puddellover

Vi har liksom en av hver med tanke på kulde, den ene stuper inn i ullgenser og dekken, mens den andre nekter og slipper. Pelsen deres er ikke veldig beskyttende mot vær og vind. Hvis det er som jeg har hørt så ble visst pudlenes pels tovet/filtet når de skulle brukes i jakt for å beskytte de vitale organene og barbert ned etter jakt.

Jada, det finnes oppdrettere som vektlegger storpudlens driv, eller det man kan kalle bruksegenskaper. Du kommer nok veldig langt bare ved å hilse på foreldrene til din kommende valp eller ved å gå for en oppdretter som vektlegger MH-tester og lignende i sitt oppdrett, men altså alle storpudlene jeg kjenner og har møtt har vært veldig likanes. Skulle jeg hatt storpuddel, så ville jeg defintivt sjekket ut Shameera (delvis fordi det er samme linjene som Linda er fra og fordi jeg liker oppdrettsfilosofien). Det er ikke så fryktelig mange som bruker det som et verktøy, men hun som driver denne kennelen gjør det (i tillegg til valpetest).

For min del blir det nok mellompuddel neste gang fordi det skal være litt lettere å ta klipp og bad, og fordi det er en mer hendig størrelse i hjemmet.

Jeg prøvde i dag på trening i sette fotplaten ned i gulvet. Det føltes veldig unaturlig ut, jeg følte jeg mistet en del av spennet, og trodde ikke jeg kom til å klare å løfte like mye. Så jeg droppet det på første settet, men på andre settet måtte jeg bare prøve. Det føltes egentlig bedre ut og første reppen var ihvertfall mye lettere, men etterpå var det like vanskelig som ellers. Prøvde også å ta stangen ned på ribbeina istede. Jeg vet ikke om jeg merket noe forskjell av det da. Jeg fikk ikke filmet da jeg var alene. Jeg tok 42,5 kg 3x3. Jeg kjente jeg hadde en litt dårlig dag på trening i dag, så jeg tror det blir bedre på neste økt.

Du har gjort relativt store endringer på teknikken ved å endre posisjon på beina og samtidig skulle endre løftebane, så det er naturlig at det er en liten overgang. Fortsett med den nye teknikken, og forsøk for hver gang å eksperimentere med oppspennet for å finne det som funker aller best for deg

Jeg vil trur at det er en undersøkelse med svært gode kontrollfaktorer iogm at det nevnes spesifikt, men poenget mitt var å bidra til mangfold. For noen funker det kjempebra å være lavkarbo, for andre, og ganske logisk, er det beste å kutte ned på fett.

Det står riktignok at de var der 24 timer i døgnet, men jeg skulle gjerne hatt tilgang på hele artikkelen for å gjøre meg opp en skikkelig mening. Uansett, det dukker sikkert opp mer forskning senere som kan bekrefte eller avkrefte om dette stemmer.

Men husk at hva som funker når det gjelder slanking er veldig individuelt. Noen kan gjøre det til en vitenskap og gå kurs etter kurs, jeg må gjøre det enkelt. Jeg spiser mindre fett og nesten ikke sukker, og beveger meg mer. Punktum. Bøker, teorier og kurs er absolutt ikke min greie når det gjelder slanking, men jeg ser at det er det som skal til for mange andre. Det gjelder å finne sin egen vei!

Så fint at det fungerer for deg!

Noen spiser mindre fett og sukker, andre mer fett og mindre karbohydrater. Felles for de som slanker seg er at de må gå i kaloriunderskudd for å gå ned i vekt og for noen blir det lettere ved å redusere inntaket av en eller flere grupper med næringsstoffer.

Når man bruker så mye tid og energi på noe som tydeligvis er så viktig for en, hvorfor ikke bruke litt tid og ressurser på å planlegge og jobbe litt med sin egen atferd, så man kan opprettholde den nyvunnede formen?

Det er tiden etter målvekten er nådd som er selve utfordringen, mange faller tilbake til gamle vaner og går på nytt opp i vekt. Ved å identifisere disse uvanene før man begynner dietten og implementere nye som skal erstatte disse stiller man sterkere underveis og etter målvekten er nådd.

