brukes til å lufte seg selv i Holmenkollen, og som på sikt sikkert vil miste jaktegenskapene fullstendig. Skillet mellom show- og jaktlinjer er jeg heller ikke så begeistret for på disse rasene. Samtidig er det på en måte positivt at man i hvert fall vet hvilke linjer man ikke trenger å vurdere i det hele tatt.

Nei, det vet jeg. Det er (dessverre ) som med alt det andre dyre fotoutstyret man kjøper, teknikk og andre ting må sitte i tillegg.

Jeg tenkte på artroser, altså slitasjegikt. Hos mennesker arter det seg litt som du beskriver. Det er helt uforutsigbart når man har vondt og mindre vondt, og det blir verre i kaldt og/eller fuktig vær. Det pleier å bli bedre når man har beveget seg en stund, når leddene blir varme, men det er ikke alltid det heller. Noen ganger er det verst på slutten av feks en tur. Det står om artrose hos hund feks her: http://www.nettdyrlegen.com/artikler/hund/bevegelsesapparatet/artrose-hund/256

Dere har sikkert tenkt på det, men hva med å prøve å få lokket ham inn et inngjerdet sted? Åpne porten til en barnehage e.l., sette opp noe varmt og lokkende og med mat og prøve å få lukket porten bak ham på et vis.

Det er ikke alle åremålsutleiere som tillater at man bor i hyttene, bare så du er oppmerksom på det.

Jeg prøvde å være tydelig på at det var et worst case-scenario og at jeg ikke anså det som veldig sannsynlig, men det kom nok ikke tydelig nok fram. Jeg vet at avl er litt tilfeldig og at resultatene kan variere uansett. Hm? Mener h*n virkelig at alle tar stand? Jeg har lært det samme som deg i forhold til å trene stand, at det ikke er noe poeng. Og det er nettopp derfor jeg synes det er en dealbreaker i avlen fordi det enten er der eller ikke.

Hmm, jeg skjønner at ND-filter må på ønskelisten i år

Jeg har ingen erfaring med ND-filter, men ut fra det jeg har sett av bilder med det før, lurer jeg på om ikke det i tillegg er brukt HDR her? Jeg synes det er noe rart med lyset lengst mot kameraet.

Jeg glemte at munsterlenderen har todelte avlskrav, beklager. Men poenget mitt består uansett - han er ikke avlsgodkjent etter kravene på B-listen heller (det er jo blant annet krav til dokumentert stand og deltakelse på prøve), og dermed konkurrerer han ikke med dem. Han konkurrerer med alle de andre som heller ikke er godkjente etter kravene på B-listen. Og der må nødvendigvis genpoolen være mye større. Disse tingene føler jeg at jeg har skrevet ganske utfyllende om i andre svar, så her kommer vi nok ikke nærmere hverandre. Når det gjelder Yaris, antar jeg at du ikke har tenkt å avle på ham nå. Det er mange hunder som ikke har stabil stand som unghunder, det sier jo ikke nødvendigvis noe om hvordan de blir senere. De trenger blant annet ofte å erfare hvor hardt de kan gå inn i standen før fuglen reiser osv. Men fortsetter han å ikke ta stand inn i voksenlivet, vil det selvsagt være den samme diskusjonen helt uavhengig av hvordan foreldrene er. Du har mange gode betraktninger her, og jeg er langt på vei enig i mye av det du skriver, selv om jeg ikke skifter standpunkt av den grunn. Som du sier er vi uenige om hva som skal prioriteres, og det er helt greit. Hvis man er opptatt av å forbedre rasen med nytt blod (som jeg er fullstendig enig i at kan være en god ide), tipper jeg det finnes alternativer som tar stand.f.eks. utenfor landets grenser. Jeg skjønner at man må være mindre selektiv på mindre raser, vi er bare uenige om hvor små de må være før man kan være selektiv på en så viktig egenskap. Når det gjelder det jeg har uthevet, er det vel også her noe av min bekymring ligger. Sett at alle 8 valpene mangler standinstinktet, men 4 av dem har eiere som velger å avle på dem fordi de er så fine og jo representerer nytt blod i rasen. Disse får igjen 8 valper hver som også mangler standinstinktet. 3-4 av disse avler videre osv. Da har du etterhvert en ganske solid masse med hunder uten standinstinkt i rasen, og kanskje et potensielt problem? Ved å avle sånn stiller man store krav til valpekjøpernes etikk og selvbeherskelse i forhold til å avle videre, og det skal ikke så mange feilskjær til før rasen kan ha fått en uheldig utvikling. Jeg vet at jeg svartmaler her, og at dette ikke nødvendigvis er den mest sannsynlige utgangen, men det illustrerer en annen av grunnene til at jeg synes man skal tenke seg om en ekstra gang. Edit: Dette er en veldig spennende diskusjon, og jeg har lært mye. SiriE: jeg synes du er flink til å ikke ta argumentene og diskusjonen personlig. Jeg forsøker å holde min egen argumentasjon så generell som mulig, men så lenge diskusjonen primært dreier seg om Chico må det nødvendigvis sies noe om ham også. Jeg forstår at det kan være vanskelig å beholde avstanden og objektiviteten i diskusjonen når du er direkte berørt og diskusjonen handler mye om "din" hund.

