rosinbolle

Men verden er vel ikke så svart-hvit at jeg lar tispene ta hele jobben med å oppdra hannen min? Jeg - og sikkert veldig mange andre - sier ifra til bikkja, og han får ikke lov til hva som helst. Men det som også hjelper er om tispa faktisk sier ifra også. Et kort knurr eller to klapp med tennene, og så blir det rolig og god stemning. Det er ikke å være sur, det er å være tydelig. Det er vi mennesker som synes alt av veldig tydelig hundespråk er dårlig atferd, men noen ganger må hundene si ifra med litt større bokstaver for at det skal gå inn. Er det virkelig bare jeg som ikke synes det er så dårlig tispeatferd når de sier ifra? Det handler jo om å vise skjønn også. Vet man at den og den tispa ikke får gå i fred, blant annet fordi hun ikke sier ifra, ja, så får hormontrollet gå i bånd eller ikke møte henne til de verste hormonene har roa seg. Det går også an å se an situasjonen og avbryte leken hvis det bare er mas og plaging. Men faktum er at hvis det koker i starten så kan det bli hyggelig likevel om bikkja får beskjed om hva som tolereres av noen som snakker dens språk. Det er en del av å bli voksen. Også for tispas del, og mange vokser på seg motet til å si ifra etter hvert også. Det betyr ikke at de har som jobb å si ifra alltid og har hele oppdragerrollen, for så svart-hvitt er det faktisk ikke. Jeg gjør det i hvertfall ikke sånn. Hvis tispeeiere tror at all pubertetskok eller tydelige beskjeder er dårlig gemytt, så er det ikke rart det oppleves som at det er mye "jokkedyr" rundt om og at unge hannhunder kastreres over en lav sko. Vi eiere skal jo løse alle situasjoner for dem.

Altså, det er ingen som kan hindre deg i å slutte å dukke opp - politiet kommer ikke og henter deg. Men du får jo ingen god referanse (eller lønn) akkurat om du bare slutter uten å ha en avtale om det. I oppsigelsestid har man rett til å arbeide der ut tida, men man har også plikt til det. Det er likevel ikke uvanlig å få avtale om å slutte tidligere fordi man har fått ny jobb (da får man heller ikke lønn) eller arbeidsfritak fordi det ikke er arbeid til deg. Det siste er ikke uvanlig i forbindelse med nedskjæringer. Det er ikke særlig kult å sitte arbeidsløs til oppbevaring på jobb. Ser for meg at alvorlige hendelser som gjør at man må gå på dagen er alvorlig tillitsbrudd, vold, osv. Er man sykemeldt i oppsigelsestida må man ikke ta igjen dette i etterkant, nei.

"Jokkedyret" mitt går i bånd om han ikke klarer å oppføre seg, mange takk, men han oppfører seg også mye bedre om han får en tydelig korreks av subjektet for sin interesse. Hvorfor er det så ille? Tisper kan godt lære å sette andre hunder på plass på en rettferdig måte uten at det er å lære dårlig atferd. Det betyr ikke at min korrigering aldri går inn. Men får de aldri lære hva som er greit og ikke av andre hunder også, så blir de jo heller ikke gode på hundespråk. Men dette blir off topic.

Jeg liker hannhunder, jeg. Jeg har hann og kommer sikkert til å ha flere. Jeg synes hanner fremstilles som fæle å ha i hus, og det er de faktisk ikke. De fleste er ikke jokketroll, og i hvertfall ikke når de blir voksne. Men hunder har en normal seksualdrift og det er faktisk en del av dem. Man tenker kanskje på hunder som uskyldige, kyske småbarn, men det er de altså ikke. De har seksualdrift, og det må man bare takle. Hannene må bare lære at det ikke er greit å jokke på alt man ser. De beste til å lære dem det er strengt tatt tispene, beskjedene de får fra dem er MYE mer verdt enn det som kommer fra eieren når de først har bestemt seg for å hekte seg på ei tispe. It takes a village, og alt det der. Dessuten - det er dyr og ikke dukker. De gjør ikke alltid som vi vil eller lærer i det tempoet vi vil. Man må gi dem litt slækk til å lære og til å bli voksne. Innimellom er hannene noen hormonelle tosker og innimellom er tispene noen sure hurper, uten at det betyr at mentaliteten er dårlig. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Ah, skjønner Da står jeg over.

