Gå til innhold
Hundesonen.no

Luma

Medlemmer
  • Innholdsteller

    210
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    7

Innlegg skrevet av Luma

  1. 1 time siden, Kristiin skrev:

    Men om de setter ut én jerv blir det vell ingen unger? Hvem skal den parre seg med?

    De vurderer det vell fordi den døde ikke har tatt sau på 15 år. Sto en plass at jerver først og fremst foretrekker annen føde fremfor sau? 

    Kan dog veldig lite om jerv :P

     

    Han sier jo selv i artikkelen: "Skulle en ny jerv gå berserk i saueflokken, må det jo vurderes om den skal tas ut."

    Man kan ikke være sikker på at en ny jerv vil være lik den forrige, og den sjansen skal man da altså ta utelukkende fordi turgåere syns det er morro med jerv? Hvor lite bryr man seg ikke da om mulige lidelser man påfører sauene? Det var nylig en sak hvor en jerv tok sau, 8 dyr ble funnet døde, 5 ble funnet med alvorlige skader, da hadde jerven spist ut kun øyne, brystparti og knekt kjevene på dyra, men etterlatt dem levende, men pyttsann, sålenge turgåerne får mate jerv med vaffler så er det ikke så farlig å ta sjansen på at sånt kan skje eller? Hadde det nå enda vært en vettig grunn til denne utsettinga så, men dette er jo bare ren idioti.

    • Like 2
  2. Jeg vil ha en ukomplisert potet.

    Jeg vil ha muligheten til å drive med det meste om lysten skulle dukke opp, men samtidig må ikke hunden kreve for mye, jeg vil ha en hund som kan tas med overalt uten å være et problem, sosial med mennesker og dyr, lettlært, lite jaktinnstinkt, praktisk størrelse(maks 15kg) og med en pels som tåler vær og vind uten å kreve for mye stell.

    Ja, rett og slett ønsker jeg meg bare et enkelt hundehold, jeg blir bare latere på å trene hundene mine(hverdagslydighet osv) for hver nye hund jeg har, det eneste jeg virkelig gidder trene på er innkalling, utover det ser jeg helst at bikkjene bare funker liksom:P

    Jeg får nøyaktig det jeg ønsker i en god sheltie igrunn. Nano er ganske tett opp til perfekt, men han har litt for stort jaktinnstinkt og er litt for selvstendig/tøff(og de to er en dårlig kombinasjon, han la ut på vandring etter sitt første viltspor få måneder gammel i tussmørket på egenhånd, når han gikk lei kom han rolig luntende tilbake og lurte på hvorfor jeg stod der og hylte hysterisk etter han, andre gangen løp han avgårde med langlina på slep, da jeg fant han igjen hadde lina surra seg fast i en busk og valpen satt bare der helt rolig og venta på at jeg kom og redda han. Vi trener VELDIG på innkalling foråsidetsånn, får jeg ikke iorden en god nok innkalling på denne her så kommer han til å gi meg grå hår innen kort tid. Det er så typisk at jeg får den ene sheltien i universet som IKKE er ekstrem borrelåshund:aww:)

  3. Ja, for guds skyld sett ut jerv i et beiteområde som ikke er plaget med rovdyr fra før, at jerven kan finne på å påføre sauene enorme lidelser spiller vel liten rolle, samme at jerven kanskje ender opp med å avlives/man kanskje må ta ut evt valper, det er jo så morro for turgåere å ha et rovdyr de kan fore med vaffler og skillingsboller så pyttsann. :gaah:

    • Like 1
  4. 32 minutter siden, patricia skrev:

    Og så har vi skrapesyke hos sau og vilt. Denne kan gi deg Alzheimer, ALS, ME, psykiske plager, leddsykdommer og mye mer...

    Hmm..

    Dette gjelder sau, fra: https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/skrapesjuke:

    "Det påvises årlig 5-12 tilfeller av skrapesjuke Nor98, mens klassisk skrapesjuke sist ble påvist i 2009."

    og, fra: http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6715&Main_6177=6714:0:31,2720&Content_6715=6752:2083343::0:6713:1:::0:0:

    "det finnes ingen kjente tilfeller av mennesker som har blitt smittet med skrapesyke."

