Minutt

Ville ikke latt en valp være alene med tyggebein eller annet av tyggesaker. Har selv måttet utføre en slags heimlich på hunden etter en episode med tyggebein/griseøre. Er aldri langt i fra om de får godbiter (de er voksne nå). Leker har de derimot fritt - så kanskje jeg er litt hyklersk ift det (men de leker ikke med mindre vi er der, så det er kanskje hele forskjellen....). EDIT: la til litt.

Jeg syns blå staffer er vakre. Jeg syns kuperte dogo canario er vakre. (Jeg har staff og dogo canario, ingen er blå, ingen er kuperte) Jeg griner egentlig litt av folk som ønsker seg det ovennevnte. Ikke fordi jeg ikke ser at det kan være vakkert. Men fordi begge deler kan innebære en del lidelse, bare fordi jeg - og andre - syns det er vakkert..

Selve hjemme-alene-treningen tok vi akkurat som med første - gradvis. Det som var annerledes var at vi også måtte trene på at valpen var hjemme alene uten den andre hunden... Valpen lærte seg fort til å være hjemme alene, men han var egentlig mer urolig til det, enn det første hunden var. Der var de rett og slett to helt forskjellige individ, slik hunder ofte er. Videre var jo hund nr. 1 vant til å være helt alene fra ganske ung, mens hund nr. 2 egentlig aldri har vært helt alene (med unntak av noen timer her og der). Det positive med en voksen hund fra før av var at den voksne roet valpen, viste han liksom at det ikke er no farlig at menneskene drar. Det negative med å ha en voksen hund fra før av er at valpen er mer ukomfortabel med å være helt alene hjemme (men det går nok også mye på at vi ikke var flinke nok med den innlæringen). Det er mye man bør tenke på ift voksen hund og valp - eller i det hele tatt det å få hund nr. 2. Ikke for å komme med negative innspill, men man bør jo f.eks. være forberedt på at hund nr. 1 kanskje ikke liker hund nr. 2. Det er jo ikke gitt, selv om det stort sett går bra, tror jeg...

Det er ikke no kult å gå inn! Jeg tvingte mine med meg, og ga dem godbit når de først var inne på kjøkkenet (må da gjennom to ganger, og en dør). Nå løper de inn, for de vet/tror det lønner seg

Du arrangerer utdrikkingslag, du er der når bruden skal vies for å si at du er forlover (færre oppgaver i borgerlig vielse enn i kirken), du holder tale i bryllupet - du er go-to-woman om bruden trenger noe i perioden frem til bryllupet, gjennom bryllupet og til bryllupet er over. Ikke mer enn det Lykke til! Hva du skal gjøre og hva du absolutt ikke skal gjøre - spørs veldig på bruden

Jeg la inn kommando noen ganger etter at hunden gjorde øvelsen riktig. Først ved bevegelse ned til innsitt, noen ganger, for så å gjøre det ved sitt. Da jeg følte meg trygg på det, prøvde jeg sitt før han overhodet gikk til sitt. Og klikket da først etter gjennomført øvelse.

Som nevnt over - vanlig å "ta over" forsikring. Så lenge forsikringen er løpende, vil nok dette gå fint. Uavhengig av dette kan du påstå at skjæringstidspunktet for eventuell allergi har oppstått under forsikringen til tidligere eier. Da vil forsikringsselskapet måtte dekke det, uavhengig av forsikringsselskap videre. Men anbefaler jo selvfølgelig sterkt å ta over forsikringen.

Vil vel tro at de fleste har vanskeligheter med å gjette om det er ulv eller hybrid. Hybrid kan være så mangt, og se ut som ulver, klin like (samme som blandingshunder kan se klin like ut som den ene eller andre rasen). Men, jeg syns det ser ut som en ulv.

Aner ikke om det er nevnt før eller om det er interessant, men den lista der - den minte meg veldig om de schäferne jeg vokste opp med.

Nei, spiller ingen rolle for bikkja, spiller en rolle for meg. Beit unge uten grunn? Basert på en artikkel fra en tabloid avis? Jeg forsvarer ikke bikkja, jeg påpeker kun at det kan være grunner til at det som skjedde skjedde. I motsetning til å hevde at dette var "uten grunn". Bikkja mi har kommet bort på min eldre mor, og laget et sår som kanskje burde ha blitt sydd. Det var ikke angrep, det var lek. Mor har tynn hud (pga alder og medisiner), noe som spilte inn. Samme sak fort med en baby. Poenget: uhell kan skape relativt store skader.

