Raksha

Nå har jeg tre da, en riesen på 30, en saluki på noenog tyve, og en basenji på 12. Og ja, jeg klarer å holde dem igjen, men det er ikke videre elegant og uten anstrengelse. Men det er er veldig mye teknikk også som spiller inn. Luftet schæfere og rottiser da jeg var ei lita flis, hendte ikke en gang at jeg mistet båndet fordi de ble for sterke. Nå skal det sies at den manglende impulskontrollen på hundene mine er pga manglende trening, snusern VAR bra, så flyttet vi ut av oslo.

Nå har jeg mine tre sammen alene. Men hadde ikke det i starten. Da basenjien var valp så var de skilt med grind, 28-30 kg vs basenjivalp er rått parti uansett. Etterhvert som han ble eldre og fikk meninger om ting og tang så var det stort sett adskilt konstant inne, selv om jeg var hjemme. Det begynte å gå seg til, da kom salukien. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det der, men etter en stund så skilte jeg slik at gutta var sammen og snusern alene. Dette fordi snusern har en egen mening om hvordan valper/unghunder som har mistet valpelisensen skal oppdras, og jeg er ikke helt enig i den, så det fikk hun ikke lov til. Så da hadde vi igjen en periode der jeg skilte under, slik at aldri alle tre var sammen, uansett, så gikk det seg til, og nå er alle tre sammen alene. Dette er absolutt det beste for snusern som har seperasjonsangst. For meg har det aldri vært noen greie med at hundene absolutt MÅ fungere sammen. Selvsagt er det mye enklere da, en det er ikke et krav.

Sier jeg noe annet? Har jo skrevet nettopp det i et tidligere innlegg, at den erfaringen jeg har med en slik situasjon ikke kan overføres på generel basis til alle raser. Men sjansen for at ting som ligger latent viser seg øker jo med alderen uansett, det er det vel ingen som kan si noe på? Så hva er problemet med å drøye å avle på hannhunden til den er to - tre år? Istede for å peise på med 12- 14 - 16- 18 mnd gamle hunder? Nøyaktig hva taper man på det? Og før det nevnes igjen, ja jeg har tatt høyde for at man skal kunne gjøre unntak i tilfeller som tilsier at det er det lureste. Eksempelvis siste kullet på tispa mot spesielle hanner der kun den yngste er tilgjengelig osv.

Yes! Derfor man helst skal tappe dem som 1 åring, og fryse og vente til den dør, så se tilbake *fnis* Neida, jeg mener faktisk ikke det. Men det er da neppe problematisk å vente et halvt år/år ekstra? Ingen sier noe her om å sjekke hundene i huet og ræva etter ting som ikke finnes på rasen, det er snakk om å ikke bruke unødvendig unge dyr i avl. Ja, hunden kan bli påkjørt om man venter, den kan bli bitt av huggorm, hoppe ut av 5. etasje, dø i kollisjon osv. Så man ikke rekker å bruke den i avl. Man kan aldri sikre seg mot alt. Har saluki etter utestede linjer selv jeg, man tester ikke saluki, så enkelt er det.

Blir ikke dette litt nedlatende da? At vi som er "politisk korrekte" ikke ville klare det i "den virkelige verden" på en måte? Mulig jeg leser det du skriver feil altså, så korriger meg gjerne. Det er vel ikke umulig å vente et halvt år, år med å bruke en hanhund? Med mindre det er spesielle kombinsjoner/siste sjanse for tispa osv. Slike argumenter kjøper jeg gjerne på enkelttilfeller, men oppdrettere om som bruker 1årige hanner på 2 årige tisper - nope, jeg ser ikke hvordan det forsvares. Drømmer jo om å bruke Kasko i avl, og beholde tispe etter han og avle på, så dette er ting jeg funderer på, og jeg er veldig spent på om jeg vil få en ahaopplevelse etterhver som gjør at jeg skifter mening.

Men altså, ting KAN dukke opp, vi vet hunder som utvikler epilepsi, får urinkrystaller, hjerteproblemer osv. Så selv om dette kanskje ikke er direkte vanlig på rasen så kan det jo skje. Ville man tapt noe på å vente et halvt år, år med å bruke hannen? Jo eldre hunden er jo større sjanse er det jo for at det som ligger skjult vil komme frem? Er jo lett å se på noah og willy som har fine kull med flotte hofte og albustatistikker som flotte representanter for at det ikke er noe problem å bruke unge hanner. Men hva om willy hadde segnet om på toårsdagen av arvelig hjertesvikt? Helt hypotetisk, selvsagt, men hadde du likevel sittet med god følelse ovenfor kullene? Eller ville du drøyet litt lenger med en annen hanhund?

