Tyttebæra

Fôret skal behandles og oppbevares på samme måte som alt annet rått kjøtt ifølge produsent. Har aldri hatt noen problemer knyttet til vom og hundemat. Jeg er veldig påpasselig med håndtering, oppbevaring, tining og rengjøring av matskåler og redskaper da. Vet noen snakker om at enkelte utsalgssteder lar fôret stå uten avkjøling for lenge når de mottar varer, og da kan jo de mindre forpakningene som småpølsene og kjøttbollene være mer utsatt. Å bytte forhandler kan være et alternativ om man er plaget med dårlige partier. Tenker diaré som regel kommer av ting de finner ute og smaker på. Opphold på samme fôr indikerer ikke at det er fôret, med mindre du har fått noen dårlige pølser selvfølgelig eller hatt dårlige hygienerutiner rundt tidspunktene. Selv gir jeg fôr to ganger om dagen til voksne hunder, morgen og kveld.

https://forskning.no/dyreverden-hunder-sosiologi/den-moderne-familiehunden-har-det-ikke-sa-bra/2255779 Interessant å se funnene, dette er ting som jeg selv har tenkt på i senere år.

Som sagt over. Finnene helsesjekker corgi i større grad og det er vel ca. 40% av rasene som kommer ut med en HD-diagnose. I Norge er det nok flere som HD-røntges fordi de viser symptomer på leddproblemer, og da blir jo statistikken selvsagt veldig høy. Med en sånn forekomst av HD, blir det umulig å kun avle på hunder som er fri pga. det vil føre til svært lav genetisk variasjon og opphopning av annen sykdom. Hvis du TS skal gå for HD-røntgede linjer må du nok akseptere en HD C hofte her og der i stamtavla, samt dårligere status på diverse søsken av foreldre, besteforeldre osv. Paradokset for mange oppdrettere er at hvis de røntger og får dårlige hofter men bikkja likevel har noe i avl å gjøre, skyr valpekjøpere unna pga diagnosen. Mens oppdrettere som ikke røntger og avler på hunder med udiagnotisert HD D og E, får solgt uten problemer. Så kjøp heller av noen som faktisk røntger og er obs på problematikken selv om de bruker en HD C i avl, enn noen som stikker hodet i sanda.

Jeg tenker det blir enklere å anbefale noe om du skriver litt mer om: 1) Hvor mye mental trening ser du for deg? For ut fra det jeg leser tolker jeg det slik at du ser etter en hund som i hovedsak skal være med på fysiske ting, og at evt. triks, lydighet og agility ligger på et nivå som "alle" hunder kan være med på. Toller og lignende raser krever generelt en god dose mental trening da de ble avlet for å samarbeide med fører, dette er dermed hunder for folk som liker å trene med hundene sine. 2) Vil du at den skal kunne gå mye løs på tur? Da må du velge en samarbeidsvillig rase med lite jaktinstinkt, som begrenser raseutvalget betraktelig. 3) Hvor viktig er aktivitet med tempo? Jogging, sykling ol. er noe du kan slite med å få mange hunder til å like, særlig raser som aldri ble avlet for å løpe. Raser som liker tempo har ofte mye jaktinstinkt og checker ikke punkt 2. 4) Hvilken størrelse foretrekker du? Store hunder er vanskeligere å ha med seg rundt enn små hunder, og en stor hund som ikke vil (i kano, båt ol) blir raskt et større problem enn en liten hund. Til gjengjeld er større hunder mer allsidige hva gjelder aktivitet, de tåler dypere snø og flere terrengforhold uten å bli kalde eller slitne. Hvis du ønsker en kombinasjon av kriterier ovenfor, en hund som liker litt fart men samtidig kan gå løs og er smarbeidsvillig, finnes det langt mer å velge i når man ser på raser som er 60cm +- enn det finnes blant mindre og mellomstore raser.