     

    Nor98 var estimert til 0.07%(funnet 7 tilfeller) av slaktede sau i 2016. Inkluderer man selvdøde dyr var det totalt 14 tilfeller av nor98 funnet dette året, det er ikke mange, tar man også med det faktum at man regelmessig tester for å oppdage sykdommen hos både selvdøde og slakta dyr(og disse kasseres), så må man gå inn for det om man skal klare å få i seg kjøtt fra sau med skrapesyke, også kommer spørsmålet om man i det heletatt ville blitt smittet av det.

  5. Akkurat nå, Lene_S skrev:

    Jeg personlig hadde fint giddet å legge to pinner i kors, men jeg er da også over gjennomsnittet interessert i dyrevern. Det er ikke Hvermansen. Hvis det skal ha noe effekt å velge etisk, så må man få med flertallet, ikke det lille antallet som gidder å lete rundt etter mulighetene. 

    Jeg synes den uteheva setningen er fryktelig urettferdig. Nå skal det sies at jeg ikke har brukt mest energi på å leite etter etisk kjøtt, jeg burde ha brukt mer, og jeg har blitt mer bevisst på det de siste par årene. Men dyrvelferd er ganske så mye mer enn ku og gris. Man kan være bittelittegrann opptatt av dyrevelferd uten at gårdsdyr er det man er mest opptatt av. Ikke alle kan redde alt på en gang, de fleste av oss velger våre kamper. Jeg gjør mer enn min del på andre arenaer, for andre arter. Men er man bittelittegranne opptatt av dyrevelferd, så reiser man land og strand rundt og plukker opp forvilla katter, og får dem kastrert for egen regning. Det er vel et minimum, så jeg tar det for gitt at du gjør dette. I tillegg til å kjempe for at rovdyr får leve sine naturlige liv, gjør seg uvenn med folk i nærmiljøet når man prøver å forklare hvorfor de må kastrere katta eller ikke slippe ut bikkja på egenhånd, eller skrive side opp og side ned til forbrukermyndigheter for å få farlige produkter som hamstervatt forbudt. Det er da et minimum av det man kan forvente av noen som er opptatt av dyrevelferd, ikke sant?

    Økologisk er ikke det samme som god dyrevelferd. Det har vært flere saker i mediene hvor produkter merket "økologisk" kommer fra gårder med overpopulasjoner, trange leveforhold og lite uteliv. 

    Forøvrig, se mitt svar til Pringlen over her.

    Takk, endelig litt konkret og nyttig informasjon. Jeg er veldig interessert i hva som finnes her jeg bor, som er på grensen mellom Akershus og Østfold, så begge fylker er interessante :)

    Så hva spiser så dere når dere ikke spiser kjøtt? 

    Som jeg nevnte tidligere, så er det ganske mange som har begrensede muligheter pga IBS/IBD. Ca 20% av befolkningen har til enhver tid en tarmsykdom. Og siden alle omtrent har sin egen utgave, så finnes det ingen diett som passer alle, ikke engang flertallet. Alle har sine ting de ikke tåler, men veldig mange sliter med de matvarene som ikke er kjøtt som inneholder mye proteiner, som melk, korn og egg, i tillegg til linser og bønner. I tillegg så er det begrenset hvilke grønnsaker man kan spise, noe sliter med ditt, andre med datt. Så hvor foreslår du at jeg skal få proteiner og Omega 3/6 fra om jeg ikke kan spise kjøtt eller fisk?

    Folk kommer til å spise kjøtt, de gir det ikke opp fordi du mener at de ikke har "rett" til det ;) Jeg tror uansett ikke at veier å gå er guilt tripping, eller kritisering av de som ikke gidder å legge inn en større innsats for å spise mer etisk. Jeg kjenner at jeg selv får piggene ut når jeg og andre her blir beskrevet som dobbeltmoralsk, ikke verdig dyreverner, er lat og giddalaus, eller skjør og for følsom. Det er ikke veien til mitt hjerte, i hvert fall, og jeg er som sagt over gjennomsnittet interessert i dyrevelferd. Jeg tviler på at resten av befolkningen blir spesielt mottakelige av sånt, heller. Cluet er ikke å provosere folk, men å gjøre det enklere for dem å velge riktig. Og det er ikke dyrevernere man må overbevise. Vi er så få at det vil få liten praktisk betydning. Det er vanlige folk, de som foretrekker å stikke huet i sanda og tro at all maten de spiser kommer fra kuer som går på egna hele året og høner som rusler fritt på tunet, de er det flest av. Det hjelper lite at du blir provosert av at de tenker sånn, for det får du gjort lite med. De må få muligheten til å velge etisk der de bor, og de må få det trøkt inn med teskje hvilke produkter de bør velge. De tråler ikke nettet etter ditt eller datt, så hvis målet er å øke salg av kjøttprodukter fra dyr med god velferd, så må opplysninger være der de handler sitt kjøtt. 

