Shokata

Jeg fikk en til jul ELSKER den! Har ikke prøvd å kjøre vanlig spark (ikke siden barndommen, og da uten hund), men ble advart fra mange om at denne var vanskelig å styre osv osv. Har null problemer med den (har dog prøblemer med å få hundene til å ikke løpe psyko, men det er ikke sparken sin feil ). Jeg har kjørt min på isete vei med noe grus. Ikke helt optimalt. Lugger, og man får sleng... Men sinnsykt moro da Skiene blir ikke akkurat pene av sånn behandling heller, men de er ikke spesielt dyre å bytte ut Det tar kort tid å legge den sammen, og jeg stapper den skrått inn i baksetene/gulvet i stasjonsvogna. Hundene har hele bagasjerommet, så er kun plass inne i bilen.

Jeg bruker hundefeste (stang) på kickbike, men vil tro denne kan festes på vanlig spark også (???). Kommer til å bruke Baggenbeltet med ei line festa i sparken, i tilfelle uhell, da jeg nylig oppdaga at det kunne være lurt

Brukte kortisonspray på min allergihund (hun kunne ikke stå på kortison pga bivirkningene, men sprayen gikk greit). Da spraya jeg bare på de stedene hun klødde, og dette lindret. Hun var også atopiker, men hadde god effekt av immunterapi (så kun innimellom at sprayen ble nødvendig). Hun ble i tillegg dusjet med medisinsk shampo ofte, samt at renholdsregimet i huset var helt sinnsykt...

Grattis!

https://www.behindthename.com/names/gender/masculine/meaning/happy,joy https://www.behindthename.com/names/gender/masculine/meaning/star Mange søkemuligheter for å finne pene navn der

Nærmer seg 2019 med stormskritt, og det merkes... De siste tre (eller fire) dagene har det blitt skutt opp en grei andel tusenlapper, skal man dømme ut fra lyden. Så langt har hundene tatt dette greit. Ute på tur har de snudd seg etter lyden bare, og inne reagerer Naya litt mer enn Shiri. Ikke store reaksjoner, men likevel spent på hvordan morgendagen blir. Shiri var stressa og redd i fjor, men da hadde vi Pix, som kava seg opp noe så veldig (viktig å varsle og prøve å kontrollere, iflg. den lille fisen). Satser på at det blir greiere i år. Tar turen til gamle trakter i morgen (Eidsvoll) for å kjøre litt med jentene. Ble kickspark til jul og den er svært så morsom å leke med (om enn vanskelig å stoppe, fordi jeg ikke har brems på den foreløpig!) Var nylig med OMTKs turgruppe på tur, med lånt kickbike (og det var det som skulle til for at de fikk seg nytt medlem). Trodde oppriktig talt jeg skulle dø i starten, men så fikk jeg dreisen på det. Hundene jobba veldig godt, og jeg måtte holde inne bremsen hele veien (med unntak av et par oppoverbakker). Når vi bare får til dette med trav, og ikke løpe som om man har djevelen selv i hælene, så blir dette kanonbra Shiri er så vakker når hun trekker, at man kan fremprovosere både snørr og tårer. Dette er hun helt klart lagd for! Naya er mer... virrete Hun løper tulling, og tar gjerne et spor, i grøfta om så er. Responderer til en viss grad på skriking og brøling, så hittil at ingen av oss blitt skadd Har en del trening foran oss, men herrejemini så moro det er Jeg føler på hele meg at 2019 blir et sabla morsomt år! Det skal trenes, og vi skal ha det moro. Endelig er det bare kjekt å ha hund!

