-
Innholdsteller
73 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Astrum
-
Windows 7 ble lansert i 2009, og kan derfor ikke ha fulgt med den åtte år gamle PC-en din. Nøkkelen på klistremerket hører derfor sannsynligvis til en eldre versjonen av Windows (dette skal stå), med mindre det er blitt påklistret senere. Er du sikker på at du eller noen andre ikke har oppgradert operativsystemet i etterkant? Aktiveringsvinduet i Windows 7 skal uansett gi deg mulighet til å reaktivere over telefon. Det beste for deg vil derfor være å velge dette alternativet, og ringe nummeret til Microsoft som du deretter får opp på skjermen.
-
Det er verdt for trådstarter å merke seg at svarene i debatten er noe overforenklet. For at opptjente feriepenger skal dekkes av staten, må blant annet fordringen ikke forfalle mer enn fire måneder før konkursens fristdag (regjeringen har riktignok foreslått å utvide denne grensen til 12 måneder for Statens lønnsgarantiordning), eventuelt må fordringen ikke være opptjent mer enn 24 måneder før fristdagen. Ytterligere bestemmelser om fordring på opptjent feriegodtgjøring finnes i dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 2.
-
Etter Skatteetatens hjemmesider, får man normalt pengene inn på konto "i løpet av en til to uker etter at skatteoppgjøret er sendt ut". Jeg hadde kontaktet Skatteetaten for å se om de har sendt deg oppgjøret ditt - eventuelt om det har funnet sted noen feiloverføringer. I tillegg kan du sjekke om pengene ble overført til samme konto som den oppgitt i selvangivelsen.
-
I tillegg til interesse, bør trådstarter også huske at enkeltemner på 10 stp. ved eksempelvis UiO er gratis (utenom semesteravgift), mens nettkurs o.l. på færre studiepoeng (slik som Tuvane linket til) gjerne koster tusenvis av kroner.
-
http://www.rmnorge.no/?mapping=22&gruppe_nr=63&produkt_nr=101960
-
Uten at jeg kan vise til noen statistikk på dette (loven bruker ikke ordet "omskolering", men "arbeidsrettet tiltak"), vil jeg fra utplasseringsperioden min i allmennpraksis si at det sannsynligvis er mange flere som får arbeidsavklaringspenger til noe annet enn omskolering, enn folk som får det samme til omskolering. De fleste pasientene som fikk arbeidsavklaringspenger, fikk dette grunnet medisinsk behandling.
-
Det var rettet mot din "alle jeg kjenner som går på AAP får omskolering" som svar til maras "De færreste på AAP får faktisk omskolering" - ikke mot trådstarter.
-
Arbeidsavklaringspenger kan dekke mye annet enn omskolering, jf. posten min ovenfor. Dette gjelder ikke minst medisinsk behandling, samt fysisk opptrening og arbeidstrening.
-
Eventuell stønad til omskolering vil være arbeidsavklaringspenger, og da må vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 være til stede. Det er flere kriterier, og mye må vurderes konkret (et samspill mellom fastlege, saksbehandler og NAV-lege mm.), men kort fortalt: Man må på grunn av "sykdom, skade eller lyte" ha fått "arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid", jf. ftrl. § 11-5. Etter bestemmelsens annet ledd skal vurderingen legge vekt på "helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker, muligheter for å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid". I tillegg er det et vilkår at man, for å "skaffe seg eller beholde arbeid" får "aktiv behandling", eller at vedkommende deltar på et "arbeidsrettet tiltak". Det er nettopp "arbeidsrettet tiltak" her som dekker omskolering i lovens forstand. Det vil også legges vekt på hva slags arbeidsmuligheter man eventuelt vil ha uten omskoleringen. Vedrørende spørsmålet ditt om sykemelding, er det vanlig at arbeidsavklaringspenger gis i forlengelsen av sykepenger - altså når man ikke lenger har krav på det, men kan også gis til dem uten sykepengerettighet, så sant arbeidsevnen er nedsatt med minst 50%, og vilkårene nevnt ovenfor ellers er oppfylte.