    Jeg er forøvrig ikke det granne sart eller sensitiv. Jeg er veldig realistisk i forhold til hva et dyr er, og hva maten min består av. Jeg har avlivet over hundre gnagere selv, og obdusert en del av dem. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med å se på slakting og partering, jeg ville til og med syntes det var interessant å se på . Men jeg hater å lage mat, og alt som har med matlaging å gjøre interessert meg der sola ikke skinner. 

    Haha, godt poeng, og helt enig. Dog, jeg har valgt en annen, og like effektiv, variant enn sterilisering; jeg er gift med en dame, så her blir det ingen formering uten at en av oss muterer på en snodig måte :P

    Egen interesse! Der er jo cluet, sant? Jeg personlig hater å lage mat, og blir amper og grinete hver gang jeg må lage noe mer komplisert enn pølser og pommes frites. Jeg regner ikke med at jeg er veldig unik, jeg tror mange andre også mangler den store interessen for matlaging. 

    Jeg har ikke sagt at økologisk er det samme som god dyrevelferd, men der er en liste over lokale produsenter som selger til privatkunder, da kan man dra på besøk dit selv og se forholdene blant annet.

  6. 11 timer siden, Luma skrev:

    Her: http://www.oikos.no/okoguide/okologiske-kjottleverandorer finner man endel gårder hvor man kan kjøpe kjøttprodukter direkte, flere av disse selger både ferdig partert kjøtt i overkommelige mengder og produkter som spekepølser o.l. 

    Veldig mange steder har vel også bondens marked fra tid til annen, hvor man får kjøpt mye godt.

    Man må slett ikke partere en halv gris selv. På den linken her er det mange å velge mellom som selger ferdig partert, de selger ting som leverpostei, spekepølser, ost etc. Her f.eks er en hvor man kan bestille på nettet i små mengder, enklere kan det vel knapt bli: http://hurran.no/bestill-kjott/

    • Like 4
  7. Her: http://www.oikos.no/okoguide/okologiske-kjottleverandorer finner man endel gårder hvor man kan kjøpe kjøttprodukter direkte, flere av disse selger både ferdig partert kjøtt i overkommelige mengder og produkter som spekepølser o.l. 

    Veldig mange steder har vel også bondens marked fra tid til annen, hvor man får kjøpt mye godt.

     

    JO, det burde være enkelt å velge kjøtt med god dyrevelferd, samtidig så er det slik idag at skal man sikre seg i størst mulig grad at man støtter god dyrevelferd så må man legge litt mer energi i det enn en tur på kiwi dessverre, om man virkelig brenner for dyrevelferd burde det da ikke være et kjempeproblem å gjøre en liten innsats? Men det viser vel som vanlig at engasjementet for mange ikke strekker seg lengre enn å slenge dritt i nettfora og kommentarfelt, dessverre. Flere her viser jo at de tydeligvis ikke engang har gidda så mye som å google litt etter alternativene (mystisk nok de samme som er fremst i hylekoret om å forbedre dyrevelferden hos produksjonsdyr blant annet) Jadda:whistle:

    • Like 2
  8. Hvis jeg noensinne flytter og ikke har katt eller småhund lengre så skal jeg ha et par sånne altså, er det noen som fortjener et godt hjem så er det jammen meg de bikkjene der, mennesker altså:gaah: Før jeg kjøpte førstebikkja og fortsatt vurderte greyhound pleide jeg å følge ei som hadde importert et par ex-racere, virket som herlige hunder.

  9. Mens jeg ser ikke poenget med å dilldalle, hunden min ville hvertfall kjapt lært seg at det nytta å være vrang om jeg begynte å fjase med å vente, godbiter, leker osv.