Drittbikkje? Med bakgrunn i historie fra en ganske så tabloid avis? Helt enig i at dette ikke bør skje, men å kalle hunden drittbikkje uten egentlig å vite hva som har skjedd, vel.... Hadde staffen (eller hva hund det var) virkelig ment det, hadde det ikke vært snakk om noen få sting.... Ung bikkje, usikker bikkje, kanskje dårlig oppdratt bikkje eller bikkje med dårlig mentalitet - eller dårlig fører, usikker fører, fører med dårlig mentalitet - men "drittbikkje"? Ja, man kan undre seg.

Det kan være alt fra noe ufarlig til noe veldig farlig. Kontakt dyrlege.

Svoger var så dum at han valgte å gjemme seg for så å fyke frem mot valpen da han var 8 uker, og nettopp hadde kommet hjem fra oppdretter..... Valpen reagerte med å buse frem og komme med et par bjeff mot svoger - veldig grove bjeff, skulle ikke tro en valp kunne lage sånn lyd..... Han sto der støtt, men roet seg fort ned. Har aldri vært helt sikker på hvordan jeg skulle tolke det, men frykt så jeg ikke...

Er ingen ekspert, sikker mange som kan komme med andre og kanskje bedre råd. Men det har funket her - å ikke måtte feile for å innlære et signal. Han ser på godbit - si stopp - han ser på deg - fliiink - gi godbit. Så ut for å generalisere. Ute er det kanskje større rom for feiling.

Fortsett, si stopp når hunden stopper, belønn. Hunden behøver ikke feile for å innlære stoppord. Stoppordet blir da betinget med godbit. Generaliser. Gå ut og gjør det samme, i forskjellige miljøer.

Ser den, uff.... Vet ikke om jeg vet hvorfor folk tar meg alvorlig, det har jo ikke skjedd så mange ganger, men jeg blir - dessverre, eller ikke - ganske krakilsk. Jeg takler ikke at folk ikke viser respekt. Og da har jeg gjort som du gjør, tatt med hunden et godt stykke fra allfartsvei.. Jeg har truet med å sparke til hundene deres - det er ikke nødvendigvis så snilt gjort å true, men det har blitt med trusselen, og jeg ville ikke ha gjort det, med mindre hundene truet hunden min. Eierne har derimot trodd på det. Nå kan det kanskje ha med rasene mine å gjøre da - "muskelhunder". Kan være fordommer ift hundene som gir meg mer cred....? "Gærne lille jenta med staff og mastiff"?

Jeg blir sint og jeg driter i om andre blir fornærma. Om de ikke hører på et snilt "la oss være", så langer jeg (litt dessverre) ut mot dem. Det funker det, men det er ikke særlig koselig....

Men samtidig, spiller det noen rolle? Jeg har ikke beste relasjonen til naboene, men jeg snakker med noen av dem. Og jeg har kommunisert at grime kun er for min egen del, fordi hunden er så stor i forhold til meg. Han er ikke utrygg, jeg kan bli det. Og de syns det er fint. De andre driter jeg i, men jeg tenker at de kanskje får min historie viderefortalt av de jeg snakker med... Jeg syns det er ille at folk går over gata eller viker fra når jeg kommer med min hund med grime. Men samtidig, jeg vet ikke om de kanskje også ville reagert på samme måte uten grime. Dogoen er jo stor..... Schäfer er jo også ansett som skummel for mange... Munnkurv er mer synlig, men - uansett grunn så er vel det et tegn på et forsvarlig hundehold? Om hunden så var utagerende er det jo bedre om den går med munnkurv? Nei, jeg vet ikke.... jeg har jo møtt meg selv i døra, og tenker bare høyt her. Jeg fortsetter å gå med min hund i grime uansett hva folk tenker.

Har gått med min i grime. Det er ille nok. Da jeg nevnte at jeg hadde munnkurv til folk på jobben, folk som ikke er vant til hund, sa de at de hadde blitt livredde om de hadde sett min hund med en sånn... Jeg tror ikke "sånne folk" tar seg tid til å lese hva som står på et dekken eller en sele, dessverre. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde gjort det en gang (møter meg sjøl i døra her....)

