Astrum

Hvorvidt man får flyttet eksamener ved UiO er ikke opp til universitetet, men de enkelte fakultetene. De har stor frihet til å fastsette nærmere regler for gjennomføring av sine eksamener, jf. forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 5-7 første ledd. Dersom dette gjelder UiO, vil jeg derfor anbefale @skilpadde å kontakte fakultetetsadministrasjonen der vedkommende studerer.

Jeg har skumlest gjennom tråden, og jeg mener man snakker mye forbi hverandre, spesielt om det juridiske. At det var båndtvang (slik jeg forstår det, var det ikke tvist om dette mellom bonden og hundeeieren), betyr ikke at bonden har rett til å skyte hunder hvis eiere bryter denne. De etiske rammene rundt vurderingen av hvorvidt dette var "riktig", eller om "man hadde gjort det selv", får være opp til den enkelte å fastsette. Man må imidlertid forholde seg til norsk rett. Avliving krever naturligvis hjemmel i lov, annet ville være selvtekt i dette tilfellet. Ellers er hul. §§ 14-15 og 18 nevnt i forbindelse med avlivingen, med diverse feilsitater. § 18 kommer overhodet ikke til anvendelse, da bestemmelsen omhandler politivedtak om avliving i etterkant. Etter § 14 tredje ledd bokstav b kreves det at inngrepet på hunden ikke må gå "lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige". Det er vanskelig eller umulig å vurdere basert på partenes sprikende forklaringer, og informasjonen som er kommet frem i media ellers. § 14 tredje ledd bokstav d omhandler hund som allerede har forårsaket "vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt", og kommer derfor heller ikke til anvendelse. Til slutt krever bestemmelsen i § 15 at avliving har som vilkår at det ikke lar seg gjøre å "oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever". I tillegg må hunden utgjøre "klar fare for husdyr og tamrein". Både "klar" og "fare" må vurderes konkret (se Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) s.132), hvilket også er tilnærmet umulig basert på partenes fremstilling av saken.

Naturlig nok har eiendomsmeglere en tendens til å overdrive når det gjelder tiden selger har på seg til å selge. Dette er altså ikke nødvendigvis til å stole på. Ikke glem å holde hodet kaldt: Det er når man blir revet med, og absolutt må ha en bolig, at lommeboken får lide - ofte fordi man strekker budsjettet sitt! Noen budrunder taper man, andre vinner man. Når det gjelder lovligheten av korte akseptfrister, som er blitt diskutert, viser jeg til andre til fjerde avsnitt i min tidligere post i tråden: Til slutt ble "matching" av bud nevnt. Det er helt riktig at det åpnes for dette, også selv om ingen av budene gis med forbehold. Selger har i utgangspunktet full kontraheringsfrihet (bortsett fra i situasjoner med forkjøpsrett), og kan altså velge å akseptere andre like eller lavere bud, hvis denne skulle ønske det - selv om disse ble gitt på et senere tidspunkt.

Skal ikke si noe om hvor sannsynlig det er at du får lov til å sette opp et slikt gjerde (jeg har ikke sett plattingen, vet lite om gjerdeplanene og vet like lite om borettslaget). Imidlertid kan jeg fortelle deg at du garantert må søke styret om en slik endring - ikke en gang styret kan godkjenne dette uten at generalforsamlingen har gitt samtykke med minst 2/3 flertall, jf. burettslagslova § 8-9 nr. 1.

