Ingvild

For den flyinteresserte (aka @Kangerlussuaq ):

Svart på undersøkelsen. Hadde fastboende piggsvin i hagen i fjor, inntil det ble påkjørt av en bil. :/

Har trua på at det ordner seg til slutt jeg også! Jeg har landet på at jeg vil lage en prosjekteringsoppgave i det minste, så det er da noe. Men det er flere interessante steder og problemstillinger å jobbe med, og jeg sliter med å velge. Så jeg er litt usikker på hva jeg faktisk skal fylle ut i det skjemaet, særlig siden det er en bitteliten rubrikk og jeg kunne tenke meg å skrive en lengre avhandling om hva jeg er interessert i å skrive om.

Labradoren min hadde lignende tendenser da hun var ung. Jeg var ikke så gammel selv (hun kom i hus da jeg var tretten, det var vår første hund og jeg hadde hovedansvaret for tur og trening), og jeg husker det som forferdelig sårt og slitsomt at hun kavet seg opp på tur, begynte å ri på beina mine, bet i bånd og nappet etter hendene mine også videre. Etter tips fra en instruktør som hadde vært borti en lignende hund, dro vi til veterinæren og fikk undersøkt henne. Det viste seg at hun hadde et veldig kraftig tilfelle av eggstokkcyster. Hun ble kastrert da hun var tre år gammel, og etter det kuttet hun ut den stressede oppførselen hun hadde hatt (særlig på tur, men også inne). Jeg tenker at ettersom denne atferden kommer i perioder er det ikke usannsynlig at det er hormonelt relatert og da kan det være greit å undersøke om alt står bra til (dvs at det ikke ligger en livmorbetennelse og ulmer, at hun ikke har eggstokkcyster eller noe annet galt).

Jeg har eksamen mandag og onsdag neste uke, og må også levere skjema for mastertemavalg neste onsdag. Syns det er litt skremmende hvor lite stressa jeg er over dette. Så jeg blir litt stresset av at jeg ikke er stresset, på en måte. Jeg har ikke lest noe til eksamen ennå (bare begynt å lese et par artikler, skumlest deler av en bok og gått gjennom et par powerpointer), og jeg har fremdeles ikke landet på hva jeg vil skrive masteren min om. Jeg liker ikke lesesalene på biblioteket når det er så fullt der som det er nå, så jeg prøver å lese hjemme i stedet. Det fungerer temmelig dårlig.

Ikke verst! Men du har ikke tenkt å dele det med oss, da...?

Har du klart å bestemme deg for rase?

@Ozzy Du må jo lese hele oppskriften før du setter i gang! Det er jo omtrent det første man lærer i heimkunnskaptimene. Jeg har forresten utrolig lyst på sjokoladekake nå.

Så koselig å se bilder av hundene dine igjen. Har Cita det bra?

Er ikke medlem av så mange steder. Ikke nå lenger i alle fall. Det eneste er Tekna/NJKF, men så ikke ut til at de hadde noen slike rabattordninger der.

Lett tilgjengelig når jeg var der nå i alle fall. Det var ei som dreiv en alt-mulig-butikk rett ved matbutikken som også leide ut sykler, så jeg stakk bare innom og hentet en. Vet ikke hvordan det er i høysesongen om sommeren, men burde være kurant å få leid da også vil jeg tro. Er visst en sykkelutleier til på stedet. Det er en del sykkelturister som kommer dit, men de kommer med ferga og har med egne sykler. Jeg bodde på Dunard Hostel i Castlebay, det eneste hostelet på øya. Det er et hus som er omgjort til hostel, så det var til sammen sytten senger der, trivelig kjøkken og stue med peis, sofa og spisebord. Det var veldig ålreit for meg som reiste alene - det var lett å bli kjent med de andre som bodde der også og vi satt foran peisen og pratet og drakk øl på kveldene. Jeg har vært på et par turer alene før og syns egentlig det er veldig ålreit. (Kommer litt an på hvor man er, men ofte er det fint å styre løpet helt sjøl!) Men om man bor på hotell føles det fort litt ensomt på kvelden syns jeg. Og hvis det er et for stort hostel er det vanskelig å komme i kontakt med folk med mindre man er supersosial og utadvendt (og det er ikke jeg).