Det finnes mange eksempler på at folk klarer å opprettholde vekten etter endt vektnedgang, men det finnes enda flere eksempler på at folk ikke klarer det.

Se her:

Ny studie viser at lavfett er bedre enn lavkarb for vektnedgang. Det har vært en oppfatning hos mange at det er noe "magisk" med lavkarbdietter. Børge Fagerlis filosofi (stor på trening og kosthold i Norge) har vært at karbohydrater skal følge aktivitetsnivået ditt, så jo mer aktiv du er - jo mer karb. Nå kan det se ut som at det er mer effektivt å redusere fett og ikke karb hos stillesittende, overvektige personer også. Hans kommentar er den at man ikke skal frykte det ene over det andre - men spise på en sånn måte at det blir mindre kalorier inn enn man forbrenner, samtidig som man er mett og ikke går rundt sulten. Dette oppnår man faktisk veldig enkelt: Ved å spise mat man lager selv, og ved å optimalisere sin biorytme. På hjemmesiden hans kan dere laste ned webinaret på biorytme-dietten for mer informasjon om dere er interesserte.

Så til studien, som ble utført under svært kontrollerte forhold (forsøkspersonene fikk utdelt mat og kunne ikke "jukse" verken ubevisst eller bevisst): In adults with obesity, lowering dietary fat may lead to greater body fat loss than lowering dietary carbohydrate!

“Calorie for calorie, reducing dietary fat results in more body fat loss than reducing dietary carbohydrate when men and women with obesity have their food intake strictly controlled,” said lead study author Kevin D. Hall, PhD, senior investigator.

“Ours is the first study to investigate whether the same degree of calorie reduction, either through restricting only fat or restricting only carbohydrate, leads to differing amounts of body fat loss in men and women with obesity,” Dr. Hall said.

Her er artikkelen.

I og med at det var så få med, og det ikke går tydelig frem av dette at de har bodd under kontrollerte forhold de ukene dette foregikk, så vil jeg tro at det er veldig mange andre x-er som spiller inn på resultatene. Noen kan ha økt aktivitetsnivået sitt, andre kan ha latt være å spise all maten.

Skrev kjapt ned noe som kan hjelpe alle (rådene er basert på Self-Directed Behavior) siden jeg savner at noen tar tak i problemet med tankene og atferden rundt vektnedgang.

For de som synes dette virker spennende, kjøp den boken jeg anbefaler tidligere i tråden: Self-Directed Behavior (Watson, L. D. & Tharp, G.R.)

Når man skal slanke seg er man avhengig av at ønsket er så sterkt at man er villig til å gi avkall på goder som ikke lar seg kombinere med vektnedgang. Man trenger ikke kutte det ut, men man må spise sjokolade litt sjeldnere eller begrense det til ett glass vin til maten. Man må være villig til å bevege seg mer, velge en lengre runde med hundene eller hoppe av bussen to stopp tidligere. Det å slanke seg er litt tøft, men det er også veldig gøy å se resultater - du har faktisk kontroll!

I store trekk handler det om at du må klare å utsette forsterkeren. SS - small sooner og LL - large later. Det kan virke veldig lurt og godt å spise sjokolade her og nå (SS) men om to måneder vil du være veldig glad for at du ikke gjorde det. Nå har de små, men viktige valgene der du utsatte den kortvarige forsterkeren, bidratt til en større og bedre forsterker: et vekttap som gjør at du passer favorittshortsen din igjen (LL). Målet er at du skal klare å utsette forsterkeren stort sett hver gang du står over en SS.

(Forsterker: hendelse som etterfølger en atferd som øker sannsynligheten for at du gjentar atferden).

Før du begynner for fullt, så er det noen ting du burde gjøre:

1. Lev "normalt" i en uke og tell alt du spiser (ja, det blir ubehagelig). Samtidig foreslår jeg at du lager en "for og i mot"- liste der du skriver for og i mot denne forandringen sånn som den vil påvirke deg i dag og en for endringen sånn den vil påvirke deg på lengre sikt.

