Tuvane

Skrekk og gru. «Mattilsynet stiller seg tvilende til at dyreholder innser hvilken lidelse skadene har påført hunden», står det i rapporten.

For oss som ikke aner hva det er snakk om, hva var "problemet" med Bia? Uansett, godt hun har kommet seg.

Hmmm, kanskje jeg må kjøpe meg vargpingla.

Fyttirakkern, det så HIMLA godt ut. :drool:

Høres ut som Prima... Jaro skulle derimot undersøke veeeeldig. Vilt har de aldri fått jage, og merker jeg at de værer det, så tar jeg dem i bånd. Det eneste de reagerer spesielt på er rev, da blir i alle fall hannhunden klin gærn. Og katter, selvfølgelig, men det er det heldigvis ikke så mange av i skogen. I dag gikk vi laaang tur, og de oppførte seg helt normalt hele veien, og jeg hadde hannhunden innen 100 meter mesterparten av tiden. Og det eneste jeg fant var ferske revespor og rådyrspor. Ja, det er de jeg er mest redd for... men hvis de prøver å skyte noe som helst, ikke minst bikkjene i vår egen skog, da bryter ******* løs, for å si et mildt. De går med refleksdekken både natt og dag, og blinkelys når det er mørkt. Jeg er også utstyrt med refleks, hodelykt og lommelykt. Og litt av et temperament hvis jeg skulle møte på noen med gevær. Jaro heldigvis ikke så langt unna, han er som regel på maks 100 meter. Må medgi at jeg også liker den best på avstand, selv om det er flotte, majestetiske dyr. Nja, hunden er jo byttedyr for ulven, så det er jo egentlig fornuftig at de reagerer (f. eks ved å holde seg inntil meg). Jaro derimot har tydeligvis større mot enn fornuft, alt skal sjekkes ut... Den første observasjonen var i Lundebyområdet (midt mellom Ørje og Mysen), og den andre i Ørje. Det har blitt uttalt at det mest sannsynlig er to ulver, og ikke to observasjoner av samme ulv. Jepp, derfor refleksdekken for alle pengene også i dagslys. Hehe, kanskje jeg må begynne å gå i mørket i stedet for på dagen. Men faren for forgifta åte er jo fremdeles der. Heldigvis bor jeg ikke i et område med så mye husdyr, så kan jo håpe at det ikke er så mange triggerhappy folk her.

Det er plutselig observert ulv her ute, to stk, den ene 500 meter fra der jeg bor. Samme ettermiddag var jeg ute med hundene, og begge to oppførte seg rart. Prima krøp rundt ved beina mine og nekta å gå noe sted, mens Jaro gikk og lusket i "revirgrensene" rundt huset, og han nekta å komme da jeg ropte. Jeg tenkte ikke noe mer over det der og da, men så fant jeg ut at joda, det var det det var observert ulv her akkurat da. Det har sikkert vært streifulv her før, men det er ikke noe jeg har tenkt noe særlig over. Hvor disse dyra kommer fra og om de har tenkt å bli aner jeg ikke, men jeg kjenner at jeg synes det er litt skummelt, ikke bare pga ulven, men pga triggerhappy gærninger som sikkert fint kan skyte en langragga schäfer som så ut som en ulv, eller folk som legger ut forgifta åte osv. Jeg har på refleksdekken både natt og dag, sånn at de ikke skal bli tatt for å være ulv, og de er selvfølgelig aldri løse ute alene. Hannhunden har normalt sett en ganske stor radius; han har full kontroll på hvor jeg er, men det er ikke alltid jeg ser ham dersom terrenget er kupert, og jeg prøver derfor å holde ham litt nærmere. Jeg har IKKE tenkt til å la meg skremme til å ha dem i bånd, for de storkoser seg når de går løse, så den risikoen må jeg bare ta. Det jeg egentlig lurte på er hva folk som bor i "ulveland" tar av forholdsregler? Hvordan reagerer hundene på ulv? Her et bilde av den observerte ulven.

Da hadde jeg i det minste dødd med karamell i magen! Var alt for sliten da jeg kom hjem i dag til i å i det hele tatt tenke på å bevege meg noe sted, langt mindre kjøre 45 min.