Er det en grunn til at du ikke vil dra fysisk til en veterinær? En konsultasjon på nett som koster mer enn et normalt veterinærbesøk er for meg svært lite attraktivt (men vi er alle forskjellige ). Hvis det gjelder diverse spørsmål som man ikke behøver konsultasjon for, ville jeg vurdert å brukt google eller annen søkefunksjon, og sjekket kildene nøye heller. Ligger mye god (og mindre god) info på nett, helt gratis

Ser ut som man skal kjøpe nytt da. Med mindre man kan begynne å fylle ut under "annet". https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/veileder_for_utfylling_av_kjaeledyrpass.22741/binary/Veileder for utfylling av kjæledyrpass

Jeg er litt splittet. Personlig tror jeg ikke at jeg kunne laget en innsamling for meg selv. Rett og slett fordi jeg hadde syntes det var skrekkelig flaut. Og her kommer splittelsen inn, for jeg synes jevnt over ikke at innsamlinger er en flau greie (kommer litt an på sak). Etter å ha vært i ymse hundegrupper på Facebook ser jeg jo at mange ikke har forsikring, og at mange bl.a. presterer å anbefale forsikringsselskaper som har virkelig dårlige vilkår. Ergo tipper jeg at hvermansen ikke leser vilkårene, noe som ofte går bra om hundene deres ikke blir syke eller skadde. Ser at mange er mest opptatt av pris, og man får gjerne det man betaler for... Jeg betaler ganske mye, fordi jeg har valgt lav egenandel og høy dekning. Jeg sjekka vilkårene hos de to selskapene det sto mellom, og valgte det ene fordi det på daværende tidspunkt hadde bedre vilkår ut fra mine ønsker. Det er utjevnet nå, men det lønner seg neppe å bytte selskap på hunder som har vært forsikra fra valpestadiet. Ser jo noen tydelige forskjeller i vilkårene på hunden jeg har hatt siden hun var valp, og nykommeren som ble forsikra som voksen. Jeg har forsikret mine for 60.000,- De første hundene mine starta jeg med lavere forsikring på (jeg kunne helt ærlig ikke en skit om hundeforsikring, men etter noen syke hunder har jeg lært...) Hvis det taket nåes, vet jeg helt ærlig ikke hva jeg gjør, hvis det skulle bli et tema. Det kommer an på prognoser, rett og slett. Jeg er villig til å strekke meg langt ifht å ta opp lån etc. om prognosene tilsier frisk hund, men der finnes flere ting enn sluttresultatet å ta hensyn til (rehabilitering, hvor lenge hunden eventuelt må holdes i ro m.m.) Det skal være gjennomførbart, også mentalt, for hunden. Jeg synes det er litt rart, og veldig amerikansk, dette med å samle inn penger til alt fra alternativ behandling til hva det nå enn måtte være (finnes jo masser av innsamlinger av varierende art). Jeg liker godt de som treffer flere (sånn som AniCura sin årlige), for da blir det litt mindre personlig. Det føles lettere å gi til et fellesskap enn til enkeltpersoner (utenom venner, men da direkte og ikke gjennom innsamling, helst, tror jeg...)

Tiden flyr! Straks jul jo! Da hundene nylig begynte å leke igjen, innså jeg at de slutta med det rundt løpetider en gang... uten at jeg merka det Nå er de fullstendig fjollete igjen, og da snøen kom konspirerte de, og sørga for at jeg gikk på ræv, selv med piggsko på! Har brått fått gangsperr i leggene (nytt for meg), og synes det er utrolig merkelig at rundene våre tar stadig kortere tid, til tross for iherdig bremsing fra meg Slenger seff med noen bilder, bare fordi (og orker ikke skrive bildetekst...) Mekka julekort også (morsomste jeg vet er å lage imikimi-kort)

Jeg nevnte økonomi, fordi det for meg ville vært en faktor. Har hatt min andel syke hunder, så hadde ikke sjansa på å fått en til (herunder også en som er så gammel at man må regne med at den kanskje koster en del mer bare derfor). Er man sikker på at forsikringer vil dekke ting? Hadde hunden vært frisk ville jeg fremdeles ikke hatt den pga alderen. Fordi jeg ønsker meg hunder som lever en stund (noe mine syke ikke gjorde). Men det er jo supert om mange gjerne tar til seg disse (i teorien, om ikke annet). Jeg tror bare helt ærlig ikke at det er så mange som gjør det i praksis.

