Ingvild

Jeg vil gjerne! Men kommer til å måtte se an formen når vekkeklokka ringer på søndag, så vil ikke love noe. Marianne må tro jeg er alkoholiker, men jeg er bare student, altså.

Nei, er ikke heftig med skitt på glasset bak på objektivet jeg brukte på de tre bildene - og uansett fikk jeg jo stripe+flekk på nøyaktig samme sted med et annet objektiv. Har også tatt et bilde helt uten objektiv på i det hele tatt, og fikk samme stripe+flekk der. Så da er det vel lite tvil om at feilen ligger i selve kamerahuset (og sannsynligvis sensoren?)... Da er det uansett ikke noe jeg vil prøve å gjøre noe med, så jeg får ta det med i en fotobutikk og få hjelp der. Pentax er rimelig solid, ja. Kamerahuset mitt er brukt i lett regn f.eks., K20D skal være relativt både vann- og støtsikkert. Det jeg syns er litt rart er at det dukket opp så utrolig plutselig uten at det skjedde noe spesielt. Jeg hadde skjønt det om jeg nettopp hadde mistet kameraet i sjøen eller kastet det i bakken liksom, men det eneste jeg hadde gjort fra det ene bildet (uten stripe) til det neste (med stripe) var å holde det rolig i hånda mi... Snåle greier.

Takk for svar. Nei, har ikke tatt det med på rens eller service noen gang, og det er heller ikke forsikret. Den nærmeste fotobutikken min er i Ski, så jeg tar det heller med dit enn til Oslo eller fotomessa - det er litt mer praktisk, selv om jeg ikke er i Ski særlig ofte heller, da. Jeg har bare stilt det inn slik at bildenummereringen ikke nullstiller seg, så da er det jo enkelt å finne ut i alle fall. Eller. Kanskje den har "gått rundt" en gang eller to nå (dvs kan ha maks fire siffer i filnavnet). Jeg syns plutselig 10 000 bilder hørtes litt lite ut, med tanke på at jeg har brukt kameraet til tider veldig mye. Nei, jeg veit ikke, jeg.

To spørsmål! 1. Hvor lenge kan man regne med at et digitalt speilreflekskamera varer før det er modent for fornyelse? Det blir vel litt "slitt" etter et visst antall bilder? Jeg har hatt mitt (Pentax K20D) i drøyt tre år og har på den tiden tatt i underkant av 10 000 bilder. Jeg har behandlet det noenlunde pent. 2. I dag har jeg tatt rundt 370 bilder. På de femten siste av disse dukket det plutselig opp en rar stripe som jeg gjerne vil ha forklaring på hva er. Jeg har tatt et par bilder nå med et annet objektiv, og stripen er fremdeles der. Den dukket plutselig opp - jeg har to bilder tatt med ca. tretti sekunders mellomrom, og på det første bildet er det ingen stripe der, men på det neste er det. Og det skjedde ikke noe spesielt med kameraet i mellomtiden. Disse tre bildene er helt uredigerte, rett fra kamera. Det er ikke så lett å få øye på stripen ved første øyekast, men den er altså øverst til venstre - en smal, vannrett rosa stripe med en lysende hvit flekk ca. midt på. På det første bildet er stripen like under det treet som står for seg selv i bakgrunnen, på det andre bildet er den hvite flekken omtrent midt på trestammen (ganske langt opp), og på det tredje bildet er den hvite flekken like foran ansiktet til Klatremus. Så dere vet hvor dere skal se etter stripen+flekken.

Tinkas beste (eneste) resultat er 0. premie. Geo er bare valp, har 2xBIR, BIG2 og BIG3 i løpet av to valpeshow. Regner med han får BIS som beste resultat når han blir voksen, selvfølgelig. Skulle bare mangle.

Men med litt vel mye rødskjær, ser jeg nå...

Jeg har et møte som begynner fem, så jeg rekker vel uansett ikke å være der til seks. Men så skal jeg muligens på et kurs rett etter møtet, og i så fall rekker jeg det ikke i det hele tatt. Men hvor på universitetet tenkte du? Plenen nedenfor Urbygningen?