    Jeg går bare, så får bikkja værsågod følge etter(unntaket er selvfølgelig om vi snakker sliten valp, da blir den båret), samtlige hunder har kjapt lært at det der ikke nytter.

     

    Husker en dame med labrador vi pleide å møte der jeg bodde før, om hunden ville hilse på noen eller gå en annen vei så satte den seg ned, og der stod dama å venta, og det fortsatte hun med hele bikkjas liv det, jeg ville blitt sprø av noe sånt.

    • Like 5
  10. Dagens tips herfra: aldri ha valp og kattunge i hus samtidig, sammen er de et uslåelig team, det valpen ikke får tak i selv klatrer katta opp og henter til han, den dorullen stod pent på tørketrommelen da jeg gikk inn i dusjen:getlost::

    IMG_4877.thumb.JPG.79e6fa3605382e8158495e4472735cd1.JPGIMG_4885.thumb.JPG.674c8cc8db2887355e2df41d2a587923.JPG

    Ikke har de vett til å skamme seg heller, de bare fortsatte lekestunden sin de, la ikke engang merke til at jeg stod der:P

    IMG_4894.thumb.JPG.5c08f857b87af57888912caad2b6b7a5.JPG

    • Like 15
  11. 8 minutter siden, Anooni skrev:

    Hvordan går det, @Luma ? :)

    Jo, det har gått ganske bra, har blitt spilt mye musikk via ørepropper en periode her men:P Vi hadde alt for mye godt vær til at jeg orket holde meg strengt innenfor eiendommen over tid, så jeg tok den "snillere" metoden, jeg gikk de turene jeg bestemte meg for å gå(dvs morgen og kveldslufting kun innenfor hans "no-go" sone, hovedturen i fjell og skog) og han begynte etterhvert å skjønne tegninga, men han er fortsatt ikke heeeelt enig, han bæsjer nå på kort luftetur om han virkelig må på do, men ellers holder han seg helst til hovedturen, han har stortsett slutta å mase da, gjør han ikke fra seg når han har mulighet så vet han nå at da må han vente til neste tur, så da er det stortsett levelige forhold hvertfall:ahappy:

    • Like 3
  12. 57 minutter siden, 2ne skrev:

    Dette er ikke unikt for hverken ku eller sau, det er vanskeligere å adoptere bort et barn du har holdt i armene dine og ammet, enn et barn du har trykket ut og så forsvant det, liksom. Det er vel en hel hormonell prosess der også, som mennesker får hjelp til å håndtere når de mister/gir bort sine spedbarn? 

    Jeg syns det er vanskelig å argumentere i mot at det er bedre for kua og kalven at de skilles med en gang, for ja, jeg kan se hvor det kommer fra. Men at det er bedre dyrevelferd.. Nei, jeg syns ikke vi kan kalle det det allikevel. Det høres ut som noe vi trøster oss selv med når kua eller sauen står og rauter eller breker etter kalv eller lam, vi veit det ikke er noe ålreit gjort, vi gjør det allikevel fordi det lønner seg for oss. 

    Og joda, jeg drikker melk, jeg spiser kjøtt (hverken ku eller sau, da), jeg er ikke motstander av norsk landbruk på noen som helst måte, men å si at vi skiller mor fra spedbarn så tidlig som mulig for dyras skyld, syns jeg er litt drøyt. 

    Altså, man skiller ikke fra lam fordi det lønner seg for bonden(det gjør det aldri, det mest lønnsomme i lammeproduksjon er at søya har lammene sine), det gjøres pga sykdom/for lite melk o.l., om jeg kunne la søya gå med lammene en periode i starten så sparer jeg penger og arbeidstid på det, men det er ikke noe alright å la de knytte seg sånn for så å skille de, så jo, på sau hos meg så skilles dyra tidligst mulig der det vil være nødvendig å skille dem, utelukkende for dyras del.

     

    Jeg er veldig interessert i å høre HVORFOR folk mener det er bedre at de får gå sammen en stund før de skilles? Sånn helt konkret, for alle ser jo ut til å være enige i at det er det beste(og det er det kanskje og, jeg vet ikke), men ingen har kommet med argumenter for det, annet enn at det "må" jo være bedre, vel, hvorfor må det det da, fordi våre følelser sier så, eller fordi folk har noen konkrete grunner til at den tiden sammen med kua har positive sider som overskygger stresset når dyra må skilles etter å ha få knytte bånd?

