Sheila

Det må være Shiba som Jeanette har sjekket. Jeg var "redd" det var siberian husky, men der ser ut som de er like dårlige på å røntge dem i Finland som i Norge. Det interessante uavhengig av land (tror jeg) er at jo mer hd en rase har, jo dårligere blir de på å røntge. Dette er vel et kjent fenomen i Norge også... mye HD i rasen, nei, da lar vi bare være å røntge. Flott oversikt forøvrig. NKK har noe å lære av både den finske og den svenske kennelklubben :-)

Håper hun fortsetter å spise det da:-) Og at hun blir mer matglad etter en løpetid eller to. Det skjer mye med tispene i løpet av de første par-tre løpetidene. Det kan være verdt å nevne at lokking og fristing med maten (dersom hun liker oppmerksomheten) i prinsippet er det samme som å belønne henne for å ikke spise. Derfor har jeg mer tro på å la henne spise i fred, og ta vekk maten når hun ikke rører den. Før eller siden blir hun sulten og spiser. (Men, hvis kongen funker er det en super måte å la henne jobbe for maten!) :-)

For all del :-) Jeg synes matskålen til hunden er ekkel og vil ikke ha den i kjøleskapet, men selvsagt trenger man ikke kaste maten hvis man tar vare på den i kjøleskap ;-)

Hvis jeg ble kommandert til å spise så hadde nok jeg også mistet matlysten Følg rådene om å gjøre minst mulig ut av at hun ikke vil ha mat. Gi en bitteliten porsjon, ta bort og kast etter 10 minutter hvis hun ikke har spist opp. Prøv igjen ca 12 timer senere (når det er naturlig med nytt måltid). Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter. Prøv igjen neste dag, osv. Først når spiser opp alt kan du prøve å øke porsjonen litt, og gradvis. La henne gjerne jobbe litt for maten (sitt og vent/ligg/gå litt på plass) før du sier værsågod, men å kommandere henne til å spise er i beste fall bare tåpelig. Det er sjelden noe problem å gi hunden menneskemat-rester, så fremt hunden tåler det. Det vil ikke gjøre hunden bortskjemt eller vanskelig i matveien. I perioder lever hunden vår mer eller mindre på bare rester .. det blir for dumt å la bra mat gå til spille bare pga et prinsipp om at hunden må få hundemat (som mest sannsynlig er laget på slintrer og det som verre er...).

Haha.. og han kan bevege "nesene" uavhengig av hverandre Skjønner ikke helt hvorfor de bekymrer seg for at han ikke skal bli adoptert da. Verden elsker (og avler på) alt som er annerledes og bissart. Om noe så bør han kastreres så ingen får ideer ..

Hva med cocker i en eller annen variant? Jeg har aldri truffet en jaktcocker, faktisk, men de virker jo veldig sympatiske og greie. Men, den skal vel helst aktiviseres ... Engelsk cocker har jeg egentlig ikke så veldig god erfaring med og det sies jo mye rart om hvor strie de er, men det er en flott rase på mange måter. Hvis man finner en oppdretter som i tillegg har stødige hunder så kunne det være verdt å se nærmere på?

Det er ganske forskjellige raser som nevnes her .. kanskje vi burde har startet med å definere hva som ligger å være mentalt og fysisk sunn, samt funksjonelt eksteriør. Jeg er veldig opptatt av sånne praktiske ting som ståører (mindre utsatt for ørebetennelse), "normal" snute og hode, normalt forhold mellom høyde og lengde (og bredde), moderat og lettstelt pels som tåler kulde, varme, snø og regn. Mentalt sunn går vel på å være generelt trygg på verden og det meste i den, å reagere uten aggresjon på de fleste skremmende/truende situasjoner er en forutsetning. Men det må også være rom for ulike raser som skal fylle ulike funksjoner.

Mittelspitz .. jeg kjenner ikke mange nok til å si hvordan rasen er, men jeg ble positivt overrasket over de jeg har møtt. Det er litt bjeffing, men de har jo så liten stemme at det er nesten behagelig i forhold til store hunder ;-) Jeg tror det er ganske stor variasjon på det mentale. Den hunden jeg kjenner best kom fra en oppdretter i Luleå, som virker mer opptatt av mentalt gode hunder enn eksteriør. Men så finnes det de som ikke er gode i det hele tatt, så det varierer veldig. Rasen begynner å bli en populær agilityhund i Sverige, så det er jo et godt tegn om man vil ha en trenbar hund. Mtp vinter og snø så kladder hunden jeg kjenner ganske fort i pelsen mellom tredeputene... det kan jo være slitsomt, men gjelder ganske mange raser. Hvis jeg fikk valget mellom finsk lapphund og mittelspetz så hadde jeg nok gått for lapphund, men smaken er forskjellig :-) Lapphundene er kanskje bedre tilpasset snøføre også? En kortistispe er heller ikke et dårlig valg, tvert imot! :-)

