Ingvild

Hehe, ja. Det endte med operasjon!

Haha! Det høres ut som et handlingsforløp jeg har vært vitne til en gang eller tre før. Det er ikke farlig å stappe hendene inn i kjeften hennes når hun har stjålet noe, men det fører gjerne til at hun kaster det i seg enda mer, og da får jeg som oftest i alle fall ikke tak i det. Så ofte ender det bare opp med at hun får spise det. Det kommer jo ut igjen før eller senere. (Ikke kaviartuber, da.)

Whaat? Er det mulig å gjøre det? Jeg er imponert over Tollef sine skills!!

Masse fine bilder! Det ser ut til at dere hadde en kjempekoselig dag! Jeg skulle gjerne vært der jeg også, men sendte Tinka i stedet. For et herlig bilde av verdens fineste labrador! Seriøst!? Har Tinka et talent? Dette må jeg få høre mer om! Dette må jeg også få høre mer om, haha. Jeg må bare beklage på vegne av drittbikkjen. Hun kan være litt kjapp når hun har sett seg ut mat hun vil ha. Hun gir begrepet mataggressivitet et nytt innhold, kan man si.

Lånke/Hell. Tenker i alle fall å bli med på miljøtreninger på tirsdager innimellom (kontakt Anita F for å bli med i fb-gruppa), men vi kan nok møtes utenom det også.

Hoi, gammel tråd! Jeg aner ikke om det heter Høyby der, jeg. For min del kan du gjerne komme med tips til fine turområder i Stjørdalsområdet. Jeg skal jo være der i hele sommer, og da kan det være gøy å utforske andre områder enn bare egen skog, også.

paracord.no Mitt siste kjøp var en slik: og to gummiballer.

Stemmer det! Han kommer heldigvis ikke til å ha tilgang på så mye trapper her i huset, da. Det kan derimot bli spennende med en sommer hos mamma og pappa - tre etasjer, trapp utenfor utgangsdøren, trapp til stabburet og ikke minst en veldig spennende låvetrapp. Passe godt på valpen i sommer, tenker jeg.

Haha! Hva har han gjort nå?

Full fres på alt, utenom "intelligent reaksjon på fremmed gjenstand". Dette blir gøy!

Når jeg har med bil på hundetrening (det er bare i Trøndelag, og mamma&pappas bil), er det ikke alltid jeg låser jeg, heller. Ikke hvis jeg er rett i nærheten i alle fall. Som oftest skal jeg inn og ut litt med hunden, hente noe utstyr e.l. og det er greit å ha den åpen. Men jeg tar alltid med meg bilnøkkelen! (Først og fremst fordi jeg er redd for at bilen skal leve sitt eget liv og plutselig låse seg selv mens nøkkelen ligger i bilen. Særlig den nyeste til mamma og pappa kan være litt selvstendig på akkurat det der med å låse seg.)

Nei, nå er Geo blitt Geo for min del i alle fall. Sånn er det bare med den saken!

Jeg blir nokså opprørt over å høre opptakene fra samtalene han hadde med Politiet da han ringte fra Utøya. Han høres ALT for rolig og uberørt ut. Hele hans framtoning gjør meg nærmest kvalm. Samtidig kjenner jeg at jeg syns det er greit å få fulgt med litt. Det har vært så mye fram og tilbake og informasjon og spekulasjoner fra mange kanter at det føles greit å få en ryddig og konkret framstilling av saken.

Fine og balanserte kropper, og herlige uttrykk som allerede har kjønnspreg. Og jeg er kjempeheldig, for - heeeelt objektivt sett! - får jeg den fineste av dem alle.

Uansett hvor mye skyld tiltalte har tatt på seg skal det da gjennomføres rettssak. Noe annet skulle bare mangle i rettsstaten Norge. Han har vel heller ikke erkjent skyld, men innrømmet handlingene, men at disse ble utført i "selvforsvar". (For å beskytte nasjonen Norge.) Selv om han ønskes å bli dømt som tilregnelig, er det ikke opp til ham, men til retten - basert på de sakkyndiges rapporter og det som kommer fram i løpet av rettssaken. I rettssaken skal alle relevante fakta i saken legges fram, slik at det kan avgjøres spørsmålene om skyld og tilregnelighet, og utmåles straff.

Jeg abonnerer på Aftenposten og syns stort sett de har hatt en respektfull og ok måte å behandle 22. juli-saken på. De har ikke vært så tabloide og (i mine øyne) overdrevent pågående på denne saken som for eksempel DB og VG. Jeg kommer ikke til å hoppe over sidene hvor rettssaken er omtalt, men vil lese avisa hver morgen slik jeg alltid gjør. Men jeg kommer nok ikke til å oppsøke mer informasjon om saken enn det jeg får i avisa. (Det er det sjelden jeg gjør om andre nyheter også.) Jeg er spent på hva slags avgjørelse retten kommer til når det gjelder tilregnelighet, og hvorfor de kommer fram til akkurat denne. Jeg skulle ønske at når rettssaken i tingretten er over, så blir det mer eller mindre slutt på skriverier om ABB. Det må være vondt for berørte og pårørende å få rippet opp i dette hver bidige dag gjennom et helt år (rettsavgjørelsen forventes offentliggjort 1. juli om jeg ikke husker feil). Men jeg er stygt redd for at denne saken kan havne både i lagmannsretten og høyesteretten, og da tar det sin tid før ABBs skjebne er klar. For mange tror jeg det er et viktig steg i å komme videre det å vite hva som faktisk skal skje med ham.