    Jeg prøvde å finne forskning på det, men alt jeg klarer lete opp gjelder mest skånsomme metode å skille de når de først har knytt bånd.

     

    (jeg er igrunn ikke ute etter noen stor diskusjon, jeg skulle vel bare ønske at folk tenkte litt over ting fremfor å hylle det som noe fantastisk uten å ha noe konkret å støtte opp den meningen med annet enn godfølelsen man selv får)

  13. 6 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

    Har null peiling på ku jeg heller, men jeg tenker at for kalvene må det jo uansett være fint å få gå sammen moren i to måneder. Kanskje for kua også, å bli tilknyttet gjennom samvær er jo en ting, men alle pattedyr har vel et voldsomt beskyttelsesinstinkt overfor nyfødt avkom? Jeg regner med at det finnes forskning og kloke ord om dette. Driftige bønders uttalelser om at "det går så bra å skille dem atte" er jeg ørlitegrann mer skeptisk til.

    Jeg har aldri opplevd noen stor beskyttelsestrang hos sau for lammet rett etter fødsel, 99% av dem leter ikke etter lammet overhodet om du tar det ifra med engang, de viser ingen tegn til å bry seg what so ever, og lammene vokser opp sammen med andre lam(og etterhvert sammen med resten av sauflokken her hos meg) og ser ikke ut til å savne noenting de. 

    Det er derimot et fandens leven uten like de gangene jeg må ta ifra lam som sauen har fått knytte seg til over tid, det er breking og leting og styr fra både søye og lam, stressfaktoren er høy. Det er absolutt å foretrekke, for DYRAS del, å skille de tidligst mulig i slike tilfeller med sau hvertfall.

    • Like 1
  14. Hm, jeg har ikke peiling på ku, men, hvordan er det for disse dyra å få knytte seg så mye til kalvene før de så blir fratatt dem?

    Som sagt har jeg ikke peiling på ku, men jeg ser det på sau, om lam må tas ifra mora av en eller annen grunn og flaskes opp, så reagerer ikke sauen nevneverdig om lammet blir tatt ifra med engang, men jo lengre sauen har hatt på å knytte seg til lammet, jo mer reagerer den om lammet forsvinner. Så da er jo spørsmålet hva som egentlig er det beste for dyra og ikke menneskefølelsene som sier at de bør få kose seg sammen.? 

    • Like 2
  15. 1 time siden, Lene_S skrev:

    Ja, jeg synes generelt at alle dyr bør tåle å løpe 100 meter uten å eksplodere. Det har dog ingenting med hvorvidt jeg overholder båndtvangen eller ei å gjøre, men at om et dyr ikke tåler såpass engang, så bukker det under for survival of the fittest uansett hva jeg gjør. Synes du virkelig ikke at rådyr bør tåle å bli løpt etter i 50 meter? Snakker generelt, ikke bare min hund, med tanke på overlevelse og dyra helse.

    Det er ingen fare for at noen skal bli jaget ut i vann her, med mindre du snakker sølepytter. Her er vi tilbake til at jeg kjenner området. Vi har kun en elv, og når vi går langs den, går hun alltid i bånd.

    Jeg synes det er litt drøyt å si at jeg ikke har peiling på konsekvensene. Jeg har redegjort for at min hund ikke bryr seg om dyr som ikke beveger seg, altså har er hun ingen fare for bakkehekkende dyr, eller unger som trykker. Hun går heller ikke ut av veien eller stien, så hun er ingen fare slik sett. Hun kan ikke skade noen fysisk pga sin størrelse, og klarer ei heller å ta igjen noen. Jeg vet forøvrig veldig godt at rådyr kan sprenge etter å ha blitt jakta på, men i min optimistiske naivitet, så mener jeg altså at de ikke går i lufta av å bli løpt etter i 50 meter.

    DET var et fiffig argument det, survival of the fittest, ja, for vi kan vel alle få lov til å bestemme hvor langt vi synes at dyra må tåle å bli jagd på da? Min jager nok antagelig ikke lengre enn 4-500meter, såpass syns jeg de må tåle, så heretter driter jeg i båndtvangen jeg. Og hva da med de dyrene som IKKE tåler det vi bestemmer oss for, spiller ingen rolle at vi lar vårt kjæledyr ulovlig løpe det i senk, det dævver sikkert likevel så pyttsann?