I den korte tiden jeg har vært aktiv på forumet, har det dukket opp en del kjøpsrettslige spørsmål. Her følger en "kort" innføring i rettigheter og plikter hovedsakelig for kjøper, men også selger. Man vil forhåpentligvis kunne finne svar på spørsmål som dukker opp i de vanligste situasjoner i et kjøpsforhold. Innføringen vil konsentrere seg om de tilfeller der tingen som overdras ikke er fast eiendom eller elektrisk energi, og der tingen ikke overveiende innebærer tjenester eller arbeid. Ethvert utsagn vil ikke hjemles; rettskildehenvisning finner bare sted ved særlig behov. I kjøpsretten, som i alle andre rettsområder, finnes ofte ingen absolutte svar. Tolkningen av gjeldende rett i denne innføringen er naturlig nok min egen, men den er i aller høyeste grad forsøkt harmonisert med lovenes forarbeider, kommentarutgaver av lovene, samt bøkene Kjøpsrett, 2 utg., av Viggo Hagstrøm og Avtalerett, 7. utg., av Geir Woxholth. Det er umulig å lage en innføring som dekker alt. Fremstillingen er derfor forenklet. Viktige poenger, som jeg også mener alle burde sette seg inn i, er forsøkt uthevet. Innføringen er ajourført pr. 01.08.14. Den er skrevet for Hundesonen.no, og det er ikke tillatt å kopiere den annet enn til eget bruk. Forfatteren hefter ikke for tap av noe slag som følger av bruk av innføringen. De mest relevante lovene - Lov av 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven, heretter også "fkjl."). - Lov av 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven, heretter også "kjl."). - Lov av 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven, heretter også "angrl."). Utgangspunktet Etter norsk rett, er utgangspunktet at alle avtaler er bindende - muntlige (med de bevisproblemer dette skulle medføre) så vel som skriftlige. Dette betyr at avtaler om kjøp, som er rettslig bindende, kan gjennomføres med domstolenes hjelp. Er du kjøper eller selger, og du har inngått en avtale om kjøp eller salg, kan du altså normalt ikke trekke deg. Det finnes naturlig nok en rekke unntak til dette, for eksempel dersom avtalen kom i stand grunnet svik, vold, trusler mv. Disse unntakene vil ikke bli omtalt videre her. Når en avtale om kjøp har kommet i stand, utløser dette en rekke rettigheter og plikter for både kjøper og selger. Dersom kjøper er forbruker, dvs. "en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet", og selger "opptrer i næringsvirksomhet", gjelder bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven (forbrukerkjøp). Hvis dette kravet ikke er oppfylt, for eksempel i kjøp og salg mellom to personer som ikke opptrer i næringsvirksomhet, gjelder bestemmelsene i kjøpsloven tilsvarende (andre kjøp). Kjøpsloven er fullt ut fravikelig gjennom avtale, etablert praksis mellom partene eller sedvane. Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig, det vil si at en selger ikke har anledning til å gi forbrukeren dårligere vilkår enn det som følger av loven. Angrerett Dersom kjøpet finner sted ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler (de mest aktuelle tilfellene er muligens salg fra nettbutikk, telefonsalg, salg fra stands og dørsalg), og det er et forbrukerkjøp (se ovenfor), kan kjøper trekke seg fra kjøpet innen 14 dager etter at kjøper mottar varen og et ferdig utfylt angrerettskjema. Angreretten gjelder ikke visse varegrupper - de mest aktuelle unntakene er varer som forringes eller raskt går ut på dato, lyd- eller bildeopptak, eller forseglet programvare som forbrukeren har brutt forseglingen på. Det er heller ikke angrerett på kjøp utenom faste forretningslokaler der den samlede kontraktssummen (med frakt og eventuelle tilleggskostnader) er på 300 kr eller mindre. Angreretten er ment å dekke tilfeller der forbrukeren angrer seg fordi denne har gjort et impulskjøp, fått feil inntrykk av varen, følt kjøpspress - eller bare vil trekke seg uten grunn. Selger kan derfor heller ikke kreve at forbrukeren oppgir grunn. Selger er pliktig til å legge ved ferdig utfylt angrerettskjema, og før inngåelse av avtalen opplyse om angreretten og dennes vilkår, frist og fremgangsmåte, ellers utvides angrefristen med 12 måneder. Med de begrensninger som gjelder digitalt innhold på fysisk medium (CD, DVD, Blu-ray), kan selger ikke nekte forbrukeren å angre fordi forseglingen er brutt. Forbrukeren kan altså angre etter å ha åpnet og undersøkt varen, selv om en konsekvens av dette er at selger ikke kan selge varen på nytt. Forbrukeren skal normalt bære returkostnadene. Dersom informasjon om at forbrukeren må bære returkostnadene ved bruk av angrerett ikke er gitt, er det likevel selger som skal bære disse kostnadene. Forbrukeren må sende tilbake varen innen 14 dager etter at melding er gitt om at denne ønsker å benytte seg av angreretten. Selger kan holde tilbake tilbakebetalingen inntil varene er mottatt, eller inntil forbrukeren dokumenterer at varene er sendt tilbake. Selger har ikke anledning til å ta gebyrer for at forbrukeren benytter seg av angreretten. Reklamasjonsrett Kjøpers rett til å reklamere, dvs. gjøre selger oppmerksom på at denne vil påberope seg en mangel, består av to komponenter: 1) Det foreligger en mangel. 2) Kjøper er innenfor fristen for å reklamere. 1) En mangel foreligger kort fortalt når tingen ikke har de egenskaper som uttrykkelig er avtalt (f.eks. med selger direkte eller gjennom markedsføring), eller når tingen ikke er i samsvar med krav som i alminnelighet kan stilles til ting av samme slag som kjøpet gjelder. Det siste blir i høy grad et vurderingsspørsmål, men de alternative vilkårene i fkjl. § 15 og kjl. § 17 (2) kan være til hjelp. For mer utfyllende om hva som faktisk utgjør og ikke utgjør en mangel i forbrukerforhold, se også fkjl. §§ 16 og 18. Forbrukeren kan eksempelvis ikke gjøre gjeldende mangler denne måtte kjenne til ved kjøpstidspunktet. 