Shokata

Jeg er veldig spent på hva andre synes om innsatsen til de forskjellige deltakerne, og hva de formidlet. Har gjort meg opp noen tanker, og min første reaksjon, mens jeg fulgte streamingen, var at NKK fremstår veike og svært lite engasjerte. De ser ut til å ha problemer med å si annet enn at NKKs oppdrettere er seriøse, og "jobber med saken", til enhver problemstilling dagens raseavl måtte ha. Jeg har fulgt med på en rekke diskusjoner, over lang tid, hvor bl.a. Dyrebeskyttelsen blir rakket rimelig godt ned på. Her fremstår representanten fra Dyrebeskyttelsen så vanvittig mye mer fornuftig og konkret enn representanten fra NKK, at jeg faktisk sliter med å skjønne hvordan man kan motsi argumentene. Synes det er litt trist at NKK påstår at de har stort fokus på andre hundeaktiviteter enn utstilling, når utstilling er hva hvermansen forbinder med NKK, og utstilling også er aktiviteten man lettest finner info om på deres egne sider (Dogs4All som eksempel: det er lett å finne utstillingsresultater, mens man må lete litt etter lydighet og rally). Hva synes dere? Hvor ER egentlig dagens renrasede avl på vei? Blandingsavl spiller ingen rolle i denne sammenhengen, slik jeg ser det, da de i beste fall kan NOX-regges. De faller dermed litt utenom FCI og NKK. Anbefaler å se dette, for de som ikke har fått gjort det

Det første dere bør gjøre er å endre tittelen. Den gir absolutt ingen mening ifht undersøkelsen. Deretter bør betalingsvilligheten kanskje rettes litt på (200-400 kræsjer med 300-400, og rent egentlig holder det med bare første og siste alternativet). Hvis dere har en tanke om materialvalg, så kunne dere kanskje fått det med et sted? En innledende tekst? Jeg ville feks ikke betalt en hel masse for bærekraftig skrot Det er behov for kvalitet på utstyret, all den tid jeg har liten lyst til å miste hunder pga dårlig utstyr. Så noe om kvalitet hadde kanskje vært greit å ta med? Dere har forøvrig fått masse gode tilbakemeldinger allerede, så med noen tilpasninger vil dere kanskje kunne få skikkelige svar som kan gi dere en formening om dette er et prosjekt dere kan satse på. Lykke til!

Fordi jeg oppriktig lurer på dette; hvordan utfører man kloklipp på hunder som ikke vil/vegrer seg/ er skvetne/er redde etc. KUN positivt? Dette tar ofte mer enn ei uke eller to med trening, vil jeg tro? Alt ettersom hva problemet til hudnen er, og hvordan den responderer på treningen. Har selv opplevd at det har tatt svært lang tid å få til en ok kloklipp på en hund, og jeg måtte altså ta et valg underveis ifht om hunden fikk gå med lange klør eller ikke, over tid. Så hva gjør man, mens man trener positivt, uten form for tvang? Går man til veterinær og sederer hunden hver gang klørne treffer bakken i lengde, eller klipper man selv (da med noe tvang, vil jeg tro?) Er det en god løsning? I såfall, hvorfor? Hvorfor ikke? Igjen; jeg foretrekker alltid å trene og håndtere uten tvang og ubehag, men stell og pleie av nødvendig art må nesten utføres. Hvordan trener dere konkret, dere som ikke bruker tvang? Ikke holder labben til hunden, eller holder hunden etc. Og hvor lang tid tar denne treningen når hunden er redd?

Noen som har gjort seg opp tanker på hvorfor enkelte hunder er så redde for kloklipp? Det er faktisk ganske så ille når hunden må sederes i forkant... Hvis de tisser på seg, eller bæsjer, eller tømmer analkjertler. Da er det virkelig, virkelig ille å være hund i øyeblikket. Men hvordan er de andre øyeblikkene i livet? Er dette en hund som har det godt i hverdagen, og om det er det, hva har utløst den sinnsyke panikken for kloklipp? Jeg tror at dette er et småhundsproblem, statistisk sett (jeg tror, jeg vet ikke). Og jeg tror ikke at kloklipp er det eneste majoriteten av disse sliter med. Har registrert at noen også har store problemer med å bli børsta. Og dette er også et problem å ikke gjøre, om man har pelshund. Innser at de jeg har hatt, som har mislikt kloklipp, ikke er i nærheten av de casene nevnt lengre opp... De lot meg i det minste klippe, uten å gå i dødsmodus, de bare likte det ikke. De fikk fett betalt for tilliten, men det ble aldri en "aktivitet" de syntes var rasende festlig.