    • Like 4
  16. Akkurat nå, Lene_S skrev:

    Nei, jeg skjønner jo at det ikke er så vanlig å møte på katter på tur i skogen. På den andre siden, mange hunder jakter katter, også for å drepe dem, og siden katter stort sett er å finne rundt omkring, så regner jeg med at de fleste fornuftige eiere av slike hunder holder dem i bånd for å unngå drap. Jeg vil jo tro at hunder som jakter katter (altså ikke de som løper etter katter fordi det er moro å løpe etter dem, det gjør Ayla også), gjerne også vil jakte andre ting. Eller er det helt feil?

    Ellers så var ikke denne hunden nysgjerrig, slik jeg oppfatta den. Nå for tiden er det stort sett bare en av kattene som blir med på tur (vi må faktisk sperre henne inne om det ikke passer at hun blir med, så glad er hun i tur), og vi har derfor møtt på mange, både folk og hunder, med pusefrøken Muffi med i turfølget. Ingen andre har vært så pågående og intens som denne laikaen var. 

    Poenget var jo ikke egentlig hvorfor denne laikaen gjorde som den gjorde, men at man slipper ikke bikkja løs i skogen i båndtvangtiden, og unnskylder det med at det er en jakthund som må få strekt seg, spesielt ikke når bikkja viser i hvert fall tegn på jaktinteresse mens man unnskylder seg. Og man bruker vinter og vår på å få tak i bikkja igjen. Da er man rett og slett for kørka til å ha hund, spør du meg, da vet man rett og slett ikke hva man har for noe, og det er både skummelt og ekkelt.

    Men altså, hvor lenge fortsetter de å løpe? Det sier seg jo selv at en liten hund ikke kan følge etter verken sau eller rådyr spesielt lenge. Ayla må opp i toppfart for å kunne holde følge med rådyra i hvert fall, og den greier hun ikke å holde særlig langt. Med en langt kortere skrittlengde enn f.eks. enn husky, så bruker hun jo langt mer energi for å tilbakelegge den samme distansen, og følgelig kan hun da ikke holde farten opp like lenge. Ergo mister hun rådyra ut av synet etter ganske kort avstand. Og siden hun ikke er spesielt interessert å å følge spora deres, så kommer hun joggende tilbake etter kort tid. Som sagt, maks 100 meter kan hun følge etter før hun ikke lenger ser dem (jeg antar i hvert fall at det er grunnen), og snur. Og det synes jeg virkelig at både rådyr og sau bør og skal kunne tåle. Hvis de sprenger av det, så er det noe galt, mener jeg, for det finnes jo andre farer enn hunder som også løper fort. 

    At dyra kan jages ut i vann, er jo overhodet ingen koselig tanke, jeg ser den. Men igjen, hvor lenge fortsetter de å løpe når den som jager har snudd? Jeg sier ikke at det fratar hundeeiere noe ansvar, for all del, men det er jo et interessant spørsmål. For faren er jo der også uten om båndtvangen, i hvert fall når det kommer til rådyr. Selv om man skal ha kontroll da også, så er nok de fleste litt mer slepphendte når båndtvangen er over. Altfor mange er jo skinnhellige så det holder når det kommer til båndtvangen de overholder med å la bikkja svinse overalt i 15 meter langline, og når 20. august kommer, så er det fri flyt. For et rådyr, så spiller det nok liten rolle om det blir sprengt i starten eller slutten av august.

    Det blir veldig sånn enten-eller for mange, og da synes jeg det er bedre man er bevisst på hva man har hele året. Klarer ikke bikkja å sprenge et rådyr 29. mars, så klarer heller ikke bikkja det 2. april. I motsatt fall, bør man selvsagt holde bikkja i bånd hele året. Har man, som meg, en hund som ikke klarer å holde følge med et rådyr lengre enn maks 100 meter, som ikke bryr seg filla om noe som ikke løper, og som kommer når man roper (med unntak av disse gresstustene, men de tenker jeg får tåle litt snusing. Har forøvrig en spesiell måte å kalle henne inn om det er fare på ferde, hun skjønner når det virkelig er alvor, og den ble testet da hun plutselig smatt under et gjerde og befant seg på toglinja: Den funker!), da tar man det samme hensynet til naturen sommer som vinter, båndtvang eller ei. Og det er jo det som faktisk er det viktigste, ikke sant? 

