idalilla

Tips til sånne små "pods": vet de selger dem på nettbutikken WISH til noe slikt som en femtilapp per stk, men de har også noen skikkelig solide på Tigr eller TGR eller Tiger eller hva det nå heter - sånn dilldall-butikksak Der var det vel også 30-40kr for en stk. Ellers fungerer nå Biltema sine balanseputer perfekt, og jeg har et par av dem. Bruker dem ofte i kombinasjon - for eksempel den ene oppå den andre, da blir det ekstra vanskelig. Men jeg skulle gjerne hatt noen som var enda større i diameter? Tips, utenom FitPaws sine (som konkludert... de er dyre)? En av min hunds favorittøvelser er å bukke - både på FitBone, med bakbena/forbena på pute. Også å sitte med forlabbene på en boks/pute, rævva på gulvet, opp og stå uten å fjerne forlabbene. Ned igjen, og opp. Hundesquats Rygge oppå måtte jeg lære inn med bøker inntil en vegg før han skjønte greia og turte å prøve det på disse ustødige greiene.

Når jeg gjelder å trene agility (og lydighet, antar jeg) så er dette noe du kan gjøre med mer eller mindre ALLE raser, selv om det kanskje kreves forskjellige treningsmetoder og tidsbruk. Som eier av en litt uvanlig spirr selv synes jeg det er ekstra gøy når man ser noe "utenom det vanlige" på banen, og bare fordi de ikke er utbredt på de store showene betyr ike det at de ikke kan brukes. Det er ikke til å stikke under en stol at dersom du konkurrerer i størrelsesklasse stor, så er det nærmest umulig å hevde seg i klasse 3 uten en gjeterhund. Sånn er det bare blitt. Men klasse 3 er tross alt tilsvarende eliteklassen, og det er farten, ikke ferdighetene på banen, jakthundene taper på. Så om du bare vil gjøre dette for gøy og ikke har ambisjoner om å trenge deg inn på landslaget er jakthundene helt fine å bruke til agility, og de er ofte i stand til å gå disse feilfrie rundene som kan være gull verdt på alle nivåer. Så akkurat det ville ikke jeg bekymret meg over, og når det kommer til labradoren har jeg sett flere som løper gode løp med dem. Du kan jo også tenke på at de hundene som raver høyest innenfor disse sportene krever også mye mer i hverdagen, så du får veie opp hva som er viktigst for deg. Jeg er enig i at sheltie kan passe dine kriterier - få hunder som er så tilpasningsdyktig i forhold itl aktivitetsnivå og arbeidskapasitet som sheltien, etter det jeg har erfart. Bjeffing finnes selvfølgelig, men de bjeffer jo ikke på ingenting heller, så det kan helt fint trenes på. Også er den en "mild" gjeterhund, så de er lette å trene, myk og førerorientert, og har ikke like mye innstinkt til å stikke på jakt i skogen som for eksempel en jaktcocker eller terrier. Også må jeg jo si som alltid blir foreslått i sånne tråder - hva med puddel? Mellompuddel for eksempel? Det har jeg også fått inntrykk av at er litt sånn potet-hund, er hva du gjør den til, lett å trene, grei å ha med å gjøre, osv. Innbiller meg at det er mindre bjeffing og stress på dem også.