Nesnalobber er helt fantastiske! Men de fungerer ikke når det er slaps og null grader, nei. Til vått føre bruker jeg et par vintersko fra North Face, av modellen Chilkats. De har gummi nederst som beskytter mot vann og våt snø, og er ellers varme og gode (og pene nok til at jeg kan bruke dem på skolen også). Ullsokker er det viktigste for å holde seg varm på beina, da. Gjerne to par tynne framfor ett par tykke.

Geo var på valpeshow nummer to i går, og ble best i rasen og 3. best i gruppa. Dommer var Kurt Espeland, kritikken lød som følger: “6 mnd harmonisk bygget hannhund. Maskulint velbåret hode, gode ører. Stram nakke og rygg, en anelse avrundet i krysset. Tilstrekkelig vinkler fram og bak. God benstamme. Stramme fine poter. Meget gode bevegelser når han vil. Meget trivelig og utadvendt temperament.” Han er litt i slyngelalder for tiden rent eksteriørt. Det er tydelig at han trenger litt mer masse og stabilitet i kroppen, men det kommer med tid og stunder. Han er tross alt ikke mer enn seks måneder ennå, så med litt mer muskler og tid blir det nok riktig så bra! Han er fremdeles utrolig herlig! Inne er han en skikkelig kosegris som tar livet med ro, mens ute kan det være litt mer høyt og lavt. Vi jobber litt med ro-trening og å slappe av ute når han ikke er i aktivitet. Og ellers er vi mye ute på tur og går litt spor. Jeg prioriterer hverdagslydighet og spor denne høsten, men det blir litt lydighetstrening innimellom også. Vi skal på konkurranselydighetskurs med Maren Teien om et par uker, så da får vi "kickstartet" lydighetstreningen litt. Vi har ikke helt laget oss "spilleregler" på lydighetsbanen ennå, så vi bruker litt tid på å bare trene på det, uten å egentlig jobbe så mye med konkrete øvelser foreløpig. I sporet jobber han knallbra! Han har et veldig behagelig arbeidstempo, er sporsugen, plukker pinner og slår ikke over i stress eller frustrasjon om han faller av sporet eller er litt usikker ved vinkler og terrengskifter. Det er bare å trene og passe på å gi ham nok utfordringer i sporet så det ikke blir rutine og kjedelig. På det siste sporet vi gikk satt det plutselig en barnehage like etter sporslutten vår. De hadde lagt igjen mye ny fert i området og var i seg selv forstyrrende (små unger er liksom ikke musestille når de ser en hund de vil hilse på), men det taklet han faktisk helt fint. Noen bilder Belgerpia tok for et par uker siden:

Fine lille Dany-Mus!

Jeg syns det er så koselig å lese i denne tråden! Det begynner å gå opp for meg hvor mye søsteren min (som forresten er 2,5 år eldre enn meg og har totalt annerledes personlighet enn meg, men som jeg allikevel er veldig takknemlig for å ha vokst opp med, og som i dag er en nær venninne like mye som en søster) og jeg må ha betydd for foreldrene våre - og hvor mye vi fremdeles betyr for dem i dag. Jeg er veldig glad for å ha vokst opp i akkurat min familie - jeg er jammen meg heldig som har verdens beste mamma, verdens beste pappa og verdens beste søster. En dag håper jeg at jeg kan være verdens beste mamma for et eller to barn, men det er på ingen måte noe som haster. Først har jeg en utdannelse å bli ferdig med og litt jobberfaring som må på plass, også vil jeg helst finne en som kunne tenke seg å være verdens beste pappa, også.

Tinka er kastrert pga sykdom (eggstokkcyster). Geo kommer til å beholde ballene uansett om han skal brukes i avl eller ikke (med mindre det skulle dukke opp sykdom som gjør at kastrering er beste løsning, selvfølgelig). Jeg ser ikke noen grunn til å tukle med naturen uten grunn, i alle fall ikke så lenge vi har det hundeholdet vi har i Norge i dag. Forholdene er litt annerledes i USA, for eksempel. Jeg er ikke hysterisk i mot kastrering av hunder. Så lenge det gjøres på en ordentlig måte er det en relativt ufarlig operasjon (i alle fall på hannhunder), og jeg syns ikke det er urimelig å bruke det som et virkemiddel for å få litt kontroll over hundebestanden i samfunn hvor det er nødvendig.