2. Analyser situasjonen rundt måltidene du spiser for mye/spiser feil eller velger å droppe diettplanen. Er du sliten, lei eller stresset? Kjeder du deg eller koser du deg? Er du en som spiser mye i hyggelig lag? Hva leder til at du sitter i sofaen med en pose potetgull?

3. Når du vet sånn omtrent i hvilke situasjoner og hvorfor du spiser for mye, så er det på tide å planlegge en strategi for å erstatte den atferden. Planlegg alternativ atferd for de situasjonene, ikke hopp over dette punktet - nå har du sjansen til å forberede deg og ta et valg før du står over det.

Hvis du er en følelsesspiser, kan det f.eks være "når jeg blir lei meg, skal jeg gå en lang tur med hundene for å få hodet på andre tanker" er du derimot en som liker å kose seg med mat så kan du endre betingelsene rundt måltidet ved at du ikke får spise foran tven som du pleier å gjøre når du koser deg - da kan det brått bli kjedelig å spise.

Målet er i hvertfall at du finner en annen atferd som får så hyggelige konsekvenser at sannsynligheten for at du gjentar handlingen øker. Konsekvensene dette får for følelsesspiseren er at hun føler seg bedre etter en lang tur enn om hun skulle overspist brokkoli dyppet i sjokolade og konsekvensene det kan få for kosespiseren er at det er hyggelige å se tv enn å spise (her bør man også finne en annen ting som opprettholder sannsynligheten for at du spiser uten å se på tv - eksempelvis at du spiser i lag med kjæresten din).

Deretter bestemmer du deg for et overordnet mål: Jeg skal gå ned 10 kilo innen sommerferien er slutt.

PLANLEGG!

Hver søndag setter du deg noen mål for den kommende uken som hjelper deg på vei til å nå dette målet:

Uke 1: Spise 200 kalorier mindre enn jeg spiste i snitt tidligere, gå 5 turer a 3 km og trene 2 ganger på treningsstudio (oppgi gjerne dager det skal skje).

Hver uke gjør du en rask oppsummering for hva du fikk til og eventuelt en liten evaluering på hvorfor det gikk så bra eller ikke gikk så bra. Om det ikke gikk så bra så bruker du feilen til noe positivt. Analyser hva som faktisk skjedde!

Du finner raskt ut hva som er overkommelig for deg og din livsstil, men alle har tid til noe. Siden dette er en livsstil og kroppen faktisk er avhengig av mat, så er det om å gjøre å gå ned i vekt, samtidig som at du spiser mest mulig. Ikke kutt på kaloriene før du absolutt må, uansett hvor ivrig du blir. Stort underskudd gjør kroppen desperat og det blir vanskeligere

DELMÅL!

Sett deg små delmål som er lette nok til at du klarer det, men vanskelige nok til at du må jobbe litt for dem. Det kan være ukesmål og månedsmål.

Eks. Delmål 1. Innen 10. mars skal jeg veie 75 kg. Delmål 2. Innen 1. april skal jeg veie 73 kg.

Siden det er så viktig nevner jeg på nytt

ALTERNATIV ATFERD

Som jeg tidligere har nevnt, planlegg alternativ atferd for hver eneste situasjon du vet kan bli utfordrende, og følg planen din. Husk at du ikke er Gandhi (som sov med vakre unge jenter uten å ligge med dem), ikke kjøp den største sjokoladen og tenk at det blir med to biter. Ikke fantaser om deilig mat, avled deg selv med tanker som ikke handler om mat.