... Ja, går det? Har prøvd å finne lignende tråder i forumet, men uten særlig treffprosent. Jeg driver og vurderer hund nummer to, og det har jeg forsåvidt gjort i bortimot ett år nå. Har bestemt meg for rase, oppdretter, og fått tilbud om valp fra et kull på slutten av sommeren eller begynnelsen av vinteren, så alt dette er ikke noen sak. Problemet er vel egentlig hunden jeg har fra før av - men dette har jeg ikke innsett før ganske nylig. Han er nesten to år nå, men fortsatt ganske leken og en skikkelig unghund med energilager til de uendelige. Han er ikke noe særlig dominant og underkaster seg hvis han får beskjed, kjønnsdrift på tisper nærmest ueksisterende og går fint overens med de fleste hunder. En av hovedgrunnene til at jeg søker hund nr to er fordi jeg er enslig, og gjerne skulle sett at han hadde litt selskap. Vi går også mye i fjellet og driver med agility, så det kan være fint for ham å få litt "avlasting" og bare være sosial av og til. Også har jo JEG veldig lyst på en ny valp da, he he he... PROBLEMET kommer vel egentlig der at han utøver ressursforsvar - ikke på leker, mat eller noe slikt, der gir han ofte fra seg alt uten å tenke, men på MEG. En hund han leker med og jager i ett øyeblikk kan plutselig bli den største syndebukken hvis den våger seg bort til meg for en klapp eller kos. Da er det ikke for min hund å bare å dytte den vekk og kravle under meg, da skal den andre LEGGES NED. Dette får han selvfølgelig streng beskjed om at ikke er greit, og jeg prøver å venne ham av med det ved å gi ham ros og belønning hvis han tåler å sitte ved siden av mens jeg hilser på noen andre, men det går ikke spesielt fort fremover. Dette er hovedsaklig på hannhunder på hans egen alder og yngre, eldre hunder eller tisper viser han respekt for mesteparten av tiden. I tillegg har jeg observert at han ikke er noe særlig glad i valper. Han er ikke spesielt stor selv (ca 7 kg, 34cm høy) og havner ofte på størrelse med valper rundt 4-5-6 måneder fra andre raser. Om de kommer for nærme legger ham dem ned i bakken også, altså ikke bare et lite glefs eller flekking av tenner, men rett og slett angripe dem. Dette kom som lyn fra klar himmel en dag, han har alltid lekt med valper helt til han "plutselig" ikke var valp lenger selv, og da ble de det verste som finnes. Jeg håper litt at dette er unghunden i ham som overkompenserer når han skal sortere ut hierarkiet, men det er jo ikke så godt å si... Hører jo mange si at det er en del hunder som rett og slett ikke liker valper, og det er greit, er ikke så glad i unger selv, men måten han reagerer på synes jeg er litt vel drøy. Ja, man skal vel la hundene få ordne opp selv (men jeg skjønner valpeeiere som ikke vil stå og se på når valpen deres blir behandlet sånn), men hvor mye er for langt? Det har vel skjedd to-tre ganger at han har vært så heftig på valper og ikke gitt seg selv når han har lagt dem i bakken, og da har jeg grepet inn ganske kjapt - et par-tre sekunder, kanskje. "Det ser fælt ut, men er helt normalt", ok, men når slutter det å være normalt da? Jeg vil ikke vente til jeg ser blod i pelsen før jeg reagerer... Det er åpenbart en utfordring med valp i huset her, og jeg ser for meg at dersom jeg bestemmer meg for å skaffe en, så kommer jeg til å søke hjelp hos en hundetrener til introduksjonen mellom hundene for at det skal gå så greit som mulig - men da skal jeg likevel være sikker på at den valpen skal bli. Det jeg ønsker å høre, er om dette er en håpløs situasjon som det bare er å glemme med en gang, eller om dette er sånt som kan jobbes gjennom ganske greit. Alt er individuelt selvfølgelig, men er det noen som har lignende historier med en happy ending? Jeg vil ikke skrive under på papirene og overta valpen dersom jeg kanskje må levere den tilbake eller omplassere den etter kort tid, så jeg vil gjerne vite om dette i det hele tatt har sjangs i havet. Voksen omplasseringshund er av diverse årsaker uaktuelt, for øvrig. Jeg forestiller meg at dette kan gå to veier i det lange løp - min hund kan godta valpen som flokkmedlem og bli beskyttende ovenfor ham etter en liten periode med sutring, eller det kan bli et mas med potensielt farlige situasjoner. Det vil uansett bli uaktuelt å la dem være alene sammen over lengre tid på en god stund, men man kan jo ikke være overalt alltid heller... Håper på gode svar! På forhånd takk

Er... Er dette en omplasseringsannonse? Omplasseres i en alder av 13 uker selv om hun har fått sååå mye kjærlighet og oppmerksomhet? For øvrig en spesiell blanding, synes jeg så noe om papillon og dvergpincher tidligere i tråden, men... Så enig! Hadde jeg vært oppdretter hadde det ikke falt meg inn å selge til slike mennesker som ikke engang kan investere tid i å finne a) ut hva slags rase de vil ha, og b) erfarne oppdrettere som avler gode individer av denne rasen. Hvis de ikke kan bruke nok tid på dette, hvordan i alle dager har de nok tid til en hund ellers? Hvor høyt ønsker de denne hunden? Har de egentlig tenkt på at dette er en forpliktelse i 10-15 år frem i tid? Ser typisk en del slike annonser: "Vi er en familie på fire som ønsker oss en hund. Mor, far, og to små på 5 og 9 år. Vi er en aktiv familie som ønsker oss en mellomstor hund som er snill med barn. Har sett på elghund, golden retriever og shiba inu, ønsker oss gjerne en av dem. Ønsker ikke hund som bjeffer, røyter eller har jaktinstinkt. Vi har tid i slutten av sommerferien. Ta kontakt hvis du tror du har valpen for oss!" Og jeg bare... Her må noen klypes litt i armen.