Vi har små steder i Norge og, men Barra var likevel noe spesielt. Jeg skal tilbake igjen en gang! Rakk jo å bli "venn" med både taxisjåføren, en hest, tre hunder, veldig mange sauer, sykkelutleiedama, tre fastboende og et tysk ektepar som tok samme fly som meg, hun som jobber på hostelet samt han som driver den indiske restauranten på øya. Generelt sett veldig åpne, vennlige og trivelige folk. Som er det helt oppriktig! Ikke sånn amerikansk overfladisk interesse eller vanlig britisk høflighet, men oppriktig interesse for å si hei og slå av en prat. Mens jeg syklet rundt øya hilste jeg på alle sjåførene som var ute og kjørte, jeg snakket med mange helt tilfeldige folk og alle sa hei til meg uansett hvor jeg var. Og heldigvis var det så få folk der at jeg fikk være helt i fred akkurat når jeg ville det selv. Anbefales å dra dit alene også om du ikke får med deg noen. Ta med ei god bok og la tiden fare.

Er det noen som tilfeldigvis vet av bilutleieselskaper (i UK) som det ikke er svindyrt å leie bil av når man er under 25? De jeg har sett på nå krever enten at man er over tjuefem, eller så må man være over 23 og betale veldig mye mer. Skjønner jo at det er vanlig med slike vilkår, men det er kjipt når jeg fyller tjuefem om noen få måneder og neppe kommer til å være en bedre sjåfør da enn det jeg er nå.

http://www.nrk.no/kultur/bok/9-hageboker-til-inspirasjon-1.12307662 "Ni hagebøker til inspirasjon"

Ja, det har jo selvfølgelig en del å si hvilken jobb man har. Noen jobber er lettere å legge fra seg når man kommer hjem, både mentalt og reelt. Jeg kommer sannsynligvis til å få en jobb hvor det vil være mer å gjøre i perioder. Men da kan man jobbe overtid og faktisk få betalt for det, og allikevel være i stand til å la jobb være jobb når man kommer hjem. Den største forskjellen på min mor byråkraten og min far forskeren er at pappa alltid har brukt mye tid på jobben utenom de timene han sitter på kontoret. Det er artikler som skal leses, kronikker som skal skrives, radiointervjuer som skal forberedes og gjennomføres, søknader til forskningsprosjekter som har tidsfrister midt i ferien også videre. Mamma har også hatt mye å gjøre i perioder, men hun har aldri hatt med seg jobben hjem på samme måte. Da har hun heller tatt et par kvelder ekstra på kontoret og blitt ferdig med det der. Men vi får se hvordan arbeidshverdagen min blir når jeg faktisk begynner å jobbe. Jeg er i alle fall motivert for en ny type hverdag. Men først må jeg kanskje bli ferdig med masteren og ikke minst få meg en jobb.

Horribelt? Er ikke det å ta litt hardt i? Hvorfor er det horribelt?

Jeg har vokst opp med en forsker og en byråkrat som foreldre, og det du beskriver her er grunnen til at jeg legger alle planer jeg måtte ha om forskning mer og mer på hylla. Jeg tror rett og slett at jeg vil trives bedre med byråkrathverdag (hvor jobb er jobb og jeg får gjøre noe praktisk og nyttig for folk) enn forskningshverdag. Jeg har vært student i 5,5 år og er glad for at jeg bare har ett år igjen nå. Studentlivet er herlig og fleksibelt, men jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidslivet jeg altså.