Gratulerer!

Måletabellen til Zero DC er bare tull... anbefaler deg å prøve først. Ut i fra tabellen skulle min hatt L eller XL, men passer perfekt i M.

For en uinnvidd stakkar som skal prøve seg på karamellkoking; hva er dråpetesten? Og klarer man å lage uten å spise opp alle? Jeg ELSKER karamell, fudge osv... Red: jeg skal også lage Sara Bernard i år. Min favorittjulekake, som ingen andre i familien liker. Perfekt å ta opp av fryseren og kan nytes 10 min etterpå. Lager med sjokoladekrem, hater smørkrem, og det er virkelig fantastisk godt!

Her.

Fantastisk vakre, majestetiske skapninger som er fulle av faenskap, men som man elsker likevel. Dreper alt som kan jaktes på, er rampete som fy, skikkelig sære, men også kjempegode. Elsker pelsen! Hvis jeg en gang blir en gærn hundedame, så skal jeg ha en zoi. Litt "lyset på, men ingen hjemme". Har møtt noen fine individer, men har også møtt noen som er dritstressa og går helt fra konseptene om de ikke går tre mil om dagen og får to timer med mental trening, litt satt på spissen. Ellers trivelige hunder, både mot folk og fe. Har møtt alt for mange individer som er stressa, reserverte på grensen til nervøse, og alt for lite sosiale (hvor gikk det galt, de andre retrieverne er jo ikke sånn?). Ellers elsker jeg arbeidskapasiteten deres, og jeg synes de er utrolig flotte eksteriørt. Får man en god toller, så har man en innmari god hund.

Nå har jeg ikke uttalt meg om andre raser en tosa inu? Som meg bekjent er avlet for kamp, i motsetning til f. eks amstaffen. Min mening er at man må ta ansvar for de valgene man tar her i livet, enten man velger å fyllekjøre eller å kjøpe en ulovlig hunderase. Hunden som beit venninna mi hadde ikke gjort noe galt den heller, før den beit, annet enn å skremme livet av ganske mange folk, som ikke meldte i fra. Hadde noen av dem meldt i fra, så hadde hun kanskje sluppet unna store skader i armen. Alle visste hvem det gjaldt, men ingen hadde meldt i fra. Hva som er mest tiltrekkende med en mann er vel opp til øyet som ser. Jeg synes verken solpudder og pomeranians eller mastiffer er spesielt tiltrekkende. Forøvrig foretrekker jeg menn som kjører trygt og pent. Mannen kunne valgt mellom mange hundre lovlige raser. Likevel kjøpte han med overlegg en ulovlig rase. Det forteller meg en hel del om ham. Det finnes mange lovlige mastiffer med tilsvarende evner til å være gode familiehunder (og evt penisforlenger), men med lavere grad av uønskede egenskaper (sett fra et samfunnsmessig perspektiv). Kjøper man en sånn rase, så vet man også at den vil bli avlivet dersom det blir oppdaget. Det sier det vel mest om eieren, som likevel velger å kjøpe hunden, når den risikerer å gå døden i møte lenge før normalt. Jeg har langt mer sympati for folk som ender opp med en blandingshund som får et ulovlig utseende. De vet som regel ikke bedre, og vet ikke at man må ha DNA-prøver ol. Man får ikke tak i en tosa inu sånn uten videre, ergo så vet han bedre.