Tipper sjansen til å finne et nytt, godt hjem til en så gammel hund, er like stor som å finne hjem til hunder med atferdsproblemer eller helseplager. Skal godt gjøres at en 16 år gammel hund ikke har behov for MYE oppfølging økonomisk (jeg går nemlig ikke ut fra at den nødvendigvis er i like god shape som en 4 år gammel hund...). Finnes sikkert noen som tar inn så gamle hunder, men det tviler jeg på er mange.

Måtte seff sjekke Felleskatalogen nå Jeg tenker at hvis det er behov for at du tar, så trykker du i bikkja også! Stilig at det er reseptfritt, MEN at det kun skal tas etter anbefaling fra myndighetene

Det skal nok veldig mye til før jeg gir fra meg en av mine, men det kosta meg ikke en kalori å velge en hund som noen hadde "dumpa". Så hvis man snur spørsmålet, og lurer på om man synes det er ok å ta til seg disse hundene? Er det bedre å være den som overtar enn den som omplasserer? For det virker jo unektelig mye "bedre" å være den som tar til seg "brukte hunder". Jeg for min del fikk ekstremt stor glorie nesten like stor som de som har adoptert gatehunder. Siste setninga er seff bare tullete, men jeg tror det ligger et snev av sannhet i dette.

Logikken tilsier at dårlige jakthunder, dårlige trekkhunder og dårlige gjetere ikke akkurat er ønskedrømmen til jegeren, hundekjøreren og sauebonden. Og så lenge hundene ikke er knepp i nepa, eller sjuke, så synes jeg det er helt fint om disse får nye hjem. Hjem som liker egenskapene hundene innehar, men som kanskje ikke trenger "fullversjonen". Hunder som er så skrøpelige mentalt at de er potensielt farlige (eller krever så mye jobb at det er urimelig å tenke at hvem som helst får skikk på dem), samt hunder med sykdommer som vil kreve mye av sin nye eier, er i mine øyne en uting å dytte videre på andre. Jeg ser mange fordeler med å omplassere, og å ta imot omplasseringshund. Ulempene med å "testkjøre" x antall hunder, og videreselge/omplassere den/de man av forskjellige grunner ikke ønsker å beholde, tror jeg blir en personlig greie for de fleste. Jeg klarer ikke å sette meg inn i en tenkt case hvor man ikke bryr seg om hunden, og ikke har noen følelser rundt det å gi den til noen andre. For hunden trenger det ikke bli en ulempe, om det nye hjemmet er bra, og hunden finner ro og trivsel der. Vet ikke om det er rett å sammenligne hund og hest her, men jeg ser ikke noe rart i å selge en hest. Beholder hestefolk hester som ikke funker til formålet, eller ponnier de har vokst fra? En del av problemstillingene ligger nok i at vi ofte har et bilde av hvilke dyr som "betyr mest" (formuleringa ble ikke helt rett, men skal prøve å forklare). Det fremkommer rundt om på nett (også her) at vi lager oss et bilde av hvilke dyr som er verdt noe (både følelsesmessig og økonomisk), og dette bildet vil nok variere noe ut fra hvem du spør. Enkelte av oss ser på kjæledyrene våre som familiemedlemmer i større grad enn andre, og disse forskjellene vil nok utgjøre noe når det kommer til en eventuell tenkt omplassering.

Ja, det skjønte jeg, og skjønner. Likevel er jeg usikker på ulvens betydning her. Jeg tror villrein er noen hakk mer utfordrende å felle (for ulv) enn sau, som et eksempel. Hvor mange dyr klarer ulven egentlig å ta? Og tar den mer enn det som felles via jaktlag? Noe må de jo spise, all den tid de er her, og vi har for lengst slått fast at beitedyr som sau ikke er ønsket i ulvegapet (forståelig nok).

Prøv å finn et avgrenset område ute, hvor hun kan gjøre fra seg. Ikke gjør noe spennende, bare se om dere får ned tempoet hennes, slik at hun snuser rundt, og etterhvert gjør fra seg.