Jeg bryr meg ikke så innmari mye om penger, verken som kjøper eller selger av hund egentlig. Jeg solgte min 2,5 år gamle hannhund for halvparten av valpepris (= 6000 kr). Han var helsetestet fri på det som er vanlig å teste for på rasen (hofter, albuer, knær og øyne), hadde gått MH og hadde resultater fra utstilling. Prisen dekket på ingen måte de utgiftene jeg hadde hatt med ham, men det var jo heller ikke poenget. Jeg syns det er rimelig at du får avslag i pris tilsvarende det nåværende eier måtte ha betalt for parring, men dere bør sørge for at kontrakten er klar når det gjelder hvor mange parringer hun faktisk skal få og hva som skjer dersom det ikke kommer en tispevalp. Samtidig kommer det litt an på hvordan dere gjør det med helsetestene. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor hannhundeier skal få så himla mye penger ved parring, annet enn som kompensasjon for de utgiftene vedkommende har hatt i forbindelse med det en avlshund bør ha vært gjennom før parring. Men om det er nåværende eier som betaler for helsetestene og hunden ikke kommer til å bli stilt noe mer på utstilling, så vil jo ikke du ha hatt så store avlsrelaterte utgifter med hunden. Som selger i dette tilfellet tror jeg at jeg ville ha betalt for helsetester selv, sørget for en tydelig kontrakt angående avlsvilkårene og solgt hunden for typ 5000 kroner. Alternativt kan hun finne seg i å selge hunden til normale vilkår og heller lage en egen avtale for parringen.

Isle of Barra. Jeg hadde en så utrolig fin tur!

Jeg har NULL motivasjon til å lese til mine to eksamener. Vurderer nesten å drite i det og dra på tur til Isle of Skye i stedet. #utveksling liksom. Det er ikke det at det ikke er interessant, men jeg er bare så mentalt ferdig med begge fagene at det ikke frister å lese noe mer. Jeg trenger ikke fagene i graden min, og jeg trenger ikke å få gode karakterer i dem (står bare bestått/ikke bestått på vitnemålet mitt uansett), så hva er poenget liksom.

Jeg hadde avlivet den hunden rett og slett fordi jeg ikke er komfortabel med å ha en hund jeg ikke stoler på. (Og jeg hadde ikke hatt samvittighet til å omplassere den i tilfelle det skjer noe hos ny eier.) Om hun velger å beholde hunden har hun i alle fall et veldig stort ansvar for å sikre at hunden plutselig ikke biter noen andre.

Så gøy! Da blir det nesten den kombinasjonen Anette ville ha likevel, da. Bare med en annen bror og søster. Dette blir spennende å følge med på.

Det er veldig mange internettbrukere som ikke går på skole, ikke studerer og ikke har en jobb som krever at man stadig vekk skriver ordentlig og relativt formelt. Mesteparten av det disse skriver er kanskje i uhøytidelige fora på nett. Hvis de da ikke bryr seg om hvordan de skriver, tror jeg det er fort gjort å "miste" språket og den korrekte skrivemåten i andre settinger også. Selv om man holder på med noe som gjør at man skriver "ordentlig" relativt ofte, tror jeg man gjør seg en stor bjørnetjeneste ved å slurve og legge til seg uvaner på internett. Det gjør jo bare at man blir mer usikker eller bruker mer tid når man faktisk skal skrive en artikkel eller sende en viktig e-post. Kan ellers bare signere det Petra skriver i #68.

Det riktige er staffordshire bull terrier. Forkortelsen blir SBT eller staff, men de bør bare brukes når man er sikker på at mottakeren forstår. Skal du skrive et innlegg om rasen kan du godt skrive staffordshire bull terrier (SBT/staff) første gangen, så er alle inneforstått med hva du mener.

Land skal skrives med stor bokstav (men ikke i forbindelse med hunderasenavn), men det skal ikke nasjonalitet. Jeg kommer fra Norge - jeg er norsk. Gårdshunden kommer fra Danmark og Sverige, den er dansk-svensk.