Har planlagte impulskjøp jeg og. Eneste som er nøye planlagt var anskaffelse av riesen, men ikke det kullet Snusern faktisk kommer fra. Måtte avlive knøttis, og orket ikke tanken på å gå opptil et år uten hund, og det skjønte oppdretterne veldig godt og satte meg på liste på et tidligere kull.
Gutta er planlagte impulser, hatt lyst på basenji i mange år, lysten ble forsterket og kanskje bekreftet? Da jeg passet en basenji en stund, og da Kasko ble født så ble det å sende melding til oppdretter, på impuls, for å høre.
Lukisen? Vel. Han og oppdretter valgte meg, men han ble ikke 100% min før i sommer, så hadde laaaaaaaaaaang prøveperiode på om jeg ville ha han. At jeg bestemte meg i det jeg fikk han i armene, det trenger vi vel ikke snakke høyt om? Rasen var ikke helt impuls da, jeg ønsket meg en tredje hund, og snakket mye med oppdretter om å overta en voksen saluki som kunne fungere med mine to, det skar seg av diverse årsaker, så da lille løven forble usolgt kom han hit.
Man kan aldri garantere seg mot at ting skjer, jeg vurderte endel ganger i vinter og vår om jeg måtte kvitte meg med både hester og hunder, pga helsa. Heldigvis fant jeg ut at jeg trenger dem, og nå går ting bedre så jeg er innmari glad for at jeg ikke satte igang prosessen med det. Men jeg er jo ikke garantert at jeg ikke blir veldig dårlig igjen, og brått igjen sitter i situasjonen der jeg føler at jeg ikke klarer å gi dem det de burde ha, over et absolutt minimum. Her blir ikke det et utslag av impulskjøp, det blir et utslag av ting man ikke kan kontrollere.