Nei, det hjelper neppe. Ut fra det lille jeg leste må man være med på en eller annen slags trekning om å få jakte på bl.a. disse reinene, ifb med forvaltning av flokkene. Aner ikke hvor mye ulven kan finne på å ta ut, men jeg antar at det vil bli mindre dyr å ta ut i områder hvor rovdyr forsyner seg av ressursene. Noe må jo rovdyr (ulv, i denne tråden) spise, og jeg antar det er bedre om de tar villrein enn sau?

Dette lurer jeg også på... Det finnes flere typer trening (jakt, LC, barn hunt osv) hvor hundene på en måte trenes mot noe de ikke har lov å fullføre. Aldri hørt at noen lar dem fullføre, med unntak av de som har blitt anmeldt og havna i rettssystemet. Hvis ulovlig trening foregår, så bør man rapportere det til rett instans (usikker på hvor man starter)

Har full forståelse for ønsket om å forme selv. Det er faktisk ganske kjekt... Det kan være praktisk med en hund som har en litt dempende effekt på unghunden, men som likevel er sosial og leken. En som er tydelig i språket og sier fra på en ok måte når det er nok. Det er fullt mulig å finne arbeidsglade hunder som ikke har vært spannhunder, og en del av de pensjonerte er det fordi de ikke er gode nok for konkurranser (men de jobber likevel). Nyeste min skjønte ikke en skit da jeg skulle ha på henne nomesele. Men jeg kan love deg at hun trekker! Bruk tiden til dere finner den rette. I år virker det som det har vært enormt mye valpekull, og mange som selger ut hunder i alle aldre, og så kommer "familiehundene" i tillegg. Er i stor grad enig med Simira, selv om jeg har gjort stikk motsatt (så når "fornuften" legges litt til side, vil jeg si at man også skal gå for magefølelsen, så lenge man kjenner på seg at man takler oppgaven selv om ikke alt alltid nødvendigvis er "etter boka", så kan det bli bra likevel. Bare tenkt nøye gjennom det først)

Hvor gammel er hunden dere har fra før? Har teflonhjerne, så om det har stått i en av de andre trådene, så er det glemt Jeg har for andre gang begitt meg ut på å ha to unghunder samtidig, og det er fordømra mye mer jobb enn å ha en voksen og en valp (med voksen tenker jeg tre år eller mer). Jo tettere alder, jo større sjanse for kjekling, og hormonelle unghunder er kanskje hakket mer krevende. Det kan fort være at det vil fungere bedre med en omplasseringshund som er vant til å bo ute. Kan hende valp er best. Vanskelig å si. Dere må føle litt på det selv. Jeg ville gått for valp om jeg tenkte at jeg hadde tid og overskudd til å gi valpen en optimal start på livet. Jeg valgte omplasseringshund denne gangen fordi jeg hverken hadde tid eller lyst på valp nå. Det passet dårlig. Forøvrig synes jeg det er bedre å sende hunden tilbake raskt, om man ikke føler det er rett, ifht å holde det gående når magefølelsen er feil.

I går brukte vi dagen på Dogs4All. Fikk en hel masse gratis fôrprøver, så nå skal det sjekkes ut hva hundene faktisk liker. Vant en fôrsekk også, noe som var meget koselig (siden jeg aldri pleier å vinne noe som helst ). Hundene var flinke inne i hallene, og sov godt og grundig da vi kom hjem, men de lada fort batteriene. Jeg var nok langt mer sliten enn dem da jeg slokna i går kveld (jeg har ikke innebygd hurtiglader ). Starta dagen med å våkne hele tre timer senere enn i går Labba ut på lang morgentur (6 km-ish), siden vi var ca alene i verden. Alltid godt å subbe rundt i skogen tidlig på morgenen, før resten av verden melder sin ankomst. I dag skal vi bare slappe av (frem til hovedturen i ettermiddag/kveld) og nyte at det er helg!