-
Fristen for å gjøre en mangel gjeldende er "innen rimelig tid etter at leieren burde oppdaget den", jf. husll. § 2-8 første ledd. Dersom utleieren har opptrådt "grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro", jf. bestemmelsens annet ledd, gjelder likevel ingen slik frist. I Wyllers kommentarer til bestemmelsen presiseres at fristen alltid løper fra da leietaker faktisk oppdaget mangelen, med mindre leietaker vil kunne bebreides som uaktsom når han ikke oppdaget den tidligere. Merk at leietaker ikke har noen undersøkelsesplikt etter overtakelsen, slik som i eksempelvis kjl. § 31. Det følger imidlertid ikke av bestemmelsen at "14 dager" skal være en frist - heller ikke av forarbeidene. Hvorvidt "14 dager" er "rimelig tid" må nok vurderes konkret, og avhenger ikke minst av mangelens art.
-
Jeg vil råde deg til å ta kontakt med Juss-Buss, eventuelt advokat i saken - det er nok en god del som må vurderes konkret. Imidlertid kan jeg svare på noen av spørsmålene du stiller: Oppsigelsesfristen reguleres i husleieloven (husll.), men denne er fravikelig gjennom avtale. Med andre ord må man se på kontrakten for å se om noe annet er avtalt (hvis ikke, er den normalt på "tre måneder, til opphør ved utløpet av en kalendermåned", jf. husll. § 9-6). Du spør hvilken kontrakt som er gjeldende når det finnes to eksemplarer, muligens med forskjellige vilkår. I dette tilfellet må man prøve å finne ut hva som ble avtalt - hva var vilkårene moren din skrev under på? Hvis det ikke kan sannsynliggjøres at en annen oppsigelsesfrist ble avtalt, vil den i § 9-6 gjelde. Det går imidlertid et skille mellom krav du som leietaker har grunnet mangler, og den ordinære oppsigelsestiden regulert i kontrakten, eventuelt husll. Hvis ikke noe annet er avtalt, er det utleier som plikter "å holde utleid husrom og eiendommen for øvrig i den stand som leieren har krav på etter reglene i lovens kapittel 2", jf. § 5-3 første ledd. Hvorvidt det foreligger mangler, må vurderes konkret, jf. § 2-2. Derfor foreslår jeg at du får en jurist til å vurdere dette. Avhengig av hva man kommer frem til her, vil retting, avslag i leie, heving av avtalen, erstatning og/eller holde tilbake leie være aktuelt, jf. § 5-7 første ledd. Det åpnes altså i visse tilfeller for heving av kontrakten, slik at en ikke tar hensyn til oppsigelsesfristen nedfelt i kontrakten, eller som følger av § 9-6.
-
Det beste rådet jeg fikk før jeg begynte å studere var, etter min mening, at jeg noen ganger burde gå med skylapper i forhold til hva andre gjorde. Dette gjaldt alt fra det sosiale til andres studieteknikk. Din trivsel er viktigst, og hvis den tilfeldigvis ikke samsvarer med "hvordan" andre trives, så gjør den ikke det. Synes du studiet blir for sosialt, synes jeg du skal bruke tiden din sammen med en mindre gruppe, eventuelt deg selv.
-
1 og 3) For det første, er snl.no ingen rettskilde, og dette har medført at du har sitert en kommentar til en bestemmelse som ikke er trådt i kraft. "Uaktsomhet" har ingen legaldefinisjon i strl. 1902 i dag. Bestemmelsen i strl. 2005 § 23 endrer noe på dagens oppfatning av "uaktsomhet", men å legge den fremtidige legaldefinisjonen til grunn hjelper uansett ikke saken din. På samme måte som du mener at fotgjengeren er uaktsom (la oss ikke skille mellom uaktsom, grovt uaktsom og med forsett, ettersom det ikke endrer på noe i denne sammenheng), er også butikktyven ubestridelig minst uaktsom (sannsynligvis mer). Butikktyveri er utvilsomt straffbart etter strl. 1902 § 257, alternativt § 391 a. Og en av grunnpillarene i strafferetten for at en handling skal være straffbar, er at handlingen minst er uaktsom - i mange tilfeller kreves forsett. Butikktyven har, gjennom tyveriet, begått en handling som fraviker fra "normen for forsvarlig opptreden" - vurderingen av dette skal være "objektiv og ta utgangspunkt i hva en alminnelig fornuftig og samvittighetsfull person ville ha gjort i en tilsvarende situasjon", jf. Norsk lovkommentar til strl. 2005 § 23. Det oppfyller med andre ord også den fremtidige bestemmelsen du legger til grunn - også isolert sett. Om du er overbevist eller ikke om at butikktyven minst er uaktsom, får være opp til deg. Dette er det imidlertid juridisk ingen tvil om, og følger ikke bare direkte av lovens ordlyd, men også all juridisk teori og rettspraksis på området. Med bakgrunn i det ovenfor, er du inkonsekvent når grunnlaget for at du konkluderer forskjellig i de to analogiene våre er basert på gjeldende rett. 2) Du svarer at du bruker begrepet normativt i hundesaken. Så spør jeg deg hvorfor butikktyverieksempelet ikke er sammenliknbart. Til det kommer du med en begrunnelse som legger til grunn en deskriptiv bruk av det samme skylds-/ansvarsbegrepet. Det gir ingen mening. Jeg er enig i at vi ikke kommer lengre i denne diskusjonen, da du til stadighet legger nye juridiske begreper (skyld, ansvarlig, uaktsom, grovt uaktsom, nødrett, nødverge) til grunn for det du mener er ditt normative syn, og min oppfatning er at du ikke forstår flere av disse begrepene, hvilket jeg har eksemplifisert ovenfor.