Tenk livsstil og implementer så mye hverdagsaktivitet som mulig. Ikke driv med "enten eller, **** heller" -atferd. Alle feiler, men for å ta noe som mange sier i treningsmiljøet: Hvis du får et lite hull i favorittbuksa, så tenker du ikke **** HELLER, nå river jeg den opp - det er jo hull der nå. Nei? Du syr det heller igjen og buksa er så fin som ny. (Ser at IW har nevnt noe lignende, mens jeg skrev det). Og hey, når du spiser usunt 80% av tiden, så får du ikke resultater av de resterende 20% du er sunn? Det gjelder også andre veien, du får resultater av å være sunn 80% av tiden

Og sånn med tanke på det du skal gjøre fremover:

Jeg er fan av å telle kalorier, da finner man raskt ut av hva man trenger - men ikke bli for ivrig på å kutte.

Husk å få i deg nok proteiner, det dreper mye av matsuget

Nå orker jeg ikke skrive mer, spør om det som er uklart (orker ikke lese over heller) så skal jeg forsøke å svare.

Jeg skulle til å si det samme om de fleste jakthundrasene

Da må dachsen i dette huset være unntaket fra den regelen

Jeg så benkpressvideoen din på instagram nå og jeg tror jeg forstår hva du mener med ribbeina. Jeg skal prøve det neste gang også. Jeg begynte med ny teknikk for ikke så alt for lenge siden, så det er moro at det sitter så godt allerede

Legg ut film når du har prøvd da vel! Du er i hvertfall veldig godt på vei, og en siste finpuss vil gi deg ganske mye mer. Ser ut for meg som om du er god for 50 eller mer hvis du forsøker deg på 1 RM (det du klarer en gang).

Jeg hadde håpet på svar fra deg, du er jo guru innenfor dette på sonen føler jeg Tusen takk!

Hvordan mener du plassere beina i bakken? Jeg har likt helt fra begynnelsen å krølle de innunder meg slik at jeg står på tærne. Da føler jeg at jeg har mer spenn i kroppen.

Stangen treffer brystet, ja. Mener du ribbeina hakket under eller over? Har man ribbein over brystet?

Det er veldig hyggelig å høre Jeg mener som når du har føttene på bakken når du står. Ser du følger meg på Instagram nå, der kan du se hvordan hele foten min er "plantet" i bakken på hver sin side av benken. Målet må være å bruke beina mest mulig i løftet, uten å løfte rumpa. Det ser ut som om du er godt på vei, for min del tok det litt tid og mye "feeling" på hva som føltes best i løftet, men nå er rumpa bare i benken for syns skyld (fordi det er et krav for å få det stevnegodkjent). Jeg mener ribbeina som er nærmest navlen, hvis du ser på bildet ditt så kan du se at ribbeina stikker ut som øverste punkt (på en måte over puppene, hvis du tenker øverste punkt fra liggende posisjon)

Edit: Når du skal løfte, trekk beina så nærme som mulig mot hodet, så lenge du fremdeles klarer å ha hele fotsålen i bakken.

Cavalier røyter svært lite, og krever bare børsting bak ørene.

Cavalier røyter ikke lite, de cavalierene jeg har vært borti har i hvertfall lagt fra seg halve pelsen på meg og møbler De trenger dessuten klipping av pels (særlig mellom labbene).

Endelig trener jeg med 40 kg i benkpress Det har vært målet mitt siden jeg makset med 37,5 kg juli 2013, og endelig er det nådd Jeg tok nesten 5x5 med 40 kg, siste settet klarte jeg bare 4 rep. Så jeg kommer til å øke allerede på nesten trening. Moro

Du kan garantert trene med mer hvis du plasserer beina i bakken og bruker de også Knallsterkt!

Pst. Det ser ut som om du treffer stangen med puppene? Et tips for å optimalisere løftebanen er å treffe ribbbeina som er hakket over puppene og dermed høyeste punkt, på den måten er det lettere å holde banen opp og ikke komme ut av posisjon og potensielt få stanga i ansiktet.

Må også kommentere spennet ditt, det er ikke mange som har et så bra spenn! Forsett sånn!

Skal på jentetur til Rhodos i juni, og på tur i Nord-Norge med tante i juni/juli. Det sto egentlig mellom tur til Italia eller Nord-Norge, men det ble Nord-Norge fordi jeg og tante har mer lyst til å gå tur i norske fjell. Det gleder jeg meg skikkelig til!

