simira

I prinsippet tenker jeg at så lenge det er en god raseklubb så har de en oversikt over oppdrettere som følger deres retningslinjer. Men det er mye rart i hundeverdenen, og det kan være ulike årsaker til at en oppdretter ikke er med der. Det er uansett et ok sted å starte, tenker jeg. Fikk ihvertfall et godt inntrykk av nettsidene deres og informasjonen der. Ellers finner du mange gode råd om både kjøp, kontakter og valpetiden om du søker litt rundt på forumet her. Det ligger mange år med samlet erfaring rundt om. Lykke til!

Shirkus er vel eneste jeg kommer på som jeg kjenner og synes virker bra. Jeg tenker at det er viktig å sette seg inn i RAS-dokumentet som skal ligge på NKK, og sjekke at en oppdretter følger både NKK og puddelklubben sine retningslinjer for avl, som et minimum. Det med magefølelse er vanskelig. Prøv å dra på aktivieter du evt. selv kunne tenke deg med puddel, og se hvem du møter der?

Jeg sier ikke at det gjelder denne situasjonen, men selv om det er viktig at eier også har et fint liv med hunden, så er det ikke alle som greier å skille mellom egen og hundens komfort.

Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.

Dette er også noe alle de andre familiemedlemmene tar del i, før eller senere. Jeg er helt sikker på at du er enig i at hund og barn har ulike behov, de også. Og fullstendig ulike forventninger og utvikling. Jeg ser ingen grunn til at en hund skal ha et dårligere liv for å ikke bli tillatt i sofaen.

Nei, du mener at hunden skal sitte ved middagsbordet også? Ta oppvasken annenhver dag? Plukke opp etter seg i hagen for å få ukelønn? Det er mange måter å være fullverdig familiemedlem på, men å behandle en hund som et menneske er ikke bra for noen.

En hund kan fint være et fullverdig familiemedlem uten å sitte ved middagsbordet eller ligge i sofaen, eller sengen. Sosial kontakt er viktig, fysisk og mental stimuli er viktig, hvordan dette skjer er mindre viktig.

Nei, en hund er ikke et barn. Ja, den er et familiemedlem, men det er fortsatt en hund og ikke et menneske, og bør ikke behandles som det heller. Faktisk så lærer de fleste mennesker ganske raskt å hverken gjøre fra seg eller søle i en sofa, og dessuten å gjøre rent etter seg selv hvis det skjer et uhell. Det trenger ikke å være ekkelt for å være upraktisk med løpetidsflekker og gjørmepotespor i stoffsofaen når man skal ha gjester.

For en normalt trygg hund tenker jeg at det spiller ingen verdens rolle. Som eier ville jeg nok levert, for å ikke gi passer merarbeid, med mindre det er avtalt og inkludert i evt betaling.

Det ser jeg ingen grunn til? Hvorfor skulle det det? Jeg kjenner til en håndfull som bruker hund til både gjeting og sport, og jeg har ikke latt meg merke til at noen unngår drakamp ihvertfall. @maysofie Du bruker vel drakamp?

Det kan vel godt være tegn på stivhet i kroppen. I tillegg til evt. veterinær så ville jeg fått en fysioterapeut til å sjekke og eventuelt behandle. Våre hadde fysioterapi en gang i måneden de siste årene, for vedlikehold. I tillegg kan det være greit å starte med tilskudd for ledd og sånt om du ikke allerede gir det.

Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.

Ååå, så trist! Kondolerer! Jeg vet ikke hva mer jeg kan si, for jeg har en anelse om hvor vondt det gjør nå. Takk for alt du har delt med oss her, og alt du har gjort for å gi henne et utrolig godt og langt liv!

For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.

Hva skjer neste gang den angriper noen? Og hvordan kan du være sikker på at den ikke har gjort det før? Det virker fint at eier tar ansvar. Kommer de også til å sørge for å ha hunden i bånd på gårdsplassen framover? Med mindre du er rimelig sikker på det så ville jeg anmeldt. Det skjer ingenting første/eneste gang eier har et slikt uhell. Men dersom det skjer igjen, og flere anmelder, så blir det en annen sak. Da vet politiet at dette har skjedd flere ganger, og har et grunnlag for å gjøre noe med saken.