2) Reklamasjonsfristen er bare overholdt når to frister er overholdt. For det første, må kjøper reklamere innen rimelig tid - i forbrukerkjøp kan fristen aldri være mindre enn to måneder etter at forbrukeren faktisk oppdaget mangelen. Videre må kjøper reklamere innen to år etter at denne overtok tingen. Er tingen eller deler av tingen ment å vare vesentlig lenger, utvides denne fristen til fem år i forbrukerkjøp. Femårsfristen gjelder eksempelvis TV, PC og mobiltelefoner (for sistnevnte, se den berømte "Mobiltelefondommen", Rt. 2007 s. 1274). Begge vilkår må altså være oppfylte for at kjøper skal ha en reklamasjonsrett. Dette innebærer for eksempel at en ikke har reklamasjonsrett på brød simpelthen fordi det er muggent etter en uke, selv om en har holdt seg innen begge reklamasjonsfristene. At brød over tid blir muggent, utgjør jo ingen mangel i lovens forstand. (Det er en annen sak om selger skulle love at dette ikke skjer, eller brødet skulle markedsføres med at det holder i to uker.) Retting og omlevering I forbrukerkjøp kan forbruker som utgangspunkt velge mellom retting eller omlevering for selgers regning. Dette gjelder ikke hvis kravet er umulig, eller volder selger urimelige kostnader. I "Støvlettheldommen", Rt. 2006 s. 179, kom Høyesterett frem til at selger kunne kreve å rette dersom omlevering ville være to til tre ganger så dyrt som retting. I andre kjøp er hovedregelen at kjøper bare kan kreve retting, og omlevering bare dersom mangelen er vesentlig. Kjøper kan ikke kreve omlevering dersom kravet er umulig, eller det vil medføre så stor ulempe eller kostnad at det står i "vesentlig misforhold til kjøperens interesse". Selger kan kreve å omlevere. Retting eller omlevering skal skje uten kostnader for kjøper og uten vesentlig ulempe (utenom forbrukerkjøp gjelder sistnevnte krav bare når selger tilbyr avhjelp). Dette betyr at alle utgifter forbundet med avhjelpen skal dekkes av selger - mest aktuelt er frakt. Kjøper må imidlertid finne seg i å forskuttere mindre utgifter. I forbrukerkjøp er det også inntatt en bestemmelse om at avhjelp skal skje innen rimelig tid. Hva som er "rimelig tid" avhenger blant annet av varens art, mangelens art og formålet med kjøpet. Forarbeidene nevner at "kurante reparasjoner bør kunne utføres ganske omgående, for eksempel innen noen dager". Det er umulig å gi eksakte tidsangivelser her - det mest naturlige vil være å se på hva som er normalt i bransjen. Dersom avhjelpen gjør at forbrukeren er avskåret fra å bruke tingen i mer enn én uke, kan forbrukeren kreve å få låne en erstatningsgjenstand. Dette kravet må være rimelig i forhold til ulemper og kostnader som påføres selger. Selger har ikke rett på flere enn to rettingsforsøk for samme mangel i forbrukerkjøp. Prisavslag og heving Dersom retting eller omlevering ikke skjer eller kan skje i samsvar med avsnittet over, vil enhver verdireduserende mangel gi rett til prisavslag svarende til verdiforskjellen på leveringstidspunktet. I forbrukerkjøp kan man ikke kreve prisavslag ved brukte ting kjøpt på auksjon, når forbrukeren har anledning til å være til stede. I andre kjøp kan kjøper ikke kreve prisavslag ved kjøp av brukte ting på auksjon overhodet. I stedet for prisavslag, kan forbrukeren kreve heving når mangelen ikke er uvesentlig. I andre kjøp må mangelen være vesentlig - dette er et noe strengere krav. Krav mot tidligere salgsledd Alle kravene ovenfor kan av kjøper rettes mot et tidligere salgsledd, såfremt selgeren kunne gjort det samme mot det samme leddet. I forbrukerforhold kan det eksempelvis være aktuelt å reklamere til produsenten dersom selgeren har gått konkurs. I andre kjøpsforhold kan det være aktuelt å reklamere til næringsdrivende i stedet for kjøper, når dette utløser bedre rettigheter (husk at selgers forhold til tidligere salgsledd kan reguleres av forbrukerkjøpsloven, selv om forholdet mellom kjøper og selger reguleres av kjøpsloven). Garanti og åpent kjøp Garantier er ikke det samme som reklamasjonsrett. Garantier er avtaler med produsent eller selger (eksempelvis gjennom markedsføring) som skal gi bedre rettigheter enn loven, for eksempel ved at produsenten hefter for mangler i lengre tid enn det som følger av loven. Her må man lese garantivilkårene! På samme måte er åpent kjøp noe selger velger å tilby. Her står selger fritt til å gi bedre vilkår enn det som følger av loven, slik at man under visse vilkår kan gå fra kjøpet. Les vilkårene! Klage Det anbefales alltid at all korrespondanse mellom kjøper og selger etter at kjøpet har funnet sted skjer skriftlig, i tilfelle det i etterkant blir aktuelt med klage til Forbrukerrådet, eller det blir aktuelt å forfølge saken rettslig på andre måter. Dersom kjøper er forbruker, og saken faller inn under forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven, angrerettloven eller håndverkertjenesteloven, kan man som kjøper få saken behandlet hos Forbrukerrådet. Saksbehandlingstiden er imidlertid lang, og Forbrukerrådet kan bare komme med veiledende utsagn til partene. Imidlertid kan begge parter deretter bringe saken inn for Forbrukertvistutvalget (FTU), og FTU vil kunne fatte vedtak i saken. Dette vedtaket er bindende overfor partene, hvilket også åpner for at man med namsmannens hjelp kan få kravet inndrevet. Vedtaket kan ankes til tingretten. Dersom kjøpet finner sted utenfor Norge, men innen EU, for eksempel ved ferieopphold og reiser, kan forbrukeren klage til Forbruker Europa. Merk at kjøpet da vil reguleres av direktiv 1999/44/EF. Selv om forbrukerkjøpsloven er basert på dette direktivet, er det visse forskjeller.

