simira

Det gjør ingenting, du kan fint fortsette med det en god stund. Når han får belønning hver gang han kommer så vil det etterhvert bli en vane og du kan variere og fade ut belønningen etterhvert. Men det viktige nå er å etablere adferden. Et steg nærmere for hver gang han kommer.

Det hjelper lite å snakke om hvem som formelt har skylden når hunden i bånd får den ubehagelige erfaringen med en fremmed hund, og får erfaring med å "måtte" bite for å forsvare seg. Slike tilfeller har kostet meg mange ekstra treningstimer med en allerede fryktaggressiv hund.

Hvor mye får hun? Først og fremst ville jeg kuttet ned på mengden hun får. Anbefalingene på fôrpakningene er nettopp det, en anbefaling. Min erfaring er at noen (mange?) hunder trenger mindre mat enn det som står der. Gi henne mat og la det stå i maks 5 -10 minutter. Du kan godt variere mellom merker hvis hun spiser bedre av det. Jeg ville også prøvd Vom og hundemat. Hunden har ikke noe vondt av å spise forskjellige typer fôr. Ellers, hvordan hold er hun i? Om hun ikke er tynn, og er ellers frisk og fin, så får hun tydeligvis i seg nok. Som flere her sier så er det ingen hunder som tar skade av å ikke spise på en dag eller to. Ganske normalt, faktisk.

Ja, som sagt, jeg er ikke i tvil om hvorfor. Bare om hva jeg skal/kan gjøre med det.

Jeg hadde aldri turt å ha en slik hund løs jeg. Det er en grunn til at Odin ikke går løs på tur veldig ofte, og svært sjelden når jeg går med begge hundene. Når man vet man har en hund som kan reagere på folk eller dyr så må man ha stålkontroll, på den ene eller andre måten. Jeg skjønner absolutt ønsket, og gleden ved å se hunden løpe løs, men det er virkelig ikke verdt den potensielle prisen (selv om det stort sett er de andre som må "betale").

Det er definitivt pga Odin, enten skaden, eller luktene fra klinikken/operasjonen. Han var noenlunde ok på tur (alene, Odin er rekonvalesent), og han tar stort sett kommandoer så lenge vi rekker det før han hopper opp. Men han går jo rundt og peser, og tissen er ute så fort han får anledning til å hoppe opp på en av oss (vi blir stadig kjappere...). En ting er jo at det er masete, men det er ikke særlig ok for ham heller, så jeg håper virkelig ikke at det skal vare i mange dagene. Mat er heller ikke interessant, og han er allerede ganske tynn, tipper 34-35 kg nå. Prøver med Vom i morra, som han har vært av pga hundepass.

Odin har fjernet en kul. Han går rundt med lampeskjerm og fire sting på forbenet, og livet er igrunn middels kjipt (jeg er riktignok ikke helt sikker på hvem av meg og ham som har det verst...). Siden vi kom hjem har Kovu vært helt bananas. Han får ikke bortpå Odin, Odin sier tydelig fra og blir respektert på det. Så Kovu omdirigerer adferden og hopper opp på meg og gubben og jokker. Eller, prøver, han får selvfølgelig ikke lov, men det er slitsomt at han er sånn. Han har tilløp til samme adferd i løpetidsperioder, men jeg har aldri sett ham så ekstrem før, og det er garantert ikke behagelig for ham heller. Han går rundt og klaprer med tennene, sikler, og prøver å hoppe opp på oss hvis han tror det kan gå. Er det noen som har erfaring med noe lignende, som kan si om det normalt går over av seg selv i løpet av en dag eller så, eller om det er noe vi kan gjøre for å dempe stresset? Han skal få seg en god tur nå etterpå, trening/mental aktivisering er rimelig utfordrende når han ikke er interessert i noen belønning utover å hoppe på oss...

Prøve å snakke med dem først kanskje? Så lenge hunden har ly, mat og vann er det vel ikke mye de kan gjøre, så bedre om du kan påvirke dem om at valpen har det bedre inne med familien? Og det er bur, ikke hundegård? Hvis det er en polarhund kan det jo være de har tenkt den skal bo ute, og evt har planer om å bygge noe mer.

Det er mange blandingshunder til omplassering rett som det er. Dette er en blanding av to aktive hunder, og er derfor relativt ofte til omplassering fordi de blir for aktive for familier som ville ha seg en kosehund. Men som det sies over her, det er få eller ingen som vil kalle noen "seriøse" oppdrettere om de blander to rene raser som det der. De har to helt ulike bruksområder og det er ingen god grunn til å blande dem. Ikke blir de friskere heller, det er bare en myte.