Føler med deg, har selv en som nekter å spise annet enn råfôr. Er heldigvis ikke kresen på hvilken sort. Updated-Nutritional-Guidelines.pdf (europeanpetfood.org) Dette er de eneste retningslinjene som ligger gratis tilgjengelige på nett. Noen produsenter oppgir mengde vitaminer og mineraler per kilo fôr, men ikke alle. Noen har sine på nett og emballasje, andre bare på emballasjen eller bare på internett. VOM har sine på emballasjen f.eks. Noen produsenter oppgir det sikkert hvis man sender dem mail. Dette er vel det man trenger for å regne på det, uten at jeg har prøvd.

Vet ikke om det er noe slikt du ser etter? Edit: ser at den gamle nettsiden ikke er oppdatert så legger ut ny link. https://www.facebook.com/Arkoz.Hundeutstyr/?locale=nb_NO Jeg kjøpte halsbånd derfra for noen år siden og var veldig fornøyd.

Det uthevede er signal, og det betyr noe ala "jeg vil ikke lage noe trøbbel med deg, men jeg er usikker på deg så ikke kom nærmere meg". Hunder som ikke har noen planer om å bølle (slåss eller stjele), respekterer slike signaler hos andre hunder ved å holde avstand. I hundeverden er det svært truende når en annen ikke respekterer det signalet, det betyr at hunden må enten forsvare seg og sitt eller underkaste seg, noe som er svært ekkelt og stressende for den å oppleve. Hunden deres ber dere altså om å backe unna. På en pen måte. Når mennesker ikke respekterer slike signaler, må hunden ty til knurring og flekking av tenner for å understreke det de mener. Kommer man derimot helt innpå en hund som ber om å være i fred, som dere gjør når dere prøver å kysse og klappe ham, har de ingen annen måte å få folk vekk på enn å glefse etter det som griper etter dem. Hvis dere lærer dere litt mer om hundens språk og begynner å respektere det hunden sier, vil dere nok i stor grad slippe å havne i lignende situasjoner igjen. Anbefaler bøker eller innhold av Anders Hallgren, han har skrevet mye fornuftig om hundens språk og adferd.

Flere som har fått eller skal ha valp i år? ? Har selv hentet en dachsvalp for en stund siden. Var en ledig i et spennende kull og da klarte jeg ikke sitte på hendene. ? Merkes godt at det er kjøpers marked for tiden.

Sjekk at fôrene er sammensatt ernæringsmessig riktig, da en nyere undersøkelse konkluderte med at bare 2/3 fôr på markedet oppfyller anerkjente næringssammensetninger. https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2759537/PedersenSundlingLindangerCross2021.pdf?sequence=1&isAllowed=y Hva gjelder dyrevelferd, kjenner jeg ingen fôr som produseres med det spesifikt i tankene. Økologisk (produksjon i Norge) er marginalt bedre enn konvensjonelt, men fortsatt langt fra det jeg vil betegne som god dyrevelferd. Fôr basert på viltfanget fisk er vel det eneste på markedet der dyra har hatt et fritt liv før slakt, men fiskerinæringen har jo sine problemer de også.

Har ikke gått IT-studier, men har derimot vært innom to ulike studier der det ene hadde lite obligatorisk undervisning og korte studiedager mens det andre var mye obligatorisk og lange studiedager. Med mye obligatorisk og lange studiedager, er man avhengig av at noen passer valpen, slik man er i en jobbsituasjon. Får man valpen sen vår / tidlig sommer klarer man kanskje å komme dit at den klarer å være alene de timene man er på forelesninger på et studie med forelesninger på et par timer, men man bør ha en plan B. Derimot vil man måtte ofre en del på studiet med liten valp, som forelesninger og det å lese og øve på oppgaver med medstudenter. Begge deler er egentlig veldig viktig om man vil ha god forståelse for pensum og en grei karakter. Valper og hormonelle unghunder fører også til mange arbeidsavbrudd når de finner på sprell eller krever oppmerksomhet, det er lite ideelt. Valpetiden er kanskje det mange tenker på som det verste, men det er greit å vite at mange hunder finner på en del bøll og kan ha litt diverse adferdsutfordringer til de er 2+ år. Valp og unghund er et veldig stort stressmoment for mange ferske hundeeiere som aldri har hatt valp før, så man må jo vurdere om dette er noe man vil i en periode der man skal prestere og vurderes hvert halvår som man gjør i et studieløp. Å ha valp og unghund som student kan være veldig praktisk om man mestrer studiet godt eller man er svært hundevant, da studier som regel er mindre arbeidsbelastende enn full jobb. Hvis studiet derimot er krevende og man ikke har hatt en hund eller to før, ville jeg kanskje heller satset på en voksen hund. Ellers har jeg selv funnet det uproblematisk å studere med en voksen hund. Da er det mest det sosiale man går glipp av når man må prioritere hunden når man har vært borte en lengre periode den dagen. Selv har jeg opplevd at det er lite sosialt som foregår der det passer å ta med hunder.

