simira

Når noe høres for bra ut til å være sant så er et som oftest det. For det første er historien i utgangspunktet ekstremt overdrevet. Uansett bjefferase så er det ingen hunder som bjeffer konstant slik det beskrives her. Den baserer seg også på ubehag hos hunden, så om ikke direkte smerte så er det basert på at det skal være så ubehagelig for hunden at den slutter. Det å bruke ubehag i trening, og særlig av noe som ligger instinktivt i hunden, kan lett få følger man ikke har tenkt over, og at hunden assosierer ubehaget med noe helt annet (for bjeffing er helt naturlig for dem). For moro skyld sjekket jeg et par av instakontoene som vises der, de finnes ikke. Jeg finner heller ingen person Lars Steinersen, som skal være denne erfarne hundetreneren som anbefaler dette, på google. Hvis en person har drevet aktivt med hund i 20 år er det godt gjort å ikke være nevnt på internett. Ihvertfall om det er de siste 20 årene... Mye av det som står der, om ikke alt, er preget av et amerikansk produkt og amerikanske historier som er oversatt til norsk. Hvis du googler petgentle + hundetrening får du heller ikke opp noen norske sider eller kommentarer om dette. Verktøyet er forøvrig hverken nytt eller unikt, og baserer seg på god gammeldags korreksjonstrening. Jeg ser du har (skal ha?) en finsk lapphund, så jeg vil anbefale deg å respektere de iboende egenskapene i hunden som medfører bjeffing, og gi hunden nok oppmerksomhet og aktivitet så den ikke legger seg til uvaner med å bjeffe for å få det. Hvis du trenger treningshjelp finner du gode folk på www.nafs.no

Raseklubbenes minimumskrav bør være nettopp det. Minimumskrav. Jeg ville nok vært litt mer kresen enn det, men det avhenger veldig av rase.

Her er noen tråder på forumet her, det er ganske mange flere, som kan inneholde tips. Hver gang dere lar ham hilse på en annen hund så belønner dere adferden at han girer seg opp. Selv om det ikke er hver gang så er den belønningen så sterk, at dere bør kutte det helt ut i lang tid (jeg snakker måneder her, kanskje et år eller mer) for å få bukt med dette. Avtalte lekemøter med andre hunder kan være greit, men prøv da å gå et stykke sammen på tur uten å hilse først, lenge nok til at han får roet seg ned, og så slipp hundene sammen etterhvert. Du sier dere har prøvd "alt", men har dere prøvd å øke avstanden, snu og gå andre veien, gå i en stor bue rundt? Jobb mye med kontakt og samarbeid utenom på tur, hjemme, i hagen, og finn ut hva som er best belønning for ham av lek og godbiter, og bruk det i passeringssituasjoner. Hold god nok avstand til at han etterhvert greier å få kontakt med dere, om dere så må øke avstanden. Dette og mye annet finner du tips og lenker til i trådene over her.

RAS-dokumentet (rasespesifikk avlsstrategi) som du finner på NKK eller raseklubbens sider kan si litt om dette. Feilstilte øyehår behøver ikke å medføre problemer, så snakk med folk som kan rasen om hvor vanlig og problematisk det er. Når det gjelder utstilling vs bruk så er det jo utstillingshunder som brukes uten å konkurrere, og brukshunder som stilles ut. BiS/BiM synes jeg er uviktig, det som er relevant er om hunden har et par gode utstillingsresultater som bekrefter at den ser "normal" ut for rasen.

Det kommer an på hvorfor oppdretter har valgt å bruke den hunden. Er det en stor rase med mange gode, friske hunder ser jeg ingen grunn til det. I en rase med mindre avlsbase, og linjenen generelt ikke har mye HD så kan det være aktuelt, så lenge det også er en rase som ikke er veldig tung eller er belastet med HD generelt.

Det kommer vel an på, siden de faktisk har store nok områder til dyrene til at de ikke trenger å være synlig, tror jeg?