Her er det lite å tape på å by (med mindre noe annet interessant skulle dukke opp og forsvinne før akseptfristen du setter), så jeg er enig med de andre om at det bare er å prøve. Som Enits nevner, er tidligste akseptfrist som eiendomsmegler vil videreformidle til selger klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning, jf. eiendomsmeglerforskriften § 6-3 tredje ledd. At selger/eiendomsmegler går med planer om å ha visning, er således ikke relevant med hensyn til videreformidlingen, så lenge denne ikke er annonsert. Er ingen visning annonsert, kan akseptfristen i teorien være så kort den bare vil, men eiendomsmegler plikter å fraråde budgiver å komme med for korte frister i forhold til blant annet å kunne avvikle en forsvarlig budrunde. Eiendomsmegler plikter da også å gi uttrykk for at det kan medføre at selger ikke vil akseptere budet, jf. § 6-3 annet ledd. Gir du bud direkte til selger, gjelder ingen slike begrensninger, og du står fritt til å sette den akseptfristen du ønsker. Jeg er ellers enig med Malinka i at så lave bud bør ha en noe lengre akseptfrist - minst til klokken 12 dagen etter, etter min mening. Når en ønsker å vite hva som er "realistiske bud", er det lurt å se på takstprisen. Avhengig av selger og boligmarked, kan denne avvike mer eller mindre fra prisantydningen som er satt. I tillegg er det i slike vurderingssituasjoner lurt å finne ut hvorfor selger ønsker å selge (dette pleier jeg å spørre om på visning - ikke sjelden har det vist seg at eiendomsmegleren går med på å avsløre dette). Som eksempel kan fire måneder for et separert par være "mye lenger" enn fire måneder for personer som ikke er i den situasjonen, ellers har god økonomi, og kanskje også flere boliger. Alt dette vil ha noe å si for salgsprisen. Husk forøvrig at bud er bindende for budgiver inntil akseptfristen som er satt, med mindre selger kommer med avslag før dette. Lykke til!