Siden raser ofte forvaltes gjennom organisasjoner, vil jeg tro organisasjonens definisjon er gjeldende. Altså, en NKK- registrert cavalier er regnet som renrase. En uregistrert cavalier som genetisk sett er renraset, vil også regnes som renraset. Siden det er den genetiske sammensetningen som er ulovlig å videreføre, er det mer logisk for meg at det handler om nettopp det i en bedømmelse av om en hund er rase-ren eller ei. Å bevise at uregistrerte hunder er raserene, er jo derimot ikke så enkelt. Dette er jo bare mine spekulasjoner da, har ingen juridisk erfaring. Jeg tenker egentlig at dette kommer til å bli et minimalt problem. Jeg ser ikke for meg at uregistrert, renraset cavalier-oppdrett skal fungere i å så mange generasjoner (få vil låne ut avlsdyr, eller selge valper, til noen som driver uregistrert oppdrett i Norge), ei at det er særlig stor interesse for uregistrerte hunder blant dem som før kjøpte reigstrerte cavalierer. Det er ulike markeder. Cavalier-tilhengere som vil ha cavalierer, vil kjøpe registrerte hunder i andre land. Det er ikke forbudt å importere eller besitte dem, bare å avle på dem. De som er villige til å kjøpe uregistrerte hunder, ender nok i større grad opp med en blanding. Man kan lage cavalier-lignende valper mye billigere ved å krysse med en annen rase, og fortsatt selge dem ca. like dyrt som en renraset cavalier. Sånn sett ser jeg for meg større lidelser blant bulldogger ol., da de i mye større grad er hemmet av sitt eksteriør. Forbudet gjelder ikke det skadelige eksteriøret, og det er allerede en etablert kultur for å kjøp og salg av diverse uregistrerte bulldoger. Å forby en rase setter kanskje noe presedens, men det er ikke før vi ser alle raser som ikke kan puste 100% fritt satt på den listen, at man kan regne med at uregistrert oppdrett av lignende hunder vil få noen rettslige følger.

Helt vanlig unghund-adferd dette. ? Det meste går nok over av seg selv når hormonene roer seg og hun blir "voksen", senest 3 år. Min 4-åring var som unghund helt propell, hoppet etter ansiktet på besøkende, kastet seg over dem i sofaen og spiste tapet av veggene i ubevoktede øyeblikk. I dag gjør hun ingenting av dette, har absolutt ingen interesse for hærverk og hilser så vidt på folk før hun går sin vei igjen. det har gått over av seg selv og kan ikke tilskrives trening fra min side. Mitt tips er å være proaktiv, prøv å unngå at hun havner i situasjoner der hun får gjøre rampestrekene sine. Fjern henne fra stiuasjonen, om så sperr henne bort fra besøkende. Sett lave krav, ta henne heller i bånd og styr henne slik. Ikke forvent at dere skal kunne kommandere henne verbalt når det bare blir en kjip kamp hver gang. Problemet til unghunder er ikke at de har glemt alt de har lært, men at de går gjennom en pubertet som kan skape en del kaos i hodet.