Det er da fullstendig legitimt å melde fra om potensielle lovbrudd. Hadde ikke folk gjort det, så hadde ikke politiet fått med seg spesielt mye av det som skjer her i verden. Vi verken utøver eller dømmer, men vi kan melde fra, og det oppfordrer politiet til. Selvfølgelig har ethvert dyr verdi, men akkurat det må mannen ta på sin egen kappe når han tar med et ulovlig dyr inn i landet. Schäferen har et av de kraftigste bittene ja, men mastiffene og f. eks rottweiler ligger over i bittstyrke. Hva det har med saken er jeg usikker på? Saken er at jeg ikke ser behovet for at noen i Norge skal ha en Tosa Inu, når det finnes hundrevis av andre raser han kunne ha valgt (f. eks en lovlig mastiff). Når vedkommende i tillegg er mann og går og sier at det ikke er farlig så lenge den ikke biter noen, så tenker jeg en ting; penisforlenger. Hvis man først har en rase med slike egenskaper, så må de være hos kompetente folk. Tosa Inu er en av de rasene som faktisk er avlet for kamp, i motsetning til alle de andre "kamphundene". Jeg møter også hunder av mange raser som bjeffer og utagerer av hjertens lyst, spesielt usosialiserte jakthunder, men jeg har svært lite behov for å melde fra om dette. Schäfere har mye lyd, men det er sjelden spesielt mye alvor bak, og det antar jeg at du som hundekyndig person er klar over.

Må medgi at jeg synes at sjefen din høres ut som en useriøs drittsekk som hadde fortjent et godt spark i ræva av fagforeninga. Hvis du ikke får fulltidsjobben, så ville jeg ha søkt en annen jobb pronto. Du kan jo nevne for sjefen at du sa nei til en annen fulltidsjobb, fordi du trodde du kom til å få denne? Og ditt privatliv (hvor mange hunder du har) har IKKE NOE MED jobben din, så fremt du ikke lar det gå utover jobben. Og selvfølgelig passer det flott å ha folk ansatt i deltidsstillinger - for sjefen! I følge Arbeidstilsynet har du fortrinnsrett på stillingen (forutsatt at ting er forklart korrekt i denne tråden), og det hadde jeg ikke gitt meg på.

Det spiller vel ingen rolle om loven er et makkverk? Loven er likevel gjeldende, og meg bekjent er denne rasen ulovlig i langt flere land enn Norge, og det er sikkert en grunn til det. Det er mange lover jeg også synes er tull, og fartsgrenser jeg synes er for lave, men jeg følger dem likevel... Velger man å kjøpe en slik rase, så er det med vitende vilje, det er ikke noe man snubler over på et gatehjørne, eller en blandingshund som tilfeldigvis får et uheldig utseende. Mannen hevder også at "så lenge hunden ikke biter noen, så er det greit". Ergo høres mannen ut som en stor idiot. Dette er ikke en hund man kjøper for å ha selskap eller en kompis å gå tur med... En død hund lider ikke. Etter hendelsen med venninna mi som ble bitt, viser det seg at det er mange som visste om disse hundene, og at de var nabolagets skrekk, men ingen hadde meldt i fra. Og det endte svært dårlig. Og ja, en ting er at hunder som står i hundegård osv utagerer og bjeffer, men TS beskriver denne hunden som rasende, og den sto i et bur (!) ute i hagen i kaldt vær. Er man eier av nabolagets skrekk og den i tillegg er av ulovlig rase, så får man sørge for at den ikke tiltrekker seg negativ oppmerksomhet.

Etter at en venninne ble angrepet av en dogo canario og fikk en alvorlig skade i armen, så innså jeg at jeg ville ha meldt i fra om slike ting. Hadde det vært en unge som ble angrepet, ville den sannsynligvis ha vært livstruende skadet. Det finnes hundrevis av rasen fyren kunne ha kjøpt, og likevel kjøper han en ulovlig en? Hvis man vet at hunden ikke er god i hodet, så bør man jo melde fra. Skulle det senere skje noe, og man valgte å ikke melde fra, så hadde i alle fall jeg følt meg rimelig dårlig i ettertid.