Jeg har en personlig aldersgrense på to år, både på tisper og hanner, men vil gjerne ha begge opp mot tre år. Spesielt om det er første kullet for begge. I en ideel verden for meg, så ville man aldri brukt to førstegangshunder mot hverandre, men det er ikke realistisk, det er ting som er viktigere å ta hensyn til enn det. Alder er ikke alt, men jeg har jo litt ekstra bagasje på dette området da hunden jeg hadde på for fikk valper 3 år gammel, et halvt år etter ble hun syk og hun ble til slutt avlivet 5 år gammel pga arvelig sykdom. Hannen som ble brukt var vel 18 mnd på parringstidspunktet, og på den rasen har man et stort fokus på hjerteproblemer, noe som i seg selv gjør at en slik kombinasjon ikke er forsvarlig etter mitt syn, og pga sykdommen hunden fikk som også er genetisk betinget og arvelig, så bør man strebe etter å bruke gamle hanner på "nye" tisper. I det kullet her vet jeg om en som ble avlivet noen mnd etter min, pga samme sykdom som sin mor. Dette er helt klart rasebetinget og ikke overførbart på en generell basis på raser, siden disse sykdommene ikke ligger latent på alle raser. Men jeg tenker jo at ting kan skje, så å bruke unge dyr i avl (under to år) ser jeg lite poeng i. Men så ser man jo slike hunder som willy som jeg digger og klarer liksom ikke si at siri er teit som lot han brukes så ung, selv om jeg ikke tror jeg hadde gjort det selv. Dobbelmoralen lenge leve. Kort sagt så kan jeg kun feie for egen dør og si at ingen av mine hanner går i avl før etter to år, om de går i avl. Punktum finale.

Mellom 20 -23 er fint syns jeg. Her veksler det fra 14 - 30 Vedfyring er ikke så forutsigbart og lett å regulere. Bor også i et gammelt trekkfullt hus, så går endel ved. Savner skikkelig varme på badet..

Ååh

Absolutt! Og det har jeg da både sagt her og beklaget (to ganger) i akkurat nå? Så den biten er vi vel også enige i?

Det fremstår som du har problemer med orden "tror" og "kan" i innlegget mitt. At jeg sier at jeg trodde det var en myte at småhunder ikke ble lett renslige betyr ikke: You see? Og at jeg (og line) skriver at det KAN være et sykdomstegn betyr ikke: .... Du generaliserte med å si at det er en "kjennsgjerning at småhunder ikke blir lett husrene" - derfra til å moderere deg til at det kun gjelder enkelte raser og så viser til forskjeller på groenendal vs terv. Tror ikke vi er uenige der. Cluet i kommentarene som startet hele balubaen var at en hanhund som er ung, knappe året, om han er så gammel, som ER brukt i avl allerede, ikke er husrein. Det er stridens kjerne for min og Lines vedkommende. At det var både feil fora, tid og sted og ikke vår sak, er en heeeeelt annen sak. Vi burde ikke sagt noe, spesielt ikke dratt inn avlsbiten.

Tror ikke vi er spesielt uenige altså, blir flisespikking på definisjoner. Hunden skal jo være luftet og "fornøyd" før man drar. Men somsagt så vil endel seperasjonsangsthunder stresse mer om de er trøtte, fordi de ikke tør å sove. Gjelder selvsagt ikke alle. Kasaan: Syns det er lurt å ikke ta henne med ut når dere røyker, men om hun tisser inne i mellomtiden kan det virke som det er for lenge for henne. Begynn helt på ny, med korte korte stunder alene.

Aldri hørt om faktisk, tror jeg hadde blitt innmari skuffa om kasko grodde underull Ikke sant? Jøss! Ser Kasko har litt mer pels på brystet nå enn han hadde i fjor på denne tiden, så kanskje han har planer om å gro litt mer pels etterhvert. Just say the word! Sjelden jeg trenger pass til kun hund, og særlig kun en Men skal ha deg i bakhodet om lukisen trenger pass.

Tone, nå er du flink til å legge ord og bombastiske meninger i innleggene mine jeg ikke har hverken skrevet eller intendert, så det blir for dumt.