Arbeidsdag er og blir arbeidsdag. Om man jobber i en 100% stilling så må man faktisk ta sine 8 timer hver dag, og heller tilpasse seg deretter. Selv er jeg enslig og pendler 1-1.5 timer hver dag, som er litt på kanten til hvor lenge bikkja kan være alene hjemme, men da må jeg ta forhåndsregler. Skal jeg innom butikken på vei hjem jobber jeg gjennom lunsjen og drar en halvtime tidligere, vet jeg at dagen drøyer låner jeg ham bort for dagen, og nabo har nøkkel hvis det skulle skje noe. Det er et levende vesen man har ansvar for, og da er det bare å stålsette seg for at man må organisere seg litt ekstra om man ikke har full fleksibilitet i hverdagen. Så får han heller full oppmerksomhet resten av ettermiddagen. Så jeg skjønner at TS blir litt defensiv når hun får beskjed om at hund er vanskelig fordi hun jobber, selv om motargumentene er solide - trenger ikke si noe mer om formuleringen av svaret hennes, men vi trenger da ikke halshugge hverandre i alle retninger heller enig i at 11 timer er litt mye likevel, tommel opp til dere som foreslår fornuftige alternativer og løsninger! Tror ikke dette var noe TS har vimset ut av det blå en dag, det ligger nok et ønske eller en tanke bak, men det er selvfølgelig alltid nyttig å høre på erfarne hundefolk. Personlig syntes jeg katt hørtes fornuftig ut i dette tilfellet, men det kan jo være andre ting, eks allergier, som gjør at det ikke er et alternativer. Det vet ikke vi. Tror for øvrig ikke jeg kan komme på noen hunderaser som passer inn i disse kriteriene, dessverre. Deter lenge uten kontakt eller tur av noe som helst slag, og korriger meg hvis jeg tar feil, men er ikke de rasene som passer best til å stå i luftegård også gjerne de som trenger mye mosjon når de først kommer ut? Mange av de små rasene som klarer seg med bedagelige turer er selskapshunder eller brukshunder hvis funksjon har vært varsling, så de kommer til å bli ensomme og pratsomme hvis de står utendørs med seg selv. Men dersom en elghund er for sterk og drar mye, kanskje tenk på en aktivitet som trekk, kickbike etc? Det krever ikke så mye mer enn vanlig gåtur for eier, samtidig som en hund får mye utløp for energi. Livsstilendringer blir det uansett når man skaffer seg hund, enten man planlegger det eller ikke, men det trenger ikke være drastisk.

Aldeles ikke, syntes jeg gikk ganske mye på tur før gnomen kom i hus, men altså... da var det ikke snakk om 3+ turer ut om dagen, uavhengig av regn, snø, kulde, glatt føre, travle dager, osv. Det hadde ikke falt meg inn å gå ut på morgenen "bare fordi", og jøss, så lat det viser seg at jeg er på kvelden. MEN som flere andre må jeg jo bare si at det medlemsskapet på treningssenteret er ikke like flittig brukt lenger, så det veier jo opp litt. Hundehold tar mye tid utenom lufteturene, som agilitytrening, stevner, sosialisering, hva det nå skal være. Så opptatt er jeg jo. Tur derimot? Nei, det er for det meste for hundens skyld.

