Tuvane

I forhold til Atopica, allergivaksiner osv så er LDN ganske rimelig. 400-ish for 100 tabletter a 3 mg er ikke dyrt. Og ja, det er jo en slags "mirakelkur", fordi den virker på både endorfinproduksjon (som igjen påvirker mange systemer, inkludert immunsystemet, og virker smertelindrende) og på produksjonen av cytokiner (cytokiner initierer inflammasjon, og redusert produksjon gir mindre inflammasjon, mindre smerter osv). Jeg må medgi at jeg ikke hadde noe særlig tro på det selv, mye fordi det ble beskrevet som en mirakelmedisin, men i mitt 5,5 års lange sykdomsløp så er LDN det eneste jeg har hatt effekt av (og jeg har prøvd veldig mye rart), og ikke bare litt effekt, men veldig god effekt. Og siden disse systemene fungerer likt hos både dyr og mennesker, er det ingen grunn til at det ikke skal kunne gi god effekt hos dyr også.

Mange bruker LDN med stor suksess mot tilsvarende problemer, i alle fall. Billig, ingen skumle bivirkninger og enkelt å bruke.

1. Bytt veterinær. 2. Har hun blitt undersøkt av en dyktig massør eller kiropraktor? Hvis ikke, få det gjort, de finner ofte ting som blir oversett hos veterinæren. 3. Ift smerter, evt forkalkninger, allergisymptomer osv; les om LDN (lav-dose naltrekson). LDN brukes med suksess hos hunder med tilsvarende problemer, og har i motsetning til kortison ingen drittbivirkninger. Hvis dere ikke finner noe spesifikt, så kan LDN være verdt å prøve. Det er en egen facebookgruppe som heter "LDN til dyr", der man får ganske mye info. Lykke til!

Det tror jeg er å overtenke det veldig. Når jeg "miljøtrener" så er det jo en helt vanlig rusletur i byen, bare at jeg har med hund. Noe mer enn det er det ikke. Det spiller vel ingen rolle om jeg drar med hunden til byen fordi jeg skal dit selv, eller at jeg drar med hunden til byen for å miljøtrene den. Hvis man klarer å få hunden usikker av å miljøtrene, da er man enten veldig dum eller har en hund som er veldig dårlig mentalt.

Prima poserer villig med siste innkjøp fra Butler! Ordentlige julebilder skal tas i morgen, nå har fotografen min kommet hjem!

Hvis man er på farten og har med seg valpen på det, så er jo det supert, men for f. eks folk som meg, som bort midt ute i gokk og tilbringer mesteparten av tiden min her ute i gokk, hvor vi verken møter folk eller fe, så får man jo ingen miljøtrening. Jeg drar derfor på egne "miljøtreningsturer" hvor vi rusler i bymiljø, hilser på litt folk, går på metallrister, går i trapper, tar tog osv. I tillegg har jeg dem jo med på hundetrening og litt utstilling/LP. De fleste hunder klarer seg helt fint uten så mye miljøtrening, men er du så uheldig at du får en som IKKE gjør det, så er det for sent å gjøre noe med det når hunden er ett år, 50 kg og livredd for det ene og det andre, så er det innmari kjipt. Eller, for sent er det vel ikke, men man har en lang og tidkrevende jobb foran seg. Og siden hunder ikke tar noe skade av miljøtrening (med mindre man er helt idiot i hodet), så er det vel ingen fare å være flink på den biten. Jeg benytter også anledningen til å trene kontakt, lek og enkel lydighet i forstyrrende miljøer, gjerne med en gang vi kommer ut av bilen, sånn at bikkja lærer seg til at man kan jobbe med en gang når man kommer til et nytt sted.

Løsningen for deg og kaninene er nok å få noen til å komme og skyte reven. Den er alt for tam til at den kommer til å la seg skremme vekk, og for kaninenes velferd er det ikke noe særlig med onkel rev liggende utenfor buret.

Helt klart. Operasjonen her kommer på over 40 000 (hunden har et komplisert lårbeinsbrudd og har i tillegg røket korsbåndet), regninga fra den første veterinæren er på nesten 5000 kroner, og i tillegg kommer rehabilitering. Eier av hunden er rusmisbruker og da er det nok ikke så realistisk at hunden er forsikret, ei heller at eier har midler til å betale for å dekke behandling av hunden. Nå tar jo FOD seg av det, og ut i fra givergleden på facebook vil jeg tro at de vil få mesteparten dekket inn. Forhåpentligvis går operasjonene og rehabiliteringen bra, slik at Janka var et godt liv framover.