Hva står i rasestandarden? evt i standardene til hundene hun er blanding av?

Jeg mener at det ikke nødvendigvis er dårlig gemytt å ikke gå overens med alle. Det kommer helt an på situasjonen og hvilke signaler rom blir gitt. Å være aggressiv som standard atferd er dårlig gemytt, men å være uinteressert i lek/sosialisering med kreti og pleti av andre hunder er ikke dårlig gemytt. Det må være rom for at hunder har ulike behov og personligheter, men jeg synes det er rimelig at de gir tydelige signaler om dette til den andre hunden. Dessuten er det vel litt urettferdig å sette strengere krav til sosialiseringsønske av hanner enn tisper Å knurre ser jeg ikke på som uønsket atferd, hvis det er rettferdig knurring . Det gjelder uansett kjønn. Å gå rundt og knurre til alt på tur eller å starte et møte av noe slag er ikke hyggelig og et sterkt tegn på usikkerhet, men jeg vil heller ha det forvarselet enn en hund som går rett i angrep. Å knurre til en ung jypling eller et menneske som krysser hundens grenser er greit. Det er ikke dårlig gemytt før dette er atferd som dukker opp ved ting som burde være greit. Jeg mener det burde være greit å håndtere en hund. Jeg synes heller det er et tegn på dårlig gemytt om hannen (eller tispa, for den slags skyld) blåser seg opp for bagateller, ikke tåler at det er fremmede mennesker på besøk, er redd/skeptisk til det meste, som er mye usikker eller som ikke er i stand til å kommunisere med andre hunder. Eller mennesker, for den saks skyld. Jeg mener ikke det er dårlig gemytt å ikke være utpreget kosete og sosial eller å ikke ha ønske om å være med andre hunder, selv om jeg selv foretrekker hunder som er kosete og sosiale. Det hele kommer an på hvordan dette formidles og hvordan hunden oppfører seg mot folk.

Kan jeg kjøpe førstehjelpsboka?

Haha, det har jeg ikke tenkt over at flere gjør, men det gjør min også! Både lening og å tråkke på oss. Skal helst sitte oppå føttene mine hvis han får det til. Myndedøden! jeg må bare le, det har jeg aldri hørt om før

Sånn atferd som mange med den rasen kjenner godt igjen

Blir supervalpesjuk av dette!! Så fine små Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Er ikke de fleste hanner tidvis hormonhelveter fram til de er 2-3-4 år..? Det er jo en grunn til at det står i alle hundebøker at man ikke må forvente så mye av dem i visse aldre - de er duster. Skal man kastrere så må man i hvertfall vente til de er ferdig utviklet. Testosteronet har en funksjon! Kjøper man hannhund må man nesten regne med at den kommer til å oppføre seg som en. Klare grenser og styrt oppførsel løser nok en del, som det skrives over. I perioder får man også bare tilpasse aktivitetene sine, kanskje kan man ikke lufte dyret langs asfalten i høyt hundetrafikkerte områder. Kanskje må man bruke tid på å få hunden til å ikke oppføre seg som en dust i bånd. Kanskje bør man revurdere om man faktisk orker og greier å håndtere en hannhund av akkurat den rasen. Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Hva slags atferd er typisk for din rase, som ikke nødvendigvis står i rasebeskrivelsen? Hvis det er blanding, hvilke trekk har den som du tror er typisk fuglis/gjeter/terrier/osv? Ala retrievere elsker mat osv. Jeg synes det er så lett å tenke at hvis jeg har sett to-tre hunder av samme rase gjøre noe, så er det typisk den rasen, liksom. Men jeg kan jo ta feil, kanskje det bare er typisk hund Hvilke greier er typisk, og er det koselig/gøy/eller irriterende? Jeg kan jo begynne: har belger, mener at å sove på ryggen med beina i været er rasetypisk atferd. Snutedytting også.

Gratulerer, folkens!

Begynn å tren kontakt ved passeringa, kanskje? Ser dere opptatt ut holder folk seg unna, og så lærer han kanskje i større grad å ikke bry seg om folk? Alternativt gå i en bue rundt, gå på mindre følsomme steder eller se streng ut

Enig med deg, dette høres ikke ut som noen god atferd. Det er ikke samme som det mine har gjort ved nærmere beskrivelse.