Vi kjøpte en stasjonsvogn bare for at hunden skulle få baksetet.

Tror vi har linket til samme studie - jeg til artikkelen, og du til en artikkel som omhandler artikkelen.

Trådstarter bør imidlertid være oppmerksom på at gjerder høyere enn 1,5 meter mot vei i utgangspunktet er søknadspliktige, jf. byggesaksforskriften § 4-1 bokstav c nr. 2. Kommunen kan også regulere retten til ha gjerder, slik at det er lurt å høre med din kommune før du bygger. Videre er gjerder som grenser mot naboer underlagt bestemmelsene i grannegjerdelova.

Fra og med 01.01.14 må alle bud til eiendomsmegler være skriftlige for at de skal videreformidles, jf. eiendomsmeglerforskriften § 6-3 fjerde ledd. "Skriftlig" omfatter også SMS og e-poster, jf. bestemmelsens femte ledd. Gis bud direkte til selger, er det følgelig ingen krav om skriftlighet. NB! Ikke glem at bud med akseptfrist er bindende for budgiver inntil fristen, eller et eventuelt avslag før fristen, så tenk deg godt om før du legger inn bud. Lykke til! Edit: I forhold til en tidligere post her, der en ergret seg over at selger solgte under privat visning, er det også lurt å huske at selger har full kontraheringsfrihet (bortsett fra i tilfeller der noen kan ha forkjøpsrett, for eksempel leiligheter under OBOS), hvilket innebærer at denne står fritt til å selge til den denne vil, når denne vil. Dette betyr at selger ikke har noen som helst plikt til å selge til høystbydende, eller vente til en eventuell visning er over før salg finner sted. På min andre bolig, fikk jeg selger til å selge før to annonserte visninger ved å rette et muntlig bud mot denne; disse reglene er altså noe en under visse omstendigheter kan utnytte.