Jeg googlet vanvittig mye både rett før og rett etter at valpen var kommet i hus, men det meste lærte jeg egentlig gjennom ham. Hunder er veldig forskjellige, så det er ikke sikkert alle "how to" på internett fungerer like bra for dere - eller så kan det hende generelle råd blir midt i blinken. Bare dette med hjemme alene finnes det sikkert 110334840 forskjellige løsninger på, så ikke fortvil om du ikke føler du har lest eller erfart nok før valpen kommer i hus. Men Illiya har noen skikkelig gode tips - hvis jeg skulle gitt deg to "hovedtips" vil jeg si meg enig i, 1) ikke stress 2) ta deg god tid til å bygge et forhold til valpen. Kos med den, lek med den, sov med den, ta den med steder - la den bli knyttet til deg og skaffe seg trygghet i sitt nye hjem. Å lære valpen ting som å tisse ute, ikke bite, sitt/bli/ligg/rulle rundt/hva det nå skulle være, alt det kommer etterhvert så lenge du bruker den tiden det tar valpekurs kan du også delta på fra den er 3-4 mnd eller noe slikt, her tar de gjerne for seg masse "grunnoppdragelse", og det skal godt gjøres å etablere livsvarige uvaner på tiden før det! Synes det er et godt tegn at du tenker og reflekterer så mye rundt eget hundehold og valpens første tid i huset allerede nå, så tror du kommer til å finne ut av det meste

Gratulerer så mye, han er kjempeskjønn!! Kommer han fra Cefeus? Mittelspitzen er virkelig en hund med mange muligheter, de har såååå mye personlighet og kapasitet! Jeg bruker min til agility, og han er en propell, for å si det sånn. Har veldig egne meninger om hva han vil, men også utrolig dyktg - så morsom å jobbe med! Vet om folk som bruker dem til lydighet og rally også, i tillegg til utstilling selvfølgelig. Men det ser jo ut som at han allerede har en flott start i den ringen Du har virkelig en hund å kose deg med i mange år fremover!

Jeg leste hele denne artikkelen og ventet på en morsom punchline, eller tydelig satirisk innhold. Hun pleier jo ellers å skrive bra og på kornet. Dette her var bare et sint innlegg om hvor ille HUN syntes det er å ha hund - hvis det var et snev av humor her klarte ikke jeg å plukke det opp mellom provoserende påstander som ikke bare gikk på hennes egen manglende interesse og kunnskap.. Innimellom "jeg liker ikke dette" syntes jeg det var mange kommentarer om at "hunder er skitne", "hunder er dumme", "hundeeiere er kleine", osv. Det synes jeg er en nedsettende måte å snakke om menneskets beste venn, samt de som faktisk veldger å bruke tid, penger, ja til og med dedikere livsstilen sin til hund. Ja, det var kanskje ikke det hun mente, men det er det hun sier. Syntes det bare ble ekkel lesning uten noe reddende verdi i form av hjerte eller latter. En gang innrømmet hun motvillig at hun hadde blitt glad i hunden, og at barna likte den, men dette var ikke gjort til et stort poeng, og selv det ble behandlet som en forbannelse? Unødvendig og surrete innlegg hun ikke hadde fått publisere på en stor nyhetsplattform om hun ikke hadde et navn som var kjent fra før.

Har nettopp gått til innkjøp av vidunderet Treat & Train (tidligere Manners Minder), og gleder meg allerede til å ta fatt på treningen og kvitte meg med den åpne godbitskålen. Stortsett fungerer den bra og bikkja følger ivrig med, selv om den bråker litt når den snurrer. MEN under testing og tilvenning ser jeg allerede et lite problem med godbitene... Vi pleier å bruke myke godbiter, typ Woolf, Nature's Menu, etc, rett og slett fordi det er det han responderer best på. Men mange av disse setter seg fast når disken snurrer, så det ender med avbrekk i treningen hvor jeg må fiske ut biten som har satt seg fast, bikkja får ikke belønning til riktig tid, osv. Litt frustrerende. Skjønner jo at det er jeg som må bytte godbiter, men iom at jeg har vært på de same typene så lenge, er jeg litt usikker på hvor jeg skal gå. Vet at mange bruker tørrfor til denne, men det er uaktuelt for min - det blir aldeles IKKE sett på som belønning. Han tåler heller ikke pølser, så det er også uaktuelt (tror vel de også hadde satt seg fast?). Trenger derfor forslag på smakfulle godbiter som er såppass faste at de ikke jammer maskinen? Han er dessvere litt kresen, så dogman tørre hundebeinkjeks fungerer heller ikke bra i lengden... Ser nettsiden selv anbefaler ting som kattemat og cheerios, noen som har testet disse? Ellers er det jo bare amerikanske godbiter jeg ikke har snøring på... På forhånd takk for alle tips