@Marie man kan se per-tilknytningsatferd hos barn ned noen ukers alder, men vil og tro det handler om omsorgsbehov som dekkes, den er ikke like spesifikk og gjennomtrengende.

Fin oppsummering @puddellover Har skrevet en avsluttende avhandling om tilknytning hos småbarn som jeg leverte inn før jul, har ikke fått den nok på avstand til å orke å gjengi enda (fikk B da, hurra!), men tilknytning er et uhyre spennende tema Interessant å lese Bowlby fortsatt, han er ikke utdatert selv om det var han som kom med begrepet den gangen

Så det er DET du skrev om? Så spennende! Ligger den avhandlingen ute eller er det åpent for at du kan du sende den? Jeg vil veldig gjerne lese den

Jeg har også spørsmål rundt dette med at barnet knytter seg til omsorgsperson ved 3 mnd alder

Sånn opplevde ikke vi det.

Til tross for at far hadde barnet "alene" de første 12 timene ble det veldig viktig å være hos meg når han først kom til meg.

Han kunne akseptere far i kortere perioder, men det var ingen tvil om hvem som var "tryggheten". Han var ikke en baby man kunne sende rundt på diverse fang for å si det sånn.

Det samme så jeg hos niesen min..

Det var mamma fra dag 1 og hun ammet ikke så der burde det ikke hatt så mye å si.

Jeg gikk ut i fra at det hadde noe med at de tross alt har vært i mors mage å gjøre, at det er litt mer kjent liksom.

Men jeg har litt vondt for å tro at det ikke spilte noen rolle for A hvem han var hos når han var yngre enn 3 måneder, for lydnivået sa noe helt annet

Jeg forstår liksom ikke den helt.

Resten er jeg helt med på.

Jeg vet ikke om @Aslan har et godt svar på dette, men jeg vil ut i fra egen tenking ut i fra det jeg har lest til nå tro at det handler om at man som mor instinktivt lærer å se barnets behov bedre enn andre, og at puppen ikke er det viktigste oppi dette. Forskning på tilknytning viser at omsorgen barnet får er viktigere enn pupp eller mme. (Harlow og ape-eksperimentet).

Spennende!

I rekkefølge etter avsnittene;

Jeg vet at flere har opplevd at den nyfødte kun vil være hos mor? (Og det handler ikke om at man ikke prøver å ha babyen like mye hos far.) Så jo det spiller en stor rolle er min erfaring og har hørt det samme fra venner.

Hvordan er trassalderen sunn? (Tviler ikke på det altså, vil bare høre mer.)

Hvis tilknytningen ikke løsner før 2 - 3 år, hvordan er det da i forhold til barnehagestart for 1 åringer?

Vil gjerne høre om utviklingen i de forskjellige fasene.

Følger samme rekkefølge!

Uten å ha funnet svar på dette, så vil jeg anta at det handler om at mor er den eneste som klarer å forstå hvilken omsorg barnet trenger i den situasjonen det gjelder. Dessuten har man ulike typer barn, noe jeg tror spiller en stor rolle på dette spørsmålet: det lette barnet som er regelmessige i alt (sover, spiser og bæsjer regelmessig og ofte til samme tid). De har det man kaller lav intensitet og en høy terskel før de blir frustrerte. Barn i denne kategorien er veldig sosiale, tåler endringer og trøstes lett. (ca. 10% av befolkningen).

Så har vi det vanskelige barnet som er heeeelt i den andre enden av skalaen og ender ofte opp med diagnose (ADHD, autisme osv.): terskelen for frustrasjon er veldig lav og de stresses lett. De er veldig uregelmessige og er vanskelige å tolke og trøste. Disse unngår gjerne sosial kontakt. Igjen gjelder dette ca. 10% av befolkningen. Studier viser faktisk at disse barna er mest utsatt for vold og mishandling. Jeg lurer på om det kan være snakk om barn som faller innenfor denne kategorien og derfor er svært vanskelige å passe av andre fordi man ikke klarer å lese behovene deres

Ellers har vi oppvarmingsbarnet som utgjør de resterende 75-80% av befolkningen. Dette er barn som stort sett er regelmessige, har normal terskel for frustrasjon, normalt kontaktsøkende og sosiale, med en gjennomsnittlig intensitet.

