:)Kine

Herregud, slapp av! Du er på et diskusjonsforum. Jeg prøver jo bare å finne ut av hva folk mener. Positiv straff trenger ikke være ubehagelig. Det er jo rett og slett et stimuli som minsker atferd. Hos oss er "æ-æ" en positiv straff. Det er bare en beskjed, men det er nok til at det minsker atferden. Men jeg trodde du knipset på båndet som du allerede hadde på. Altså nappet i det?

Åå.. Så skjønn!

Du fjerner jo ikke godet når du knipser på båndet og sier slutt. Du fjerner godet hvis du tar hunden bort, noe som du ikke skrev at du gjorde i det første innlegget ditt. Negativ straff=fjerning av godet. Det er positiv straff å knipse på båndet. For da påfører du et onde, selv om det ikke gjør vondt. Når hunden da forbinder dette ondet med kommandoen "slutt", så vil kommandoen også bli en positiv straff. Det har jo ikke noe å gjøre med hva du sier, det er jo hva hunden assosierer med det du sier. Hvis det ikke var positiv straff, så ville ikke dette hatt en effekt på hunden. Edit: Positiv straff: 1) et stimuli tilføres og 2) adferden blir MINDRE sannsynlig 1) Du tilførte et knips på båndet og kommandoen "slutt". 2) Atferden ble mindre sannsynlig. Negativ straff: - 1) et stimuli fjernes og 2) adferden blir MINDRE sannsynlig Du fjernet ingenting. Derfor er det ikke negativ straff.

Jeg ser vel ikke så mye av det dere skriver om her inne på sonen. Nå er jeg ikke så aktiv som de fleste som har skrevet i tråden heller, så det kan jo hende det har noe med det å gjøre. Hvis jeg synes noen motsier seg selv, så spør jeg. Jeg vet jo selv at jeg kan skrive ganske forskjellig alt ettersom hvilket humør jeg er i. Så hvis jeg motsier meg selv, og noen lurer/irriterer seg over det, så håper jeg jo heller jeg får en pm om det framfor at personen går og irriterer seg. Det spiller liten rolle hvem som har skrevet innlegget. MEN jeg vet at jeg har lettere for å tenke negativt om nye brukere. Jeg har jo fått et inntrykk av de ulike brukerne her inne. Så det har jo med bakgrunnsinformasjonen å gjøre. For eksempel, så hadde jeg hoppet lettere til konklusjonen om at en ny bruker brukte bur til hunden 16 timer i døgnet, enn for eksempel at Ida (her inne) hadde brukt bur 16 timer i døgnet. (Tilfeldig valg av bruker. )

Hehehe! Jeg kan bare tenke meg hvor ille det er å bo med noen sånne! Jeg blir helt GAL av de vennene mine noen ganger. De er jo helt hjernevaska! Det tviler jeg sterkt på! Ja, det gjør de! Jeg har jo en shiba nå, som ikke akkurat er førermyke og blotta for instinkter. Men det er visst iiiiingeeenting i forhold til en gs.. Det sier jo sitt om hundekunnskapen til disse jaktfolka når de kaller bokserblandingen og shibaen min for plendritere.. Også må jeg jo si at jeg er veldig positivt overrasket over Mostue!

Korrigering for meg er når de får beskjed at de gjør noe feil, derfor skifter de atferd. Korrigere betyr jo "rette opp" eller "justere". Og det er jo dette du gjør med hunden. Både ved å knipse båndet, si "slutt". Negativ straff er å fjerne hunden fra den andre, ja. Men det er positiv straff når du knipser båndet slik du skrev at du gjorde i det første innlegget ditt. Men dette ble veldig OT. Forøvrig så synes jeg ikke det høres ut som denne hunden bare vil leke. Når hun beskriver den som "majestetisk" når han står sånn. Jeg har selv en kjekkas som står stille og gjerne slenger labben over, og han ser ikke mye majestetisk når han gjør det gitt.

Hæ? Men det er jo korrigering? Når du knipser på båndet og sier "slutt"? Jeg korrigerer mine hunder stadig vekk med andre hunder jeg. Hadde jeg hatt en hund som holdt på med dette, så hadde jeg tatt den bort fra den andre hunden med en gang. Det er ikke slik en trygg hund skal oppføre seg. Edit: Jeg ser at du Bjerknez skriver litt oppe her at du ikke vil ha en hund som ser molefonken ut med møte med andre hunder. Hos meg er en trygg hund en hund som ikke føler det er nødvendig å hele tiden påpeke at det er han/hun som er sjefen. Det at den viser at den ikke er ute etter å krangle, for eksempel ved å dempe den andre hunden er positivt. Det er de utrygge hundene som har behov for å vise at den er sjefen.