Det er trist å høre at hun og dere har det slik. Det kan godt sannsynlig være arv, og det kan godt ha blitt verre av å få et lite barn i huset. Her tenker jeg dere må gjøre en vurdering på hvor bra/dårlig hunden har det, og hvor mye det kan gjøres noe med. Det er fullt mulig å gjøre en utrygg hund tryggere i mange situasjoner. Jeg ville tatt en prat med noen som er flinke på adferd og bruker positive metoder (www.nafs.no) og veterinær om hva som kan være aktuelt å prøve av tiltak. Det finnes også noe medisiner, men ikke alt er hensiktsmessig, så det må fagfolk gjøre en vurdering på.

Langedrag skal være veldig bra, har ikke vært der selv enda. Har vært i bjørneparken et par ganger, men for meg går de i samme kategori som dyreparker der ville dyr ikke får utfoldet seg naturlig. De bjørnene, og flere av de andre dyrene de har, burde ikke vært der.

https://www.naf.no/forbrukertester/test-av-utstyr/test-av-hundebur-for-bil/

VGW-selene er vel testet og "godkjent", tror jeg. Sjekk NAF, jeg mener de hadde noen anbefalinger.

Alt det du nevner der, pluss lek med andre hunder, er aktiviteter som jager opp jaktinstinktet og som kan føre til at hunden blir mer stresset enn avslappet når det blir for mye av det. Så ja, det ville jeg kuttet ned på generelt, og helt på rolige dager. Gode fysiske turer kan dere fortsatt ha en del av, jeg tenker en husky tåler det, men løpshunder trenes heller ikke hver dag.

Ikke kutt all aktivitet på rolige dager, men gå kortere, rolige turer uten trekk, løping eller lek. Dere kan også prøve dere fram litt med balanse mellom fysisk og mental aktivisering, en husky er jo gjerne mer fysisk enn mentalt aktiv.

Jeg ville prøvd å ha et par dager i uken med bare rolig/lite aktivitet. Hvis dette konsekvent skjer når dere vet hun er sliten så kan det fort være stress av for mye aktivitet. Husk også at varmen påvirker kanskje aktivitetsnivået. Og at valper/unghunder gjerne orker mer enn de kanskje bør.

Hvor gammel er valpen? For meg høres det ut som han i det hele tatt er redd for å bli skilt fra dere og å være alene, og ville brukt med tid sammen med valpen og få ham generelt trygg både på seg selv og omgivelsene før dere starter på alenetreningen. Om du/dere må dra noe sted, ta ham med. Hunder er forskjellige. Noen finner seg i eller er tryggere på mer enn andre. Noen blir ikke trygge alene, eller i bur. Når hunden får panikk i eget bur eller rom så er det ikke greit å utsette de for det. Da må dere begynne i en annen ende, og få hunden trygg først. Det er en krevende rase dere har skaffet dere, og selv om du har mye erfaring fra før så er alle hunder forskjellige, og denne krever kanskje mer enn andre du har hatt. Hele natten synes jeg også er for lang tid i strekk for en hund, som har behov for å røre på seg, bytte liggeplass osv. Jeg kan unntaksvis kjøre i 7 timer fra Oslo til vestlandet i ett strekk med våre gamle, bilvante hunder, men som oftest får de selv da en kort luftetur eller to i løpet av turen.

Er det mulig å heller bruke kompostgrinder for å skjerme der han ikke br komme til? Jeg regner med dere har det største buret det er mulig å få tak i til en såppas stor hund? Jeg ville latt burdøra være åpen alltid, gi måltider, godbiter eller kong der inne, og la ham styre det selv. Og bruke bur minst mulig. Jeg ville også gjort en vurdering om dere trenger buret i det hele tatt. Vi brukte bur til ridgebacken en unghundperiode da han var litt destruktiv, ellers har vi ikke brukt bur i huset her på en 10 års tid.