Jeg tror ikke det finnes en person i verden som kunne gjort staffen min til en vokterhund. Varsler er han, men ikke vakthund - han elsker jo mennesker, så han "varsler" jo om det kommer noen, med sine pipelyder... Staffen som individ - og rase - har det ikke i seg, etter min mening. Min har til og med opplevd angrep på en eier, han gjemte seg og var veldig redd. Dogoen derimot.... han har mye vakt og vokt i seg, og det er naturlig, ikke noe han er lært. Han har nok fått en større porsjon av det enn de andre i kullet, så vidt jeg vet. Kommer det folk han ikke kjenner godt spiller det ingen rolle om de snakker med koselig tonefall, eller om vi gjør det. Han vakter og vokter inngang, og lar ingen komme forbi med mindre vi går foran, eller kommanderer han på plass. Å kjenne "godt" er det veldig få som gjør, selv om de er innom en gang i uka... Om noen hadde kommet f.eks. på natta vet jeg ikke helt - bråk hadde det vært, og ikke noe hyggelig syn for en inntrenger. Men jeg vet ikke hvor mye av vakt/vokt som er lenket til oss som eiere (som da sover, og ikke er med han) eller til huset i seg selv. Jeg tror inntrengerne hadde stukket av. Jeg har flere ganger våknet opp til en sinna dogo som bråker pga ting utenfor (katt, torden, etc). Hva som hadde skjedd i skogen vet jeg ikke med sikkerhet, men jeg vet med sikkerhet at om jeg skriker, så er dogoen på. Og om noen går nærme meg uten at jeg godtar det, er han på. Jeg vet ikke om han hadde gått til angrep - kanskje han bare hadde bråka no ******? - men ut i fra de situasjonene jeg har vært i der folk egentlig har vært vennlige, men litt for brå, så tror jeg faktisk han hadde gått på dem. Sånn sett vet jeg ikke helt om han skjønner forskjellen på gode og onde folk - han ser min reaksjon, og jeg har en ganske så vid intimsone.... Pga vokten så tror jeg ikke han hadde fillerista dem, jeg tror han bare hadde gitt advarselbitt, for så å vokte meg igjen, og så forsøke å skremme dem vekk.

Mange som synes det er fint å gifte seg i kirke, pga estetikken, det å gå oppover kirkegulvet, komme frem til et alter eller hva det nå enn er. Hyklersk kanskje, men jeg velger å ikke dømme. Jeg syns det var like fint å gifte seg i tingretten jeg Men så hadde jeg aldri fantasier om bryllup fra jeg var barn, slik mange har...

En god start i alle fall, selv om kilde uteble (kan sikkert google det frem) Men de tar det altså på mindre byttedyr som hare. Det stemmer jo i så fall med egne erfaringer (ikke at mine hunder har tatt verken store eller små byttedyr selv da). Dette ble vel veldig off topic, det beklager jeg, men takker for svar.

Sånn forstår jeg ikke ordlyden. Jeg forstår det som om vomma og godbitene der tas ut først. Så kommer det andre. Men mulig de kun tar vom og ikke magesekk. I så fall syns jeg det er dårlig formulert i artikkelen. Innvollene inneholder jo også prosesserte saker fra magesekk, så.... Igjen, mulig jeg tar helt feil. Derfor kunne jeg godt tenkt meg kilder på at ulv ikke tar innhold i magesekk - fra store eller små dyr for den saks skyld.

Yup, det er akkurat det jeg er livredd for.... :/

Jepp, det kan jeg - eller kunne, om jeg husket hvor jeg har de fra, og som nevnt tidligere, jeg vil gjerne rette vranglære om det er det jeg har. Det første jeg kom over, som jeg stusser på ift dette er denne artikkelen: http://forskning.no/dyreverden/2015/04/ulven-dreper-flere-byttedyr-enn-den-trenger "Er flokken liten, så fråtser ulven bare i de beste delene av dyret. De åpner først vomma og tar ut godbitene først." Er jo også mulig at jeg misforstår artikkelen, og andre kilder? Det er derfor jeg ønsker kilder på at ulv ikke spiser mage. Jeg har jo sett en hel haug av andre carnivore som spiser magesekken. Som katten utelater de kanskje galle og milt (?), men ikke magen, og dens innhold..