Fikk ikke med meg at du sleeves nettbutikk engang....? Men kom på at panduro også har sånne, dog til en dyrere pris enn eks Nille. https://panduro.com/nb-no/products/oppbevaring/poser/papp/pose-medium-brun-h-32-cm-363646 (finnes i flere størrelser)

Jeg henger meg på dem som sier at pølsebiter er fy-fy, og legger til at min blir dårlig i magen av det - sikkert personlig hos ham da, men utrolig løs i magen i ettertid. I tillegg så er han veldig slik at selv om han ikke tigger ved bordet eller på kjøkkenet, så tigger han veeeeldig godbiter når de dukker opp, så for eksempel yoghurt eller frukt som han har pleid å få av meg - det tigger han så det holder. Han tigger det han betrakter som "hundemat", og hvis pølse havner i den kategorien er jeg redd det kan bli mye tigging ved bordet av ting som lukter som pølser. Men nok om det da, det var jo egentlig ikke det du spurte om Nature's Menu er noen av de godbitene som ligner mest på pølse i så måte. Saftige og gode, tilgjengelig stortsett overalt og lette å dele eller bryte av. Du kan også kjøpe kattevarianten, akkurat det samme innholdet bare mindre biter så er litt av jobben gjort for deg hva slags "butikkgodbiter" har du brukt frem til nå? Mine er totalt uinteresserte i sånne kjøttbein, hjerter og andre tørre greier, men Woolf-serien, Dr Clauder og AniPuro er "godkjent", samt et par andre med høy kjøttprosent. Et godt tips er også å kjøpe tørkede strimler av noe valpen liker og bruke det som godbiter. Trixie har også en slags paste i tube man kan kjøpe som minner litt om leverpostei, den har litt samme funksjon som pølse synes jeg i det at hunden kan stå og slikke og gnage på det du har i hånden uten at den kan "ta godbiten og stikke av", sånn som med vanlig biter. Bruker dette en del hvis jeg skal holde oppmerksomheten til hunden, få den til å stå eller gjøre noe spesielt over lengre tid, etc. Kan hjelpe masse ved innlæring av eks gå pent i bånd Eller ser du etter oppskrifter på hjemmelagde godbiter?

Også Søstrene Grene!

Vanskelig å si synes jeg, har en hund (spitz) som er null interessert i byttedyr og folk som regel, så han stikker ikke av pga sånt. Veldig deilig å gå på tur i fjellet, skogen, etc og vite at han ikke har behov for å løpe fra meg hverken i ene eller andre retningen, har vært "heldig" med instinktene på ham. I bebodde strøk derimot, er jeg litt mer usikker. Han er voldsom på å fly bort for å hilse på andre hunder, har han alltid vært, og det er et eviggående prosjekt her i gården. Godbiter og leker måler seg aldeles ikke. Og jeg synes vi ser resultater fra treningen, av og til - hvis han trasker rundt i Frognerparken med langline slepende etter seg er han så flink som bare det til å holde seg i nærheten, lystre, alt mulig. Så flink at jeg tenker jøss, dette er jo som om han går løs. Kjempeflott, la oss prøve. Men jeg kjenner ikke igjen hunden uten langline. Helt annerledes holdning. Så jeg har litt reservasjoner mot å si "nå er hunden klart til å gå løs" når oppførselen hans ellers skulle indikere det med langlinen på. Her merker jeg også at jeg er blant de som irriterer seg litt når andre løse hunder kommer bort for å hilse uten at eier tilsynelatende bryr seg eller legger merke til det. En ting er hvis de også jobber med sitt og bikkja har andre planer - men når jeg iherdig prøver å trene hunden min til å IKKE bry seg om andre er det utrolig irriterende at andre eiere ikke engang unnskylder seg når deres hund kommer og sniffer min i rompa. Nå er ikke min aggressiv, heller tvert imot, men det viser litt mangel på respekt for andre og deres arbeid. Men altså, så lenge jakt- og gjeterinstinker ikke er spesielt tydelige har jeg enn så lenge tro på at trening skal gi resultater. Selvfølgelig individuelt fra hund til hund, men fra et rent prinsipielt ville jeg ikke gitt opp løs hund med mindre instinktene jobber veeeeeeeldig imot det...

