Tempus

Som andre sier - blandingsbikkje på lik linje som alle andre "doodler". Har en sjøl, helt tilfeldig at hun havnet her og vi har ikke betalt for henne. Sier aldri høyt at hun blir kalt "cobberdog" eller "labradoodle". Sier bare at hun er blanding av mye rart. Er litt flau over å eie en, men hun er ganske herlig da.. :)

Betaler vel rundt 4000 for blandingen. Hun er forsikret i If. Har brukt forsikringen en gang og det var utrolig lett! Fylte bare ut et skjema på Internett og under to timer senere fikk jeg en mail om at jeg ville få igjen penger. Trengte ikke å sende inn et eneste papir. Havanaisen er forsikra i Agria. Koster rundt 3500. Agria opplever jeg som mer kronglete. Må stadig sende inn nye papirer og det tar lang tid før penger blir utbetalt. Det var også utrolig dårlig kommunikasjon fra dems side da vi mistet valpen vår i våres, holdt på å ikke få igjen summen for livsforsikringen. Begge er fullforsikret med livsforsikring. Tør ikke annet etter vi mistet valpen.

Smånam - smågodt. Antakeligvis noe jeg begynte å bruke da broren min var liten. Sikkert fler som sier det og.

God jul :)

Da spør jeg - hvilke forsikringer bør jeg ha på meg selv? Leser meg grønn på alle forsikringer og til slutt blir det til at jeg utsetter det. Så enn så lenge er bikkjene myyyye bedre forsikra enn meg. Betaler 7000kr i året for de og 0 for meg sjøl.

Har forsikring på begge hundene, sparekonto med nok penger til å betale uforutsette utgifter og en veterinær som jeg kan betale akkurat når jeg føler for det. Tror jeg har noen tusen utestående der fra et par måneder tilbake, kanskje greit å få betalt det..:p Per dags dato så er det helt utenkelig at det kan komme en utgift som jeg ikke skal klare å betale, uansett hvor stor utgift det er. Jeg blir kjempestressa om jeg ikke får spart nok penger hver måned, kommer nok av at jeg vokste opp i en familie med svært lav inntekt.

Når er betalingsfristen? Vi har dratt bort i jula så håper ikke den er før vi kommer hjem igjen..

Jeg fikk mail i dag om at pakke er på vei, men jeg skal ikke ha noe pakke. Jeg sendte mail til dem rett etter å ha mottatt forrige pakke om at jeg ønsket å avslutte abonnementet. Det er tydeligvis skjedd en glipp så det ikke har blitt registrert.

Selvfølgelig så handler det også om hva en er vant til. Når det gjelder barn er nok det som regel tilfelle, men ikke alltid når det gjelder voksne. Kjæresten min får for eksempel aldri kommentarer om at hun må være mannen i forholdet, fordi hun er mer feminin enn meg. Vennepar av meg der begge er veldig feminine får heller aldri disse kommentarene så ofte (eller kanskje aldri). Derfor opplever jeg at jeg får spørsmål om det nettopp fordi jeg er mindre feminin enn det som er "normalt", og da automatisk blir mann.

Jeg er jente, men ikke av den mest feminine typen. Må innrømme at jeg har slitt noe, og fremdeles sliter litt med å finne plassen min. Det er utelukkende på grunn av hvordan samfunnet er, og hva som blir sett på som normalt. Hvordan jenter bør kle seg, oppføre seg, prate, hvilke interesser de bør ha osv. Familien min legger også et slags press på meg uten å vite om det selv (jeg har en flott familie, de bare tenker ikke lenger). Jeg får høre at jeg burde bruke kjoler, at jeg er fin med langt hår, at jeg er så fin når jeg har sminka meg. Realiteten er at jeg føler meg utrolig ukomfortabel i kjoler og ikke har brukt det siden jeg var kanskje 10 år. Jeg liker håret mitt kort, synes det er et pes å sminke meg, foretrekker løse bukser, luer og Playstation-spill. I tillegg er jeg lesbisk, og jeg synes det er synd at legningen min og hvordan jeg er som person gjør det ok å se på meg som mindre jente enn andre mer feminine jenter. Selv om de fleste nok tuller når de sier at jeg er mannen i forholdet, så synes jeg det er unødvendig. Unødvendig fordi det er enda et bevis på at mennesker ser på meg som mindre jente enn andre. Jeg tar meg derfor alltid tid til å forklare at det slettes ikke er en mann og en kvinne i et lesbisk forhold, uansett om det er folk på byen eller venner/familie som sier det. Jeg tror faktisk at de eneste gangene jeg kan være meg selv uten å føle meg litt ukomfortabel er under skeive dager i Oslo. Der er liksom alt greit, og en blir akseptert for den en er.

Skal bestille varmedekken fra Hurtta og er usikker på størrelsen.. Har en bichon havanais på rundt 5kg. Når jeg målte henne så det ut som hun var 34 cm, usikker på om jeg målte helt riktig. Størrelsene jeg står mellom er 33 og 36. Er det best å velge ett som er en cm kortere enn hva jeg målte henne til, eller er det bedre med ett som er for stort?