Jeg har ikke sagt at det nødvendigvis er genetisk, men jeg er ikke bort fra det. Derimot trodde jeg at det var en myte at miniatyrhunder generelt er vanskelig å få husrene. Og for meg blir det å sette en hanhund som ikke er husrein i avl, helt idiotisk, både fordi det kanskje er genetisk og også fordi manglende husreinhet kan skyldes sykdommer. Er det genetisk, så er det vel noe man bør ta tak i i forhold til avl? Er det en enkeltilfeller så bør man se hvordan hunden utvikler seg. Du sier jo selv det er genetisk når du sier at det er "en kjennsgjerning" at småhunder er vanskelige. Kjenner endel småhunder, og har hatt mye med dem å gjøre, og av de jeg vet om som har hatt husrenhetissues utover "normalen" så har samtlige hatt fysiske sykdommer som gjorde det. Nå trekker jeg kanskje normalen litt lenger enn andre, for jeg mener det er både opp til eier og individuelt hvor fort hunden blir husrein, men når de er en 10-11-12 mnd så burde hunder være husreine. Jeg kjøper ikke at man bare skal feie det unna med "sånn er småhunder". Men "sånn er småhunder" er en helt annen diskusjon.

Fujipusen kom hjem med halsbåndet med refleks og sikkerhetsutløser rundt magen hun, da ble det slutt på slikt. Så de andre jeg har har ikke noe form for halsbånd. Det er jo en risiko, en det er det uansett. Hadde jeg bodd helt oppi bilvei hadde jeg nok jobbet hardere med å finne noe jeg anså som trygt.

Men du tar det kanskje for gitt at OM det er et issu når du spør om hvordan foreldredyra fungerer i hverdagen så får du beskjed, og om ikke noe sies så er hundene husreine?

Hm ja, spennende. 2ne: Hm, er jo interessant om det er slik, men igjen, jeg har hatt miniatyrhund, både griffon og cavalier (som tidligere gikk under miniatyrhundklubben) og var inni rasemiljøet på cavalier, der var det aldri kjent som et problem da, og heller ikke på griffons. Yep, er nok litt unødvendig å dra avl inni dette, men når man setter en hanhund i avl før han blir husrein så er det lett å miste litt filter, gitt. Riktig eller ei.

Kanskje på sånt som Lill beskriver? Eller på samme ting som veldig mange myter kommer av? Overdrivelser og hearsay? Hatt miniatyrhund selv jeg, hun ble renslig som hun skulle hun. Eneste hunden som ble raskere renslig var kasko, men han er ikke miniatyrhund. (på knøttis forsvant rensligheta da hun begynte begynte å få fysiske plager, men det har jo ingenting med rasen/størrelsen å gjøre). Oppdrettern til Knøttis kjente heller ikke til problemer med å få griffons husrene hvertfall, dette var noe jeg sjekket opp før jeg kjøpte rasen. Men da er jo spørsmålet om det er fordi de er "late" eller om det er fordi det er sant at småhunder er vanskelige å få rene? Jeg har ikke erfaring med at størrelsen/miniatyrhunddefineringen har noe å si, men om noen har noe som tilsier at det er slik så vil jeg gjerne vite, for da må jeg revurdere noen fordommer jeg har.

Trodde det bare var en seigliva myte?

Dere er så flinke! Verdens beste Ballemann! Snusern hilser og sier at hun vil løpe med han igjen snart!

Alle mine tre raser er kjent for å være reserverte mot fremmede, på basenjien står det "kan være", på riesen står det ikke noe om det, og på salukien står det "reservert mot fremmede". Jeg skulle gjerne hatt hund som valpis som er avmålt til fremmede, men på veldig mange raser så vipper det over i redsel, så sånnsett så syns jeg det er "tryggere" å gå etter linjer som ikke har reservertheten med seg.

Endel er jo relativt, men i forhold til portis så vil det merkes, ja. Men er ikke sånn at du er full i pels og har pels på alle klær og sånt. Du må bare si fra om du vil låne Lupin for å se altså. Det vet jeg ikke, men kasko har veldig kort pels, selv til basenji å være, eneste jeg kan finne av han er litt hvite hår på klæra om jeg klør han der han er hvit akkurat når han røyter. Men underull på basenji? Que?

*fnis* Er ille på det der selv jeg, men syns det er koselig. Alle som sier at bartehunder ikke har ansiktsmimik har ikke sett en snuser som VIL noe Og Snurpemunnen på en trøtt basenji eller "hvaaaa? jeg gjør da ikkenogalt?"looken til salukien. *gå i tog for ufarlig menneskegjøring av hundene*

Salukien røyter godt om man er vant til hunder som ikke røyter. Men i forhold til endel andre raser så har de fine lette røyteperioder. I forhold til snusern og basenjien (som er veldig korthåret) så røyter lukisen myyye! Men sammenligner jeg med blandingshunden til bror, eller cavalieren og collien jeg har hatt tidligere så er det lite, men en overgang, helt klart.