Aya

Tja, flink og flink ... Det er lett å være stor i kjeften kvelden før man skal opp klokken kvart på fem Men det hjelper å skrive det her! Det gjør at jeg føler jeg må litt mer! Du er knallflink synes jeg. Jeg synes det er vanskelig å komme seg ut etter jobb. Det er faktisk lettere på morgenen, selv om det er fælt å stå opp så tidlig. Etter jobb er man så daff og sliten ... Så all honnør til deg! Stå på!

Ikke sant! Men det er jo litt digg også ^^ Innimellom ... Jeg liker å løpe med musikk, men på langturer pleier jeg å enten høre podcaster eller krimlydbøker Trenger noe annet å tenke på, så jeg ikke får mentalt breakdown etter en kilometer fordi jeg tenker på hvor langt det er igjen! Lørdag jogget jeg først seks km, så hadde jeg et kvarter-tjue minutter pause mens hundene lekte med valpen til en venninne, og så jogget og gikk jeg tilbake igjen. Måtte ta det litt rolig, knærne protesterte litt forrige uke, men nå er de helt fine igjen. I dag hadde jeg null og niks motivasjon, så da trente jeg intervaller. Har en fin oppoverbakke som er passe slak rett utenfor huset, så jeg løp opp den seks ganger. Tenker det var mellom 80-100 meter, og jeg døde litt innimeg. Intervaller altså!! Det er IKKE det gøyeste jeg vet! Men det påstås at det er effektivt ... I morgen har jeg satt tidenes mest ambisiøse mål - en halvtime løping og en halvtime styrke før jobb klokken halv åtte. Da må jeg dra hjemmefra 05:15. Vi får nå sjå ...

Nirm: Fint innlegg! Jeg er en sånn som synes det å dele opplevelsen er halve turen (når det gjelder ferie, jeg elsker å gå på kino og kafè alene), men folk er forskjellige - og oppskriften på en vellykket ferie er vel at man er såpass kjent med seg selv og sine preferanser at man velger reisefølge (eller ikke følge) etter hva som passer deg

Jeg skal til Island i juni en langhelg, jobbe masse, starte halvmaraton, svømme, grille og sole meg masse, gå på et par-tre konserter, i to bryllup og i to jubileumer. Forhåpentligvis noen dager på festival også. Jeg liker ferier som ikke er stappfulle av planer og prøver alltid å ha noen dager hvor jeg våkner og det eneste jeg vet at jeg skal er å ta en løpetur i skogen og bade i et lite ferskvann etterpå ^^ Norsk sommer altså :wub:

Jeg har ALDRI likt å løpe. Jeg synes fremdeles det er kjedelig å løpe de lengre distansene, og må virkelig jobbe mentalt for å gjennomføre det. Passe på å aldri tenke langt frem f.eks, ikke tenke på hvor langt det er igjen, men heller tenke "nå skal jeg løpe til den svingen der" eller "nå skal jeg løpe i ett minutt, det klarer jeg". Men jeg er fascinert av hvordan det er å løpe når man er i bedre form, jeg synes det er morsomt at man så fort opplever effekt og jeg føler at løping er den ultimate utholdenhetstreningen. Jeg har vanskeligere for å motivere meg for f.eks sykling, fordi jeg føler at jeg "jukser" litt, at det er enda bedre trening for meg å løpe. Det er også et stort poeng at jeg kan ha med hundene. Pluss at når man innimellom får den følelsen hvor kroppen er lett som en fjær og man bare raser bortover veien - de små øyeblikkene der er verdt nesten alt. Men fytti katta så innmari kjedelig, tungt og hardt det er å løpe innimellom

Så fine bilder, og så fine hunder!! Virket som en deilig fredag

Så ut som en fin dag! Og så kjempesøt Teo er :=)

Så ut som en skikkelig fin hverdagsdag! Du har innmari fine hunder altså - og Nora er jo bare heeelt knusbedårende.

Fine bilder, og fine Danmark! Så deilig med vår!!