Så mange fine gjeterhunder - visuelt sett min favorittgruppe hunder, synes det er flere fine der i forhold til andre grupper Synes face race pyrre er utrolig fine, og red merle aussie. Av korthårede er det ingen over, ingen ved siden av kelpie

Vi sitter fortsatt med ganske grunnleggende mål, vi trene selvsikkerhet og selvstendighet få en sikker start - noen er litt overivrige... få inn litt "cool" i hodet på gremlinen starte klasse 1 i agility Og drømmer veeeeldig om napp... Med farten og iveren til minsten er det godt mulig, men fordi han fortsatt mangler selvstendighet på en del hindere er vi avhengig av banen ennå

Kjenner igjen problemstillingen så altfor godt! Min også "skjønte" tegninga ganske kjapt, vekkerklokke og morgentur en spesifikk rute betydde at han skulle være hjemme alene på kjøkkenet. Da stakk han og gjemte seg under en seng eller noe så snart vi kom inn døra, og ikke engang de beste godbitene eller lekene kunne lokke ham ut. Ikke var han redd for å være alene hjemme heller, han var bare obstinat. Så var det sikkert ikke veldig pedagogisk av meg, men man går jo lei, og jeg har gjerne ikke hele morgenen til å forhandle om å få han inn på riktig rom. Så det endte jo med at jeg plukket ham opp og bar ham på kjøkkenet (han haaaater å bli båret) der jeg satte ham foran buret sitt og ba ham gå inn. Hvis jeg var flink nok til å sperre gjorde han jo til slutt det, buret hans er jo fristed (jeg går aldri inn etter ham hvis han er i buret) og han ville ikke bli plukket opp igjen. Med en gang han gjorde det og la seg ned fikk han masse ros og godbiter hevet inn, imens kunne jeg gå ut og lukke døren til kjøkkenet. Spesifiserer altså at buret er åpent hele tiden Han visste jo veldig godt at hvis han skulle være alene hjemme, endte det med å være alene hjemme uansett (det skjønte han tidlig), det gjaldt bare å få ham til å slutte med denne "lekingen" i forkant. Da var det bare å få inn incentiver og rutiner, og ved repetisjon av dette her hver dag har han forstått at det lønner seg å gå inn i buret sitt etter morgenturen. Så hver gang vi kommer inn løper han rett inn og legger seg mens jeg plukker opp bilnøkler, bytter jakke, osv. Dersom det ikke er på morgenen men eks ettermiddagen eller i helgen eller noe følger det egentlig litt samme regla, jeg tar på med klær og peker på buret, så løper han inn og legger seg mens han venter på at jeg skal gå. Dette er altså en hund som fortsatt nekter å ta på seg sele uten akk og stønn, masse sirkus der også, så kjenner til egenrådighet som en hundeeiers fiende Tror det bare gjelder å være fast på at "dette skjer, bare å finne seg i det" og være tålmodig, tilrettelegge for at de skal gjøre det "riktige" (leke inne på romme både når han skal være alene og utenom, så han ikke blir mistenkelig og ikke gjør rommet til noe negativt i seg selv) og forhindre "feil" (sperre av dører til andre rom før dere lokker ham inn, ikke gi ham gjemmesteder). Masse ros, alltid! Prøve å finne ut hva som hjelper din hund

Seconded! Har en liten hund som trener hver dag, så da går det mye godbiter, men i små porsjoner. Disse kommer i svære pakker på bortimot en halvkilo, og er av samme typen som eks Woolf (som vi også bruker mye av forsåvidt...) bare mye mindre, og langt mer økonomisk. Typisk går jeg med en hånd i lomma og deler opp disse med fingrene mens vi holder på, fungerer som bare juling. De kommer vel i duck, lamb og kylling, ganske skånsomme mot magen etter min erfaring. Disse er også helt geniale. Bittebittesmå godbiter med masse smak og en pose som varer mye lenger enn tilsvarende med større biter. Er heller ikke så smulete og tørre som enkelte andre små godbiter, som alltid er et pluss hvis du er som meg og har all godisen i lommer her og der... Min likte pork! Kan også anbefale Brit Training S, veldig små og budsjettvennlige, men min går lei disse greit fort i forhold til de nevnt over. Nature's Menu er også en favoritt, men vi pleier å kjøpe kattevarianten, akkurat samme bare mindre biter for mindre søl (selv om de fortsatt burde deles) og litt mer spennende smaker. Kan også anbefale å kjøpe typisk "snacksstenger" og klippe opp i små biter, ofte mye smak i sånne, det tar jo litt lenger tid enn å bare tømme en pose i lomma, men der er jo gjerne volumene på pakkene større... Har brukt Dr Clauder sine tyggesnacks til dette, de kommer i svære poser!

