breton

Gammel film, men "Villmark" er noe av det aller ekleste jeg har sett noen gang. Jeg kan fremdeles få flashback fra den filmen. Det er vel muligens noe blod og gørr når jeg tenker meg om, men stemningen var det som gjorde aller mest inntrykk på meg. Det, og slutten (ikke blod og gørr) *grøss*

Du kan helt sikkert bruke brun eddik, jeg har brukt hvitvinseddik når det har knepet. Bordet ser lutet ut, i så fall kan du skrubbe med tjukt grønnsåpevann. Ikke mye vann, det skal være en solid sørpe. Det beskytter også treet mot nye påkjenninger.

På min maskin er det en greie (jeg skal ikke si hva den ligner på...) som følger med ut når man skrur ut den store plastskruen. Inne i "tingen" ligger det masse gørr som må ut.

Men er virkelig 7D vanskeligere enn 50/60D? Jeg har 40D og er enig i at overgangen var stor fra 350D, men samtidig er det jo absolutt overkommelig når man er interessert. Jeg har ikke hatt inntrykk av at 7D er vanskeligere tilgjengelig, men det kan være noe jeg ikke har fått med meg.

Når det har skjedd hos meg, har det vært fordi et filter er tett. På min vaskemaskin sitter filteret bak en luke nederst til høyre på vaskemaskinen.

Jeg ville sett på Canon 7d også. Jeg er ikke helt oppdatert på 60 d, men 7d har en viss værtetting og er ellers et veldig bra kamera. Når det kom, mener jeg det lå mellom 50d og 5d i kvalitet, men jeg er som sagt usikker på hvor 60d har lagt seg i terrenget.

Det så bra ut

Det med telling og veiing er noe man for det meste gjør i starten. Når man har gjort det en stund, sitter det i ryggmargen og man vet hvor mye man kan spise. Jeg teller og veier ingen ting lenger hvis ikke det er noe spesielt som gjør at jeg er usikker (ny kakeoppskrift feks).

Primært et svar til Shilamon, qupten datt ut. Dette er en lang og tung debatt, og du vil antakelig få bedre svar av andre enn meg og på andre steder enn her. Men jeg skal prøve så godt jeg kan. At karbohydrater er kroppens foretrukne drivstoff, betyr ikke at man trenger det. Kroppen forbrenner fett hvis man ikke gir den karbohydrater, og da forbrenner den like gjerne kroppsfett som fett i maten. Det er derfor man går ned i vekt på lavkarbo. Det betyr også at man kan gå lenger uten mat enn hvis man spiser store menger karbohydrater. Jeg går aldri lenger tom slik jeg gjorde på høykarbo, jeg kan bli sulten, men aldri "krisesulten" som jeg ofte ble før. Det er nok fordi glukoselagrene mine allerede er tomme, og kroppen er vant til fettforbrenning. Dermed trenger jeg ikke fylle på med mat for å fylle opp igjen glukoselagrene. En annen grunn er at man som regel får stabilt blodsukker, og blodsukkeret faller dermed ikke veldig mye når man er sulten. Det gjør at man ikke får "føling"-følelsen som er vanlig når man er sulten på høykarbo. Når det gjelder trening og lavkarbo, vil jeg igjen henvise til Thomas Geisners blogg. Han skriver mye om det. I tillegg har Bjørn Ferry skrevet bok om temaet etter å ha levd moderat lavkarbo og fremdeles vært i verdenseliten i skiskyten. Det er også to fotballag som har gode erfaringer med lavkarbo. Når det gjelder diskusjonen om mettet/umettet fett, vil jeg henvise til kostdoktorn.se. Han har skrevet en bok, hvor dette er mye av hovedtemaet. Konklusjonen hans (og flere andre leger som anbefaler lavkarbo) er at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for at mettet fett gir hjertesykdom, tvert imot. Transfett derimot, er alle enige om at er et stort problem i så måte. Jeg mener ikke nødvendigvis at lavkarbo er det riktige for absolutt alle, bare så det er sagt.

Thomas Geisner skriver mye om trening og lavkarbo http://tgeisner.com/. Det som skjer når man ikke spiser noe særlig karbohydrater er at kroppen går over til fettforbrenning og dermed henter det den trenger av energi fra fett og proteiner. Kroppen klarer fint å danne det hjernen trenger av glukose selv, og noe annet trenger man såvidt jeg vet egentlig ikke karbohydrater til (det er feks ikke noe som heter essensielle karbohydrater, men derimot essensielle aminosyrer (fra proteiner) og essensielle fettsyrer (fra fett).

