Astrum

Gjenoppliver en tråd som er noen måneder gammel her, men hvis du eller andre fremdeles lurer på dette, er det dessverre ingen presis måte å kalibrere skjermen på uten utstyr. Datacolor har enkel programvare + kalibreringsutstyr som er relativt billig (den billigste versjonen av Spyder 4, Express, koster eksempelvis under tusenlappen - går du ett hakk opp til Pro-modellen, legger denne blant annet til muligheten for å kalibrere flere skjermer pr. PC, samt lysmåling, og koster noen hundrelapper mer). Ellers har X-rite tilsvarende utstyr til litt høyere pris.

Er ikke sikker på om jeg forstår deg rett. Snakker du om mangler etter fkjl. når du snakker om å "svare til forventningene" og "skjulte feil"? At disse i det hele tatt skal være mangler og utløse noen rettigheter for kjøper, fordrer jo at kjøpet reguleres av fkjl. Dersom norsk kjøpslovgivning ikke skulle regulere kjøp av hest, og det hadde vært full kontraktsfrihet, måtte alt dette reguleres av kontrakten. Formueretten er et ikke et område som "mannen på gata" er stø på, og omfavner uansett mer enn mangler og reklamasjon, som flere i denne tråden later til å tro. Det er direkte uhensiktsmessig å få en jurist til å se på kontrakten i hvert eneste kjøpstilfelle, hvilket gjør preseptoriske kjøpsbestemmelser til en nødvendighet. Det ville ikke minst vært veldig belastende for rettsapparatet om antall saker skulle øke fordi partene oftere ble uenige om tolkningen av kontraktsvilkår, som et resultat av alle lange kontraktene hvert dyrekjøp hadde medført.

Nei, angrerettbestemmelsene er ikke like i alle land. I Finland er det for eksempel ikke forbruker som belastes returkostnader. Vilkårene jeg nevnte i posten min er imidlertid de samme i alle EU-land, jf. 2002/65/EF. Det samme er fristen på 14 dager, jf. direktivets art. 6 (1).

Jeg mener dyrekjøp absolutt bør reguleres av kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven. Fotballklubber har ressurser til å skrive fullstendige kontrakter med alle kjøpsvilkår. Den gjennomsnittlige personen som kjøper et dyr har verken ressurser eller juridisk kunnskap til å gjennomføre dette. En kan spørre seg om den gjennomsnittlige personen i det hele tatt kan nok om norsk kjøpslovgivning, for ikke å snakke om denne kan nok til å håndtere kjøp med full kontraktsfrihet. Når en som privatperson kjøper fra næringsdrivende, er i tillegg forbrukerkjøpslovens beskyttelse av den svake part i kontraktsforholdet etter min mening essensiell.

Angrerett er dog en ganske innsnevret rett, som kun gjelder kjøp utenfor fast utsalgssted eller fjernsalg, og da bare ved forbrukerkjøp. Drar man til noen for å kjøpe en valp, vil en altså ikke ha noen angrerett.

Jeg antar du snakker om reklamasjonsfristen når du skriver "to måneder". Dette er fordi finsk forbrukerkjøpslovgivning ikke opererer med en absolutt reklamasjonsfrist (i Norge to eller fem år, jf. fkjl. § 27 annet ledd første punktum); bare en relativ reklamasjonsfrist. I Norge er den relative reklamasjonsfristen også minst to måneder, jf. § 27 første ledd annet punktum. Edit: For å presisere, er det altså flere feil ved utsagnet ditt. "To måneder fra kjøpet" er ingen grense - du kan i teorien heve kjøpet etter mange år. Men dette fordrer også at alle vilkårene for heving er til stede (etter norsk forbrukerrett er disse grovt oppsummert at det foreligger én eller flere mangler å reklamere på, at selger ikke ønsker å tilby avhjelp eller har uttømt disse mulighetene, og til sist, at mangelen ikke er uvesentlig).