Hun eldste får lov til å sove i senga innimellom. Noen dager må hun ligge i stua, rett og slett fordi hun blir så avhengig av å sove i senga at hun begynner å sutre dersom hun ikke for lov. Lite praktisk dersom hun skal sove over hos noen andre og hun MÅ sove i senga dems Bakterier bryr jeg meg lite om. Nå har jo jeg en rase som dusjes relativt også (selv om vår nok dusjes mye sjeldnere enn andre i samme rase). Litt ekkelt var det jo da vi fant ut en morgen at valpen hadde bæsja på gulvet og Issi hadde tråkka det opp i senga, men vi blei ikke sjuke av det heller gitt

Den eldste vår får i hovedsak 45min gåtur hver dag, det er en fast runde vi har. Hun går noe av turen i bånd og noe løst. Noen ganger har jeg med leke, noen ganger øver vi på å gå pent med øyekontakt med og uten bånd. Øver også innkalling og sitt/ligg med øyekontakt og forstyrrelser. I tillegg er hun med ut når valpen er ute, så det blir vel fire omganger med litt herjing og tygging på pinner. Håper det er nok for henne, jeg har ikke så mye erfaring med hund, så jeg vet jo egentlig ikke. Det er iallefall mye mye mer enn det hun var vant til da vi fikk henne i sommer. Da var hun vant til å være i en liten hage og en rusletur rundt kvartalet. I tillegg får hun lete etter litt godbiter både inne og ute, samt at hun dilter etter oss når vi går rundt i leiligheten. Valpen får så og si ingen mosjon da hun er plaget med betennelse i alle beina (voksesmerter). Sånn innerst inne så synes jeg vel at hunder bør få være ute og få en form for stimuli minst en time om dagen.

Issi er også helt gal etter mat, hun har vært det et par måneder. Før vi overtok henne spiste hun nesten ikke, nå leiter hu etter mat hele tida. Ute blir hu mer og mer umulig å få kontakt med fordi hu snuser rundt og leter etter noe spiselig. Aner ikke hva det kommer av, så har dessverre ikke noen tips.

Morsomt å se hvor lite jeg faktisk passer til fordommene om renraset miniatyr og blandingsbikkje ("labradoodle", som absolutt ikke er noe annet enn..en blandingsbikkje)

Saga har antakeligvis litt sensitiv mage. Hun fikk Kronch(?) da vi hentet henne, noe hun fungerte bra på. Vi fant ikke noen som solgte det, så vi byttet gradvis over til Royal Canins valpefôr til medium hunder. Det var mye og løs avføring. Vi begynte derfor å halvfôre med vom og hundemat. Fremdeles mye løs mage, med noen dager der hun var litt bedre. Vi fikk over til å fullfôre med V&H og gi noen få tørrfôrkuler i tillegg. Avføringen ble da veldig hard (så klart) og tørr. Der så ut til å fungere greit. Nå har hun begynt å bæsje blod, så vi var hos veterinær. Betennelse i tarmen. Veterinæren sa at avføringen er for hard og tørr så det irriterer tarmen. Vi må derfor gjøre om på fôringen enda en gang. Noen tips til hva vi kan gjøre? Finnes det valpefôr til sensitive mager? Oppdretter sier vi ikke burde velge et kornfritt tørrfôr fordi det kan bli for hard kost (den er jeg med på), og fordi det visstnok ikke er bra å go valper som har slitt mye med urinveisinfeksjon(det har jeg aldri hørt om). Skulle ønske hu var mer lik vår andre. Hu stjal enchiladas med chili og bønner og var ikke litt dårlig i magen engang

Veterinærhøgskolen har vel vakt? Vi sluttet å bruke Sinsen etter å ha vært der noen ganger med forrige valpen vår. Vi nevnte flere ganger at han alltid var dårlig i magen, kastet mye opp og hadde veldig dårlig ånde. Fikk beskjed om at det var vanlig for valper. Vi byttet veterinær og det ble tatt urin-og blodprøver med en gang. Valpen hadde nyresvikt og døde noen måneder senere. Men det er jo bare min erfaring, har hørt om folk som er fornøyde der og. Har jo ingen anelse om hvordan de er til å operere. Edit: Kan ellers anbefale Romsås dyreklinikk. Det er det eneste stedet vi går nå, men hun har ikke døgnvakt. Hun pleier dog å svare på email veldig fort, og jeg har flere ganger fått svar på kvelder i helger. Vet ikke om hun utfører sånne operasjoner.