Noen hunder (kan også være rasetypisk eller "rasetypisk"), får hysterisk anfall bare man ser på potene deres. Jeg er smått usikker på hvor lange klør man synes det er greit å la hunden gå med, mens man trener på frivillig kloklipp. Jeg er svært uvillig til å la noen hund labbe rundt med spaghettiklør, så jeg er en av dem som har valgt mild, men bestemt håndtering, når det kommer til kloklipp. Selv de som har vært smått skral i nepa, har kommet gjennom dette uten tilsynelatende varige men... Det er forøvrig veldig mye lettere å få til en god kloklipp på en stødig hund, uten å måtte lage et treningsprogram. Skulle gjerne sett at folk slutta å avle på nevrotiske hunder. Hadde vært en svært god start for normal håndtering på en grei andel hunder (fri synsing). Legge til: jeg trener belønningsbasert, og har svært så god tid på å la hunden få lære ting, generelt. Dog er den nødt til å være håndterbar når det kommer til nødvendig stell/pleie. Kloklipp er også en ting som blir belønnet (nå mer sporadisk enn da jeg hadde hunder som frika av sånt, men også de som er stødige blir belønnet for ønsket atferd).

Var absolutt billigere å fôre dvergpinschere med det enn huskyer ja Skulle jeg ikke råfôra ville nok Acana stått svært mye høyere på lista mi enn nå, som tillegg.

All ære til deg for at du faktisk tenker på muligheten for å vurdere å imøtekomme ønskene til kone og datter Jeg tror det kan finne på å bli en fin ting, gitt at dere på forhånd setter rammene for hvordan hundeholdet skal foregå. Jeg har to hunder, som er mine Det innebærer at de er mitt fulle og hele ansvar, med noen ytterst få unntak (da snakker vi sengeliggende fordi så innmari sjuk at man ikke klarer å slepe beina med seg ut, som et utgangspunkt). Skal sies at fra å bare kose med hundene mine, har dette utviklet seg dithen at mannen min også lufter dem og går korte turer. Han fungerer også som godismaskin (noe hundene setter voldsomt stor pris på). Det skjedde noen endringer i hundeholdet etterhvert også. Har underveis gått fra dvergpinscher til husky Han takler det bra, det skal han ha. Som kone til en mann som helt fint kunne levd uten hund, kan jeg jo si at jeg verdsetter evnen hans til å la meg få utfolde meg, og drive med aktiviteter som gir meg glede hver bidige dag Så lenge man klarer å bli enig i hvem som gjør hva, og hvor ansvaret ligger (samt å kanskje være storsinnet nok til å bidra litt iblant, uten at man påtar seg mer enn man orker), så kan man fint ha hund i familier hvor ikke alle er like engasjerte. Men det krever noe, av alle sammen, også toleranse og respekt for forskjellige ståsteder.

Jeg har vært fornøyd de gangene jeg har brukt Acana (på flere hunder). Har brukt det på bl.a. en allergihund, en kronisk småfeit kastrert tispe (Light&Fit hjalp faktisk på problematikken der), valp/junior. Det eneste store minuset er prisen. Det finnes mange tilsvarende fôr på markedet, og jeg vurderer også prisen når jeg velger tørrfôr. Bruker det kun som tillegg på vinterhalvåret, fordi jeg råfôrer, men vil altså ha både i pose og sekk (pris og kvalitet). Noen fungerer sabla godt på merket, andre ikke. Ville absolutt tenkt det var verdt å teste

Har stilt kastrert tispe. Hun ble kastrert grunnet hormoner som tok litt av (hun fløy i beina på selv medlemmer av husstanden, så hun hadde det svært lite godt med seg selv ifb. med løp/innbilt). Som regel vi det ikke vises på en tispe om hun er kastrert, men om du nå skulle ønske å ha bekreftelse på at kastreringen er gjort på medisinsk grunnlag, så får du sikkert attest hos veterinæren.

For meg er dette nok til å vurdere kastrering, ut fra bildet du skisserer. Det er å foretrekke at hunden er frisk, foruten trøbbel med å håndtere hormoner. Man må ikke nødvendigvis ha en medisinsk diagnose for at kastrering vil være best for hunden. Snakk med veterinær om dette, da du uansett trenger dennes vurdering også.

Ny kveld, nye muligheter!

Jeg er skeptisk til "defekte" hunder av raser som er ment for mer enn å ligge i sofaen, eller som er utstillingsavla over tid (mye det samme). Defekte hunder med mye driv, fordi de er laga for å jobbe (jakt, trekk, gjeting etc etc), sliter jeg med å se for meg at får det strålende supert som sofapotet. Sånn i utgangspunktet (tryggere å kjøpe seg kosejakthund, som blir solgt fordi den ikke vil jakte feks.) ville jeg styrt unna, og med mindre man kan garantere at valpen blir ok senere, så holder ikke 3000 kr i avslag. Operasjoner vil neppe dekkes om de er relaterte til defekten (det er jo ikke en skjult feil, så man vet jo den er der ved tegning av forsikring). Ville uansett sjekka grundig hvordan forsikringsselskapet du velger, vil forholde seg til dette.