Hos oss henges julestrømpene opp på dørhåndtaket kvelden på lille julaften. I løpet av natten blir de fylt av nissen (les: Mamma), som regel med litt julegodis og en pakke eller to (ofte med praktiske gaver, f. eks ullundertøy, undertøy og tilsvarende). Tidligere pleide vi å få en DVD hver som vi så senere i jula.

Du har fått en ung hund med mye vond bagasje, og da tar ting tid, men jeg tror dere er på god vei. Kudos til dere som tar dere av en slik hund, og som ikke gir opp selv om dere møter problemer på veien. Jeg tror det er viktig å ikke sette henne i "ekle" situasjoner der dere må ta fra henne sko osv. Gjem de tingene hun kan finne på å ta, så slipper dere sånne situasjoner. Ellers ville jeg bygget opp tryggheten hennes ved å gi henne godbiter når hun kommer bortom, gi henne noen godbiter mens dere koser med henne osv. Hvis du uheldigvis hever hånden eller gjør noe annet som hun blir redd for, så hadde jeg ikke gjort noe ut av det, men fortsatt som vanlig, og forhåpentligvis vil hun etter hvert skjønne at det ikke er noen som skal ta henne. I forhold til innkalling ville jeg ha hatt på langline, som jeg hadde holdt i enden av. Da har hun 30 meter å løpe på, og du kan hanke henne inn ved behov. Jeg ville ha belønnet ALL kontakt med dere på turen, og ropt på henne når dere tror det er sannsynlig at hun kommer, og deretter belønnet. Av og til kan du koble på den vanlige lina hennes, belønne, og så koble henne på langlina og "slippe" henne igjen, slik at hun ikke forbinder bånd med at "nå skal vi hjem og det er kjipt". I tillegg kan du trene på "collar grab", noe som vil gi henne en positiv forventning til at dere tar i halsbåndet hennes. Dette vil hjelpe dere mye ved håndtering framover. Liker hun å leke med dere? Hvis ja, ville jeg fortsatt med det, og begynt å bruke lek som belønning på tur, i tillegg til å leke med henne inne. Lek med dere bygger selvtillit og gjør at hun "bonder" raskere med dere. Med en forsiktig og redd hund er det viktig å ikke være for voldsom eller "stå over henne", men kanskje sitte eller ligge på bakken, mens hun får stå "over deg". Hvis hun ikke leker ville jeg ha prøvd å få i gang leken, for da får dere en god forsterker som dere vil ha mye nytte av senere. Finner du en leke med saueskinn vil jeg tro at det er populært. For å bygge opp selvtilliten hennes kan det være supert å trene balanseøvelser osv i skogen; få henne til å hoppe opp på steiner, sitte på stubber, balansere på nedfalne trær osv. Godbitsøk, spor og annet nesearbeid er også ofte positivt for å bygge selvtillit. Lykke til!

Det er vel ingen som bestrider at hunden ble påkjørt? Men å se en hund uten refleks i mørket er så å si umulig. At føreren ikke stoppet er forkastelig, og det er heller ingen som har unnskyldt det heller. Uansett om han stoppet eller ikke, så betyr ikke det nødvendigvis at han er erstatningspliktig. Men han har begått en straffbar handling ved å stikke av fra en ulykke, og vil kunne straffes for det. Forøvrig har jeg da ikke hengt ut noen på facebook, så det vil jeg helst slippe å bli beskyldt for.

Nå vet vi jo ikke hva som skjedde. Hvis hunden kom løpende rett over veien i mørket uten refleks, så skal det godt gjøres å i det hele tatt se hunden før den ble påkjørt. Å kjøre fra en påkjørsel er selvfølgelig ikke bra, men forbausende mange gjør det likevel, både etter påkjørsel av både mennesker og dyr. Så lenge hunden var løs og hundeeier ikke hadde kontroll, og bilfører ikke hadde mulighet til å stoppe, så er ikke bilfører erstatningspliktig.

Hadde det vært frambeinet så hadde jeg ikke vært så bekymra, men ser liksom for meg at et skikkelig "oppblåst" område rett ved øyet ikke er så bra. Men ser ut som det ikke har "steget" noe, så satser på at det forsvinner.