-
"Mele rundt på uenighetene våre"? Jeg prøver å finne ut hvordan vi er uenige. 1) Nettopp: Det er ikke åpnet for bruk av nødrett i "motorveieksempelet" heller. Derfor er mitt spørsmål: Hvorfor konkluderer du annerledes her? 2) La meg forstå deg rett: Jeg spør om vi diskuterer normativt eller deskriptivt. Du svarer normativt. Så bestemmer du deg for å begrunne deskriptivt. Når jeg konfronterer deg med dette, er svaret ditt "Vel, ja?"? 3) Normativt? Ja, men det er jo ikke det jeg spør deg om. Jeg sier jo at butikktyven i mitt eksempel er, etter samme vurdering, også "grovt uaktsom" (eller muligens enda verre - han gjør det jo med forsett). Så, igjen, hvorfor konkluderer du annerledes i mitt eksempel?
-
Les svaret mitt før du avgjør. Jeg mener du fint kan få en stasjonsvogn til samme pris som (eller lavere enn!) den "bittelille bilen" du snakker om i første post.
-
Hvorfor må man over kr 100.000 for å tilfredsstille kravene til bil i alternativ A? Det kan være mye bil igjen i modeller før 2010. Velger man f.eks. en Citroën C5 stasjonsvogn fra før 2010, har man plass til hund, barn, kjørekomforten er, etter min mening, overlegen i denne prisklassen (hydropneumatisk fjæring) og verditapet i prosent etter mye kjøring vil være mye lavere. Finn.nos oversikt over brukte C5-er generelt: http://www.finn.no/finn/car/used/result?carmodelmake=0%2F757&carmodelmake=1/757/7115
-
Jeg er enig i at man ikke "bør være overrasket" over at man kan ende opp med store skader i ditt eksempel. Ellers blander du "nødverge" og "nødrett", som ikke er det samme. Når man kan påberope seg dette, er selvsagt avhengig av hvilket begrep vi snakker om, og situasjonen vi beskriver. Men relevant er det muligens ikke: Mine tre hovedproblemer med din argumentasjon er nemlig: 1) Slik analogiene våre er lagt opp, er verken nødrett eller nødverge en straffrihetsgrunn. Imidlertid mener du at det ikke foreligger normativ skyld hos tyven i "butikktyverieksempelet" på grunn av dette. Men i "motorveieksempelet" tillegger du fotgjengeren normativ skyld (du trakk det selv frem som eksempel) - selv om det altså i begge analogiene ikke foreligger straffrihetsgrunn. 2) Du svarte at du brukte ansvars-/skyldbegrepet normativt; likevel begrunner du konklusjonen din deskriptivt. 3) Nå innfører du plutselig "grovt uaktsomt" som et nytt ansvars-/skyldkrav, uten at jeg heller her vet om du snakker normativt eller deskriptivt. Hvis normativt: Vil du ikke si at butikktyven også er grovt uaktsom? Hvis deskriptivt: Igjen, vi vet ikke nok om hundesaken til å kunne konkludere med at bonden hadde anledning til å avlive hunden etter gjeldende rett (basert på bondens egne uttalelser, er det faktisk mer nærliggende at konklusjonen er stikk motsatt - dette kan vi imidlertid spare til en annen gang, da vi diskuterer mer enn nok fra før).
-
Husk at dette bare er nødvendig i privat sammenheng, altså for å fordele arv rettferdig mellom flere barn. Dette har ingen hensikt i forhold til arveavgiften, ettersom denne ble avskaffet 01.01.2014.