Nå vet jeg ikke hvordan det ligger an med den eldste, men det er uaktuelt å omplassere yngste også? Eventuelt har du noe familie som kan ha ham, kanskje så lenge du har eldstemann? Eller i en lengre periode, og se om det hjelper å ha dem fra hverandre en stund? Skjønner virkelig at det er slitsomt. Så lenge det er yngste som starter så ville jeg fokusert på ham ihvertfall, og tatt full kontroll på ham når de er i nærheten av hverandre.

Kan ikke sies for ofte. Likevel gjelder det "alle de andre"...

Hvis man greier å både lese og tenke på en gang så er det store muligheter for å komme langt i rally.

Det er slett ikke umulig at en øvelse kommer igjen flere ganger i en bane.

Initiativ er bra, og jeg synes det er riktig å skryte av at dere faktisk kom gjennom uten disk jeg, når hun var sånn. Det er såklart greit å vite når man skal gi seg også, men med noen hunder er det viktig å jobbe seg gjennom det og jeg har sett mange som er flinke til det i rally (kanskje fordi det godtas en del der). Jeg "slår" deg, har gått til 139 med ridgebacken - men vi kom gjennom!

Dere er altså i Trondheim? Kan være lurt å opplyse om.

Jeg tenker at om du er påmeldt, og oppdager at det kommer øvelser du ikke kan, er det ikke like greit å starte for treningens del og bare hoppe over de øvelsene? Gratulerer med tittel.

Tror jeg betaler ca. 1400 i året for 10 år gamle Odin, uten livsforsikring kun veterinær. Jeg går og lurer på å avslutte, men akkurat nå har han fått en kul, så vi får se hva dyrlegen sier på mandag.

Kan han ikke gå "fritt" med sele og langline? Eller bare herjer han med lina da? Som @Snusmumrikk sier er det også på tide at han får begynne å jobbe litt med trekk og kanskje kløv.

Har du prøvd å legge ut annonse på finn?

31-bussen går hvert 5. minutt fra Rådshusplassen eller Oslo S, Brugata, Carl Berner, Tonsen (og videre til Grorud). Fra Tonsenhagen kan man gå forbi skolen og rett inn i skogen. Rundt Årvollåsen er en av mine favorittrunder. Man kan også ta bussen helt til Grorud. Da er det litt å gå opp til Steinbruvann, men veldig fint område det også. Et av områdene jeg bruker absolutt mest er Linderudkollen og Solemskogen. Der går buss 56 fra Nydalen, så man må komme seg dit først. Buss 54 til Kjelsås stopper på Brekkekrysset, der kan man gå innover i Maridalen mot Ullevålseter f.eks. Andre steder er T-banen til Skullerud og gå rundt Nøklevann eller rundt i marka der, Frognerseteren og Sognsvann selvfølgelig, Ellingsrudåsen... Bane til Røa og buss til Sørkedalen... det er utallige muligheter egentlig. Anbefaler å kjøpe turkart over Oslomarka, så får man oversikt over de forskjellige utfartsstedene. Og min favoritt såklart, en turorienteringsmappe til et av markaområdene. UT.no har også gode turkart på nett.

Men greia er jo at det tar 15 minutter å komme ut i marka. Mine favorittutgangspunkter er Tonsen, Solemskogen, Ammerud (generelt Lillomarka) men det er jo mange busser, trikker og baner som tar dere til mange gode utgangspunkter. Bare å velge hvilken mark man vil gå i!

Duh, det er mye mer mark enn asfalt i Oslo altså! I dag skulle jeg ta en relativt kort tur med to poster, men rota oss bort litt, så tok bare en post. Gikk en slags sti hvor jeg tror det ikke er gått folk på mange år. Utrolig fint.

Jeg har heller ikke likt Julius-selen så godt, synes den ligger feil på mange hunder foran. Men så fikk jeg en i gave, og den sitter faktisk bra på Odin. Ikke tett bak albuene, og riktig høyde foran. Men den passer nok ikke for alle hunder, så den bør nok prøves. Dere som mener at gode seler ikke er billige, hvorfor ikke det? Altså, jeg er helt enig i at det er greit å bruke litt penger på en god sele som faktisk passer hunden, men hvis en sele til 50 kr passer like godt som en til 800, er det da viktigere å kjøpe den dyre? Det eneste vi har brukt mer enn rundt 400 kr på her i huset er kløvene, de fleste selene har kostet rundt 200, og bikkjene har på 6 og 10 år enda til gode å slite ut sele. Den ene har riktignok en ekstra søm der Kovuvalpen tygde over den, men det er en egen type slitasje som ikke har noe med pris å gjøre.

Én i "kort langline" (5m) og en i magebelte, stort sett. De får løpe løs på friområder og inngjerdede områder. Så lenge hundene fortsatt får brukt seg både fysisk og mentalt så har de det helt fint. Og i skogen risikerer de jo å forstyrre viltet like mye med langline som løs, så jeg bruker aldri 15m-liner der uansett.

Jeg blir vel overrasket om denne ikke er beslektet med shiba.