:)Kine

Dansk svensk gårdshund eller lagotto? Edit: Lagottoen kan vel forresten være litt reservert.

Prøv med eddik.

Jeg håper jeg ALDRI får en hund med allergi igjen. Vi har vært ute med mange titusener for allergivraket vårt. Han har fått påvist lagermidd- , husstøvmidd - og pollenallergi. Vi har prøvd med dyre medisiner, og ordna og styra. Men har nå kontrollen ved at han får kortison hver dag. Han har en enorm appetitt pga dette, og det er ikke stas å ha en hund som konstant er kjempesulten. Han leter alltid etter mat, og han ofrer alt han kan for å få tak pittesmå smuler. Han har dårlig pels og hud, og kommer sannsynligvis til å få et mye kortere liv pga allergien. Det er ikke noen "småsykdom", nei. Jeg vet om flere hunder som har blitt avlivet på grunn av allergien.

Nei, det er det sikkert ikke. Men jeg synes det høres ut som det her. Det er vel derfor man først spør på forum, og så hvis tipsene ikke fungerer, så drar man til veterinær. Rosafarge og slikking er sopp i min erfaring.

Rosafargen er sopp. Det fjerner du med eddik.

Så skjønn! Gratulerer! Er det ikke hundekjeks han driver og spiser på og da?

Veldig fine hunder og bilder!

Jepp! Alle jegerne jeg kjenner er glad i magasinet. Jeg er veldig glad i fargerike uteklær, så jeg handler av stormberg når jeg vil ha noe billig som fungerer bra!

Gratulerer med dagen!

De kommer nok til å bli mer som en nål etterhvert som de vokser ut. Boris har heller ikke fått flere, og alle hans er spisse i tuppen.

Fjellreven parkasen Den er dyr, men verdt det! Det er det eneste klesplagget jeg aldri fryser i. De har mye fjellreven-utstyr på Hesby sportssenter. Der er det også stadig vekk noe salg. Hvis man holder litt utkikk, så kan det fort bli billigere.

Det er vel ingen som snakker om at det er greit å nappe ut værhårene? Jeg lurte! Siden jeg ikke har merket noe på mine egen hund. Det er mye jeg ikke er enig i. Artikkelen begynner med å fortelle at overkjeven tar opp stor plass i sanse-systemet i hjernen, og det "suggests" at værhårene er viktige. De begrunner det også med at evolusjonen fjerner det som ikke er nødvendig (men dette gjelder jo ikke på hunder? Lite survival of the fittest der... ) Han sammenligner så med smågnagerne. Fjerner man værhårene på de nyfødte gnagerne (her snakker de om å nappe de ut, som ingen her på sonen snakker om?), så påvirker det utviklingen av hjernen. Dette kan jeg forstå. Jeg har sett at rottene bruker værhårene til å føle seg fram. Vil si at det er langt å hoppe fra de til hunden. Kattene blir så dratt fram. Blinde katter med værhår kan fange mus, men ikke blinde katter uten værhår. - Heller ingen surprise, men jeg ser fortsatt ikke noen feil med å klippe hundens værhår. Men så kommer det om noe som er relevant. En som har forska på villhunder i deres naturlige miljø har observert at ihvertfall èn mulig funksjon er at de plukker om lukter i vinden. Derfor kan det være lettere for de å finne byttet. (Fortsatt ikke grunn nok til å ikke klippe værhårene på Larsern, men kanskje relevant for hunder som blir brukt på jakt? Dette er jo observert på villhunder, så våre hunder kan jo ha mistet denne evnen.) Det er også snakk om at værhårene hjelper med å plukke opp jordas "geomagnetic field", altså at kan hjelpe rovdyrene med å kartlegge "hjemmebanen". - Det har jeg liten tro på... Videre kommer det eksempel fra noen vizsla'er som får mye øyeskader når de ikke har noen hår over øynene. Dette er vel det eneste i artikkelen som jeg er enig i. Jeg tror på at det er lettere for hunden å lukke øynene i tide hvis den har hårene over øynene. Konklusjon: Ingen grunn til å slutte å stusse Larse-skjegget når det splitter seg.