Trassalderen er sunn fordi det er utvikling av egen vilje og ønsker. Barnet er nå et eget individ som ikke lenger tenker på seg selv som en del av mor/far/omsorgsperson. Rett og slett sunt fordi det er en viktig del av utviklingen og barn som ikke trasser mest sannsynligvis ikke enda har utviklet egen vilje og ønsker.

Det er jeg ganske nysgjerrig på jeg også, og svaret jeg fikk av min foreleser er at etter mellom 8-15 måneder går det veldig greit å overlate omsorg til andre trygge omsorgspersoner i f.eks barnehage eller hos dagmamma. Absolutt ikke dumt å beholde barnet hjemme fram til det er ca. 2-3 år og tilknytningen løsner, men det er dessverre ikke så lett i praksis.

Det er også sånn at barn lærer raskere og tar til seg informasjon fra andre barn enn de gjør fra voksne, så barnehage er en viktig arena på mange måter dersom barnehagen fokuserer på lek og sosialt samspill.

Sitter med eksamensstoff i psykologi og tenkte at jeg for moro skyld skal poste det her så jeg kanskje husker det bedre og dere kan få glede av det eller panikk... Tar forbehold om feil (da det er fra en engelsk bok).

Hovedtrekkene i koplingsmønsteret mellom hjernens nerveceller blir fastlagt i løpet av barnets 2-3 første leveår, og i denne tiden er det svært viktig med variert sansepåvirkning og normal sosial kontakt. Mangelfull sansestimulering kan føre til varige begrenser i hjernens evne til å behandle sanseinntrykk og liten kontakt/isolasjon fra andre mennesker fører til at man som oftest utvikler seg sent mentalt og har en unormal sosial atferd.

Nyfødte har fra fødselen av det man kaller for speilnevroner. Det gjør barnet i stand til å speile ansiktsuttrykk, bevegelser og emosjoner. Speilnevronene kjenner igjen mønster hos personer og lager nervebaner som "hermer" etter disse. Derfor kan man se nyfødte herme grimaser og uttrykk fra foreldrene kort tid etter fødselen. Nyfødte er altså innstilt på å herme, og man kan ofte se at de som ikke har denne funksjonen vil avvike fra normalen når de er eldre (eksempelvis autister).

Når barnet er blitt 3-8 måneder knytter det seg til omsorgspersonene, frem til det er 3 måneder så spiller det faktisk ingen rolle hvem som gir dem mat og omsorg.

Det er i denne perioden barna begynner å vise det man kaller fremmedfrykt. Oftest er barna mer redd for menn enn kvinner, og det er et biologisk sjakktrekk i og med at det oftest er menn som er voldelige eller skadelige.

Når barnet er mellom 1- 2 år lærer de å krype og å gå. Da er fremmedfrykten på sitt sterkeste, så barnet blir klengete. Dette gir også mening biologisk: når de har muligheten til å stikke av, så blir de heller hos omsorgspersonene. Barn lar seg også bare trøste av omsorgspersonene og får seperasjonsangst.

Fra barnet er 15-18 måneder begynner de å forstå og føle at de er et eget menneske, ikke en del av omsorgsgiveren som de har trodd til nå. Barnet begynner å sammenlikne seg med andre og følelsene barnet har er et resultat av at vi speiler de reaksjonene vi får (sosial referering: bruker andres emosjonelle reaksjoner for å vite hvordan man skal reagere, dette er kjempeviktig hvis foreldrene faktisk reagerer adekvat med situasjonene. Når barnet kommer opp i en ny situasjon så ser de etter mor for å se hvilket uttrykk hun har.)

Når barnet har blitt ca. 2 år begynner barnet å få sin egen vilje eller i det minste forstå at de kan følge egne ønsker og vilje. Det er NÅ oppdragelsen starter. Da bør man være konsekvent, forsterke og ekstingvere atferd. Barn bør ikke straffes da det gir en følelse av skam (skam: følelse av at man ikke er verdt noe). Dette kalles trass og trassalder, og er en sunn fase.