Geo må få en liten distraksjon akkurat i det jeg går, så han får frossen Kong med smøreost eller frossent margbein med smøreost (første gangen jeg bruker margbeinet blir det selvfølgelig med kjøtt). Dette er store ting som han ikke klarer å bite i stykker, så dermed blir det heller ingenting å sette fast i halsen.

Linus Dany Geo (foto: Belgerpia) De har passert seks måneder nå, som tiden flyr! På lørdag skal forresten Geo, Dany og Arya stilles på samme valpeshow, det blir gøy. Vi har fått streng beskjed fra oppdretter om å bildedokumentere det hele.

I dag hadde jeg middagsbesøk, koselig! Vi kokte fullkornsris, stekte kylling i biter og blandet det med stekt løk, squash, paprika, hvitløk og gulrot, og toppet med litt chilisaus og masse pepper. Nam nam.

Jeg bor på Ås, og Geo og jeg trenger stadig vekk å trene lydighet med forstyrrelser. Jeg trener litt med Studenthunden, men kan gjerne trene litt mer med soniser også. Her på Ås har vi grusbane og gressbane som er veldig fine å trene på, bare ti minutters rusletur unna togstasjonen og rett ved bussholdeplass. På kveldstid er det gjerne treninger (fotball, rugby osv) der, men det pleier stort sett alltid å være ledig på en av banene, i alle fall. Frislipp uten "mål og mening" er ikke helt vår greie, da blir vi heller med på turer hvor hundene evt kan løpe løs sammen.

Jeg tror en gruppe 8-hund (de apporterende fuglehundene) kunne vært noe, jeg. Engelsk eller welsh springer spaniel, eller en labrador, kanskje. Det fine med gruppe 8-hundene er at de er førerorienterte og stort sett veldig snille, gode, trygge og omgjengelige hunder. De har relativt liten radius på tur, de er lette å forsterke med mat og lek, og dermed også lette å trene. De trives med å få bruke hodet i blant, men krever ikke at det må skje hver eneste dag. Søksøvelser av ulike slag passer dem utmerket. Det finnes labradorer og goldens som er dvaske og treige og late og feite, men det er veldig mye hva eieren gjør det til, også. I tillegg går det an å være litt bevisst på hvilke linjer man kjøper fra.

Jeg kjenner meg igjen...! Først: Det at han bjeffet når du trente den andre hunden din like bortenfor har nok mer med sjalusi (eller hva man ønsker å kalle det på hund) å gjøre enn noe annet. Det blir en helt annen sak enn det at han bjeffer når han er alene. Geo har også hatt en del lyd når han har vært alene. Ikke hysterisk på noen måte, bare irritert, nærmest. Nå går det mye bedre, og han kan fint være alene 6-8 timer. (Han er seks mnd nå, og det er bare en drøy måned siden han begynte å være ordentlig alene mer enn en times tid, egentlig.) Det som ble løsningen for oss var å ha ordentlige rutiner på det å være alene. For det første trekker jeg ned rullegardinen og setter på radioen, så han får minst mulig lyd- og bevegelsespåvirkning utenfra. Da skjønner han hva som skal skje, men blir ikke stresset av den grunn. Så finner jeg fram et eller annet han får akkurat det jeg går (Everlasting Ball, eller Kong eller margbein fylt med frossen V&H/frossen smøreost/godbiter), legger det i buret (han er der inntil jeg stoler på ham ift å ødelegge møbler og slikt) og ber ham gå inn, lukker døra og drar. Dermed er han opptatt akkurat i det jeg går fra ham, for det er i grunnen det som er verst. Han vet at det skjer, men det blir liksom ikke så farlig. Jeg kommer jo tilbake igjen. Når jeg kommer tilbake - enten jeg har vært borte en halvtime eller i åtte timer - er han stille og rolig. Da er det ikke full baluba når jeg kommer hjem, men rett ut for å tisse, og så går vi inn og jeg oppfører meg som om jeg har vært hjemme hele tiden. Jeg syns det høres litt dillete ut å trene på det slik instruktøren anbefalte, i alle fall på en såpass stor valp. Det eneste du ender opp med da, er en hund som ligger i ekstrem forventning fordi du hvert øyeblikk kan komme inn døra og gi masse godbiter og oppmerksomhet. Det er jo ikke det du vil ha - du vil ha en hund som slapper av og klarer å roe seg ned av seg selv. Hva slags rutiner har du hatt på det å gå fra ham, og når du kommer hjem igjen?

