simira

Drammen hundefestival er rimelig stort og i fjor var det ganske trangt rundt noen av ringene hørte jeg.

DNT Oslo har nettopp åpnet en egen hundehytte i Nordmarka, og har flere hunder hvor det er tillatt med hund. Det skal være mulig å finne ut i beskrivelsene på nettsidene deres. Statsskog tillater også hund på de fleste hyttene sine (disse er til utleie, står ikke åpne).

Dyresjappa har jo i riktig str? http://www.dyresjappa.no/products/reflexband-breeders

Jeg vil ikke si den er spesielt tjukk med 10 erfaringer altså. For Amazon å være. Men et hint er det jo...

http://www.tropehagen-zoo.no/display.aspx?menuid=123457361&prodid=1425 Hva tror dere? Jeg tenker at det kan ihvertfall ikke gjøre noen stor skade. Men skeptiker må man jo være...

You evil you! Jeg trenger ikke noe bånd (og de har godt utvalg av disse på Dyresjappa), menneh... Åååå!

Jeg vet hva du snakker om... Kovu har alltid vært veldig selvstendig, og kunne allerede 12 uker gammel gå på tur på egenhånd i skogen uten å bry seg om at vi gjemte oss i busker og kratt i håp om at han skulle savne oss. Vi har jo trent utrolig mye på kontakt og innkalling, siden det er viktig for oss, og for å prøve å hjernevaske det inn i hodet på den stakkars hunden. Jeg vet ikke om det er det eller noe annet som har gjort utslaget. Vet ikke hvordan Mynte er inne, men vi har heldigvis hatt det slik at Kovu gjerne vil være hos oss der, ligge inntil i sofaen eller ved siden av kontorstolen. Det har nok vært en start. Ellers er det jo å legge vekt på å bruke oss selv i treningen og overføre så mye som mulig verdi av enhver belønning til oss selv (for ikke å snakke om å finne belønninger som er akseptable å ta i mot for en ridgeback ). Vi har brukt mye tid på belønningsutvikling og både finne ut hva han vil ha, hva som funker, og bygge verdi på ulike typer belønninger. En ting som Lundqvist bruker som jeg har veldig sansen for er triks som hunden synes er lette og morsomme. Mestringsfølelse. Når Kovu har hatt en god passering og får ros, så tar han nå ofte en "snurre" som selvbelønning. Så jeg tror det kan lønne seg å spille på lag med den selvtilliten og selvstendigheten de har. Og så må man i en del situasjoner akseptere at det er de som bestemmer hva som er mest interessant/viktigst. Og det er ikke nødvendigvis deg.

Nettopp.

Helt klart! Ponni er jo et ikke ukjent hundenavn, da må jo Hest fungere!

Takk! Tok sjansen på å gi litt i går kveld, og i dag kom det noe som ikke var 100% flytende! (at man kan bli så glad for litt bæsj!)

Synes disse er fine jeg da, foretrekker de justerbare med flere ringer til nesten alle anledninger! Refleks er bonus! http://www.dyresjappa.no/products/kobbel-regiulerbart-med-reflex-buster (Tror jeg har det smaleste av dette til Odin, favorittbåndet!) http://www.dyresjappa.no/products/kobbel-regulerbart-med-reflex-rogz Dette er billigere, men muligens ikke så godt å holde i: http://www.dyresjappa.no/products/reflekskobbel De har butikk på Torshov om du vil klå på båndene.

Blivakker og Blush og sånne steder da?

Rart spørsmål, men greia er altså at etter Odin har vært dårlig i magen og ikke spist på fire dager, så kom jeg på at vi jo har ZooLac liggende! Den har ikke gått ut på dato, men har ligget en stund. I hodet mitt innbilte jeg meg at den skulle være hvit, og ble derfor litt usikker når jeg trykket ut og så at den var lysebrun. Er den dårlig, eller skal den være slik? (oppbevart etter oppskriften)

Hva man definerer som "issues" er jo ganske individuelt da. En rase som ikke er triviell å ha rundt barn er et issue for meg etterhvert som nevøene kommer på besøk. Det samme med raser som har mye samkjønnsaggresjon eller lett får problemer med andre hunder, da vi bor i et villastrøk med 1,5 hund per hus i snitt. For noen er det et issue at hunden ikke kan gå løs. Eller jager katter. Eller røyter. Jeg ser ikke helt problemet med å be om forslag til en rase som er bedre egnet til å unngå noen bestemte problemstillinger?

Bretonen da? Evt. springer spanielene?

Også når du er hos ham? Isåfall, ta ham med på et annet rom. Eller kanskje rett og slett ut av huset, ut i hagen og snuse litt?

Jeg kjøper poser med hanker, billig, der jeg er når jeg trenger det.

Ikke la ham hilse på besøkende i det hele tatt. Ta ham i bånd når det kommer folk, ta ham med bort til plassen sin, og sitt der og roe ham ned. Han trenger ikke nødvendigvis å få hilse når han har roet seg ned heller (jeg har opplevd at forventningen til at han faktisk får hilse gjør at det tar lenger tid å roe ned). Etterhvert kan han lære å gå og legge seg og bli liggende når det kommer besøk (eller dere ellers har behov for det). Det hjelper såklart om alle i huset samarbeider og fokuserer på at han ikke får lov til å hoppe når han hilser når dere kommer hjem også.