2-3 år gamle løsner tilknytningen, og det er greit at mor/far ikke er til stede. Tilknytningene vi gjør som barn varer livet ut og de første tilknytningene vi har blir som en mal for tilknytning resten av livet. Barn får den grunnleggende tilliten til omgivelsene rundt seg hvis det blir plukket opp når det gråter og får trøst og omsorg.

Barn som har en trygg tilknytning søker trøst hos omsorgsgivere og bruker omsorgsgivere som en trygg base.

Ca. 3-4 år gamle utvikles Theory of Mind. Det er det aller første skrittet mot empati. Nå lærer barnet å ta andres perspektiv. Utvikles ikke dette så vil det få dramatiske konsekvenser. En annen avansert ferdighet man lærer er det å lyve hvite løgner.

Dette er stadiebasert, det vil si at omtrent alle barn utvikler ToM i denne alderen. Dette er en biologisk forberedelse og gjør at man kan forstå at andre tenker som deg. Frem til da tenker barnet at alle tenker som den, det vil si at det er nytteløst å diskutere med et barn som ikke har utviklet ToM. Autistiske barn utvikler ofte ikke dette eller felles oppmerksomhet.

Felles oppmerksomhet er forløperen til ToM. Når barnet ser på en hund, så vender barnet blikket mot mor for å se om hun ser det samme som den gjør, og vender på nytt blikket mot hunden. Omsorgspersonen gir ofte en reaksjon som "Ja, se der, det er hunden". Dette er altså felles oppmerksomhet. Barn som ikke utvikler felles oppmerksomhet får ofte problemer med språket.

Omtrent alle mennesker har en eller annen form for problem som følger av barndommen, da det er umulig å gjøre alt riktig til enhver tid. Det trenger ikke å ha så mye å si for enkeltpersonen sånn egentlig.

Spør hvis dere lurer på noe rundt det, så skal jeg forsøke å svare så godt jeg kan om kunnskapen strekker til

Hvis det er interesse for det så kan jeg legge ut litt om ulike teorier rundt barnets utvikling og hva som skjer i de ulike fasene?

Nå har jeg oppgradert til gull konto, men jeg får fremdeles ikke frem "vekt historikk"? Ser bare de grafene...

Du må inn på "kropp" -> "registrer kroppsmål" -> "nåværende". På den siste dukker alle målingene opp

Kjenner meg faktisk ikke igjen i det meste som står her. Så det er jeg forsåvidt fornøyd med. For selv om enkelte her synes å mene både det ene og det andre på bakgrunn av noens små tanke-spinn rundt egne vaner, så kjenner jeg meg selv veldig godt og vet at jeg ikke er så gæærn som det kan høres ut for. Men at jeg er redd for å legge på meg, samtidig som jeg spiser mer enn jeg bør i perioder, er helt riktig. Og det har nok mye med min tidligere vekt å gjøre. Jeg var jo feit før fordi jeg hadde mange av symptomene som står beskrevet i lenken over. Nå er jeg ikke stor lengre, og benekter ikke egne tanker og vaner. Men prøver å bli mer bevisst på hvordan å kjempe i mot den delen av meg som alltid har vært der.

Det er jo kjempebra at du ikke kjenner deg igjen i det. Mitt innlegg var ikke rettet mot deg eller Julianne, men når det dukket opp så var det mitt innspill. Jeg vil fremdeles anbefale deg å lese den boken jeg nevnte litt tidligere, mest fordi den er rettet mot atferdsendringer og er basert på systematiske og empirisk vitenskap (atferdsanalyse). Jeg har prøvd og det funker fremdeles

Nå er det faktisk sånn at de fleste som er spiseforstyrrede er normalvektige... Her er en link til som kan være nyttig

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Anbefaler deg å lese self-directed behavior (Watson & Tharp), den har hjulpet meg masse med lignende problematikk