Takk! Kuma ble et halvt år 10. september. Da var vi på shiibatreff på østlandet med 20 andre shibaer. Det går fortsatt topp! Jeg er utrolig fornøyd! Vi går nå grunnferdighetskurs i lydighet (eller noe sånt..) Og har siste kurskveld til onsdagen. Neste blir da videregående kurset i lydighet i slutten av oktober. Hun er virkelig topp (for meg) å trene med. Hun er veldig rolig og konsentrert. Og jobber ganske annerledes fra de andre hundene på kurset. Det er liksom enten/eller med en shiba. Jeg jobber konstant med motivasjonen hennes.(Ikke at det er noe problem foreløpig). Og vi trener fortsatt kontakt hver eneste dag. Hun kan være litt usikker på fremmede hunder, så det utnytter jeg litt i lydighetstreningen ved at hun aldri får sjekket det ut. Kontakt med meg er viktig da! Jeg kan gå akkurat hvor jeg vil med hun i fvf på trening, selv om noen av hundene der er litt småskumle. Vi gikk på skibergfjellet forrige helg. Det ble litt for langt for små føtter, så hun måtte sitte litt i sekken. Tuppa:

Ja, jeg er helt enig! Jeg har mange venner som jakter med hund, og det der er helt vanlig i de miljøene ihvertfall. For de har nemlig sett at i ulveflokker så fillerister ulvemor valpene. Og hvis hunden ikke reagerer når du vrir øret på den, så må man jo bare vri hardere. Og jeg har jo ikke noe å si, for jeg har jo bare "plendritere". Jeg har skikkelig lyst til å få meg fuglehund og trene kun positivt bare for å motbevise! Hehe... Ja, jeg blir provosert!

På hovedsiden så kan du trykke "varsle mattilsynet" oppe til høyre.

Mange bra tips ja! Jeg har hatt valp som ble enda mer oppjaga og bitete når jeg sier "au" eller hyler. Vi jobbet heller mye med time-out i valpegrind ved siden av sofaen eller på fanget. Når valpen ble for oppjaga, så ble alt kjempekjedelig. Men ikke forvent at du plutselig skal finne noe som fikser alt. Husk at det er en valp. Jeg ville aldri sprutet noe på valpen eller påført noe annet fysisk ubehag. Valper skal være litt umulige.

Begge våre hunder er mine hunder. Det er jeg som har kjøpt de, eller fått de i gave. Og det er jeg som skal ha de hvis det blir slutt. Dette er mest pga at han må reise en del med jobben, så det blir vanskelig å ha en hund da. I hverdagen så betaler han som oftest veterinær-regninger og fôr.(Han tjener mer) Jeg betaler for det meste for kurs og halsbånd/annet utstyr. Nå har vi jo kjøpt hund nummer 2. Og da var han med og valgte rase. Han er ikke noe interessert i å trene hund, men er med på kursene for å se på Kuma og meg. I tillegg så deler vi på småturene og går sammen så ofte vi kan. Vi liker begge å snakke om hund og er generelt sett veldig enige om hundeholdet. Han er like glad i hundene som meg, så da forventer jeg helt klart at han trår til like mye. Hvis jeg blir syk, så fikser han selvfølgelig alt med hunder for meg. Drar på kurs, går tur med de osv.. I Februar var jeg i Nicaragua i 4 uker mens han tok seg av hundeholdet hjemme. Det er veldig lett å ha hund med en sånn samboer!

Azur uttales "azor". U-ene høres ut som o-er på spansk, så jeg kobler ikke det med sur ihvertfall. Synes det er et fint navn som passer. Men jeg synes faktisk Joker passa aller best til han jeg.

Jeg aner ikke hva lukten kommer av. Men jeg har to hunder med helt forskjellig pels som vaskes sjeldent og ingen av de lukter. Eldstemann er veldig korthåret og minstemann er en shiba, så hun har lang og tett pels. Det eneste er hvis jeg dytter labbene oppi nesa mi så lukter det labber(Godlukt! ). Til og med når de er våte, så tror jeg kun at shibaen lukter littepittegrann. Så jeg tror ikke det har noe med pelslengde/tetthet å gjøre. Jeg tenker at det heller har noe med fettet i pelsen kanskje? Jeg tror de hundene jeg har vært borti som har luktet har ganske fettete pels?