Gjenoppliver en litt gammel tråd her, men i sammenheng med mine tidligere poster, har den første eksperimentelle studien[1] nå blitt publisert. I tråd med det forskere tidligere har trodd, støtter også denne studien at hunder kan bli sjalu. Fra et vitenskapelig perspektiv, er det kanskje mer interessant at studien beskriver en form for sjalusi som er en primær følelse. Det er for meg fremdeles overraskende at flere her inne avviser sjalusi hos hunder når evidensen vi i dag har peker på det motsatte. [1]http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0094597

Fikk dessverre bare med meg siste del av programmet, men dette var en spennende dokumentar, og jeg slenger meg med og anbefaler den til andre "forbipasserende". Takk for linken!

Det tror jeg absolutt, men hvor motvillig medkontrahenten er til å oppfylle sin del av avtalen, er ikke relevant for kravet denne måtte ha på seg. Kanskje, kanskje ikke. Det går ikke frem av faktum hva som ble solgt. Alt mulig selges på Finn.no - en kan enkelt finne alt fra nips til en tier, til boliger som blir solgt for mange millioner. Felles for alle kjøpene er at en aksept av tilbudet (annonsen) er bindende for kjøper, såvel som selger (avhending av fast eiendom er riktignok underlagt særregler, men bare dersom aksept av tilbudet rettes eiendomsmegler, se særlig eiendomsmeglerforskriften § 6-3). Dette blir altså en spekulasjonssak. Hvor mye arbeid selger ønsker å legge i å få salget gjennomført, får videre være opp til denne. Jeg hadde ikke hatt problemer med å tilby åpent kjøp som selger, dersom tingen kostet kr 10. Om jeg kunne dokumentert salget svart på hvitt, hadde derimot lite annet enn en konkurs debitor hindret meg fra å få salget gjennomført ved salg av dyrere ting, herunder bil, båt, fast eiendom mv. Avhengig av salgsgjenstanden, summen og situasjonen ellers, kan en lengre rekke midler være aktuelle for å inndrive kravet: Innklaging til nemnder, bringe saken inn for de alminnelige domstoler, faktura/inkasso, dekningssalg med erstatning for den negative kontraktsinteresse mm. Igjen, hva som ble solgt, hvor langt selger er villig til å gå, samt hvilke rettslige steg selger kan ta for å få naturaloppfyllelse blir spekulasjoner. Ingen av disse momentene endrer imidlertid på svaret mitt på trådstarters spørsmål: Avtaler er bindende, og begge parter har krav på å kreve avtalen gjennomført. Det kan ikke anses avtalt at kjøpet er åpent, bare fordi dette finner sted på Finn.no. Selv Finns retningslinjer legger til grunn at avtaler er bindende (dog er den aktuelle siden rettet mot kjøper). At man må kunne "bevise et økonomisk tap", som Finn spesifiserer på den samme siden, er forøvrig mindre relevant for selger, da denne alltid vil ha et erstatningskrav for den negative kontraktsinteresse; se forøvrig svaret mitt til 2ne.

Trådstarters motiver kan man bare spekulere i, men et sikkert salg vil jo (forhåpentligvis) utgjøre en sikker fortjeneste for selger, sammenliknet med å legge tingen ut for salg igjen. Dette er imidlertid lite relevant i forhold til svaret på trådstarters spørsmål: Det er, som flere i denne tråden har nevnt, et sentralt moment i avtaleretten at avtaler som hovedregel er bindende. Det går ikke frem av faktum at det foreligger unntak som gjør at trådstarter ikke kan kreve naturaloppfyllelse. Retten til naturaloppfyllelse følger til orientering av kjl. § 52 første ledd, alternativt fkjl. § 44 første ledd, men det er altså kjøper som i utgangspunktet må hjemle retten denne mener å ha til heving av kjøpet.

Det finnes flått i Nord-Norge, men det er ikke snakk om mange, og dersom du har funnet fire stykker i løpet av en kortere tidsperiode, er det sannsynlig at disse kommer fra Portugal. Se forøvrig http://www.xn--flttinord-62a.no/, et prosjekt der flåttforekomster nord for Brønnøysund studeres. Som nevnt, suger nymfer blod. Det er verdt å merke seg at flått i nymfestadiet står for de fleste borreliainfeksjonene.