Blir spennende å følge med, tror de gjør lurt i å starte med et bredt utvalg av krysningsraser og så evaluere med tiden. Jo flere raser man klarer å få inn i populasjonen, jo bedre genetisk sett. Også fantastisk at SKK er med som samarbeidspartner. Hehe, ja. Har nettopp lest rasebladet for min rase, og det tas opp at viltfarget er kontroversielt på korthår (grunnen til viltfargen opptrer handler mye om tidligere innkrysning av strihår for å lage bedre jaktbikkjer). Å henge seg så opp i noe så uvesentlig som farge blir litt avleggs i dagens debattklima rundt rasehunder føler jeg. Mulig jeg ikke forstår helt hva du mener, så med forbehold: I følge loven er det strengt tatt forbudt å avle på alle dyr, renraset eller mix, som vil gi arvelige lidelser videre til avkommet. Så det handler om anlegg for å gi arvelige defekter videre, ikke rase. Uregistrerte kull etter renrasede cavalier vil jo også være like omfattet av forbudet - problemet med uregistrerte hunder er derimot at det er vanskeligere å bevise arvelige lidelser hos en uregistrert populasjon da man ikke har like god oversikt over den som en registrert populasjon Umulig er det likevel ikke, mtp. den saken om et staffeoppdrett som nylig har vært i media der valpekjøpere har gått sammen for å lage sak.

Ja. Jeg tenker at med dagens teknologi bør det være en rimelig grei sak å bevise hvor vidt spesifikke hund sto bak et angrep av alvorlig grad hvis det skulle være tvil, f.eks gjennom å matche dna-test av bitt og anklaget hund.

På hvilken måte vil det ramme ufarlige hunder og eiere mer enn farlige? Det er jo noe som heter å utvise skjønn, en hund som stikker av en gang uten å påføre noen skade, bør selvfølgelig håndteres annerledes enn en sak der hunder har gjentatte ganger vært uforsvarlig sikret og har påført skader. Vi kunne startet med å straffe sistnevnte. Realiteten er jo at slik loven håndheves i dag, så skjer det ingenting hvis man anmelder en eier av en hund som har påført et menneske eller en hund omfattende skader. https://www.nrk.no/osloogviken/irske-ulvehunder-gikk-til-angrep-pa-kvinne-i-askim-1.16382285

Og det vet du hvordan ...? Siden du legger til en egen link som dokumenterer at det ikke føres statistikk over hundeangrep. Som det står, føres det ikke statistikk over hundeangrep i Norge. Statistikken i USA viser til at pit bull dreper flest, greit nok la oss se bort fra alle potensielle feilkilder i et slikt materiale, men hva viser disse tallene egentlig? Det er etter et kjapt google-søk, veldig mange pit bulls i USA, de står for minst 20% av hele hundepopulasjonen der borte. Til sammenligning står rottweilere for ca. 2% av hundepopulasjonen. Altså kommer ikke pit bulls dårligst ut når man ser på antall drap begått av dem opp mot antall individer i populasjonen.

Din mening er vel at alternativ 1 det beste. Min mening er alternativ 2, siden jeg ikke er for raseforbudet. Alle som evt. ville vært interessert i de forbudte rasene har rikelig med lovlige alternativer å velge mellom per i dag, og det er ikke et omfattende problem at staffer eller presaer / cane corso / am. bull osv. som står for store skader eller drap i Norge. Skal noe i det hele tatt forbys, må det jo i det minste være raser som har vært involvert i alvorlige saker gjentatte ganger. Jeg har mer forståelse for at et forbud mot f.eks rottis skulle blitt diskutert, enn helt random utvalgte, sjeldne raser som knapt svært hundeinteresserte har hørt om og amstaff som vel aldri har vært involvert i noen alvorlige saker (så vidt jeg er kjent med).

Ja, da ender vi jo opp med det samme, gamle forslaget som alltid dukker opp i disse diskusjonene: kursing, sertifisering osv. Personlig er jeg derimot ikke så opptatt av spesiell sertifisering for å eie x-type hund, for det er ansvarsløse eiere generelt som jeg opplever som et problem. Jeg er derfor mer interessert i noe som rammer alle hundeeiere, som f.eks ressurser til å faktisk håndheve den hundeloven vi allerede har. Slik det er nå er det ingenting som skjer om man klager til politiet på eiere som bare slipper løs igjen og igjen uten tilsyn eller kontroll, med mindre hunden har skadet noen. Ei er det noen steder å henvende seg hvis man har en uegnet hundeeier i nabolaget med truende hund, man må bare vente på at skaden skal skje før det kan gjøres noe.