Skal love deg jeg drar og pusher ham ute også men tenker det er begrenset hvor mye jeg kan dra en stakkar etter asfalten, om ikke han passer på potene får nå jeg gjøre prøvde med langline en gang, tok på ham refleksvesten og gikk min vei med langlina og gjemte meg et stykke unna, fem minutter etter stod han like dumt midt i parken og syntes synd på seg selv. Problemet er vel at bikkja er staere enn meg

Oppdretteren her viser jo virkelig den verste siden av oppdrett, der man ikke er i stand til å stille seg kritisk til egen rasestandard og at noe faktisk kan skade de hundene de er så glad i. Når hun sier at hun elsker bulldogs, så regner jeg med at hun mener personligheten, og ser ikke helt hvorofr hun skal være så bestemt på å holde den slik den er i dag - litt lengre snute hadde da ikke gjort den til en annerledes hund i så forstand, bare en friskere en? Når hun stolt sier at hun ikke har hatt noen av sine hunder til operasjon på seks år og veterinæren sier den ene hunden burde fått behandling tenker jeg det sier sitt. Ei heller responderer hun spesielt bra på spørsmålet om keisersnitt. "The bitchest just don't push", men kan dette ha noe med pustebesværet, for eksempel, eller andre fysiologiske årsaker? Ingen tvil om at hun elsker hundene sine, men tror ikke hun helt skjønner eller vil skjønne argumentene som blir fremstilt. Skummelt å tenke på at det finnes folk som henne som ikke bare driver egen oppdrett av en sårbar rase, men også dømmer andre raser etter potensielle helseskadelige standarder. Selvfølgelig ikke generaliserbart for alle dommere og oppdrettere, men når hundefolk referer til renraset hysteri er det slike folk det går på.

Men oiii, her er et problem jeg treffer på mye! Har en unghund på ca ett år som plent NEKTER å gå med noe som helst på tur. En basic sele fra Hurtta, (typ sykkelsele) klarer jeg å lure på ham på tur, men han krummer ryggen fælt når jeg kommer med den og skuler opp på meg som om det ikke finnes noe verre enn å gå på tur med sele Det er for øvrig ikke noe med passformen på selen eller noe slikt heller, han bare liker ikke ha ting på seg. Hadde han fått velge skulle han helst ha gått i halsbånd, men for hans egen skyld foretrekker jeg selen. Men med en gang jeg skal ha på ham refleksvest, varmedekken eller trekksele (tre ting jeg gjerne vil ha på ham til vinteren...) stivner han helt til og kan stå LENGE rett opp og ned med bøyd nakke og bedrøvelig blikk. NEKTER å flytte på seg, tur kan jeg bare glemme. Noen tips til hva jeg kan gjøre her? Har prøvd å bare ha dette på innendørs slik at han blir vandt til det, til og med inkludert bonusgodbiter og alt, men etter å ha holdt på med det i en uke uten tegn til forbedring i holdningen ser jeg etter andre løsninger. Det nytter ikke å ta han med ut heller, han bare setter seg på trappa og stritter i mot hvis han har på seg noe. Tar jeg det derimot av rister han seg og spretter opp som vanlig, så det er tydelig at han bare synes synd på seg selv om skal lage drama ut av saken ingenting av dette som sitter dårlig, som sagt, han bare liker ikke ha ting på seg... Også litt synd da jeg tenkte vi skulle prøve oss på kløv til sommeren