Får ikke fjerna tomt sitat over.. Vi er nå ferdige på Anicura og jeg er 6200kr fattigere (hadde aldri brukt så mye penger på meg sjøl!) Tok "bare" to og en halv time Peder var syk i dag, så vi fikk Silvia istedenfor. Vi hadde ikke no særlig kjemi og hu kalte Saga konsekvent "he" selv om jeg retta på hu. Det, pluss at jeg sist gang var der med min forrige valp som døde kort tid etter av nyresvikt, gjorde at hele opplevelsen ble pinlig overveldende De må ha lurt på hva som var galt med meg.. Men hu virka flink da! Det blei tatt røntgen, prøve fra skjeden og urinprøve rett fra blæra. Røntgen viste to fine hofter. Hu hadde vondt i alle bein da veterinæren klemte, så konklusjonen ble "voksesmerter". Hu ska gå på Onsior en uke for å se om det hjelper. Det er igrunn som at vi har skrudd klokka tilbake til mars da jeg var der med den forrige valpen. Røntgen og Onsior der og, bare at Onsioren bidro til å fremskynde nyresvikten ganske drastisk. Så jeg er jo litt skeptisk nå da..

Jeg vil gjerne ha link!:) Kunne trengt en ullgenser til mine.

Foreldrene til en god venn av meg har golden og har samme innstilling. Jeg klarte ikke kjenne ribbeina hans om jeg trykte fingrene inn i sida engang og hinta om at han kanskje hadde litt ekstra. De nekta så klart for det og mente at det er akkurat sånn en golden skal være. Den labber småturer i nabolaget. Har aldri sett den hunden få bevege seg fritt. Har inntrykk av at noen misforstår spesielt labrador og golden og tenker at de er så flotte familiehunder fordi de ikke krever noen ting.

Dumt det selges i så store pakker da gitt! Kunne tenkt meg en tube zoolac..:p

Nei det er akkurat det. Alt for mange som nekter å få andre innspill fordi "sånn har det alltid vært og sånn kommer det alltid til å være". Nå kjenner jo ikke jeg personen som jeg har lagt meg ut i en diskusjon med, men jeg syns det er så alt for synd om folk som aldri har hatt hund før faktisk skal komme til å tro på noe sånt..

Det er det jeg prøver å forklare nå, men jeg tror vedkommende så på det som kritikk. Et familiemedlem av henne har visst hatt rasen i tredve år og kan dette. Labradorer blir nemlig tjukke hvis de får menneskemat og butikkfôr. Hvorpå jeg prøver å forklare at ingen hunder skal ha menneskemat eller butikkfôr, det er ikke noe som er spesielt for den rasen. Har jo selv en labradorblanding og har aldri falt meg inn å skulle bytte fra vom & hundemat til slankefôr når hun blir voksen.

Noen venner av meg skal snart få en labradorvalp. I kommentarfeltet på Facebook er det noen som har gitt dem et råd om at de må huske på at når valpen blir voksen så skal den ha slankefôr. Jeg syns det hørtes pussig ut at en rase SKAL ha slankefôr så fort den blir voksen, så jeg spurte om grunnen. Grunnen er at labradorer legger på seg, derfor er det sånn. Av mangel på kunnskap om labrador så spør jeg dere, er det sånn? Må da være mye bedre å gi hunden aktiviteten den har behov for istedenfor å gi den et fôr fullt av fyllstoffer..?

Anbefaler deg å gå inn på hjemmesida til norsk bichon havanais klubb. Der står det en liste over oppdrettere som følger krav om øyelysning og sjekk av patellaluksasjon, og ellers avler på friske hunder. Når datteren har allergi så burde de bruke tid på å finne ut om hun reagerer på havanaisen. Den sides å være allergivennlig og en del allergikere har god erfaring med rasen, men en del reagerer også dessverre. Svigermoren og svigerinnen min reagerer kraftig på havanaisen vår, og jeg kan selv reagerer på valpepelsen. De fleste havanaiser fungerer godt i småbarnsfamilier så lenge barnet blir fortalt hvordan en valp skal håndteres og respekterer når valpen trenger ro og hvile. Jeg fikk min som omplasseringshund 1.5 år gammel. Da var hun ikke vant til barn, men ble fort venn med lillebroren min på 9 år. Andre barn er hun skeptisk til, og jeg lar henne aldri være alene med lillebroren min i tilfelle han ikke klarer å lese signalene hennes på at hun feks vil være i fred. Når det gjelder lyd så er det en del havanaiser som varsler dersom det feks ringer på døren. Dersom en setter grenser fra første stund så kan dette i stor grad unngås. Min forrige var ingen varsler, heller ikke den jeg har nå selv om hun var det der hun bodde før. Det er også viktig med sosialisering med voksne trygge hunder i forskjellige størrelser for å unngå redsel for større hunder. Min er livredd andre hunder, spesielt store, og blir nok sett på som en "gneldrebikkje" av de vi møter. Jeg anbefaler søsteren din å melde seg inn i gruppen "bichon havanais i Norge" på Facebook. Det er en veldig aktiv gruppe der hun kan spørre om alt hun lurer på og se mange flotte bilder av hundene