Tempus
Medlemmer-
Innholdsteller
362 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Tempus
-
Akutt diaré, smerter og vansker for å stå
Tempus replied to Tempus's emne in Hundens helse og sykdommer
Nå har vi fått hu hjem etter nesten fem timer væskebehandling. Hu er akkurat like slapp som før i dag og bæsja to ganger bare fra bilen og inn. Hu er veldig svak i bakbeina og klarte nesten ikke komme seg opp en fortauskant. Da hu skulle opp i hundesenga kollapsa bakbeina helt, det samme gjorde de da hu skulle snu seg. Hu hyler også plutselig. Syns det med bakbeina er litt rart..? -
Akutt diaré, smerter og vansker for å stå
Tempus replied to Tempus's emne in Hundens helse og sykdommer
Ja, hu ble vaksinert i juli i fjor. -
Akutt diaré, smerter og vansker for å stå
Tempus replied to Tempus's emne in Hundens helse og sykdommer
Hu har høyt nivå av hvite blodceller. De kunne ikke se noe spesielt på røntgen. Hu ska få væske et par timer til før vi kan hente hu. Og så har vi fått antibiotika. Men de visste ikke helt hva det var eller hva det kunne komme av.. Samboer som var hos veterinær, så vet ikke om det ble sjekket for bukspyttkjertelbetennelse, men tror ikke det. -
Så. Mye sykdom her for tida. Jeg fikk melding av samboeren i dag tidlig at ene hunden hadde våkna klokka 2 og hadde diaré. Jeg regna med det var den yngste, men det var den eldste. Hu er veldig sjeldent dårlig i magen. Samboeren min dro hjem for å lufte hu i ellevetiden i dag. Hu hadde da gjort fra seg i stua. Hu fikk bli med samboeren på jobb. Hu var slapp, men gikk rundt sjøl. Så begynte hu plutselig å hyle og klarte ikke stå lenger. Hu hylte også da samboeren min tok på henne. De dro derfor rett til veterinær. Hu ska få væske og bli tatt blodprøver av der. Hu bjeffer visst ikke på noen hunder der, noe som betyr at hu er skikkelig dårlig. Hu har ikke feber, men er noe dehydrert. Hu har hatt diaré igjen og veksler mellom å kunne stå selv og å ikke klare det. Det kom helt akutt i natt. I går kveld løp hu rundt i hundre med leker. Jeg vrir huet og kommer virkelig ikke på noe hu kan ha fått i seg i går.. Hva kan være årsaken til dette? Blir kvalm og får vondt i hodet av å tenke på det. Det minner meg så alt for mye om valpen vår som vi mista i fjor..
-
Noen som vet hvor en får kjøpt det til en ikke alt for gal pris? Evt om dere vet om noen som strikker på mål?
-
Vi er stamkunder hos veterinæren. Vi er så gode kunder at vi er på fornavn og alltid får time med en gang, typ "kom om 10 min dere". Det har blitt tatt alle mulige prøver av hu. Magesår er hu ikke sjekket for, men når jeg leser om symptomer på det virker det lite sannsynlig. Hu har også vært hos spesialist hos AniCura. Neste steg er eventuelt en koloskopi, men vi har utsatt det da hu generelt har vært bedre i en periode. Hu må også faste i tre døgn noe vi har håpet å la hu slippe. Hu sleit også mye med UVI da hu har valp, men det har heldigvis gått over. Hu fikk vel antibiotika i 3-4 omganger til veterinær ikke ville gi henne mer fordi bakteriene var resistente for det meste.
-
Saga er nå 15mnd. Helt fra vi fikk hu 9 uker gammel har hu sliti mye med dårlig mage og oppkast. Hu bytta fôr til Hills z/d og ble da generelt mye bedre. Hu var ikke dårlig i magen hver dag lenger. Hu har likevel perioder der hu både har dårlig mage og oppkast. Ofte er det blod i både avføring og oppkast. Vi finner ikke noe grunn til hvorfor hu plutselig blir dårlig. Det virker til å komme helt tilfeldig og plutselig. Vil hu ikke spise en dag kan vi forvente oss noen dager med diaré. I dag våknet jeg opp til at hu kastet opp. Som nesten alltid var det røde små klumper i spyet som jeg antar er blod. Oppkastet er også ofte helt rosa. Er det "vanlig" at det så ofte kommer blod? Og hva kan være årsaker til at hu plutselig blir så dårlig? Oppkastet kommer som regel på morgenen, så det tyder jo på at det har gått for lang tid siden kvelds. Men i går fikk hu kvelds veldig seint. Det går ofte lenger tid mellom måltider uten at hu spyr. Nå ligger hu bare på sofaen og stirrer, så det er tydelig at hu ikke føler seg bra..