Nå er jo dette en relativt gammel tråd, men jeg prøver å dytte i den likevel, da det er et såppass interessant tema. Her er det stortsett snakk om en hund som har kommet til byen og reagerer på nye inntrykk og stimuli, og får "vekket" instinkter til å gjete ved å være eksponert for sykler, biler, etc på nært hold. Såvdit jeg fikk inntrykk av hadde ikke gjeting vært noe problem for denne hunden før (ikke nødvendigvis at den ikke viste instinkter, bare ikke befant seg i situasjoner der det var like relevant). Det var dette voldsomme byinntrykket som "trigget" en problematisk interaksjon med miljøet. Hva da med en hund som er oppvokst i byen og vandt med dette fra den er valp? Kommer den "plutselig" til å våkne en dag og ville jage biler og syklister? Det er vel både individuelt og rasebetinget, men lurer på om det er noe valpen kan lære seg til å ikke bry seg om fra ung alder bare ved å oppleve sånt hver dag. Hilsen en som ikke har erfaring med gjeterhunder

Men @LØJ @Tuvane og @simira, hvordan er det med lommer og ringer, evt andre festeanordninger på refleksjakken? Ser ut som solide lommer foran, er dette et "det du ser er der du får"?

Slenger meg på team langhåret her jeg Liker best lang, selvrensende pels med underull, så deliig med litt volum og tykkelse, og greit at hunden kan regulere temperaturen sin selv! Fra schäfer til samoyed, gi meg den bjørnepelsen! Synes heller ikke det er så mye arbeid med pelsstell som folk skal ha det til, greit å få gjort alt selv også og ikke måte til frisør i tide og utide. Ikke spesielt glad i grov pels, slik man ser på en del terriere, schnauzere, etc, eller tvinnet/dreads. Heller ikke de som må klippes, det blir litt for likt menneskehår og plukker opp lukt og drit lettere, etter min (riktignok begrensede) erfaring. Men det merkeligste er at man får ny hund hver gang man klipper dem, men det er kanskje en del av sjarmen for noen!

Tror det er mange hunderaser som kan passe for dere, her er det vel mer å finne riktig individ, men kan slenge på noen forslag likevel Alle skal vel anbefale sin egen rase så sant det passer, så jeg må jo også anbefale min! Mittelspitz er en skikkelig potet, den kan brukes og trenes akkurat slik det passer dere. Min er vandt til å være hjemme mens jeg er på jobb og sover kjekt gjennom det, men den har også vært med et par ganger da han var liten. I helgene og på ettermiddagene er det derimot mye fart, da er han med både på lange fjellturer og agility. Jeg vet derimot om flere som har samme rasen som bruker den "kun" som familiehund, og de trives godt med det også hvis man ikke har anledning til de lengste turene alltid. De krever relativt "lite" sånnsett, men blir med på alt man tar dem med på! Det er sikkert litt individuelt hvor glad de er i unger, men jeg har ikke barn selv, og likevel er han aldri så rolig som når han møter småbarn. Selvfølgelig må man passe på at de ikke river i pelsen (lang og fristende som den er) eller drar i halen, men dette gjelder jo alle hunder. De er også ganske robuste for små hunder, og har ingen utpregede rasesykdommer eller plager. De andre tyske spitzene har lignende temperament, men innbiller meg at de mindre variantene (pomeranian og kleinspitz) kanskje blir litt for små for disse lengre turene, avhenger selvsagt av hvor dere legger lista. Større (keeshond og grosspitz) passer nok også godt Avhengig av hvor mye aktivitet dere er i er kanskje også lapphund noe å vurdere, de er da av medium størrelse og krever noe mer aktivisering. Felles for disse hundene er jo at de har vaktinnstinkter og bjeffer, samt at de har mye pels som røyter to ganger i året, overgangsperioden. Men det trenger ikke være noe problem så lenge man vet hva man går inn for. Min hund elsker å bruke stemmen, men han er tyst inne, og ifølge naboene er han stille mens jeg er på jobb. De kan helt fint trenes (trenger ikke kreve mye engang) til å være stille i leilighet. Pelsen får man lett bukt med bare man grer i røyteperioden, ellers slipper de minimalt med hår (alt sitter igjen på bikkja jo!), og man slipper klipping og bekledning. Ellers har min tante en Kooikerhondje som fungerer veldig bra i deres familie med to små. Den vet jeg ikke så mye om selv, men synes hunden er veldig flott og balansert, stor hund i liten kropp som kanskje ser litt mer sporty ut enn spitzene. Vet ikke om det er typisk for dem at de er tålmodig med barn, men denne er iallefall en helgen. Dansk-svensk gårdshund ser jeg også blir dratt frem som små, solide hunder med mye personlighet.