Jeg klipper den ene hunden min sine innimellom. Det er fordi de splitter seg i tuppene og hvis jeg ikke klipper de av da, så går "splitten" lengre og lengre inn. Jeg gjorde også dette med en hund jeg hadde tidligere. (Jeg har muligens litt hetta for splitra værhår?) I min erfaring er det ikke vanligere å kræsje uten værhår. Hvis jeg hadde merket noen forskjell på hundene mine med eller uten, så hadde jeg selvfølgelig sluttet med en gang. Den med klipte værhår har vel aldri hatt en skramme i fjeset. Den hunden som jeg aldri har klipt værhåra på går derimot stadig vekk på trynet. Selv ville jeg ikke valgt å klippe av værhårene for utstilling. Men det er vel mer fordi jeg ikke skjønner vitsen. En hund er jo en bra hund selv om den har litt frynseskjegg?

Det kommer ann på hva du mener med mild. GD skal være en modig og trygg hund. Hvis du tenker ifht trening så vil du nok komme lengre med positiv forsterkning enn med straff, men det har mer med den selvstendige naturen å gjøre. Nå er ikke GD en av de rasene jeg kan mest om, så dette er kun ting jeg har fått inntrykk av. Det er andre her på sonen som kan mye mer om GD enn meg.

I den her situasjonen, ja. Grunnen til at hun ikke ser på det som straff er fordi hun gir beng i om jeg er sur og korrigerer hun når hun er i det humøret. Hunden min er så selvstendig at jeg kan være så gretten jeg bare vil uten at det trenger å påvirke hun (i hennes syn). Hvis man forsetter å korrigere en slik hund, så får man garantert en hund som unngår deg. Det er det hun lærer av den korrigeringen. Man må finne ut hva som fungerer for hvert enkelt individ, ja. Og det er ikke alltid korrigering.

Alle hunder lærer av straff. Men når du har en hund som er så selvstendig at din korrigering ikke fungerer som straff for hunden, så fungerer selvsagt ikke korrigeringen. Det er hunden som bestemmer hva straff er.

Nei, da har du vel aldri vært borti en så selvstendig hund før da. Edit: Nei, du tolket det nok helt rett! Shibaen kan fort gi **** ved korreksjon. Det er helt normalt, og ikke eiers feil! (Bare for presisjon i tilfelle du vil pirke: Det betyr ikke at de ikke kan dresseres, som tidligere nevnt har jeg en shiba som er lydig og morsom å jobbe med. ) Selvstendigheten er ingen "lyte". Det at hunden min alltid gir klare beskjeder om hva/hvem den vil/ikke vil jobbe med og aldri smisker er en av grunnene til at jeg har så sansen for rasen. Men det at jeg har en annen erfaring, det er en feil jeg tydeligvis har? Skal jeg snu det for deg: Grunnen til at du ikke klarer å gjøre dette på min måte er fordi du er kunnskapsløs og har dårlig relasjon til hunden din! Du burde ta en seriøs kikk i speilet! Artig svar? Edit2: Måtte fikse og trikse litt for å få til sitat siden Spot hadde skrivd inni mitt sitat.

Altså, jeg blåser i hvor mange års trening du har. Når du skriver at grunnen til at jeg ikke har klart å korrigere slik oppførsel er meg, at jeg må ta en seriøs kikk i speilet og at det ikke har noe å gjøre med type hund, så er det uvitenhet og arroganse i min bok. Det handler alltid om å tilrettelegge metode ifht hva slags hund man har. Derfor fungerer det ikke alltid med korrigering.

