JailyTina

Tør nesten ikke si det høyt etter noen år med mye uflaks på den firbente fronten, men nå er det litt mer sikkert så da kan jeg si at... Det ser ut som at det blir en firbent familieforøkelse her i slutten av august!! Sånn, da sniker jeg meg ut igjen av tråden for å ikke jinxe det mer.

Har to og vurderer å utvide flokken med nummer tre. Så sant ikke livssituasjonen min plutselig skulle endre seg drastisk vil jeg prøve å alltid ha minimum to hunder. Jeg syns rett og slett at det er mer ålreit. Joda, med bare en har du bedre tid til den ene hunden og mindre utgifter, men det selskapet de har i hverandre når de er to (eller tre ) og det ekstra det gir meg av selskap og innhold i hverdagen er absolutt verdt de "negative" sidene i min verden. Men det er mer å passe på. Så er man i tvil om at man vil klare å gi en hund nummer 2 like god oppfølging (både fysisk, mentalt og økonomisk) som hund nummer 1 ville jeg nok vurdert å la det være med den ene.

Har sendt det PM, Arielle!

Også har vi jo Rin Tin Tin.

Har prøvd det også. Virket som at det var vanskelig å få tak i, men har ikke kontaktet forlaget direkte enda så det er fortsatt et alternativ. Ønsker ikke å låne på bibliotek da jeg liker å notere egne tanker i bøker jeg leser. Det er jo som oftest ikke så greit i biblioteksbøker. Takk for tilbudet! Om jeg ikke klarer å finne den tar jeg kontakt.

Er det noen som skal selge bøkene "Din hund" og "Din hund fortsetter" av Sven Järverud og Gunvor af Klinteberg Järverud? Eller som vet hvor jeg kan få tak i bøkene? Aller helst på norsk, er elendig i svensk...

Åhhhh, rotter...! Jeg hadde to tamrotter for noen år tilbake, jentene Snipp og Snapp. Måtte dessverre tas på grunn av sykdom. Rotter er flotte små skapninger! Hadde jeg hatt bedre tid skulle jeg gjerne hatt rotter igjen!

Tur på 15-20 minutter om morgenen. Samme turen hver dag. (Dette gjelder da voksen hund. Med valp gjør jeg det som passer valpen.) Etter tur er det frokost og etter det sløver de på sofaen mens jeg spiser før de gjør "the dentastix dance" mens jeg skifter og gjør meg klar for å dra. Når de har danset ferdig (yeah right, som om det noensinne skjer... Når jeg er ferdig påkledd hvert fall ) får de dentastix, beskjed om å "passe huset" og så drar jeg. Det er sjeldent de har stått opp og er våkne når jeg kommer hjem. De ligger gjerne strødd i sofaen da også.

Gratulerer med valp! Så skjønn!

Jeg vil tro at det meste av "rare" lyder som kan oppstå ved avlivning er ganske normalt på grunn av muskler som slapper av, nervesignaler som avbrytes osv. Jeg vet bare at uansett hvor tungt det er og hvor ubehagelig det kan oppleves vil jeg personlig alltid sørge for å være der for mine hunder helt til siste slutt. Det får heller være en tung periode etterpå med de reaksjonene slikt kan gi. De har gitt meg så uendelig mye at jeg syns det minste jeg kan gjøre er å være der for dem på slutten.

Jeg må se filmen før eller siden bare for å ha sett den, men gidder helt klart ikke bruke penger for å se den på kino. Prøvde å lese boka også. Kom meg ikke gjennom første kapittel en gang fordi jeg oppfattet den som utrolig dårlig skrevet! Har vanskelig for å se hvordan den har blitt så populær.

Er det mulig? Det er ikke meningen å le, det må være fryktelig kjedelig å oppleve, men dette hadde helt klart vært en sak for VG!

Flotte bilder!

Da min kusines sønn ble døpt i fjor ga jeg et lite samlesett med barnesanger og en barnebok. Husker ikke helt hvilken i farta, men det slo godt ann.

Hvis han virkelig ikke ønsker seg noe, hva med å gi noe mer personlig? Et innrammet bilde fra et fellesminne eller noe sånt f.eks.? Kanskje ikke den dyreste gaven, men er ofte noe mange blir glad for. Går jo ann å få trykket opp et bilde litt stort på et lerret eller sånt?

Nei, jeg bekymrer meg ikke stort for terror. Jeg tviler ikke på at Norge kan komme til å bli rammet igjen, men å gå rundt å være redd for det er like unødvendig i mine øyne som f.eks. å være redd for at så fort man setter seg i bilen kommer man til å kræsje fordi det skjer mye bilulykker.

Bank i bordet ikke blit bitt "skikkelig" av noen hund. Det har selvsagt vært noen tenner nær hud i diverse treningssituasjoner, men det har vært av typen "Wooops! Det var ikke ballen/godbiten/skinnet/inserttoyhere, nei!" fra hundens side. Og de syns jeg er mulig å unnskylde. Like mye min feil da jeg ikke burde hatt hendene i veien. Bitt jeg har sett: - Schäfer (hann) bet voksen mann i hånda da han gikk mellom to hannhunder som sloss. Slapp så fort han skjønte det ikke var den andre hunden han bet. Noen sting i et par fingre nødvendig. - Cane corso/rottisblanding (den andre hannhunden) bet to andre voksne da de også prøvde å gå mellom. Han ene måtte sy flere sting i hånden, hun andre husker jeg ikke om måtte sy eller bare fikk stripset såret. Hele hendelsen var et menneskeskapt uhell. - Schäfer (ung tispe) bet voksen mann i armen. Usikkert om det var overslagshandling eller aggresjon grunnet uoversiktelig hendelse. Ble ikke store sår, men det var nok takket være genseren som var mellom. Hunden ble avlivet kun korte måneder etterpå pga aggresjonsproblemer.