Veldig bra innlegg! Jeg må bare si at jeg tror ikke at de fleste tror de kunne gjort det så mye bedre. Det er mer det at det er vanskelig å ikke si noe, og ikke komme med råd til noen som har havna i en kjip situasjon. Man vil jo gjerne hjelpe til. Første hunden jeg kjøpte på egen hånd, var skikkelig dritt. Jeg undersøkte altfor lite på forhånd, og jeg visste rett og slett ikke at arv var så viktig. Det var en usikker blandingshund med litt av hvert av instinkter og stress som kom fra folk som ikke hadde peiling. Jeg hadde vel vanlig med kunnskap for en førstegangskjøper, men for lite til å takle han. Det tok utrolig lang tid før jeg klarte å innse at han var slik han var. Det var så mange episoder der jeg ble utrolig skuffet og lei meg, gang på gang. Vi lærte jo etterhvert han og kjenne, og tilpasset livet etter han. Det gikk jo utover det sosiale livet (kjipt å dra på/få besøk med en hund du må konstant passe på). I tillegg så har vi jo lært å alltid gå å se etter problemer som kan oppstå. Han hadde seperasjonsangst i mange år, så det gjorde det ikke noe bedre. Vi har han fortsatt, og han har blitt ganske bra, men han var veldig annerledes fra hvordan du beskriver Nora. Hvis ikke det hadde vært for at samboeren min alltid har vært så utrolig glad i han, så tror jeg han hadde blitt avlivd. Nå er han jo fin å bo med, men jeg vet ikke helt om det har vært verdt det. Å tilpasse hele livet sitt så mye etter en hund. Det å gå å se etter problemer er jo også ganske slitsomt. Vi vil ikke ha en Boris til ihvertfall, det er vi sikre på. Selv om vi er utrolig glad i han og har lært mye av å ha han. Jeg bare håper du innser hvordan Nora er. Og slipper de enorme skuffelsene som jeg hadde hver gang ting gikk skeis. Det gjorde det jo sikkert mye verre i mitt tilfelle. Det at jeg ble så skuffa, for da blir det jo en stor sak ut av det. En annen ting er jo at jeg synes det var flaut. Det er min hund, som jeg har hatt siden den var 9 uker, som ikke oppfører seg. Jeg vet jo hva jeg selv tenkte om de som hadde umulige hunder før jeg fikk en selv. Jeg har lært at gener har mye mer å si enn miljø! Sånn må du ikke tenke altså. Alle kan være uheldige. Vi har jo kjøpt Kuma nå, og vi merker hvor utrolig stor forskjell det er på hun i forhold til førstemann! Det er utrolig deilig å endelig ha en hund jeg kan ha med meg overalt! Det er kjipt å ha uflaks med valg av hund, men så lærer man av det og kommer seg videre. Og det at hun ikke har fysiske feil, betyr ikke at hun er frisk.

Ja, du er utrolig tøff! Jeg synes det virker som du har taklet hele situasjonen utrolig bra.

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det. Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Aaw! Var nydelig da! Fierce ett eller annet?

Hos oss er bare appelsinskall liiiitt ekkelt i begynnelsen, men det skal spises det også. Kanel derimot! Det er helt forferdelig! Men det trekker kanskje inn i treverket? Har de ikke biltema i nærheten? Eller noe sånt?

Ja, det er nok smart! Jeg pleier ofte å si: "Nei, vi trener". Noen ganger sier jeg bare nei og går. Det er jo selvfølgelig veldig frekt, men det får bare være. Ellers så må jeg jo bare si det alle andre sier, finn en metode som du er komfortabel med å trene med. Slik at du blir en forutsigbar og trygg leder. Hvis jeg var deg, så ville jeg besøkt gråtass. Evt: Kjøp et stort naglehalsbånd til hun! Da holder nok folk seg unna!

Hvis du velger å fortsette å ha Nora, så må du lære deg å "si i fra til hvem som helst". Du kommer deg ikke unna situasjoner der fremmede kommer bort og skal hilse på. Og alle vet best, så da funker det ikke med en: "Jeg tror ikke du skal la hunden din få hilse på min nå..." Jeg tror du har nok kunnskap til at du skal få det til med Nora. Jeg tror heller problemet er at du er for usikker og avventende. Du må ta kontroll over situasjonene slik at Nora ikke står alene. Og det betyr ofte at du må være litt frekk. Jeg har aldri latt noen hunder eller mennesker hilse på Kuma uten min tillatelse. Hun er litt usikker, så derfor skal jeg ha kontrollen. Ja, jeg har følt meg frekk noen ganger, men det ofrer jeg lett for at hun skal føle seg trygg. Det viktigste er at Nora tror at du har kontrollen.

Så fin han er! Breton er helt klart en av de fineste rasene!

Med mindre dette er et kull som er helt spesielt, så ville jeg ventet. Jeg liker å ha god tid til hjemme-alene trening. Det går sikkert bra med 3 uker, men jeg har hatt hund med seperasjonsangst, så jeg er veldig forsiktig der. Kuma hadde ikke hatt noen problemer med å kun ha 3 uker vet jeg. Jeg bor et sted der man ser få hunder om vinteren. På vår/sommer/høst liker jeg også å være mer ute. Om vinteren går jeg bare langturer på ski ute (noe som ikke er gunstig for en valp). I tillegg så har jeg hatt en frossen valp om vinteren før, og det å ha en hund som ikke liker å være ute er noe dritt, for da velger den heller å gå på do inne. MEN; Jeg ville ofret meg om dette var et spesielt kull. Så hvis dette er et kull du virkelig har troa på, så blekner alle ulempene i forhold. For det viktigste er at den har bra gener med seg.

Men den lander jo bare på det ene beinet. Jeg tenkte mer på å trene agility generelt. Sporten er jo fra før veldig belastende for forlabbene? Veldig fin hund forresten.

Er det ikke utrolig belastende for han når han kun har et bein å lande på?