-
Vi skulle aldri ha flexi, men nå bruker vi nesten bare det til begge våre. Ingen av de er spesielt gode på innkalling, de surrer rundt, kan ikke gå pent i bånd osv. Likevel passer flexi oss fint fordi de da får en viss frihet. Vi går som regel kun i skogen der vi sjeldent møter andre da. Dersom vi møter andre trekkes hundene helt inntil oss. De får aldri gå bort til hverken mennesker eller dyr, så er litt uenig i at hunder må være veloppdragne for å gå i flexi. Går vi der det er flere andre holdes de i kort line. Mye lettere med flexi enn vanlig bånd da det er så lett å dra inn flexien. Det er sjeldent de surrer lina rundt beina sine, men det hender de gjør det på oss. Er derfor glad vi valgte flat og ikke rund line Jeg går også ofte alene med begge i flexi og synes det går helt fint
-
Hundene mine begynner å bråke når fremmede løse hunder kommer løpende opp i ansiktet dems, ja. Og det synes jeg søren meg de har rett til og. Den ene av dem er veldig lite glad i andre hunder. Hu blir som regel veldig redd, og skulle hu bite er det garantert hu som får skylda.
-
Jeg regner egentlig ikke med at politiet kommer til å gjøre så mye. Men kanskje hun da gjør noe med det..
-
Jeg sa til henne at det er båndtvang og at hunden skal holdes i bånd. Har hun fremdeles hunden løs fremover så tok hun det jo tydeligvis ikke til seg..
-
I borettslaget vårt er det ei som uten unntak går med hunden løs. Det er forsåvidt fler som gjør det, men de andre har kontroll på hunden og da plager det meg ikke. Hun ene har derimot null kontroll. Hun går som regel og snakker i telefonen mens den lille hunden går flere meter bak. Vi har møtt på dem ved to anledninger, men ser dem omtrent daglig fra stua. Første gang vi møtte dem løp hunden bort til våre. Vi gjorde tydelig tegn til at vi ikke var interessert i å hilse og hun måtte fysisk fjerne hunden fordi den ikke hørte på henne. Hunden var da helt oppi ansiktet på våre som bjeffet og dro som gale. I dag møtte vi dem igjen. Jeg var da alene med hundene når vi møtte eieren til hunden. Eieren snakket i telefon med handsfree på begge ører. Jeg trodde ikke hunden var med fordi jeg ikke så den. Jeg dro likevel hundene mine helt inntil meg . Ti meter bak eieren kom plutselig hunden løpende og løp igjen rett bort til mine som bjeffet, dro og stressa. Eieren så på og LO imens jeg ropte til henne, men hun hørte ikke pga handsfree'en. Etterhvert ble hun nok oppmerksom på ansiktsuttrykket mitt, for hun begynte å rope "sorry" og rope på hunden. Hunden hørte ikke og fulgte etter oss imens jeg halte hundene med meg bortover. Da bikka det litt for meg og jeg trua henne med anmeldelse neste gang. Samboeren min syntes det var litt drøyt av meg. Hun har åpenbart null kontroll over hunden (hvordan kan man det når man hverken ser eller hører hunden?) og vi bor i et område med relativt mye dyreliv. Er det greit å anmelde på et sånt grunnlag?