Har to stk. pent brukte dekken i str. 1 til salgs for 250,- pr. stk. Mer info i finn-annonsen https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=154488692

Lokket ligger løst på, ja. På den største er det pedal som løfter opp lokket, men denne ser det ikke ut som de har lengre. Synd igrunn. De er ganske dekorative, og fine å bruke til mangt og mye

Jeg klarer ikke helt å skjønne hvor skoen egentlig trykker her, men det spiller kanskje ingen rolle egentlig. Det har åpenbart skjedd en endring i hundeholdet ditt, som du ikke er sikker på at du ønsker. Eneste jeg kan bidra med her er egentlig å fortelle litt om de tingene jeg opplevde da jeg gikk fra en til to hunder, for mange år siden. Jeg hadde da en hund som var som limt i rompa på meg, hun var skyggen min. Da hun fikk "samboer" av samme slaget, mista vi den litt tette, intense kontakten, noe som der og da faktisk føltes litt sårt, på en måte. Det var i aller høyeste grad sunt for hunden å ikke være fullt så avhengig av meg, men det føltes litt leit altså, i starten. Har hatt 2-3 hunder hele veien etter dette, og tviler på at jeg noensinne vil gå tilbake til å ha bare en (med mindre jeg da er hjemmeværende). Det er noe lettere å hente valp, kontra voksen, ifht å bygge samarbeid, tillit og få en god flyt i hverdagen. Omplasseringshunder kommer med en bagasje (ikke negativt ment, de bare har lært ting et annet sted), og valpene er mer av et blankt ark. Jeg synes du skal følge magefølelsen din, når du kommer så langt at du har fått sortert alt av tanker. Både du, hunden du hadde fra før, og den nye, er best tjent med at du ønsker dette fullt ut. Funker det ikke, så er det faktisk helt greit. Det er ikke alltid ting funker som man tenkte. Jeg henta omplasseringshund i fjor, med ukjent bakgrunn. Jeg møtte hunden en stund før avgjørelsen ble tatt, og jeg kjente veldig på at jeg ville synes det var leit om noen andre snappa henne foran nesa på meg. Denne følelsen tror jeg har vært ganske avgjørende for forholdet vi har fått bygga opp. Hvis du distanserer deg, så blir det liksom ikke helt rett.

Sjekket Ikea? Jeg har et par metalltønner derfra. En stor og en liten. Ganske lik som den du har posta bilde av, egentlig. Fått 12 kg. i den største https://www.ikea.com/no/no/p/knodd-dunk-med-lokk-gra-90315312/ Ser forøvrig at de ikke lengre har den aller største. ?

Ser sånn ut ?

Nå ligger en av disse prinsene, samt en "bror" født i oktober 2018 ute til omplassering. Ble visst litt mye bjeffsomhet eller noe? Ikke vet jeg hva de kosta før, men nå er 5550,- prisen på en sånn gjeter Stafferanien brødre omplasseres kanskje; til rette gjetere og hjem. Joro og Jamasi. To unge, kjekke og friske brødre. Joro - født 16.12.18 Halvt pomeranien - halvt engelsk staffordshire Jamasi - født 4. Oktober 2018 75% staffordshire - 25% pomeranien Som jeg vet er jeg eneste som har denne rasen /// blandingen. De er svært sosiale og lekne, og ser etter hjem der de får godt med aktivitet og nære kjærlige relasjoner, til både folk og dyr. Ønsker helst at du/dere bor i nærheten og man kan holde kontakt og jeg passer de gjerne når det skulle passe. Vurderes omplassert da jeg har 4 hunder, som er i overkant har jeg funnet ut. Send meg en melding eller ring om du forelsker deg ifra bildene /// tror dette kan være en «match made in heaven».

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=152643752 Kun denne igjen

Har ryddet... https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=154488755

Har tett bunn og kant. Skal se om jeg har bilde. Jeg klarer fint å bære dette buret alene. Det dekker hele bagasjen i bilen vår (stv), og det er kun størrelsen som er brysom hvis det skal ut av bilen og må bæres et sted. Kelaburet er nok noe tyngre, men jeg klarer ikke helt å se for meg forskjellen, fordi jeg hadde annen størrelse på kelaburet

Har hatt bur fra Kela, og har nå fra Aluconsult. Jeg liker begge godt, men foretrekker nok Aluconsult foran Kela. Fordelen med Kela er prisen. Så det er en vurderingssak. Jeg liker å ha småmasket netting. Null sjanse for at tullete valp (som jeg ikke har nå, men hypotetisk) skal klare å kile fast kjeften. Ikke nødvendigvis mulig på Kelabur heller (spørs vel på rasen?). Dørlåsen er bedre på Aluconsult enn på Kela. Begge burene er gode, og begge burene kan jeg glatt anbefale

Ser frem til snø jeg, og is på vannene ❤️

Hurramegrundt og sånn I dag er det ett år siden Naya flytta inn. Hun er en temmelig fantastisk liten hund ❤️ En håndfull, men snill og god, og veldig morsom. Vi har hatt en knallfin sommer! Tidvis ubehagelig varmt, men nå snur det vel mot hyggeligere værforhold snart Jadda... venter litt på denne snøen, jeg da. Gleder meg enormt til å kjøre spark igjen. Fikk besøkt oppdretterne til Shiri i sommer, noe som var innmari hyggelig Feriert i Norge (det er svært undervurdert), og ellers vært hjemme (også undervurdert). Truffet gamle og nye firbeinte og tobeinte venner og bekjente.

Ikke umulig at hun kan campe hos oss ? Skal sjekke turnus og alt annet praktisk.