Mat er helt uproblematisk for meg egentlig. Spiser variert, bare grovt korn, grønnsaker, frukt, proteinrike meieriprodukter etc. Og jeg spiser hve 3. time. Jeg har god kontroll på hva jeg BØR spise, og gjør stort sett det. MEN.. Jeg er godterihore. Jeg er så vanvittig avhengig av sukker. Har funnet ut at jeg må spise litt i kontrollerte mengder, da fullstendig stopp ikke funker for meg. Da sprekker det. Men jeg må bare være villig til å spise bare litt. Det er bare motivasjonen det står på. Ikke kunnskapen om hva som er bra...

Problemet er nok at jeg ER normalvektig, men at jeg vil ned noen kilo til og fortsette en lettere livssstil LENGE! Ikke bare slanke meg og gå opp igjen 5 kg annenhver gang b

Jeg har faktisk godteristopp frem til 1. juli. Det var den første uken uten godteri som var verst, men nå har jeg ikke spist godteri på 41 dager og synes rosiner og frukt er bedre enn noensinne. Jeg sliter nemlig med måtehold når det gjelder godteri og det var derfor jeg ville utfordre meg selv på det. Sleng deg med! En annen ting jeg har gjort er å slutte å spise foran tv, data, mobil eller bøker, det har faktisk ført til at jeg spiser mindre og ikke savner godteri

Betaler du for lifesum? Jeg får ikke sånn historikk opp, jeg får bare en sånn graf..

Ja, jeg bestemte meg for at jeg skal gjøre en liten innsats og for å gjøre det enklere for meg har jeg valgt å betale for det

En liten ting til alle dere som synes det er kjipt å ikke gå ned i vekt. Sånn ser "kurven" ut på min lifesum:

Det går liksom i rykk og napp, og så er det om å gjøre å ikke freake ut når vekten viser noe den absolutt ikke burde med tanke på innsatsen man har lagt ned

Kanskje dette inspirerer? Denne uken har jeg spist club sandwich, søtpotetpannekaker, søtpotetpizza, laks i wrap med fetaost og soltørkede tomater, kikertkaker med couscous og salat. Bare å google for gode oppskrifter

Jeg er akkurat kommet over halvveis i vernepleie, og jeg har fått siste praksis på plass (den er til neste år). Det viser seg at vi har lab på høgskolen som gir en kjempemulighet til å samarbeide tett med dyktige fagfolk på skolen. Jeg vet også at det på praksisplassen er superdyktige fagfolk som blant annet sensurerer oppgaver på HIOA. I dag fikk jeg vite at deltakelse på lab betyr at min praksis kommer til å bli på 5 måneder. Men praksisplassen sier at de gjerne vil ha meg og hun jeg skal skrive bachelor med, på besøk til sommeren for å legge en plan klar, så tiltaket er klart, kanskje til og med ferdig gjennomført til praksisstart. Det betyr også at jeg må flytte til Oslo i siste semester. Hadde aldri trodd at jeg skulle få en så sykt bra mulighet og unik erfaring mens jeg fremdeles er student

Nå blir det ikke rotter her med det første likevel Jeg fikk en litt for god praksismulighet (bachelor) som innebærer at jeg må flytte på meg litt for ofte i løpet av året, til at jeg tør å satse på at jeg har nok tid til rottene. Selv om de er små og sitter i bur, så får man jammen like dårlig samvittighet når de ikke får nok oppmerksomhet.

@Vimsy: Det buret der er jo minst like stort som et jennybur? Det så knallfint ut, og særlig med mulighet til å sperre av for andre dyr. Jeg tror rottene her blir stående i stua, mest fordi det er der vi oppholder oss og fordi vi ikke har noen annen mulighet (mtp trekk).

@Yellow: Nei, jeg synes i grunn ikke det. Det jeg liker aller minst med rotter er markeringen, bortsett fra det synes jeg ikke lukt og det er så galt altså. Det vil lukte dyr enten man vil eller ei, men altså... jeg har vært borti hunder som lukter verre enn det rottene har gjort