Jeg er ikke fanatisk, bare frelst Blomkål, brokkoli, rosenkål (nå ble jeg usikker på hvor den vokser, men den er lov - jeg er trøtt ), løk i begrensede mengder, squash, aubergine, sopp, minimais i hvert fall. Det er sikkert flere.

Dette er det skrevet tykke bøker om av flinkere folk enn meg, men se feks http://www.kostdoktorn.se/lchf/kostdoktorns-faq for noen svar. Han er lege, normalvektig, spiser LCHF og har skrevet en veldig bra bok. Hasselnøtter, valnøtter, paranøtter og mandler er alle langt karbofattigere, ja. De kan man spise større mengder av. Det er en del karbohydrater i grønnsaker, men det varierer stort mellom grønnsakene. En vanlig tommelfingerregel for lavkarbo (jeg utelukker Fedon her selv om det også er lavkarbo, men der er det så mye karbo at man også må redusere på fettet og dermed blir alt ganske annerledes) er at man kan spise ganske ubegrenset av de grønnsakene som vokser over jorden (men også feks sellerirot) fordi de har færrest karbohydrater. I tillegg til fiber og karbohydrater inneholder grønnsaker mye vitaminer som vi trenger, blant annet inneholder paprika mange ganger mer C-vitamin enn appelsiner (jeg husker ikke de konkrete tallene). Redigert inn en qoute

Det er ikke noe i veien med dem, men de inneholder litt for mye karbohydrater til at man kan spise mye av dem, litt avhengig av lavkarboretning man følger.

Det beste er å laste de opp til photobucket eller lignende, og lime inn linken derfra inn i innlegg. Du er for øvrig i testforumet nå, hvor man normalt ikke stiller spørsmål

Jeg har i likhet med tulip utelukkende god erfaring med Millers, men dårlig erfaring med det meste annet. Jeg har riktignok opplevd å kjøpe en Millers med for stort mellomrom mellom bladene, den klippet dårlig og klemte kloen. Men det var altså en feilvare.

Det første jeg tenkte på var (som Tulip også skriver) padde, det kan vel gi lignende symptomer. Men jeg ville nok sjekket det ut, og jeg synes ikke du skal føle deg hysterisk av den grunn.

Jeg er veldig fornøyd med mine Sorel-støvler. Caribou passet ikke til foten min, men jeg kjøpte en av de andre og har ikke frosset i det hele tatt i dem.

Jeg har opplevd en hund som ikke godtok min ekstremt tydelige beskjed om å holde seg unna, han skulle ha seg med løpetispen min, han. Etter det har jeg lagt en tilleggsplan for tilfeller hvor det ikke fungerer: jeg har med et ekstra bånd eller er forberedt på å ta båndet av tispen og deretter binde fast hannhunden til noe til eieren kommer, om nødvendig med strupefunksjon siden den før omtalte hannhunden vred seg ut av halsbåndet sitt også...

Det er her våre ulike ambisjoner virkelig kommer til syne, tror jeg. Jeg er fornøyd hvis jeg har en hund som fungerer greit i praktisk jakt, og orker ikke gå gjennom store mengder "ubehag" for å få til prøvene i tillegg. Jeg kan godt trene mot prøver, men det går en grense for når jeg ikke synes det er gøy lenger, og da senker jeg ambisjonene til å synes at jeg har en kanon hund hvis den fungerer på jakt.

Jeg er helt enig i det du skriver, og vil bare understreke at det ikke var dette jeg mente når jeg snakket om å ha det hyggelig. Jeg vet at det ikke var min kommentar du rettet det mot, men ser at den kunne misforstås. Da mente jeg å gå på bekostning av dyrevelferd, og generelt måtte gjøre ting man er ukomfortabelt med over tid. Å måtte bygge motivasjon eller øve seg på å tåle utfordrende miljøer er selvsagt helt ok i min verden.

Nå er jeg ikke spesielt konkurranseorientert, men for meg går uansett grensen ved hva jeg opplever som et hyggelig hundehold. Hvis ting ikke er hyggelig for meg og/eller for hunden over tid, er det ikke verdt det for meg. Da nedjusterer jeg heller ambisjonene mine (men nå er de jo som sagt ikke enorme i utgangspunktet da ).

Gratulerer

Jeg vil flytte dit. Uansett hvor det er

Jeg er vettskremt for orm, og synes at jeg møter ganske mange i løpet av en sesong. I år har det vært spesielt ille. Enkelte mener at jeg ser mer etter orm fordi jeg er så redd, og derfor møter flere. Jeg tenkte å teste denne hypotesen litt på dere Edit: Jeg skiller ikke på type orm her, jeg lurer på alle slags møter med orm.