Enig i at f/1.2L er fantastisk - ett av objektivene jeg personlig bruker mest. Større maksimum blenderåpning på objektivet har i "f/1.4 vs. f/1.8 - debatten" flere fordeler enn kun bedre fysisk kvalitet. Bortsett fra det åpenbare - at man med f/1.4 kan ta bilder i f/1.4, vil modellen med f/1.4 gi skarpere bilder på f/1.8 enn modellen med f/1.8. Har trådstarter råd, er jeg derfor enig i at f/1.4 er det beste valget.

Hva angår lidelse hos hunden, vil jeg våge å påstå at en gjennomsnittlig mann som slår en hund for å drepe, vil påføre hunden mindre lidelse enn når hunden druknes som nevnt i den konkrete saken. Sånn sett har jeg svært vanskelig for å se at alternativene er like ille.

Uten at jeg selv har sett gruppen på Facebook: De ovennevnte kommentarene på Facebook minner meg om en sak i Oslo tingrett i 2013, der retten måtte ta stiling til om det å trykke på "like" på rettstridige utsagn som ble postet på en Facebook-side var straffbart. I den konkrete saken ble riktignok saksøkte frifunnet, men dette var på bakgrunn av at det ikke ble ansett bevist at denne personen på det tidspunktet visste hvem siden gjaldt. Jon Wessel-Aas har i etterkant skrevet en kort artikkel til dommen[1], der han blant annet fremholder at handlinger som strafferettslig ikke er greie i den fysiske verden, ikke nødvendigvis er "greiere i den elektroniske verden". At noe blir skrevet på Facebook, betyr ikke at straffelovens bestemmelser ikke kommer til anvendelse. Således er det ikke bare lurt å utvise "moderasjon i det man skriver", slik Granrud nevner, men også når det gjelder hva man "liker", og ikke minst, deler. Ellers er jeg selvsagt enig i det jeg tror er den generelle oppfatningen her inne - å ville ta livet av en hund gjennom å drukne den, gir uttrykk for avvikende personlighetstrekk, eventuelt sykdom. [1]http://binghodneland.no/artikler/lov-a-like/

Jeg er ikke veterinær, men hvis hunden din fikk bekreftet at vortene virkelig var vorter, altså forårsaket av papillomavirus, så kan disse bli infiserte med eksempelvis bakterier (tenk deg at immunforsvaret lokalt blir svekket fordi det må bekjempe viruset, slik at hunden lettere får andre infeksjoner i tillegg på disse stedene). At vortene er blitt infiserte, er også sannsynlig når du beskriver at vortene har verk - noe som vanligvis ikke forekommer i faktiske vorter. Denne infeksjonen, i sin tur, kan forårsake hårtap. Hvis du ikke har fått bekreftet av veterinær at vortene faktisk var vorter, blir diagnostiseringen vanskeligere. De små hevelsene kan for eksempel være betente talgkjertler som har tømt seg. Om hårtapet i så fall er knyttet til en relatert infeksjon, er vanskeligere å si.

Så flott!

Ser ut som en fin nettbutikk! Synes imidlertid siden med kjøpsbetingelser er litt rotete - og noe av informasjonen er i direkte strid med gjeldende rett. For eksempel har dere to seksjoner om "angrerett" - i den første skriver dere at "dokumentert forklaring" til at forbrukeren leverer tilbake varen må legges ved. Dette er uriktig - hele motivet med angrerettloven er at kjøper skal kunne tre tilbake fra kjøpet uten å oppgi noen spesiell grunn. Videre skriver dere at fristen utvides til "3 måneder dersom returforklarings dokument ikke følger varen" - det er ingen krav om noe "returforklaringsdokument" (se ovenfor), men det er et krav om at forbruker får et korrekt utfylt angreskjema, ellers gjelder 3-månedersfristen. (Om forbruker ikke får informasjon om angreretten overhodet, gjelder en 12-månedersfrist.) I den andre seksjonen som omhandler angrerett, skriver dere at varene i tillegg må sendes tilbake "ubrukte". Dette er heller ikke riktig. Det følger av Ot.prp. nr. 36 (1999-2000) s. 98 pkt. 3.16.4.2 at "forbrukeren skal kunne prøve tingen, men ikke ta den i bruk som sin egen." For ordens skyld er det ikke anledning til å nekte forbruker å benytte seg av angreretten bare fordi forseglingen er brutt, jf. Ot.prp. nr. 36 (1999-2000) s. 99.