Hvem er de enkelte som ikke skjønner at det går ann å kombinere? Da må du har en usedvanlig myk type "urhund"-rase, hvis du aldri har vært borti en hund som gir beng.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener her, men ridgebacken lærer veldig fort. Det som kan være vanskelig er å motivere de til å jobbe. Mange repetisjoner blir fort kjedelig og det er ikke sikkert de gidder. Dette er også avhengig av individet. Siden det er få ridgebacker man kan belønne med lek, så er du nesten avhengig av å ha et matvrak hvis du skal motivere til mye trening. Det kan være litt slitsomt å jobbe med ridgebacker pga dette. Men rasen er utrolig herlig. Hvis du vil ha en hund som er selvstendig og verdig, som elsker å være ute i skogen, så kan det være en fin rase for deg. Verken GD eller RR er raser som jeg tenker at man skal være "mild" med. Begge skal egentlig være trygge og modige og tåle en del. Det å være konsekvent på grensesettingen og trene i hovedsak med positiv forsterkning er veien jeg også ville gått. Siden det er en veldig selvstendig rase, så kan de fort få en stor radius og et ønske om å undersøke på egenhånd. De har et relativt sterkt jaktinnstinkt. Jeg vet om flere rigdebacker som har blitt brukt som ettersøkshunder. Dette er nok ganske avhengig av linjer, så det er mulig simira har et annet inntrykk av dette enn meg. Men man kan lære selvstendige raser å korte inn radiusen og komme på innkalling også. Det kreves bare litt mer jobb. Ingen av ridgebackene jeg har vært borti har vært stikk-av - bikkjer. Men jeg vet også at eierne har trent mye på dette med de.

Du har aldri eid en shiba skjønner jeg. Det å ha en hund som gir beng i hva du mener fra tid til annen er nemlig ganske normalt da. Heldigvis så vet jeg bedre enn å prøve å korrigere inn respekten. Jeg har sett hva du har skrevet på s. 2. Jeg synes det er veldig respektløst av deg at du påstår at jeg ikke fikk avslutta sånn oppførsel med korrigering pga at jeg gjorde feil. Korrigering er ikke alltid løsningen på dette problemet, og det er den ene hunden min et bevis på. Sånn fyi så kan jeg også meddele at helheten i hundeholdet mitt er veldig bra. Hun er neppe noe mindre lydig enn din hund, til tross for at hun er utrolig selvstendig. Grunnen til at jeg har en så lydig hund er nettopp fordi jeg har forstått at det ikke er all oppførsel som kan korrigeres inn. Edit: Endra et ord.

Å? Få høre hva jeg gjorde feil. Når jeg har en hund som egentlig gir beng i hva jeg mener, så fungerer det dårlig å komme inn med enda mer energi når hun allerede er høyt oppe. For korrigering blir vel at man kommer inn med negativ energi uansett?

Jeg ville prøvd å trene inn en veldig bra avsluttning på lek. Jeg har gjort det selv med en "sånn"-kommando (nesten slipp-kommando), da måtte Kuma slippe leka og fikk superbra godis. Etter hun fikk den belønning, så fikk hun fortsette å leke med meg igjen. Den kommandoen har fungert ganske bra når hun klikker litt i hodet. Da stopper hun og kommer og tar kontakt for å få godisen sin. Korrigering gjør bare sånn frustrert napping værre i min erfaring, men det kan jo ha litt med type hund å gjøre.

Jeg er også sikker på at det finnes en tråd her inne om rasen. Med en person som leter etter oppdretter elns. Jeg har sett en sånn i Horten. Ikke min type hund i det hele tatt. Jeg liker hunder som ser ut som hunder. Altså: Så lite ekstrem-avl som mulig.

Jeg kan bidra med at ørepropper alltid kommer ut hele og i den samme knæsje fargen som de hadde da de ble spist. I tillegg kan jeg bekrefte det jeg Nirm sier. V&H-plastikken mister ikke fargen i magesyra.