Dersom du bare tar Zyrtec eller tilsvarende, vil første steg være å legge til eller bytte legemidler. Det vil være aktuelt å bytte antihistamintabletter, og, avhengig av plagene dine, legge til f.eks. knesespray med kortison eller øyedråper med kromoglikat. Flere av disse legemidlene kan kjøpes reseptfritt (kortisonnesespray er f.eks. nettopp blitt reseptfritt), men det billigste i lengden er uansett å få disse på blå resept (for de aller fleste allergilegemidler er kravet diagnose + behov for allergilegemidler i mer enn tre måneder i året). "Allergivaksine" eller "hyposensibilisering"/"SIT", som det egentlig kalles (det er ingen vaksine i ordets rette forstand), er i Norge først aktuelt når man ikke klarer å få optimal symptomlindring vha. medikamenter i optimale doser. Dette forutsetter i tillegg at en ikke har langkommen astma, kreftsykdommer, immunologiske sykdommer mm. Igjen vil jeg anbefale deg å oppsøke fastlege for å legge til andre allergimedisiner før du prøver noe annet - det er mye annet enn reseptfrie tabletter en kan forsøke.

Jeg nevner da Fujifilm, og da spesifikt X100, fra min første post i diskusjonen?

Årsaken til at jeg nevnte gatefotografering (altså "street photography"), er at lukkeren så å si ikke lager lyd. Dette, kombinert med størrelsen, gjør at personer en tar bilde av ikke legger merke til kameraet, noe som ofte er et kriterium for å få gode bilder innen denne sjangeren. X100 passer selvsagt utmerket til naturbilder, såfremt du er innforstått med fastopptikken - et vidvinkelobjektiv med brennvidde 23 mm (tilsvarende 35 mm i fullformat). Dersom du har et kamera i dag med zoomobjektiv, kan du prøve å holde deg til tilsvarende brennvidde. Liker du ikke å ta bilder med denne brennvidden, vil du sannsynligvis heller ikke like X100. Når det gjelder bilder av hunder i bevegelse, er det to grunner til at jeg ikke kan anbefale kameraet. Det ene er at brennvidden gjør at størrelsesforholdene i nærbilder blir forvrengte. Det andre er at autofokusen ikke klarer å henge med. Ønsker du bare å ta avstandsbilder av hunder i bevegelse, kan du selvsagt eliminere begge problemene; størrelsesforholdene blir naturlige, og dybdeskarpheten vil være stor nok til at det ikke gjør så mye om AF-en bommer.