*Fnis* Søte søte Humle! Fine bilder, så ut som en fin dag

Kiter er så kul! Han minner meg masse om Knott, hun var også balansekunstner og elsket å trippe rundt på noen bjelker to meter over bakken i stallen der jeg bodde før. Litt slitsomt for oss eiere å bekymre oss hele tiden, jeg var aldri redd for at hun skulle falle, men tenkte mye på de stakkars albuene hennes når hun hoppet ned.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor røntgingen er et issue her jeg. Hvis hundene er av en rase hvor røntging ikke er et krav, så skiller jo ikke dette kullet seg fra andre kull innenfor samme rase. Det er ingen innavl, kombinasjonen var planlagt på et senere tidspunkt uansett - jeg ser ingen grunn til reduksjon i prisen, men tror det å ha full åpenhet om foreldredyrenes unge alder til valpekjøpere er lurt. Men samtidig, jeg synes det er viktig å ikke gjøre dette verre enn det her heller. Har foreldrene blitt sjekket for evt. andre ting som er vanlige å teste for innad i rasen?

Er det bare jeg som aldri går nybarbert? Jeg går vanligvis for en rimelig all-shaved look, men hos gynekologen prøver jeg å se ut som jeg ikke har prøvd for hardt

Det er vel ganske sjelden? Jeg tror iallefall at det er ganske mye vanligere at prøvene blir forurenset, slik at man ikke kan gi et riktig svar, enn at man får falske positive prøver. Ofte betyr det heller ingen ting om det kommer litt blod på prøven, det er veldig vanlig å blø litt under celleprøvetaking. Men mye blod kan som sagt forurense prøven slik at det blir vanskelig å få et tydelig cellebilde. Det samme kan f.eks glidemiddel, hvis det kommer med. På vår lab (og det regner jeg med er ganske standard også på andre sykehus) screener to videreutdannede bioingeniører hver celleprøve i tillegg til at legene også sjekker alle de som er atypiske eller tvilsomme, så det er et ganske sikkert system med få feildiagnostiseringer, såvidt jeg vet. Når vi først snakker om det her vil jeg anbefale alle å gå til gynekolog for å ta celleprøve, og ikke hos fastlege. Antall uegnede prøver er mye høyere hos allmennpraktiserende enn hos spesialistene (naturlig nok), og det er jo ikke en undersøkelse det er morsomt å gjøre mer enn man absolutt må I tillegg er det ofte mindre vondt hos spesialist, og de kan i samme slengen sjekke andre ting - f.eks bruke innvendig ultralyd for å sjekke eggstokker. Det er jo praktisk når man først ligger med beina til alle kanter og er flau!

Takk for koselige kommentarer <3

Varierte mellom 9 og 13,5. Jeg vet ikke, er det egentlig så raskt? Jeg ser de fleste anser at fra to timer og ned er en "akseptabel" tid på halvmaraton, det er jo litt over 21 km. Da må man jo løpe ca 10 km i timen - og det ute, og ikke på tredemølle? Høres fryktelig fort ut spør du meg ... Men derfor prøver jeg å ha en økt i uken hvor jeg fokuserer på å lære meg å være komfortabel med et høyere tempo også! Hehe, takk! Men tja, jeg føler meg jo ikke egentlig så veldig sprek ... Er jo det som er "problemet" med trening, særlig hvis man ønsker progresjon, at man hele tiden også må øke lengde eller hurtighet på løpeturer, tyngde på vekter i styrketrening osv. Så jeg blir like sliten etter en økt nå som jeg gjorde helt i starten. Men klart, jeg merker jo at kroppen forandrer seg, og det er DEILIG å føle at man er i form og har overskudd. Plutselig har jeg fått lyst til sånne barnslige ting som å spurte opp en bakke, stupe kråke eller klatre i et tre når jeg er på tur med hundene - rett og slett fordi alt føles så mye lettere nå. Det er deilig!! Og du er kjempeflink!! Det er tungt å trene seg opp etter en skade. Jeg har også hatt en kneskade, og trodde aldri jeg skulle kunne jogge noe særlig, men ved å bruke lang tid på å bygge meg opp, kombinere løping med masse turer i ulendt terreng og trene litt styrke så kan jeg jo løpe masse! Må bare passe på å løpe minst to-tre ganger i uken, ellers får jeg fort vondt.

Lillesøsteren min hadde stadig vekk falsk krupp som liten, hun ble også innlagt et par ganger for å få oksygen. Med EN gang hun ble syk kom bjeffehostingen. Nå er hun 18 år og har ikke hatt noe som helst luftveisproblemer siden hun var liten, verken astma eller annet. Men det høres utrolig skummelt og dramatisk ut, den der kruppen. (Finnes det ekte krupp?)