Jeg hadde sendt en mail og sagt i fra. En god kjørelærer som du føler deg trygg på er alfa og omega. Jeg var fryktelig usikker på meg selv som sjåfør, ala @Tekopp, og hadde null selvtillit. Først fikk jeg en kjørelærer som var skikkelig ubehagelig, han bare kjefta og kom med sarkastiske kommentarer og lurte på om jeg "prøvde å voldta girspaken". Jeg ble bare mer og mer redd for å kjøre, og han presset meg ut i situasjoner der jeg ikke var komfortabel (og han gjorde det bare verre). Coincidently, så ble han akutt og alvorlig syk, og jeg fikk en ny kjørelærer. Hun var verdens snilleste, mest koselige dame, og da bygde jeg opp selvtilliten min sakte men sikkert. Hun var utrolig behagelig å prate med, svarte på alle mine rare spørsmål om kjøring, og fikk meg til å føle meg trygg i trafikken. Synd at du ikke bor her, Tekopp, da kunne jeg ha øvelseskjørt med deg. Jeg sleit også mye med selvtilliten i trafikken, men bygde den sakte, men sikkert opp med masse mengdekjøring. Likevel sleit jeg med kjøringa, og fikk litt "kjøreangst" i "ekle" situasjoner, noe som egentlig var helt irrasjonelt, da jeg er en trygg og flink sjåfør. For noen år siden fikk jeg GPS, og den har gjort meg utrolig trygg i trafikken. Nå kjører jeg over alt, inkludert Oslo sentrum, noe som hadde vært utenkelig for tre-fire år siden. Og best av alt, jeg slapper av mens jeg kjører. Før satt jeg som en spent strikk og ble sliten av å kjøre selv korte strekninger, mens i våres kjørte jeg seks timer til NKK Kristiansand uten noe problem. Lykke til!

Godt å høre at det går bedre. Bedre å være litt redd og dempa enn å være død.

Jeg har allerede en MAC, som jeg nå bruker som reserve, og jeg liker den IKKE.

Banished og The Sims, og spill i nettlesere (Forge of Empires).

Jeg skal visst få en ny bærbar til jul, noe som høres veldig fornuftig ut da nåværende PC tilnærmet er død. Jeg har nå HP, men viftene SUGER og den begynte alt for tidlig å overopphete. Ellers har jeg vært fornøyd med HP, men kommer ikke til å kjøpe det igjen pga viftene. Jeg ser etter en 15 tommer PC til +- 5000 kroner, med god ytelse, god vifte (kald og stille PC) og som kan håndtere litt spilling i tillegg til surfing, tekstarbeid, bildebehandling mm. Bør påregnes at PC-en står på hele dagen, dvs at den blir mye brukt. Batterikapasitet er ikke så viktig, jeg har en mikro-PC som jeg bruker når jeg er utenfor hjemmet. Bør være solid bygget, plastskvipet fra HP har KNUKKET i den ene enden, ene og alene pga normal bruk. På forhånd takk for tips!

Min tispe promper noe helt vilt på tørrfor med mye karbohydrater og korn i (f. eks Hills). Får hun Orijen eller råforing, så er det null promping. Anbefaler å bytte til et kornfritt tørrfor og se om det kan hjelpe. Forhudskatarr er helt vanlig hos intakte hannhunder, og sjelden så alvorlig at veterinæren trenger å blandes inn. Det jeg pleier å gjøre er å kjøpe fysiologisk saltvann på apoteket, og en plastsprøyte (uten sprøytespiss), og skylle forhuden med saltvann et par ganger. Da får man fjernet endel "gøgg", og hvis man gjentar det i noen dager så blir det som regel ganske bra. Det går også an å kjøpe egne forhudsrenser på dyrebutikken, men de er svindyre, og jeg synes at fysiologisk saltvann fungerer like bra. Den vonde lukta i munnen kommer nesten garantert fra tannfellinga, så det hadde jeg ikke bekymret meg for, forutsatt at du har sjekket munnen og sett at det ikke er noen fremmedlegemer i munnen (sjekk også under tunga). Hvis han har mye belegg på tennene, så kan du vurdere å børste tennene hans.

Jeg må si at jeg synes det er uansvarlig å selge en tispe med så unge valper, som i tillegg er nervøs av seg. En valp har allerede blitt spist (?), og i tillegg påvirker tispas atferd valpene. Dvs nervøs, stressa tispe kan fort gi valper som i tillegg til genetisk disposisjon for nervøsitet også vil bli preget av moras nervøsitet og stress i valpekassa. Tisper med valper trenger ro og fred, og overhodet ikke stress i form av skifte av hjem!

Kjempefint! Må medgi at jeg elsker den knallrosa også!