-
Hadde ikke funka her. Den eldste og minste hadde spist seg tjukk og den yngste og største hadde ikke giddi og spist i det hele tatt. Nå går det jo ikke uansett fordi de får forskjellig mat da
-
Lurt å få sjekket han hos veterinær uansett om han er redd for det. Kanskje veterinæren kan gjøre undersøkelsen på gulvet så han slipper å stå på bordet? Snutebånd er ikke nødvendigvis så ille som det ser ut som. Noen hunder roer seg faktisk litt av å ha det på. Vår gjorde det Kan det være at adferden hans har blitt verre av å holde på med utstilling? At han alltid har vært en litt nervøs type, og når så mange forskjellige mennesker tok på han ble det til slutt nok? Utstilling kan jo være veldig stressende for en hund som er litt skjør. Vi har en omplasseringshund som var et mareritt de første månedene. Vi hadde fått beskjed om at hu hadde mye energi og ikke helt likte pelsstell. Sannheten var at hu var kjempestressa og hysterisk. Hu glefsa etter oss når vi skulle gre eller klippe klør. Når vi satt henne på et bord første gang skalv hu så mye at vi måtte ta hu ned med en gang. Mistenker at det kommer av utstillingen forrige eier drev med og at hunden egentlig ikke trivdes med det. Det behøver selvfølgelig ikke være at Lucas ikke likte utstilling, det bare minte meg om sånn vår var før. Det du sier om at det kan virke som han blir mer stresset av å få godbiter kan stemme. Det kan bli litt sånn "oj, nå får jeg mye godbiter, da er det nok noe jeg bør være obs på!" Dersom han holder på sånn fordi han er usikker så vil det nok gjøre vondt verre å kjefte på han. Dersom han holder på fordi han vokter har han ikke vondt av å få beskjed om å slutte. Men det er vel ikke bare enkelt å finne ut av hvorfor han holder på slik. Jeg synes ofte det funker best å ignorere uønsket adferd. Ikke engang et blikk fra de han bjeffer på. Dersom han begynner å bjeffe i sofaen ville jeg satt han ned på gulvet med en gang. Ellers har jeg vel ikke så mange andre råd, du har fått fine råd av andre synes jeg
-
Hvor mange kapsler gir du? Vi gir fra flaske nå, men begge bikkjene stinker konstant så kapsler hadde vært fint når flaska er brukt opp!
-
Issi aksepterer at Saga har flytta inn. Vi fikk Saga i september, og Issi venta nok noen måneder på at hu skulle reise igjen. De sover aldri sammen, men det hender de leker litt. Saga prøvde lenge å få litt kjærlighet, men hver gang hu nærma seg Issi ble hu kjefta på så det har hu slutta med nå. Hu ble også kjefta på bare hu gikk forbi senga til Issi. Nå får hu lov til å ligge der fordi Issi har flytta til et mer egna sted for en dronning, nemlig soffaen og senga vår... Vi hadde vondt i hjertene våre ganske lenge ovenfor den lille valpen som prøvde så hardt, men har innsett nå at det er sånn det kommer til å være. Saga har ikke helt rent mel i posen hu heller, hu stjeler alltid lekene til Issi. De samarbeider dog veldig godt når vi møter hunder ute, noe vi synes de kunne spart seg for
-
Røytefri, barnevennlig, sosial, liten hund til småbarnsfamilie.
Tempus replied to tripptrapp's emne in Rasevalg
Neivel, deg om det Du bør kanskje utdype det litt mer så ts har litt mer å gå på -
Røytefri, barnevennlig, sosial, liten hund til småbarnsfamilie.
Tempus replied to tripptrapp's emne in Rasevalg
Bichon havanais er generelt sett en veldig stødig rase. Går godt overens med de fleste og blir med på alt. Vår er lite rasetypisk når det kommer til oppførsel da hun er en omplasseringshund som ikke hadde det veldig bra før. De vi overtok henne fra trodde ikke hun kom til å takle lillebroren min på 9 år, men Issi blir fra seg av glede hver gang hun ser han. Hun vil gjerne sitte på han hele dagen. Hun er med på turer i skogen hver dag og gjør alt for en matbit! -
Vi har også ei som ikke ser vitsen med å vaske opp etter seg. Hu har løpetid nå, og sofaen er helt dekt av Ikea-tepper. Hu har på truse når teppene blir vasket og dersom hu ska sove i senga vår. Hu liker ikke trusa og det blir jo sikkert litt klamt, så da vasker vi heller gulv ofte
-
-
Finnes det kurs i smeller i Oslo? Vil det passe for en ganske lettstressa hund som er i overkant skeptisk til andre hunder?
-
Som jeg har skrevet flere ganger tidligere så hevet jeg stemmen. Typ "SÅNN gjør du ikke". Brøle var altså feil valg av ord, jeg ropte ikke engang.
-
Til orientering møtte jeg nevnte barn og mor igjen et par uker senere. Ungen gikk med en pinne da også, så jeg lot være å unnskylde meg jeg...
-
Vi brukte stoooort bur som vi festa kompostgrinder til da vår første hund var valp. Rett og slett fordi han ikke roa seg noe annet sted når han var hjemme alene. Uten buret trasket han rundt og ulte, med bur la han seg til å sove. Nå har vi to andre hunder og vi brukte bare bur noen uker da den yngste var valp, og sist den eldste hadde løpetid. Valpen fikk jo aldri fred, så da laga vi en stor binge av kompostgrinder til henne. Vi bruker ikke bur i det hele tatt nå. Den yngste har et lite tøybur stående på soverommet vårt som hu bruker noen ganger, men stort sett sover hu under senga vår. Den eldste sover uten unntak i sofaen og senga vår. Uhørt å sove et annet sted!