    PS: Må si det var litt irriterende å lese i den artikkelen at "en viktig del av båndtvangen er at noen mennesker er redde for hunder". Altså, hunder skal ikke plage folk noen tid på året, men er det rart folk som ikke har hund, og en god del som faktisk har hund, fortsatt går rundt og tror at båndtvangen er for folk *sukk*

    Hehe, du synes dyra skal tåle det, ja, så? Om hunden din løper ihjel et rådyr så kan rådyret takke seg sjæl som er så dårlig bygget eller? Det er vel revnende likegyldig hva du synes de skal tåle, de tåler nøyaktig så mye som de tåler, det varierer utifra om dyret f.eks er høydrektig(da kan de også finne på å "kaste" kalven om de blir jaget på), og er ikke noe vi kan styre, vi KAN derimot holde styr på bikkjene våre, men jeg skjønner jo at det er enklere å si at dyra "må" tåle ditten og datten slik at du kan fortsette å rettferdiggjøre din uansvarlige løsslipp av hunden din, eller hva?

    Ved drukning så trenger ikke dyra være langt fra vannkanten idet jagingen starter, står dyret i fjæra/nært fjæra når hunden starter å jage, og jager de rett mot havet rekker selv din å jage de i drukningsdøden. 

     

    Er jo litt interessant at du, som bryter båndtvangen og lar hunden din jage på dyr uten å ha peiling på konsekvensene det kan ha engang, med unnskyldninga at hun føler seg mer fri uten bånd, kaller andre for kørka til å ha hund da, det må jeg virkelig si.

    • Like 8
  17. 20 minutter siden, Lene_S skrev:

    Nå er det riktignok ikke løse sauer rundt her jeg bor, men jeg må nå spørre læl: Hvordan kan en chihuahua som min være farlig for sau? Mulig jeg mangler viktig informasjon som gjør at dette ikke er åpenbart for meg, men sånn på stående fot vil jeg si at om en chi på 3,5 kg er farlig for en sau, så er det noe riv ruskende galt med den sauen. Og hvis det er en gjennomgående problem at en chihuahua er farlig for sauer, så bør kanskje sauenes generelle helse revurderes, for det kan umulig være spesielt god dyrevelferd om sauen tåler så lite.

    De kan sprenges av å bli jagd på, de løper seg rett og slett ihjel, og dette skjer ikke kun med sau, gjelder også f.eks rådyr, så da kan vi neppe skylde på sauavlen gitt. Se her f.eks: https://www.retten.no/lokale-nyheter/hunder-sprengte-sau-pa-beite/s/1-25-7449439

    og her: http://www.dagbladet.no/nyheter/sa-galt-kan-det-ga-om-hunden-din-ikke-er-i-band/61370955

    Endel dyr blir også skremt på havet/ut i vann og drukner, det kreves ikke en stor hund for å få til det heller.

    • Like 1
  18. Nå kneler snart bokhylla her, så da selger jeg unna masse hundebøker, 30kr pr stk + porto.

    Diverse:

    101 nyttige tips hunder, helse, stell og trivsel

    (SOLGT) Rasekunnskap, Åsa Ahlbom og Agneta Geneborg

    Med hund på utstilling, Buvik, Hansen, Kolpus

    Aktiviteter, smart lek med hunden, Nina Roegner og Alexander Kamis

    Hundekjøring, Bente Hagen

    Hva tenker hunden min?, Gwen Bailey

    Forstå hunden, Desmond Morris

    Gylne minner fra en hunds hverdag, Anne-Lise Boge

    Kulturkollisjonen, Jean Donaldson

    (SOLGT) På talefot med hunden, Turid Rugaas

    Førstehjelp til hund, Jahn Ingebrigtsen og William Bredal

    IMG_0318.thumb.JPG.b76ad37cb66e26714a9cf9c2dfa93587.JPG

    Hundeleksikon:

    Velg rett hund for deg, Gwen Bailey

    Tett på hunden, Rod Green

    Teknologisk forlags store hundeleksikon

    The encyclopedia of dog breeds, Juliette Cunliffe(på engelsk)