Fem km på mølla i dag morges, 25 minutter. Jeg driver og trener opp psyken til å skjønne at jeg ikke dør av å løpe litt fortere

Zima er den jenta som aldri er på toppen av noen popularitetsstige, men som er et inkludert og likt medlem av venninnegjengen. Den gjengen vet du, som aldri var de aller peneste eller de kuleste, men som var MINST like flinke til å sladre som de andre, og som stadig har intrigerunder som gjør at halvparten ikke snakker med hverandre til ethvert tidspunkt. Hun er allikevel en snill jente, litt pysete og engstelig, en som jatter med siste taler, men som kan si godt i fra i settinger hun føler seg trygg. Pea er pen og sporty, litt lopper i blodet, veldig godt likt av både gutter og jenter. Hun er definitivt på listen over skolens stiligste jenter, samtidig som hun er typen som ikke helt legger merke til at det finnes en sånn sosial rangstige i det hele tatt. Hun driver med fotball på sommeren, snowboard på vinteren, får gode karakterer og er alltid klar for å henge med venner og finne på noe kult. Hun er bare snill og god på innsiden, selv om andre nok kan oppfatte henne som litt for flink til det aller meste. Pea er lillesøsteren min

I dag var en SÅNN dag. Kjempemotivert for en løpetur i finværet, jeg så for meg at det kom til å gå lett som en plett (hva er vel 7 km mot lørdagens langtur?) - og så var kroppen tung, stiv og vond. Sukk. Hadde nok ikke hatt vondt av en dag til med restitusjon, og heller tatt en god gåtur. Men fullførte syv km, og fikk jo dermed jobbet litt med viljen også - jeg hadde nemlig ganske vondt i den etter hvert der

Takk for alle svar! Dere har jo helt rett, så lenge hunden er i form er det jo ikke noe problem. Og hun er i veldig god form - hun er jo med på masse joggeturer (litt kortere da), er med på laaange turer med firhjuling på heia, hvor hundene løper løse og har i tillegg en ung bcblanding å jage rundt sånn ellers. Jeg er nok litt overbeskyttende ... Men jeg ser jo at det er i de periodene hun brukes hardt at hun er best i form (hun har ettervirkninger av borrelia, og kan bli stiv og få vondt - men det er først og fremst i de periodene hun bare blir gått korte turer med).

Takk for svar! Det er jo verre med meg kanskje

Jeg driver og trener til halvmaraton, og synes det er veldig greit å ha med hundene på joggeturer når det er mulig. Særlig de turene som går i saakte tempo er fine å ha med hundene på synes jeg, og på lørdag hadde jeg med Pea (ca 19 mnd gammel) på en 16 km tur. Det hadde hun ingen problemer med. Men, sheltien min på seks år er det litt annerledes med. Hun er i veldig god form (!), og holder uten problemer følge på kortere turer, men jeg har ikke tatt henne med på de virkelig lange turene enda. Jeg er jo redd for å presse henne, det er en liten kropp som skal løpe veldig langt. Hva mener dere? Hvilke begrensninger legger dere på hundene når det kommer til fysisk trening?

Haha, ikke sant? Jeg begynner å klø på innsiden av hodeskallen av sånne folk. Du er kjempeflink! Det med å presse seg selv kommer etterhvert som man blir vant til å trene. Innstillingen og det mentale trenes opp på lik linje som resten av kroppen, man blir mer vant til å ha vondt (og vet at det ikke er så farlig) og man blir bedre kjent med hvor grensene dine går. Jeg syntes f.eks spinning var FRYKTELIG i begynnelsen, men etter noen uker med regelmessig trening begynte jeg å vite sånne ting som at det er verst for meg de første 20 minuttene, men at det løsner litt etter det hvis jeg holder ut. Jeg tror det er viktig å opprettholde en viss kontinuitet, hvis man trener tre ganger i uken vil man mye raskere komme dit hvor det er lettere å presse seg selv, enn om man trener en gang i uken. Plutselig tar du deg selv i å hvese "no pain no gain" eller "trening etsje goy" (min gamle styrketreners motto ), og du klarer å presse deg litt lenger enn forrige gang.

Det anbefaler også endel fysioterapeuter for mennesker vet jeg. Det å unngå harde slag mot beina alltid gjør at man ikke får utfordret ledd, leddbånd, senefester og så videre. Hovedsakelig bør trening foregå på mykt varierende underlag - naturlige stier i skogen for eksempel - men å jevnlig ta en løpetur på asfalt er ikke negativt, hverken for mennesker, hester eller hunder. Det vil si, dersom man ikke fra før har skader som gjør at man må unngå det - men da utgår jo gjerne løping uansett.