Det er riktig det du sier om studien (derfor skrev jeg "peker på"), men denne må likevel sees i sammenheng med resten av posten min, herunder at vitenskapen pr. i dag ikke tillater noen å verifisere at to individer kaller det samme for sjalusi, altså at de "føler" det samme - heller ikke to mennesker. I diskusjonen om sjalusi hos hunder kan en (i dag) derfor ikke komme frem til annet enn hva eierne tolker hundenes atferd som, og til dette formålet inkluderer studien et så stort datamateriale at den forteller mer enn den enkelte forumbrukers individuelle erfaringer.

Det finnes minst én velkjent studie av Morris et al. fra 2008 som peker på at hunder kan føle sjalusi, selv om dette er en såkalt sekundær følelse.[1] Å diskutere hvordan dette føles for en hund blir bare individuell synsing, da nevrovitenskapen ikke er kommet så langt at en kan føle hva andre levende individer føler. Det er for den saks skyld heller ingen som kan garantere at to mennesker føler sjalusi på samme måte. [1]http://img2.timg.co.il/forums/1_152599796.pdf

Jeg føler at vi snakker forbi hverandre. For at jeg skal diskutere det samme som deg, håper jeg du kan svare på følgende: 1) Snakker vi om forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven her? 2) Det går klart frem at du ønsker at (forbruker)kjøpsloven i sin helhet skal settes til side når det er snakk om kjøp/salg av dyr. Dette vil medføre at alminnelige avtalerettslige regler tar over. Forstår jeg deg riktig når jeg tolker det slik at du ønsker dette? 3) Hvis ikke, hvilke konkrete bestemmelser i (forbruker)kjøpsloven er det du ikke ønsker skal regulere kjøp/salg av dyr?

Svarer med et motspørsmål: Hvor mange dyrekjøp finner sted i forhold til fotballspillerkjøp mellom klubber i Norge? Igjen, fotballspillerkjøp skjer mellom klubber med ressurser til å utarbeide og lese gjennom kontrakter. Mitt sentrale argument er at folk flest i Norge ikke har nødvendig kunnskap til å utarbeide/tolke hele kontrakter forbundet med kjøp. Du snakker om å "lempe på reglene ved salg av levende vare" - igjen, hvilke regler er det snakk om? I din første post spør du om folk mener "kjøpsloven" skal gjelde - ikke om enkelte bestemmelser skal fravikes. Det hadde vært mindre problematisk å innføre særbestemmelser i (forbruker)kjøpsloven som regulerte kjøp av levende vare. Mer problematisk blir det om, slik du legger til grunn, hele kjøpslovgivningen ikke skal kunne anvendes på dyrekjøp overhodet. Ovennevnte viser bare tendensen folk har til å sette likhetstegn mellom "reklamasjon" og "(forbruker)kjøpsloven". Kjøpsrett/avtalerett er svært mye mer enn det. Til slutt, til kommentaren din om de mange kjøpsrettssaker som havner i rettsapparatet i dag: Forbrukerrådet og FTU tar i dag mye av "støyten" i forbrukerkjøpssaker, og hindrer det meste i å nå de alminnelige domstoler. Det ligger i dagen at et slikt råd ikke ville hatt kapasitet til å tolke individuelle kontrakter dersom disse ble innført i alle dyrekjøp (heller ei hadde dyrekjøpene havnet inn under Forbrukerrådets og FTUs ansvarsområde om fkjl.) - kapasiteten deres er allerede sprengt i dag.