Helt uten å uttale meg om schæfere, da jeg har sett både grusome og flotte individer, konstruksjonsmessig. Men det er med cavalierer kan jeg litt om, og joda, det har vært stor! oppsandelse i cavaliermiljøet, og man ser en endring. Da min Rikke fikk syringomyelia diagnosen (som forøvrig ikke er at hjernen vokser) så hersket det "hysjhysj"tilstander, og det ble et helsikes bråk da jeg gikk ut med diagnosen på min hund. I mailen fra oppdretter ved avlivningstidspunktet fikk jeg bare høre at "det lå på alle linjer, så det kunne de ikke ta hensyn til i avl". Min syke hund som skapte "panikk" og en flom av det som ble omtalt som "hysteri" og flere diagnostiserte cavalierer, så "hysteriet" og bbcdokumentaren HAR hjulpet cavalierne. Det er mer åpenhet rundt sykdommen. Den "ingen" hadde hørt om annet enn store oppdrettere som vakkert holdt munnen lukket, er nå rimelig kjent, det er enda ikke kommet rettningslinjer for det i avl, og det ble rettet kritikk mot nkk nå fordi syringomyelia ikke var nevnt med et ord i rasepresentasjonen i hundesport - så cavalierfolket har fått hodet opp av sanden og leker ikke struts lenger, hvertfall ikke i samme grad.
Er jo lov til å håpe at noe lignende er på vei til å skje i schæfermiljøet, men virker som det er veldig mange forskjellige ting å ta tak i på schæferen, ikke en eller to store stygge syndere som det er på cavalier.