Målet er å komme frem til en fysisk og mentalt sunn rase som har et funksjonelt eksteriør (og gjerne stor genpool, men ikke noe krav). Hvilken velger du? Redigert: endret kravet om stor genpool, det er vel sånt som de færresten har oversikt over :-)

Working kelpie, australsk kelpie, langhåret collie, finsk lapphund, i den rekkefølgen :-)

Det var det jeg visste, at du går rundt og drømmer om en wk (ref: diskusjon noen uker tilbake)

Så rart vi har så forskjellige inntrykk. Jeg synes tibber er bare så ideelle som familiehunder... koselige, myke, greie, og synes ikke de er spesielt pinglete på været heller. (Nå skal det nevnes nesten alle mine hunder av bruksraser har vært litt sånn "uusj, må jeg ut?" i surt og vått vær, så jeg oppfatter det som normalen ) Men for all del, hvis mtt inntrykk er så forskjellig fra dere som faktisk har hatt tibber så skal jeg slutte å foreslå rasen altså. Kanskje jeg bare har vært veldig heldig med de jeg har truffet ;-) Jeg trekker herved tilbake tibbe som forslag!

Jeg synes ikke du skal ekskludere hele spisshundgruppen bare fordi.. ja hvorfor egentlig? :-) Jeg synes lapphundene er utrolig flotte og virker så sunne og funksjonelle. De har ingen problemer med å tålen vinter iallfall. Shiba Ina er jo en annen vinterherdig hund. Griffon (bruxellois) er en utrolig kul hund, og litt nærmere både løwchen og schnauzer (må jo nappes ) - tøff hund i liten innpakning :-) Tibbe er jo en veldig koselig rase, tåler vær og førerorientert. Men kanskje for vanlig?

- Tibetansk spaniel - passer på alle punkter - Dverg- eller mellomschnauzer - feiler kanskje på samkjønnspunktet? - Sheltie - midt i blinken bortsett fra mye pels (mtp mye ute i skogen og fjellet) - Papillon/Phalene - Fryser fort, snøklumper i pelsen? - Mittelspetz - Passer på alle punktet hvis du kjøper fra trygge og fine linjer. - Golden-tispe - litt for stor, men finnes det greiere hunder da? :-)

Gresk salat, grillspyd av kylling og ovnstekte poteter (potetbåter, olje, salt, hvitløk) .. og kanskje en tzatziki av agurk, gresk/mat-yoghurt, hvitløk (og mynte eller oregano). :-)

Du belønner for sjelden, enkelt og greit. Det er problemet - er jeg 99% sikker på. Senk kriteriene veldig (!) og prøv igjen. For høye krav/lav forsterkningsfrekvens er det som feiles mest på i klikkertrening. Når det er sagt så er det FLOTT at du er opptatt av forsterkningskvalitet Hold øktene korte både for din og hundens del, mens du har fokus på å klikke og belønne *minst* 5 ganger i løpet av et minutt elns. Ikke vent på at hunden skal gjøre noe stort, men hold dere til små og oppnåelige atferder som hunden tilbyr raskt og ofte. Det er lurt å bruke noen klikk for å "få igang" hunden før du begynner å tenke på spesielle atferder. Feks idet du starter treningsøkten så klikker du for at hunden kommer bort til deg, for kontakt, for at den begynner å tilby hva som helst. Dette er spesielt viktig for litt ferske hunder. Jeg synes det er greit å bruke objekter som musematte, kasse, eske til å herje med osv. for å få gjøre det lettere for meg selv å sette de rette kriteriene. Da kan du klikke for ALT hunden gjør med objektet, men husk også å "få igang" hunden/klikke for at den prøver og er der før dere kommer skikkelig igang. At hun ikke tilbyr samme atferd på nytt etter å ha blitt belønnet for den er nok ganske vanlig. De fleste hunder trenger mer enn én repetisjon for å "ta det", så da er vel det beste å være villig til å klikke for litt mindre varianter av atferden heller enn å vente ut hunden. Feks med sitt så kan du komme igang igjen etter et klikk ved å klikke for at hunden viser at den er klar, beveger forbeina, osv. Deretter kan du prøve å vente og se om det kanskje kommer noen annet, som feks en sitt. Cluet er at hunden skal synes det er morsomt, og at hun virkelig VIL ha klikket. Når hunden ikke lenger blir lei og gir opp (= gå og legge seg istedet for å trene) så tipper jeg at du vil se en bedring i forhold til lysten på godbiter og arbeidslysten også. Men for å komme dit så må du altså gjøre endringer i treningen.

Hihi .. de jeg kjenner lukter iallfall ikke spesielt godt, og de er ganske våte i munnpartiet, for å si det sånn. Det er mye hud og pels, liksom. Tar jeg feil? :-) Alt er relativt, men for en (altså meg) som er vant til korthårete hunder med stram hud så er dette ting jeg ville tenkt på ved valg av annen rase.