Jeg ville ikke mast så mye med det. La det stå der, så han blir vant til det, og takler å ligge der hvis han noen gang må, men la ham ligge hvor han vil. Særlig nå er det mye varme, og det er viktig at han kan flytte på seg og endre liggested. Er det noe problem i bilen?

https://www.dyrebeskyttelsen.no/aerlig-talt/

Whippet kommer etter min mening i grupper med hunder med potensielt mye jakt. Når det gjelder pass kommer det jo litt an på om familie er villige til, evt. har mulighet til å skille av litt mellom hund og katt. Isåfall går det som oftest bra. Bishon-rasene har sjarmert meg fullstendig. De er nok ganske sosiale og det må legges mye jobb i alenetreningen, men jeg tror ikke de er så mye verre enn de fleste hunder. Bare bruk tid på det, snakk med oppdretter, og ikke minst forsikre deg om at foreldrehundene ikke har separasjonsangst.

Mange gode tanker her. De fleste hunder kan lære å gå overens med husets katter, men med hunder med høyt jaktinstinkt (staff og dsg kommer inn her) kan det bli problematisk med katter de ikke omgåes mye, tilnærmet daglig, fra valpestadiet. Da ville jeg kanskje sett på raser med mindre jaktinstinkt.

Første i morra. Både gleder og gruer meg. Hater sprøyter, og håper jeg ikke får noen bivirkninger, men gleder meg til å få det unnagjort.

Hva er det som gjør Drøbak og Cunard mer seriøse enn alle andre? Som kanskje har et eller to kull på en hund, mens disse masseproduserer, har tette kull, innavl, og avler på hunder med HD og allergi? (dette har jeg fra kjøpere som tidligere har vært på forumet her, samt tidligere ansatte) For ikke å snakke om kontrakter som bryter med loven, når de prøver å frata folk å ha valper på hunder de kjøper derfra. Det å føre stamtavler med navn på generasjonene bakover gjør ikke avl seriøst, det er vel det pågående søksmålet mot NKK bevis på, og ikke minst helsestatus på en del populære raser. Det krever mye mer for å avle seriøst, og Drøbak oppfyller dessverre lite av det.

Du kan få en dsg som bjeffer på alle lyder den hører i oppgangen. Det er en vakthund som er avlet for å si fra når det skjer noe. Når det er sagt så er det ikke en gneldrebikkje som bjeffer når det passer den i tide og utide. Og vi har også erfaring fra bygård. Selv om vi bodde i 1. etasje varslet Odin bare når folk kom til oss, aldri når folk gikk forbi og skulle lengre opp. Dsg er ihvertfall en forholdsvis enkel og grei rase for en uerfaren eier, og enklere å trene enn staffen. Av oppdrettere kan jeg anbefale Kangelani i Stavanger og Lunnebo på Karmøy. Foruten pelsstell, hva annet er viktig for deg med hunden? Kan/må/bør den gå overens med andre hunder? Er det viktig at den kan lære å gå løs? Hvor mye og hva slags aktivitet ser du for deg i hverdagen? Må den være glatthåret, eller er det bare viktig at den ikke må børstes/stelles/klippes ofte?

Dette er nok ganske individavhengig. Nå er springer spaniel en ganske flokkorientert rase, så jeg ville lagt litt ekstra i trygghet alene hjemme. Og når han da er såppas mye urolig alene hjemme ville jeg prøvd ut forskjellige ting for å se om det hjelper litt. De vanlige tingene, som tur først, noe å tygge på, radio, osv.

Ikke noe tidlig det? De tåler en liten tur ut selv om de ikke skal oppleve mest mulig de første dagene.

Halvstrup er ikke noe mer skadelig enn et vanlig halsbånd, det kan reguleres så det ikke skal strupe hunden. Men hvis du skal bruke langline anbefaler jeg uansett sele. Med så lang line kan han få god fart til å få kraftige rykk i nakken om du må stoppe ham eller han setter seg fast. Kjøp en sele med gode reguleringsmuligheter rundt hals, bryst og mage så han har å vokse i. Gjerne paddet med fleece. Jeg bruker kun halsbånd på voksne hunder som kan å gå pent i bånd uten å trekke, i transportetapper som mellom bil og veterinær, stevner/trening det båndet uansett skal av, osv. Ellers kun sele. Som halsbånd har jeg brede fleece halsbånd i halvstrup, ala disse: https://www.4poter.no/?product=yukon-fleece-halstrup-halsband-mrefleks (generelt kjøper jeg også fortrinnsvis utstyr med refleks på)