Hvor ofte hører man, internasjonalt, om de forbudte rasene som dreper folk? I USA er det vel rottis som er den rasen som topper "farlig" listen sist jeg sjekket. Staff har vel vært involvert i en eller annen barnedrapssak, sammen med en medskyldig JRT. Siden det eksisterer ekstremt mange pit bulls (og det er blandinger) blir det jo ikke sammenlignbare tall når man ser på bittstatistikker. En del av motstanden mot den norske forbudslisten er jo at den er fullstendig inkonsekvent. Den består av en haug med raser som knapt eksisterte i Norge og dermed var lette å forby, mens hunder med lignende "farlige" egenskaper (presa canario, am. bulldog, rotweiler, staff osv.) fortsatt er lovlig. Når raseforbudet snakkes om, virker det jo også som om det vil eksplodere med farlige hunder rundt om kring - det vil det jo ikke. Den eneste rasen som var populær og sikkert vil øke i særlig popularitet er vel amstaff, og den er jo ikke akurat særlig forskjellig fra den fortsatt lovlige staffen. De "rasene" som har drept eller skadet mennesker mest alvorlig i Norge per i dag er vel i hovedsak rotweiler, blandinger og huskyer/polarhunder (men arrester meg gjerne, mulig jeg husker helt feil nå). Det er ingen som snakker om å forby disse, i alle fall ikke polarhunder? Jeg tenker også som så at forbud ikke hjelper på det egentlige problemet: at mange hundeeiere ikke tar ansvar og/eller gjør dårlige vurderinger. For jeg vet ikke med dere andre, men i den grad jeg er og har vært plaget av andres hunder, er det alltid slike "snille" og "lydige" raser. Det er utstillingsschæfere, lapphunder, settere, spaniels, retrievere og diverse selskapshunder som tydeligvis er veldig lette å slippe løs uten at eier har kontroll. Jeg vet om hunder av min rase som er drept eller ble så alvorlig skadet at de måtte avlives, av et par overnevnte raser. Av de hundene jeg har møtt som har vært aggressive mot meg, er det også overnevnte raser. Så jeg går ikke rundt og bekymrer meg spesifikt for presaer, rottiser eller staffer - jeg misliker å møte absolutt alle bikkjer som er større enn mine og som er løse. Å forby noen raser løser jo ikke dette problemet.

Det er vel Forbrukerrådet som er første instans og evt. mekling gjennom dem som er andre steg. Det er ikke rettspraksis å vise til når det gjelder mangler og feil hos hunder, dermed løses mange situasjoner som dette veldig ulikt. Ellers er det jo mange døve hunder som lever gode liv med litt tilrettelegging, vet selv om slike som bor hos både hørende og døve eiere. Bare for å nevne at det kan gå helt fint å leve med døve hunder. Etter å ha sett dem selv, ser jeg ikke helt hva som skulle være grunnlag for rutinemessig avliving, som jeg vet en del oppdrettere av diverse disponerte raser gjør. Hunder kommuniserer tross alt mest gjennom kroppsspråk, hørselen har mer betydning for at det blir vanskeligere å orientere seg om hva som skjer utenfor synsfeltet. I dag finnes det mange hjelpemidler som gjør hverdagen enklere for eier (vibrasjonshalsbånd til kontakt og innkalling f.eks) og kommandoer lærer de jo like enkelt som håndtegn som alle andre hunder.