Jeg ser for meg berneren som veldig tung til agility. Det har selvsagt å gjøre med at jeg kjenner opptil flere bernere som er veldig store, og som sliter med bein og hofter. Finnes det oppdrettere som har litt lettere bernere så er jeg mer positiv. I tillegg er det viktig å ta med forventet levetid i betraktningen... Utover det så synes jeg at bernerne virker som trivelige hunder som er greie å ha med seg og som nevnt over så vil den berner sannsynligvis kunne gå mer løs enn en samojed. Samojed kjenner jeg ikke utover det som sies (at de er sta), men hvis du har planer om agility så bør du undersøke hvordan de er mhp lek og matgladhet (lekne og/eller matglade hunder = villige til å lære). Hvis du synes hunder som sikler og lukter endel er litt ekkelt så er samojeden et bedre valg ;-)

Er dette lenge siden?

1) Fjernadopsjon betyr at eier har hunden frem til evt. omplassering (og at den ikke bor på FOD-gården). 2) Vet ikke hvordan FOD stiller seg til at folk kommer langveis fra for å få seg hund, men det er iallfall ikke uvanlig at hundene til fjernadopsjon bor såpass langt unna at det ikke er helt aktuelt å dra til FOD-gården for å la hunden treffe evt. nye eiere, så da må nødvendigvis treffet foregår på annet vis. 3) Ring FOD heller enn å stole på det vi, som egentlig ikke vet hva som er rett, sier :-) Og ang Charlottes så har jeg inntrykk av at hun er veldig flink med omplasseringer, men litt ustadig på tilgjengelighet. En venninne som ønsket å overta en gammel og vanskelig omplasserbar hund fikk ikke kontakt med henne uansett hvor mye hun prøvde. Det er noe å ha i bakhodet når man vil ta over eller omplassere en hund.

Dette må bli kort, for jeg sitter egentlig og jobber :-) Men, jeg må presisere at når jeg anbefalte å stole på faglitteratur heller enn synsing, så er jeg redd for at Järverud ikke havner i kategorien faglitteratur. Jeg tenker mer på etologer som Per Jensen, Roger Abrantes, Adam Miklosi - forskere som kan det de snakker om. Per Jensen har gitt ut flere bøker som kan være aktuelle: Hundens språk og tanker og kanskje Djurens beteende. Dogs av Lorna&Ray Coppinger er også aktuell. Veldig interessant bok. Den koster jo bare 100,- nå .. løp og kjøp! (Men som sagt tidligere, dominans har ingenting med trening av hund å gjøre!) Järverud var banebrytende på sin tid, men mye har skjedd siden den gang. Og bare for å ha sagt det; initiativ hos hunder er supert! Vi VIL ha masse initiativ :-)

Jeg så den igår på fb-- "I f-ing love science", og forsto såpass at dette er litt av en sensasjon. Det var flere kommentarer som gikk på at familien til Bull fratar vitenskapen noe viktig når de ønsker å være anonyme osv.. Men jeg skjønte ikke helt sensasjonen med fargen. Kanskje noen kan forklare det for en som ikke kan noe om genetikk? :-) Og, er dette det samme som hos skilpaddefargete katter (sikkert ikke, siden det er en helt vanlig farge på katt).

Det er helt rett det du skriver over, at en hund ikke ER dominant (av personlighet). Og hvis man først skal fokusere på dominans (og bruke begrepet i samtaler) så er det en fordel å lese seg litt opp på hvordan begrepet defineres. Det er utrolig mye synsing og troing i forbindelse med dette begrepet, man trenger ikke se lenger enn til denne tråden, mens det naturlige etter min mening ville være å støtte opp påstandene med kilder, og da mener jeg forskningsartikler og seriøs faglitteratur. Nå tror jeg ikke at man er anhengig av å vite noe om dominans hos hund for å kunne trene hund, men for en som er generelt interessert i hund og hundeatferd så er jo det meste som handler om hund interessant. :-) Da kan det være fint å lese noe som er skrevet av en fagperson som vet hva h*n skriver om, og være generelt kritisk til det man hører og leser.

Det er ikke uvanlig at også tisper markerer. Jeg merket stor forandring på mine i forbindelse med at de ventet løpetid, men de markerte ellers også. Synes ikke det er nødvendig å begrense dette, og synes det er drøyt å bare tillate hunden å tisse tre ganger i døgnet og bestemme hvor og når. Når det gjelder at hun ut på kanten av banen og tisser når dere trener så kan dette like gjerne være demping, både overfor deg og generelt. Jeg har selv opplevd det med pubertale hanner som løfter beinet stadig vekk på nye eller travle steder, men også tisper. En tispe jeg hadde for lenge siden brukte tissing for å vise at hun mistrivdes når vi trente. På den tiden tolket jeg det selvsagt som at hun viste meg fingern, men heldigvis skjønte jeg sammenhengen etter en stund

Jeg har kjøpt lange lærbånd på Ebay... kanskje fullstendig politisk ukorrekt, men der finnes det iallfall.