Problemer og utfordringer kan man få med alle raser. Selv om du hadde valgt noen av rasene du var kjent og komfortabel med fra før, så er muligheten til stede for at problemer hadde vist seg uansett. På bakgrunn av individ, arv, hendelser osv. Med min begrensede erfaring vil jeg si at mange hundehold ikke blir slik man tenker seg. Fordi uansett hvilken rase man velger og hvilke egenskaper og forutsetninger som ligger til grunn så har du til syvende og sist med et individ å gjøre, som skal være en del av livet og hverdagen din. Men jeg ser helt klart problemet ditt. Som Aslan er inne på så hjelper det heller ikke at han nok er i den verste puberteten. Og jeg har også vært der, og innsett at jeg har valgt feil rase (ridgebacken). Som jeg i tillegg har utrolig dårlig kjemi med. Og hadde omplassert for lenge siden om det ikke var for at andre halvdel av den tobeinte husholdningen har en veldig god kjemi med hunden. I tillegg har han også hatt utfordringer som ikke bare har vært relatert til rase. Nå begynner han å nærme seg voksen alder (håper jeg!) og noe begynner å falle på plass. En del enklere er det nok for meg, som kan gjøre de tingene jeg synes er ok og trives med, og så dumpe ham på gubben når jeg er lei. Men jeg fokuserer på de tingene vi synes er ok, og som han faktisk får til. Mestring, for begge to. OK, så kan han kanskje aldri gå løs fordi han har null førerfokus. På med magebelte og trekksele. Innkallingstrening i langline når jeg er motivert. Trening på tøys og triks, når han gidder. Spor når jeg gidder (for det er han god på). Prøv å ikke tenke så mye på hva som var målsetningene for hundeholdet før du fikk ham, og heller se for det hva denne hunden kan bli med riktig trening og motivasjon? (og litt alder...)

Jeg tror ikke det er den siden, men en med lignende navn. Tilsvarende norske allehunderaser.com

Det spørs hva du mener med at det holder med en tur. Som i motsetning til flere turer, ja. Men de krever jo litt utenom også. Den ene min krever litt mental aktivisering i tillegg, ellers er han like energisk. Unghunden trenger også mer aktivisering i perioder, og har som sagt en raptus litt etter maten, så da må han følges med. Jeg synes i utgangspunktet det er dumt å skaffe seg en rase der man må utvikle "løsninger" for å aktivisere dem nok, da er det mye bedre å skaffe seg en hund som man er ganske sikker på at man kan gi det den trenger. De aller færreste raser har begrensninger på hvor mye tur de kan være med på (innen for rimelighetens grenser såklart). Om du er sånn som meg som kan tusle rundt inne og ta noen 10-minutters økter med trening av triks og øvelser innimellom så hjelper det veldig på aktivisering av mange raser. Du finner info om lapphundene her: http://www.norsklapphundklubb.no/

Jeg er ikke så ofte lei og umotivert, men er sliten og må hvile etter tur, ja. Lengre turer skjer som oftest de dagene jeg ikke er på jobb, og jeg går sjelden med mer enn én hund alene. I løpet av dagen må jeg håndtere raptus fra unghunden etter måltidene, fylle vannskåler, gi dem mat (enten før eller etter tur) og trene øvelser og triks om en av dem (eller begge) trener litt hodearbeid. Et par ganger i uken er vi på kurs/treninger fra 1,5-2 timer der vi trener i økter på rally, lydighetsøvelser og triks. Disse dagene går vi sjelden tur i tillegg, men trener på øvelsene inne eller underveis på tur de andre dagene. Du sier ganske tidlig i tråden at du ikke orker mer enn én tur etter jobb, og at du da er ganske sliten. Dvs at du bør basere deg på en hund du kan lufte sammen med den du har, og som ikke krever noe særlig mer enn den turen. Lapsk vallhund krever en god del fysisk aktivitet, og en del mentalt. De utgikk for min del pga det.

Har Atlas og Clipper selv, veldig fornøyd spesielt med sistnevnte. Buret skal være godkjent at IATA. Kravene finner du her: http://www.iata.org/whatwedo/cargo/live-animals/pets/Pages/index.aspx

Er det ikke viktig for deg at hunden din har det bra? Eller er utseendet på hunden viktigere enn at du kan gi hunden det den trenger? Hunder som er avlet for å ligne på ulver har en tendens til å kreve ganske mye. Kanskje spesielt fysisk, noen også mentalt. Spisshunder, som jo er de som ligner mest jevnt over, er mye jakthunder og hunder som krever en del både fysisk og mentalt i hverdagen. For mange slike hunder er ikke 7 km tur veldig mye. I tillegg til som jeg jo har nevnt tidligere, at en slik hund virker til å kunne kreve andre ting enn hunden du har fra før, og da må du ut på to turer, en med hver av dem, med ulik lengde eller type aktivisering. Greier du det? Jeg har selv ME og vet mye om å tilrettelegge hverdagen med hund når man ikke er frisk. Men så har jeg også en mann som går lange turer med hundene når jeg ikke orker, og et godt støtteapparat som hjelper meg når han er på jobbreise. Anbefaler som flere her å se på eurasier, eventuelt også voksne omplasseringshunder.

Du får ta det opp med dem, jeg kjenner ikke flere detaljer enn det som står i artikkelen.