Jeg ville nok kanskje spurt veterinæren om å utrede med tanke på mulig autoimmun sykdom. Lykke til!

I dag Frokost: 3 knekkebrød med leverpostei, 1 glass eplemost Lunsj: brødskiver med kaviar, vann og en banan Middag: brokkoli og bacon stekt i ovnen (Nomnomnomnom)

Jeg og gubben ga hverandre JawboneUp24 i julegave. Fikk endelig begynt å bruke de nå i helgen (min størrelse var utsolgt så tok tid å få det) og syns det er så moro! Jeg går faktisk mer enn jeg trodde på tross av at jeg jobber sittende forran pc'n, men har ikke vært under 10000 så langt. Men er det noen andre her som bruker UP-appen som kommer med Jawbone? Jeg syns kaloritellingen og scoren du får på hva du spiser virker litt snodig.

Så kjedelig at Agria er så firkanta, da! Ser jo at de må ha noen grenser for hva de dekker, men frem til diagnose burde vært et minimum syns jeg. Generelt vet jeg ikke hva reglene deres er, men Agria har dekket alt utenom egenandel som har med første diagnosen Jaily fikk å gjøre (som var "immunmediert artrit"). Det er jo ikke helt det samme, men litt i samme gata hvert fall. Håper dere finner ut av det!

Gratulerer!

Ser den. MR blir siste vi prøver. Hvis det ikke viser noe blir det medisinering så lenge det går. Lykke til!

Vi var på Island juli 2013, riktignok ikke med telt, men anbefaler hvert fall Thingvellir! Fantastisk flott sted! Vi tok også turen gjennom Landmannalaugar. Utrolig natur! Der var det mange som teltet også. Og det er en kilde det går ann å bade i der. Deilig vann! Men om dere skal gjennom der anbefaler jeg å ikke leie den billigste bilen på markedet om dere skal kjøre selv. Vi kjørte "beste" veien inn og "nestbest" ut og for å si det sånn var jeg veldig glad for at gubben (som har vært yrkessjåfør i ca 20 år) kjørte. Mye elvekryssing på vei ut igjen og noen interessante veibiter her og der. Men vanvittig flott natur! Om interessen er stor for vulkanutbrudd og lava har gården Thorvaldseyri åpnet besøkssenter/minimuseum hvor de viser film fra utbruddet på Eyjafjallajökull i 2011. Ganske stilig i grunn. Også selger de selvsagt masse souvenirer. Island Vi skal garantert tilbake før eller siden!

Vi har kommet litt lenger i prosessen med å finne ut hva som er galt nå. Blodprøver, test for Myasthenia Gravis og test av stoffskiftet viste ingen rare ting. Hun hadde et svakt utslag på toksoplasma, men det var så lavt at det antas det kun er gjenværende antistoffer etter tidligere utbrudd. Vi ble derfor henvist til Jeløy Dyreklinikk for MR/CT. Dro dit 22. desember. Jaily ble bøyd og tøyd på av veterinæren der og det ble funnet sterke smertereaksjoner i bakpart/rygg. På bakgrunn av det ble det utført CT med og uten kontrast av rygg, hofter og bakbein. Det eneste som ble funnet er forkalkninger på begge sider av ryggraden ved hofteleddene. Både veterinæren på Jeløy og andre hun diskuterte bildene med var enige om at forkalkningene nok gir noe ubehag, men det er ikke nok til å forklare de andre symptomene hun har hatt samt smertereaksjonene veterinæren fant før CT. På grunn av symptomene og smertene ble hun satt på Metacam (som betennelsesdempende) og Neurontin (mot nervesmerter) i to uker. Det tror jeg er de beste to ukene Jaily har hatt siden dette startet i mai. Vi skulle begrense aktivitet noe og det ble også gjort, men det er første gang siden i våres at vi har sett Jaily yppe til lek med Kean, bevege seg så og si normalt, være ivrig på tur og generelt bare virke lettere. Det var så utrolig godt å se! Nå er vi på andre dagen uten medisiner for å se om symptomene kommer tilbake. Så snart jeg får til en fridag skal vi også tilbake til Jeløy for MR av rygg/bakpart. Dette for å undersøke nervebaner o.l. for å se om det er noe unormalt her. Det er også bestilt gentest for å (forhåpentligvis) utelukke DM. Symptomene stemmer ikke helt med DM, men veterinærene anbefalte å teste for å være helt sikre. Så til spørsmålet. En av behandlingsmetodene som er foreslått er kortisoninjeksjon i ryggen der det antakelig er en betennelsestilstand pga forkalkningene og muligens noe mer. Ettersom Jaily ikke tålte kortison i sommer er jeg fryktelig skeptisk til å gå for slik behandling selvom jeg vet at det ikke er vanlig å forvente samme bivirkninger av kortisoninjeksjoner som av kortisontabletter. Men er det noen som har vært borti injeksjonsbehandling med kortison? Hjalp det? Så du noen bivirkninger? (For å være helt klar: jeg har allerede diskutert injeksjoner med våre "vanlige" veterinærer og er rimelig sikker på hva jeg vil velge å gjøre, men det skader aldri å høre om andre har hatt erfaringer med lignende behandlinger.)