    Våre hunder, Sarah Whitehead

    Hundene våre, Øivind Asp

    Velg rett hund, Charlotte Swanstein

    IMG_0320.thumb.JPG.2dcb8159b5c50d3e9e568e64ac6a3448.JPG

     

    Rasebøker:

    Dansk kennel klub(alle disse er på dansk):

    Newfoundlander

    Gravhunde

    Border collie

    Boxer

    Dalmatiner

    West highland white terrier

    Ruhåret hønsehund

    Collie

    Dverschnauzer

    Spaniels

    Beagle

    Bulldog

    Broholmer

    Shetland sheepdog

    IMG_0322.thumb.JPG.913ecceb012b0dff96c1ee235581b651.JPG

     

     

    Pet owner's guide to the Greyhound, Anne Finch(på engelsk)

    Chihuahuas, Barron's(på engelsk)

    Cocker spaniel(eng og am type), dr. Bruce Fogle

    Golden retriever, Dr. Bruce Fogle

    Golden retriever, Marianne Holm-Hansen(på dansk)

    Labrador, Ing-Marie Hagelin(på svensk)

    (SOLGT) Boken om Belgiska vallhundar, Canis(på svensk)

    The guide to owning a Rottweiler, George W. Braun(på engelsk)

    IMG_0321.thumb.JPG.b409c1d54c0a89d1c4826a0904f5b013.JPG

     

  19. 2 timer siden, yurij skrev:

    Skulle ønske bøndene også kunne ta mere ansvar. sånn som dette får vi hvert år i en eller annen ball :(  

    WP_20151118_13_05_48_Pro.jpg

    Det er mange som gjør det de kan for å unngå døde dyr under slått, blant annet er vel disse stengene med kjettinger på blitt populære, kan være greit å tipse bonden om: https://www.nrk.no/trondelag/na-kan-bonden-slippe-a-finne-dode-dyr-i-akeren-1.12979835

    Uten at jeg forstår hva bønder har med båndtvang å gjøre, vi produserer mat og må derfor slå jordene, det kan ikke akkurat sammenlignes med at folk ikke gidder følge båndtvangen med kjæledyra sine. 

    • Like 6
  20. Akkurat nå, MegaMarie skrev:

    Nå blir ikke den siste sammenligningen rett i forhold til mine hunder, når jeg sier ingen av de jakter. Den ene kan jeg alltid kalle inn uansett hva, den andre fikk jeg til og med lov til å ha løs på innmarken til en bonde. 

    Det var den delen jeg markerte med fet skrift jeg var mest enig i. Jeg forstår som sagt akkurat bonden, men jeg forstår ikke hvorfor hvem som helst skal løpe rundt i marken å leke politi. 

    Jo, sammenligningen blir rett den, du sjanser med andre dyrs liv, du kan ikke være sikker på at dine hunder aldri vil sette etter dyr i utmarka. Selv hunder som er strømmet har funnet på å jakte sau, og hunder som normalt ikke viser interesse for sau i innhengning/stillestående sau har plutselig lagt seg etter løpende sau i utmark når forholdene har vært riktige. Uansett kan jo ikke jeg vite hvilken type du er, om du har prøvd ut hundene dine på alle dyreslag i alle type situasjoner, eller om du er en av de som tror at pga størrelse/rase så er ikke hunden din farlig og dermed har den løs når jeg minner deg på båndtvangen om jeg møter deg i utmarka(og det gjør jeg på en hyggelig måte, sålenge hundeeieren forholder seg hyggelig også).

    Å rapportere til politi fører stortsett ikke til noe i slike saker, og derfor nøyer ikke jeg meg med det når vi trossalt snakker om å beskytte dyr fra å bli drept pga slepphendte hundeeiere, sorry, men såpass må dere nok bare tåle, jeg slutter ikke å si ifra fordi enkelte av dere blir snurt over å bli tilsnakka, og det er skuffende at det er viktigere for dere å ikke få en hyggelig påminnelse om båndtvangen enn at vi forsøker å forebygge lidelse hos sau og vilt pga hundeangrep.

    Og du markerte jo nettopp den delen med bonden? At han kan ha dyra sine løse og bli skadet uten at noen skjeller han ut for det.?(hvilket er langt fra sannheten, men det er nå en annen sak).

    • Like 6
×
×
  • Opprett ny...