-
Har jeg forstått deg rett i at når du sier at du bruker ansvars-/skyldbegrepet normativt, så baserer du deg på deskriptiv jus? I så fall: Det er riktig at materielle verdier må vike for menneskeliv i en nødrettsavveining, slik at det ikke er en straffrihetsgrunn at tyven stjeler materielle goder. Hva angår hundesaken, vil bonden kun ha en snever rett til å avlive hunden - dersom avlivingen skjer i "umiddelbar forbindelse" med å ha gjort "vesentlig skade", hunden "fortsatt utgjør en klar fare", og husdyret ikke urettmessig har "kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer", jf. hul. § 14 tredje ledd litra d. I tillegg må avlivingen skje i henhold til lovens § 16 og dyrevfl. § 12. Vi synes imidlertid begge å være enige i at dette må vurderes konkret, og at det ikke har noen hensikt for diskusjonen vår å spekulere i faktum. Det største problemet med argumentasjonen din, vil uansett være din egen analogi: Du pålegger fotgjengeren på motorveien normativ skyld for drapet, uten at det er sannsynlig, i hvert fall ut ifra eksempelet ditt, at bilisten kan tale om noen nødrett. I analogien min pålegger du imidlertid ikke tyven normativ skyld for drapet, med den begrunnelse at loven ikke åpner for anvendelse av nødrettsbestemmelsen?
-
Bare for en avklaring, i og med at du ikke (eksplisitt) tilbakeviste analogien min: Mener du, i butikktyverieksempelet mitt, hvor en butikkeier skyter tyven når vedkommende fersker denne, at det foreligger subjektiv skyld hos tyven for at vedkommende ble skutt av butikkeieren?
-
Jeg mener analogien er uheldig, da det å bli kjørt ned av en bilist når man beveger seg til fots på en motorvei er en mer nærliggende konsekvens, enn at en privatperson dukker opp og skyter en hund som er løs nær beitende dyr.
-
Ja, dette skal gå an. Her er beskrivelse av fremgangsmåten: https://support.500px.com/customer/portal/articles/361481-how-do-i-share-photos-with-other-sites-
-
For å presisere: I utgangspunktet krever alle banker 15% egenkapital, altså at belåningsgraden ikke overstiger 85% - dette er fastsatt i rundskriv fra Finanstilsynet, og gjelder derfor alle landets banker. Imidlertid åpnes det for at belåningsgraden overstiger 85% i visse tilfeller. Dette kan være tilfellet dersom 1) det foreligger tilleggssikkerhet i pant av annen eiendom, 2) det foreligger annen personlig sikkerhet, eller 3) det er forsvarlig basert på en egen vurdering med kriterier fastsatt av styret i banken Dette plikter banken i så fall å la noen på høyere nivå avgjøre, enn de som normalt har fullmakt til å innvilge boliglån.
-
Dersom en visning er annonsert, kan eiendomsmegleren bare videreformidle bud med akseptfrist klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning eller senere. Budet vil imidlertid videreformidles med én gang. Dersom visning(er) allerede er annonsert(e), kan en løsning på dette være å rette budet direkte mot selger - for eksempel med akseptfrist før visningen(e).
-
Vanskelig å gi deg et helt kurs i én post, men noe av det viktigste for hunder i bevegelse (og når du ikke tar bilder på autoinnstilling) vil kanskje være: - Høy lukkerhastighet. - Gjerne relativt liten blenderåpning for å isolere hunden fra bakgrunnen (hvis det ikke er nok lys, kompenser med høyere ISO - dette kan du til dels redigere bort i etterbehandlingen [ta bilder i RAW, og lær deg enkel etterbehandling, hvis du ikke allerede gjør dette]). (Det er imidlertid lettere å få hunden i fokus med større blenderåpninger.) - Bruk AI Focus (helst ikke AI Servo, og ikke One Shot) - Ha på High-Speed Continuous Shooting, ta mange bilder av gangen, og velg ut det beste i etterkant (lettere å få fine poseringer, samt at det er fort gjort for kameraet å miste fokus). - Bli vant til å bruke autofokuspunktene på kameraet ditt. I begynnelsen kan det være enklest å bare ha midtpunktet aktivt. Objektiver avhenger av hva du vanligvis tar bilder av, men generelt for hunder i bevegelse er 75-300 fine brennvidder. Stativ kan være en stor fordel, men dette avhenger av hva du tar bilder av ellers.