Canon 100D er så vidt mindre, og over 100 g lettere enn D40. Har imidlertid ikke prøvd det, og det passer neppe i lommen uansett. Når det gjelder Canon M, prøvde jeg dette rett etter lanseringen, og jeg var dessverre ikke fornøyd. Autofokusen (når den i det hele tatt ville fokusere) var verre enn på min X100 før firmwareoppdateringene. Jeg har lest at AF-en, selv etter siste oppdatering, fremdeles er tregere enn de fleste. Dessuten er objektivutvalget heller dårlig - nærmere bestemt to da jeg testet det, og nå har det kommet et tredje. Jeg vet ærlig talt ikke hvem Canon M passer for. For det første, føler jeg at det er så mange bedre alternativer, at en nesten allerede må eie dyrere EF- og EF-S-objektiver og kjøpe adapter, for å kunne rettferdiggjøre kjøpet. Samtidig er dyrere objektiver (spesielt i L-serien) gjerne så store og tunge at det hele virker temmelig ubalansert i hånden. Canon M er vel kjent som en av Canons større fiaskoer, og de fleste nettbutikker som selger det har på ett eller annet tidspunkt hatt tilbud på det. Selv om de i skrivende stund ikke har det på lager, selger f.eks. Japan Photo kameraet med objektiv og blits til kr 1999 (http://www.japanphoto.no/canon-eos-m-m-18-55-og-ex-90-canoneosms-007). Jeg kan derfor ikke anbefale deg å gå for tilbudet, uten å føle at jeg prøver å lure deg. Hvis budsjettet ditt er på i overkant av kr 2000, vet jeg dessverre ikke om du vil få speilreflekskvalitet på et speilløst systemkamera. Er du villig til å spare, vil en NEX-6 begynne å nærme seg (selvsagt også avhengig av objektiv), og det er vel det jeg med god samvittighet kan råde deg til. Her er forøvrig noen eksempelbilder (ikke mine, da jeg ikke eier dette kameraet): DPReview: http://www.dpreview.com/galleries/reviewsamples/albums/sony-nex-6-review-samples Flickrsøk: http://www.flickr.com/search/?q=nex-6 Jeg kan heller ikke få understreket dette nok: Kompaktkameraer kan være en mulighet, men du må nok fremdeles spare. Du får kanskje ikke speilreflekskvalitet med et kompaktkamera til under kr 2000, men er du villig til å gå opp litt i pris (Canon har etter min mening noen utmerkede PowerShot-modeller i den dyrere enden av G- og S-serien; enda dyrere og bedre kompaktkameraer finnes, f.eks. toppmodellene til Fujifilm og Leica), vil du raskt se at ikke alle kompaktkameraer gir de samme bildene som plastikkameraet kjøpt på Teknikmagasinet til kr 299.

X100 gir virkelig gode bilder, og kan anbefales, så lenge du vet hva du går til når du velger fastoptikk. Eneste negative jeg har å si om min X100 er en treg autofokus. Denne har blitt bedre siden første firmwareoppdatering, men er fremdeles treg. Nå som X100S er ute - denne har jeg så vidt testet; den har raskere AF - er imidlertid X100 blitt mye billigere. Har du råd, er kanskje X100S veien å gå. Vet ikke hva du vanligvis tar bilder av, men gatefotografering er, etter min mening, der X100 virkelig skinner. Til fotografering av objekter i rask bevegelse fungerer den som sagt relativt dårlig.

For å pirke litt, er speilreflekskameraer også systemkameraer; jeg antar du mener speilrefleks versus speilløse systemkameraer. Ut ifra beskrivelsen i din opprinnelige post, høres det ikke ut som om speilreflekser passer for deg. Jeg hadde gått for et speilløst systemkamera i din situasjon. En annen ting du kan fundere på er om et kompaktkamera ikke hadde vært bedre? Da slipper du ekstra objektiver også - noe som både kan være en fordel og en ulempe. Mange dyrere kompaktkameraer finnes med store bildebrikker, som ofte gir resultater som støy- og skarphetsmessig er sammenliknbare med systemkameraer. Jeg mener f.eks. at min Fujifilm X100 rent støymessig tar bedre bilder enn min Canon 60D på høye ISO-verdier.

Misforstå meg rett: Jeg synes heller ikke at man automatisk skal kaste mat som er gått ut på dato. Dog finnes det et seriøst svar på spørsmålet ditt overfor, så jeg kan vanskelig se at det er et godt argument. Dette har med prediktive verdier å gjøre. Litt omformulert er spørsmålet ditt hvorfor vi automatisk kaster mat som ikke lukter "riktig" før best før datoen, mens vi ikke automatisk beholder mat som lukter "riktig" etter best før datoen. Da er svaret: Sannsynligheten for at man av helsemessige årsaker ikke bør spise mat som har begynt å lukte "vondt" før best før datoen er større enn sannsynligheten for at man av de samme årsaker bør spise mat som lukter "greit" etter denne datoen (eller sagt på en annen måte: Lukter maten vondt, vet vi svaret. Lukter den ikke vondt, kan vi ikke være sikre, og da kan datoen gi en pekepinn). Vi må huske at bakterier (og toksinene disse produserer) ikke går fra ingenting til å passere "helsegrensen" (som forøvrig er individuell) fra én dag til den neste. Disse vokser hele tiden, og bare fordi mengden ikke er nådd terskelen for luktesansen vår, betyr det ikke at maten nødvendigvis bør spises.