For meg er stand en dealbreaker. Da spiller ikke det man tror er grunnen så mye rolle egentlig. Hadde du visst at grunnen til at han ikke tok stand var at han var blitt banket mens han sto i stand eller noe annet veldig konkret, hadde det blitt annerledes. Og det er mye mulig at han har standinstinktet og kan trenes, men jeg ville fremdeles ikke avlet på ham før det var i orden. Men det er de premierte hundene, det er jo ikke dem han konkurrerer med? Han konkurrer med alle de andre trivelige familiehundene som brukes på jakt uten å ha vært stilt på prøver eller på annet vis ha dokumenterte jaktferdigheter. Dermed er genpoolen mye større, og behovet for akkurat hans linjer mye mindre.

Jeg vet at man ikke kan garantere noe uansett. Jeg prøvde å skrive det også, men vet ikke om det kom frem. Ja, jeg kunne gjerne avlet på søsteren hvis hun tok stand og alt ellers var på G. Hvis det er å henge seg for mye opp i enkeltindivider, så gjør jeg altså det. (Edit: Inne i det alt for slitne hodet mitt, var det logisk at jeg ikke kjente til at broren manglet stand hvis jeg hadde søsteren. Sånn er det jo selvsagt ikke, og dermed ville jeg nok unngått søsknene hvis jeg kunne velge.) Men jeg kan bare ikke forstå hvorfor man skal ta den sjansen når det garantert finnes en stor mengde like trivelige og godt utseende hunder der ute som faktisk tar stand. Men her blir vi nok ikke enige Jeg ser det du skriver om standtest uten synspåvirkning, og det er jo interessant. Takk for informasjon.

Ja, jeg er enig i det, samtidig er jeg usikker på hvor gode standøvelsene med vinge egentlig er. Jeg ser enkelte mener de ikke er så gode fordi det er snakk om en synsstand og ikke en luktstand. Jeg ville ikke stolt på at det var nok i hvert fall. Jeg ser at det er mange gode poenger i diskusjonen her, og ville kanskje vært enig på en knøttliten rase hvor man nærmest ikke hadde noe valg. Så lenge man kan velge, ville jeg valgt noe annet.

Jeg kan svare her også, og siden du tar opp avlsspørsmålet kan jeg si hva jeg mener om det også. Som jeg skrev i AN, er jeg ikke nødvendigvis så opptatt av jaktpremiering. Det finnes andre måter å dokumentere jaktlige egenskaper på. Men jeg ville aldri kjøpt valp fra et kull hvor en av foreldrene ikke tok skikkelig stand. Jeg tror faktisk det er det eneste jaktlige kvaliteten jeg aldri ville gått på akkord med. Grunnen til det er at jeg har lært at det er så instinktstyrt og lite påvirket av læring og vet at det er så essensielt for å få en god jakt. En stående fuglehund som ikke står, blir litt som en for stortgående støtende fuglehund, og da blir mye av moroa borte. RIOS, søksmønster osv. ville jeg vært mye mindre opptatt av. For meg er det å ha stående fuglehund forbundet med såpass mye ekstra ulemper i forhold til feks springer at jeg vil være så sikker jeg kan på at jeg faktisk kan bruke den til jakt. Det betyr ikke at jeg ikke forstår og vet at mye kan gå galt uansett. Jeg ville ikke laget valper jeg selv ikke ville kjøpt, og dermed ville jeg heller ikke avlet i et slikt tilfelle.