Er det viktig for deg å kunne ha hunden løs nærsagt overalt? Eller syns du det er like fint å kunne sette hunden i strikkline og magebelte og få litt ekstra drahjelp? Jeg tenker at det finnes noen spisshunder som kanskje kunne passe (f.eks. samojed, lapsk vallhund, finsk lapphund eller eurasier), men det er jo litt avhengig av hva slags type hund du liker, sånn rent mentalt sett. Redigert for å si at det går forresten helt fint å være student og ha hund så lenge man er innstilt på det! Jeg skjønner godt om du vil vente, men om ønsket er veldig stort, får man til å prioritere det og få det til å gå rundt. Jeg er student og har en seks måneder gammel valp nå. Jeg er ikke fullt så fri og frank som en del av mine studievenner, men samtidig har jeg mye bedre tid og kan disponere hverdagen min på en helt annen måte enn en som jobber fulltid.

Fine gjengen!

Dagen i dag ble minst like bra! Har kost oss skikkelig hele helga, vi. Inspirerende og artig å trene sammen med flinke folk. Neste år får vi håpe du får blitt med også, Tonje!

Min EFIT har vært så halvveis i dag at jeg likeså godt gir meg nå. Kameraet mitt lå i *Marvin* sin bil i natt, så jeg fikk ikke startet før litt over åtte, da vi kjørte fra Ås mot Mogreina for å ha kenneltreff med The Extended DeepEyes Family. Kvart over ni var vi på vei inn i skogen. Nærmere halv elleve hadde Geo fått sitt første spor, og var klar for en liten vannpause. Kvart over elleve-bildet får gærne tante Ivy stå for, der hun lå passe fornøyd i lyngen etter å ha funnet figurant i runderingsløypa. For en herlig hund hun er! Kvart på tolv - Facebookgjengen på trening Halv ett - effektiv slukking av engangsgriller Så glemte jeg helt å ta bilder noen timer. Vi hadde det så artig i skogen at sånt ble det ikke tid til å tenke på! Så det neste bildet er fra halv fem, da Geo og Dany fikk teste Mariannes nye bilbur, som har "gått i arv" fra Talli og Blaze. Halv seks omtrent dro vi innom Tusenfryd så de eventyrlystne kelpiebarna kunne få ha det litt gøy i berg- og dalbanene. Klokka halv sju hadde jeg fått tatt en dusj og spiste middag, mens Geo slappet av under bordet. Så tok jeg en alt for lang powernap. Men ti på halv ni begynte jeg å male kjøkkenskap. Og det var faktisk det! Jeg har hatt en veldig fin dag, men nå er jeg sliten etter overload av sol og frisk luft kombinert med lite inntak av vann. Så her i huset er det snart sengetid, faktisk. Geo er enig.

Det ser ut til å være som normalt hos meg nå, i alle fall ved første øyekast! Mac OS, Safari.

Men altså, oppdretter kan jo ikke kreve at du bruker samme navn på både stamtavle og i hverdagen? Jeg hadde bare valgt det navnet jeg ville ha uansett, jeg. Men om jeg måtte ha et navn på R, er det nesten så det hadde blitt Rex, faktisk.

Husk EFIT i morgen, da! Skal prøve å huske det, selv om jeg skal være i skogen hele dagen og tiden kommer til å fly så fort at jeg glemmer å følge med på klokka.