Jeg har ikke lest gjennom resten av linkene i tråden, men i linken til trådstarters opprinnelige post, er det innholdet i én setning som jeg tenkte på gjennom hele artikkelen. Denne bør, etter min mening, også utheves enda mer: "(...) Men hun påpeker at det er ingenting som tyder på at fett fra palmeolje er mer usunt [enn] melkefett som brukes i ekte ost." Selv om ulike typer mettede fettsyrer har forskjellig effekt på "det usunne kolesterolet", kan en generelt si at meieriprodukter (riktignok med unntak - det finnes nøkkelhullsmerkede oster) utgjør "kolesterolbomben" i det norske kostholdet - noe mange ikke er klare over. Det eksisterer statistisk signifikante studier med høy validitet og reliabilitet fra flere tiår tilbake i tid på dette området; likevel er det ikke uvanlig at gjennomsnittsnordmannen blir overrasket over å høre at helmelk/Jarlsberg/Norvegia/smør ikke er sunt, fordi det er en så integrert del av mange nordmenns kosthold.

Det du leser på mat- og drikkeemballasjer er RDI (Reference Daily Intake - anbefalt daglig inntak), som er basert på gamle retningslinjer fra Council for Responsible Nutrition i USA. WHOs retningslinjer er i realiteten en samling publikasjoner som en kan finne her. I Norden baseres kostholdsråd fra myndighetene på NNR (Nordic Nutrition Recommendations), som er noe lettere tilgjengelig. Disse finner en her, og er basert på E% (hvor mye av energien i prosent som bør komme fra de ulike energikildene).

Er i prinsippet enig med deg. Det er dog svært sannsynlig at det gjennomsnittlige mennesket vil avvise anbefalingene fra WHO enda mer, om disse skal være enda vanskeligere å leve opp til. Om WHO på lang sikt kutter dette til 0%, vil de mindre "drastiske" endringene etter min mening føre til mer aksept. Personlig velger jeg å se på anbefalingene om RDI (anbefalt daglig inntak) for visse næringsstoffer (som sukker og mettet fett) som maksgrenser.

For det første, er det på Flickr bare når bildet er lagt ut og markert med "Creative Commons-lisens" at en kan publisere bildet - som oftest med byline; ofte også andre restriksjoner. De aller, aller fleste bilder på Flickr, selv med delefunksjon (slike som "More ways to share" - knappen, som finnes på alle bilder) er ikke lagt ut under denne lisensen. For det andre, er det ikke du som innehar rettigheten til bilder andre har tatt av din hund. Det følger av åvl. § 2 (1) at det er den som skaper et åndsverk som "har opphavsrett til verket". Selv om et bilde ikke har verkshøyde, er det fremdeles fotografen som har "eneretten til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten", jf. åvl. § 43a. Er ellers enig i at watermark er tryggere enn diverse scripts på siden som skal forsøke å hindre deling.

Et annet problem med automatiske innstillinger (som riktignok ikke kan gjøre snøen blå, men blå snø grunnet feil hvitbalanse kan bli mørkere blå), er at kameraet undereksponerer. Det vet ikke at du tar bilde av snø, tror at bildet blir for lyst, og stiller eksponeringen deretter. Hvis du finner noe som heter EV (exposure value) eller exposure compensation, kan det hjelpe å stille denne opp et par hakk neste gang.

Et viktig poeng av Nirm her. @bernertryne: Det er opp til hver enkelt å gjøre opp en mening om hva som moralsk er rett eller galt, sært mv. Brudd på opphavsretten er likevel ulovlig - og ikke minst straffbart etter åndsverklovens bestemmelser om straff.