Er ikke dette ganske normal måte å si ifra om at noe er ubehagelig? Nå har jeg bare egen erfaring med belger, men både den voksne hunden vi tok over da jeg var lita og unghunden min nå pleide/pleier å legge munnen rundt hånda mi når jeg gjør noe som den ikke liker og helst vil ha meg til å slutte med. Den har full kontroll og det er aldri hardt, og den får ikke gehør for atferden heller. For meg er det et tegn på at den synes situasjonen er ubehagelig, men det kan også komme i situasjoner hvor det bare koker over. Men det betyr ofte "æsj, drit i å ta på meg de teite potesokkene", "ikke børst halen min, det lugger" ++ Det er ikke noe truende eller ekkelt med det. Jeg innser jo at dette kan oppleves skremmende hvis det er noe nytt, og spesielt hvis det kommer som et utfall mot andre mennesker. Da ville jeg gjort som de andre skriver og ikke satt ham i de situasjonene hvis det kan unngås. Det er jo hakket mer alvorlig med knurring og ører bakover enn å bare legge munnen over arma.

Jeg tenker et godt spørsmål å stille seg er hvordan papillonen blir behandlet av barn. Hva får ungene lov til å gjøre med den bittelille, søte hunden? Og hva gjør man når hunden blir usikker?

Tenker jeg stikker innom på søndag morgen, jeg.

Jeg er helt enig med deg at samfunnet trenger en holdningsendring mtp hvordan katter blir behandlet, men jeg synes ikke det at katter blir dumpet og avlivet før ferien har noe med denne saken å gjøre. Det er ikke fordi katter er "fort gjort å erstatte" at jeg synes saken er blåst ut av proporsjon, men fordi barnekortet dras og hunden er begjært avlivet. Men helt enig i at folk skaffer seg katt alt for lettvint og behandler dem dårlig.

Jeg har diskutert i begge trådene, og synes det må oppklares litt siden det er dette du sitter igjen med av inntrykk. 1) ingen mener noe annet enn at det ikke er greit at hunder dreper andre dyr. 2) katter har (selvsagt) en egenverdi og bør behandles godt 3) katter går ofte fritt. Dette er det faktisk en risiko forbundet med, men det er fortsatt ikke ønskelig at de blir drept. 4) når det først skjer er det, i 99% av tilfellene, ULYKKER. Fordi hunder er rovdyr, og innimellom sliter de seg. Det skal ikke skje, men innimellom skjer det faktisk. Det gjør det ikke mindre kjipt, eller tragisk for kattens del, men det som er poenget er at av og til skjer ting uansett hvor mye man forebygger. Å ta livet av dyr fordi ulykker skjer (som det faktisk er snakk om i den ene tråden) er å dra ting for langt. Det er det det er snakk om. Ikke at katter er verdiløse og kan skylde seg selv. Jeg jobber forebyggende i arbeidslivet selv, og prøver å unngå at folk skader seg. Innimellom har vi likevel såkalte "hendelige uhell", dvs ting som skjer likevel selv om vi er gode på forebygging. Av og til velter folk kaffekoppen sin. Av og til knuser en person et reagensrør og kutter fingeren selv om personen har fått beskjed om å ikke være hardhendt fordi de er skjøre. Hvis man vil unngå alt må man bare legge ned hele arbeidsplassen. Konsekvensen av at bikkja sliter seg er større for katten sin del enn for den som velter kaffekoppen, men du skjønner kanskje poenget med shit happens? Det handler ikke om å drite i eventuelle konsekvenser for katta, men å ha realistiske forventninger om at ting kan skje og at det er en risiko ved å leve. Også for katta. For hunder også, og det er en risiko ved å holde hund.

Er det noen som vet når lydighet begynner på lørdag og søndag, og når agility begynner på søndag? Evt hvor jeg finner en fornuftig programoversikt?

Å skyte katter som reker inn på gårdsplassen er å ta loven i egne hender på en ganske pervers måte. Er det et reelt problem får man ta en telefon til de rette instanser og skaffe seg tillatelse til å rydde bestanden på en ordentlig måte. Synes det høres ut som en fyr som ikke burde hatt lov til å ha våpen i utgangspunktet, og sånne rednecks gir ikke akkurat bygdenorge et godt rykte...

Vi - eller jeg, i hvertfall - sier ikke at det er greit. Jeg sier bare at det er overkill å skulle avlive hunden.

Heisann, så søt den fyren er da!