Denne studien refererer til de samme kildene eller er de samme, som de andre linkene dine hva gjelder avsnittet om DCM. Det er derimot ganske interessant at mange fôrprodusenter ikke oppgir at de følger noen anerkjente retningslinjer hva gjelder næringssammensetning i fôret. Dette er nok noe mange hundeeiere ikke er klar over, så fint at du tar det opp. Når du skriver link, kan det misforstås som i at karbohydrater i dietten har påvirkning på kreft, så for at ingen skal misforstå ved å google det og gå seg vill i den falske informasjonen der ute som gjerne havner på topp av slike søk: Det foreligger ikke ,per nå, noen dokumentasjon på at et lavt karbohydratinntak har noen forebyggende effekt eller positiv effekt på kreftsyke pasienter. Ja, kreftceller forbruker mye glukose (de trenger også aminosyrer og fettsyrer for å vokse), men for å få nok glukose er kreftceller ikke avhengig av karbohydrater fra dietten. Kroppen kan lage glukose selv (glukoneogenese) av fett og proteiner ved behov fordi noen av kroppens celler er helt avhengig av det for å fungere (røde blodceller) og andre foretrekker det. Det er vel noen teorier om at kreftceller kan oppjustere denne produksjonen, og at de kan stjele glukose fra friske celler slik at de friske cellene sulter mens kreften vokser videre. Ref: alle pålitelige sider om kreft som tar opp denne myten.

Jeg velger å svare på dette: ja, det er kontrollert for rase. Bekymringen oppsto pga. man så en større forekomst av DCM hos raser som ikke er kjent for å utvikle lidelsen og der det ikke foreligger familiehistorikk med DCM. Altså, årsaken later til å være noe annet enn genetikk. FDA sin artikkel viser en statistikk (det er ikke en forskningsartikkel(!)) over innrapporterte hunder med DCM der de har oppgitt hva hunden har spist. Men de kunne like godt oppgitt mengde mosjon, medisiner eller whatever og man kunne funnet en lignende korrelasjon, f.eks mer DCM på hunder som mosjonerte lite. Dette er korrelasjoner, og som kjent beviser ikke korrelasjon at det foreligger kausalitet, for det trengs det mer speisfikk forskning.

Jeg tror kilden til diskusjonen kanskje er at vi leser forskjellige ting ut av det du har linket til? For det er jo med utgangspunkt i disse at jeg har skrevet mine innlegg, i alle fall de delene som handler om DCM (hvis det andre jeg har dradd inn er av interesse, må du bare si fra ut). Jeg er absolutt ikke ute etter å "ta deg" eller meningene dine, og beklager hvis det har kommet ut slik. Jeg finner ikke hvor dette står i kildene dine? Siter gjerne teksten der dette står i et innlegg her, for jeg leste ikke dette da jeg leste artiklene. Det jeg leser ut av det du har linket til, er som følger: det er 500 tilfeller av rapportert DCM på hunder fôret med fôr med høyt belgfruktinnhold, 9 tilfeller DCM på råfôr. Dette gir grunnlag for mistanke om at fôr kan være årsaken til utviklingen av DCM, men det beviser ikke at det er fôret som er årsaken til at hundene utviklet DCM. Det er publisert noen forskningsartikler der de har gjort funn på belgfrukter som gjør at mistanke opprettholdes, men det er fortsatt ikke bevist noe, det trengs mer forskning før man kan konkludere. Hva gjelder råfôr, ser jeg ingen studier som har funnet noe som indikerer at det har noen sterk kobling til DCM (et sted står det noe om at det kan være snakk om feil sammensetning av vitaminer, mineraler i egenkomponerte dietter, ikke at det handler om at fôret er rått).