Ingen kan spå fremtiden, ergo vil uforutsette endringer i folks liv kunne påvirke mulighetene til å ha det hundeholdet de mener hunden fortjener. Mange har lagt mye tid (og penger) i hundene sine, og en del av dem selges/omplasseres med alt utstyr og videreført forsikring, helsesjekker i boks m.m. Andre igjen selges billig, eller gis bort, ofte uten noe som helst (og er du heldig får du vite den egentlige grunnen til omplasseringen). Det finnes plenty billige/gratis hunder, så man kan jo bare bla seg forbi de som ikke passer lommeboka, eller som føles feilpriset. Jeg ville forventa et og annet om hunden kosta 10.000, men det er ikke sikkert jeg forventer det samme som andre. Det er ingen fasit på dette, men mulighetene til å få seg gratis hund er absolutt til stede (men da er det ikke sikkert man får hund med papirer etc.)

Tror du misforstår. En time aktivitet MÅ ikke være tur eller trening på hundeklubb. Det kan også være å bli med familien på ting osv. Jeg leser innlegget til Tonje på en helt annen måte enn deg. Men en time er virkelig et minimum av hva man bør gidde og prioritere. Og har man ikke tid til å være med hunden i en time om dagen, så bør man revurdere.

Hva jeg gjorde da jeg henta omplasseringshund (har to unge huskytisper): Det første jeg gjorde var å gå en lang tur med dem sammen, og første uka gikk vi ekstra mye tur. Gikk minst 2 mil hver dag. Båndturer. Jeg hadde fri i starten, og ubegrenset med tid til å jobbe med innkjøringa i nytt hjem. Maten fikk de adskilt, på hver sin side av en grind, for å unngå potensielle konflikter rundt mat. Etterhvert fikk de mat på samme side av grinda, og i dag er begge avslappa ifht mat. Tyggebein o.l. får de ikke ha uten at jeg er tilstede. I starten tillot jeg en del lek inne, siden begge syntes det var kjempekjekt. Har ikke uteområde, så derfor fikk de herje inne. Det stoppet jeg tidligere og tidligere, og i dag får de en og annen raptus inne bare. Det var viktig for meg å la dem bli kjent på en god måte, og det så de ut til å klare best uten min innblanding, så lenge de ikke krangla (noe de ikke gjorde). Det er en stor omveltning å få ny kompis i hus. Både for hunden som allerede er der og for den nye. For meg var det viktig å gi den nye tid og "rom", og ikke presse meg for mye på, og samtidig sørge for at begge hundene fikk like mye oppmerksomhet og kos. Det er ikke lov å presse seg mellom, eller å eie folk eller plass i sofa etc. Da får man vennlig beskjed om å gå unna eller vente. Hvis hørselen svikter blir man fysisk ledet vekk, uten å gjøre noe stort ut av det. For å sørge for litt ekstra action i heimen fikk begge løpetid rett etter hverandre (en måned etter henting av ny hund), og to hormonelle tisper var slitsomt (var løpetid her i 7 uker, siden nykommeren holdt på i hele 4 uker ). De landa greit etterpå, men de var litt eglete på hverandre, uten at det utarta seg til noe. Fikk på en måte den største prøvelsen tidlig, så nå er jeg trygg på at de trives godt sammen. De er begge unge (ene snart to, og den andre litt over to), så det er mye mer styr enn om jeg hadde gått for en eldre hund. En uke er ikke nok til annet enn å sjekke om det er fullstendig kræsj. Hundene bruker mer tid på å vise alle sidene, og en del ting vil kunne endre seg etterhvert som de blir husvarme. Hadde selv ei uke prøvetid (hun ble omplassert via et pensjonat, på politivedtak, så der var det en uke returrett), og det første jeg gjorde, samme dag, var å ta hunden til veterinær for sjekk, vaksine, chip osv. Fordi jeg visste at en uke var for kort tid til å avdekke alt uansett. Har heldigvis fått en knakende fin hund