http://www.agria.no/images/pdf/no-vilkaar-hund-vilkar-hund-april-2012.pdf

Jeg bruker penn og papir. Om jeg en sjelden gang har med mac-en ender jeg bare opp med å sitte på facebook og hundesonen og ikke få med meg en dritt. Aller helst har jeg printet ut forelesningsnotater på forhånd, for da kan jeg bare notere på dem og således bare legge kjøtt på beina, ikke notere absolutt alt. Men det kommer litt an på hvordan foreleseren er og hvor fyldige forelesningsnotatene er. I noen emner er det like greit å bare ha et blankt ark å notere på.

Baller Og så fryktelig søte de er når de sover!

Jeg beregner en halvtime hvis jeg går (men det tar nok ikke fullt så lang tid), ti minutter hvis jeg sykler (men jeg bruker vel bare en seks-sju). På sett og vis vil jeg heller ha en halvtime til fots enn ti minutter med buss, for eksempel. Å reise kollektivt sluker veldig mye tid man kanskje ikke tenker over - tiden man bruker på å gå til og fra bussholdeplassen/togstasjonen, også må man beregne et par minutter ekstra så man er sikker på å ikke miste bussen, og hvis man bor et sted hvor det ikke er ekstrem hyppighet på avgangene, må man kanskje reise litt tidligere enn nødvendig, så man får mye dødtid hvor man bare venter. Om man kjører bil, sykler eller går står man i det minste fritt til å reise akkurat når det passer seg, og det er ikke sånn at om man kommer seg ut av huset to minutter senere enn planlagt så står man ikke i fare for å plutselig komme en time for sent til dit man skal. Da jeg gikk på vgs tok jeg en buss som kunne bruke alt fra femten minutter til trettifem minutter, avhengig av rush. Jeg beregnet alltid en halvtime til selve bussreisen, siden jeg som oftest dro i rushen. Total reisetid (inkludert til og fra bussholdeplassen, venting på bussen osv) ble som oftest førti minutter, omtrent. Ofte lengre hvis det klaffet dårlig med tidspunktene. Det syns jeg var helt greit, men jeg ville ikke hatt særlig lengre reisevei enn som så.

Hahaha, herlige beskrivelser. Jeg får finne fram kompostgrindene snart, skjønner jeg.

Kjøkkenet er forsåvidt ryddig og rent hele tiden (tørker av benkene etter bruk, setter alt inn i oppvaskmaskina med en gang, vasker opp med en gang jeg har brukt ting og lar det stå på stativet og tørke osv). På grunn av Tinka er det aldri smuler eller matrester på gulvet (hun ble faktisk etterlyst da jeg var innom gamleleiligheten i går, de savner visst den firbente støvsugeren), men jeg/vi støvsuger hele kjøkkenet og vasker langs kjøkkenbenkene ca. en gang i uka. Badet vaskes også en gang i uka, omtrent. Oftere ved behov. Man MÅ jo ikke vaske alt selv om man vasker noe. Vasken har for eksempel en tendens til å se litt lite delikat ut, så den blir gjerne vasket over et par ganger i uka. Men jeg merker jo at det er mye lettere å holde det slik når vi bare er to som bor her. Seksmannskollektivene jeg har bodd i tidligere har vært langt mer grisete, fordi det tydeligvis er lettere for folk å snike seg unna arbeidsoppgavene sine. Jeg gleder meg til jeg flytter helt for meg selv en gang, da kan jeg ha det så rent jeg bare vil. (Nå hørtes jeg helt manisk ut her, men altså jeg har IKKE støv på hjernen. Men etter diverse kollektiv har jeg innsett hvor lett det er å holde det rent og ryddig om man bare gjør litt hele tiden, og hvor utrolig deilig det er å bo i rene omgivelser.)

Så fint skrevet! Geo hopper ikke akkurat etter Wirkola (var det fornærmende mot Tinka, mon tro? ), kanskje snarere tvert i mot. Jeg har mange drømmer og forventninger til ham, men samtidig et nøkternt og realistisk forhold til hvordan livet med ham blir. Han blir min første ordentlige brukshund, og vi vil nok støte på drøssevis av utfordringer på vår vei. Men jeg tror vi kommer til å få det veldig fint sammen, jeg. Og ikke minst morsomt! Jeg gleder meg til å få en kelpie i hus, selv om det nok kan være litt frustrerende når det står på som verst. Jeg husker valpetiden med Tinka som til tider helt grusom, men jeg tror kanskje jeg er litt bedre utrustet både kunnskaps- og erfaringsmessig nå enn jeg var som trettenåring.

Herlige bilder! Dere har alle nydelige hunder, men denne gangen må jeg legge til en ekstra til Klima. SE så søt hun er, da!!