Klipper og limer litt for å samle argumentene dine. jeg er ikke fanatisk tilhenger av råfôr, folk må gjøre det som er rett for dem, bare for å ha det sagt. Jeg bare er uenig i at denne informasjonen FDA har lagt ut konkluderer med noen form for "økt risiko for DCM ved råfôring". Risiko for DCM og hjertelidelser vil det jo alltid være uansett fôr, det er sånt som kan potensielt ramme alle hunder. Jeg nekter å tro at det ikke finnes en eneste hund fôret på RC som har fått DCM - men det betyr jo ikke at RC er årsaken til DCM, sant? Det interessante er jo om forekomsten av DCM blant hunder som har blitt fôret med råfôr er vesentlig høyere enn for andre type fôr. Det vet vi ikke enda. Vi vet ikke en gang om årsaken er belgfrukter - vi mistenker, men vet ikke. De 9 hundene på FDA sin side, er en statistikk over innsamlet informasjon, ikke en konklusjon. Hva er kilden på at RC ikke fører til DCM? og at det har noen effekt mot utvikling av sykdommen? Jeg tror ikke RC gjør det i seg selv altså, men jeg lurer på hvordan de har bevist den påstanden. Hva er så spesielt med RC, vs. alle andre belgfruktfrie fôr? RC og alle andre dyrefôrprodusenter finansierer sin egen forskning og er nok like korrupte som alle andre sleskap med å tvinge fram resultatene de ønsker seg i disse studiene. Annet enn fakta på hvordan et fôr er framstilt, råvarene som er benyttet og ernæringsdeklarasjon på produktet, er firmaets "dokumentasjon" ikke annet enn ren markedsføring. Firmaene selv er ikke pålitelige kilder. Og så tenker jeg at det er mange lidelser en hund kan få, DCM er bare en av veldig mange som har en mer eller mindre kjent kobling til ernæring, så det bør ikke være den eneste faktoren man vurderer i valg av fôr. Det har jo blitt populært å fôre med tørrfôr med høy andel "råvarer", som jeg ser Kaisa baserer seg på, i motsetning til RC, men det er viktig å huske på at disse fôrene likevel er ultraprosesserte. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, later aminosyreprofilen og andre næringsstoffer til å tape seg og endre seg gjennom en slik bearbeidingsprosess. I tillegg ødelegges alle bakterier ved produksjon av tørrfôr, og selv om det finnes farlige bakterier, finnes det også veldig mange gode bakterier som vi bare får mer og mer evidens for at er viktig for god mage- og tarmhelse.

Viktig å skille mellom industrielt framstilt råfôr som blir analyser for næringsstoffer og tilsatt vitaminer og mineraler, og egenkomponerte råfôrdietter man setter sammen selv. Førstnevnte har ingen risiko hva gjelder mangler, og det er mangler som pekes på som en risiko for utvikling av DCM ved råfôring. Det finnes også råfôr med grønnsaker for hunder som trenger mer fiber, f. eks MUSH. Foreløpig foreligger det ingen data som sier at det har noen stor betydning i verken positiv eller negativ retning. Hvis du leser dine egne kilder er det ingen overbevisende indikasjoner på at det er farligere enn tørrfôr? Henvis meg gjerne hvis jeg har oversett noe. At 9 hunder på råfôrdiett har fått påvist DCM i FDA sin undersøkelse, er ganske uinteressant så lenge ingen andre artikler har funnet en lignende sammenheng. Det beviser eller motbeviser ingenting om råfôr. VOM har vært et ekstremt populært fôr i Norge i mange år, jeg vil tro vi hadde sett en del DCM hvis et fullverdig (som i tilsatt alle nødvendige næringsstoffer, vitaminer og mineraler) råfôr var sterkt koblet opp mot det. At nesten 500 hunder fôret på fôr med høyt belgfrukt-innhold er mer overbevisende data om at det kan være noe mistenkelig der, til sammenligning. Noen forskningsartikler som har blitt publisert siden 2019-ish støtter også opp under at det KAN være noe problematisk her. Men det er veldig viktig å huske på: ingen har konkludert enda. Ingenting er enda bevist, som også FDA skriver ordrett. Forøvrig minner denne debatten meg om en svensk studie der de så på diverse næringsstoffer i kjøtterstatninger (for mennesker), og noe av de tingene jeg bet meg ekstra merke i er det er vanskeligere å evaluere aminosyreprofiler i ekstruderte proteiner. Så vidt jeg vet, er omtrent alt tørrfôr til dyr framstilt ved ekstrudering. Så jeg tenker at like godt som det er et stoff i belgfrukter som er farlig for hunder, kan prosesseringen også være en mulig årsak siden man også kan se DCM hos feilernærte hunder. Det er fortsatt ganske mye vi ikke vet innenfor ernæringsfeltet, både innen mennesker og dyr. Et kjent utsagn innen ernæring er som følger: "the dose makes the poison", noe også FDA skriver på kildene det linkes til. Fôr med et variert utvalg av produkter, så minimerer man evetuelle negative risikofaktorer som man enda ikke vet om ved et hvert fôr.