Bikkjene har i sin daglige morgenbrytekamp tydeligvis brukt tennene litt mer enn vanlig, og Jaro har fått et hematom rett ved det høyre øyet. Jeg trodde først det var et sår, men det var det ikke, men det er en blodrød hevelse som ser ut til å øke i størrelse. Med min flaks så kommer den sikker til å bli enorm. Det virker heldigvis ikke som om det gjør vondt. Noen som har opplevd dette før, evt andre steder på kroppen? Jeg har tatt sjansen på å smøre på litt hirudoid for å prøve å begrense evt hevelse og blodutredelse, men må medgi at jeg skulle ønske at det var et sår i stedet, det har jeg litt mer erfaring med å pleie.

Eier har meldt seg.

Det stemmer jo ikke, den ene tittelen er jo nordisk og den andre er norsk.

CK er jo en forutsetning for å få CERT. Er ikke hunden god nok til å få CK vil den aldri bli utstillingschampion. Men deler dommeren ut CK, må han/hun også dele ut CERT til beste hannhund/tispe, det går ikke an å dele ut CK og ikke CERT (med mindre alle hundene som får CK er full-certede).

Norwegian polar? Ikke rått, men det er i alle fall ikke kylling eller laks i.

Men dommeren kan fort tråkke i salaten likevel... en schafer i championklassen på dogs4all fikk ikke CK med begrunnelsen "hun var jo allerede champion". Ja, champion, men ikke NORSK champion, som handler sa. Da visste ikke dommeren helt hva hun skulle si, og gikk. Hadde hun stilt i brukshundklasse ville hun nok fått CK.

Det er vel en avveining hvor langt man har kommet. Er man helt i slutten av inngrepet så kan det være like ille å stoppe opp for å lete fram mer bedøvelse (som kan ta tid før den virker) mens hunden ligger og er våken enn å sy de siste stingene. Fikk den ikke nok fra starten av er det derimot meget kritikkverdig. Men som sagt er det vanskelig å si noe når man ikke vet hva som skjedde, når i operasjonen det skjedde og hva slags middel hunden fikk. En ting jeg er helt klar på er at gassanestesi er det som bør brukes, for da har man full kontroll hele veien, og man risikerer ikke verken over- eller undersedering, men får en jevn anestesi og får avsluttet anestesien når man er ferdig, verken før eller etter. Slikt bør rapporteres inn! Det er ikke greit! Dyra skal ha tilstrekkelig sedasjon!

Nå vet vi vel ikke om hunden fikk "for lite" bedøvelse, det kan hende den fikk normal dose, men responderte dårlig på det, eller at virkningen gikk ut midtveis osv. Det kan også hende at tispa var så påkjent at han var redd for å ta livet av henne ved å gi en større dose. Det vet vi ikke siden det kun er dyreeier som har kommet med sin versjon. Det KAN skje at man ikke har ønsket virkning av bedøvelse, både hos mennesker og dyr, og det er derfor en fordel å være på en klinikk der man kan benytte seg av gassanestesi. Det kritikkverdige for meg er i denne saken at det ble gjennomført TRE kirurgiske prosedyrer, og at det i ettertid ikke er korrekt journalført. Hendelsen med bedøvelsen har mest sannsynlig vært en uheldig situasjon; ingen veterinærer, dårlige eller ikke, gir for lite bedøvelse med vilje!

Oppfølgning koster som regel mindre. Hygienetiltak vil jeg anta var relatert til undersøkelse av øyne og oppryddig/vask etterpå.

Narnia!

Dvs at du har fått en spesifisert kvittering. Hos noen er sånt innbakt i prisen, hos andre ikke.

Hvis man er usikker på om det er valper igjen, så bør man vel strengt tatt ta røntgen og sjekke? Man driver da ikke og åpner for å SJEKKE om det er valper igjen. Jeg synes historien er meget spesiell, både fra veterinærens og dyreeierens side - at dyreeier VELGER å gå tilbake til en veterinær som åpner livmora for å kontrollere om det er valper igjen, er jo rimelig merkelig. – Hunden bærer preg fortsatt preg av det hele. Buken er uthulet og hun ser vanskapt ut. Etter det som skjedde tar jeg ikke sjansen på å få valper på henne igjen, sier hundeeieren. Man bør vel kanskje heller ikke ha flere valper på ei tispe som ikke klarer å føde normalt?