Tuvane

Jepp, primært fleskebiller. Er nesten fleskebiller i alt av tyggeting som har ligget ute i butikken. Har heldigvis hundegodis i kjelleren, så har bare vært lokale angrep, men det er så ekkelt at jeg nå fryser alt for sikkerhets skyld. Den lokale sjarmøren Mr Fleskebille!

Etter flere fleskebilleangrep, har jeg begynt å kaste alt i fryseren. Tyggesaker oppbevarer jeg i fryseren, mens godbiter får seg et par døgn i fryseren før jeg tar dem opp igjen.

Hmmm, vurderer om hun skal ta med godbiter til Nix i morgen.

Hvis hun ikke vil ha jakthund i blandingen, så vil hun vel strengt tatt ikke ha en blanding med retriever, eller?

Når valpen er sånn som din er, så kan du ikke bare dra fram en leke på slutten av økta og si "woho, nå har du vært flink". Selv med min valp, som er veldig gira på lek, brukte jeg den første mnd som valpen var i hus på å bygge opp lekelys og lekeglede, og etablere regler for leken (impulskontroll, slipp, komme tilbake med leka osv). Lek er kommer ikke alltid like naturlig for alle hunder, og det er ikke nødvendigvis alle hunder som synes det er like gøy, men det er noe man kan lære dem. Det første du bør finne ut er hva valpen din liker av leker. Liker den baller, frisbeer, kampleker (saueskinn eller kaninskinn er ofte en hit)? Og hvordan liker valpen å leke? Liker den jaktlek (at du drar leken langs bakken og lar hunden jakte leke, før hunden vinner leken), liker den kamplek (drakamp) eller liker den best ballkasting? Personlig bruker jeg mye tid på å bygge opp kamplek og jaktlek, da det er mest verdifullt for LP-trening og for samarbeidet mellom meg og hunden. I begynnelsen benytter jeg meg at tidspunkter hvor valpen er gira fra før av. Da løper jeg ut, drar fram en leke, vekker jaktlysta ved å dra leken i rykkvise, raske bevegelser langs bakken, og når hunden vinner leka, så kamper vi. Når hunden er på sitt mest gira, så stikker jeg av med leka, sier "åh, har du lyst på denne du?" og erter hunden litt, før jeg gjemmer leka, og økta er slutt. Neste økt erter jeg hunden litt, før vi setter i gang igjen. Jeg avslutter alltid på topp, dvs når hunden er på sitt mest gira. Når det lyser i øynene på hunden når jeg tar fram leka, så begynner jeg å etablere regler for leken, ved å trene impulskontroll (ikke ta leka før du får klarsignal) og slipp. Når jeg trener slipp bruker jeg ofte to identiske leker, som jeg lar hunden bytte på. Jeg får da en rask slipp, og mister ikke intensiteten i leken. Det samme gjør jeg når jeg vil at hunden skal komme tilbake med leken, slik at den ikke får incentiv til å løpe rundt og leke sisten i stedet for å komme inn til meg. Når hunden har en super lek i hagen, så tar jeg med hunden andre steder, tar den kjapt ut av bilen, leker en kort økt, og legger hunden i bilen igjen. Da får man etter hvert en hund som leker over alt, uansett forstyrrelser. Først når hunden faktisk synes at leking er dritkult, DA kan du begynne å bruke det som belønning. Og da har du til gjengjeld en superbelønning som som regel trumfer alt av godbiter. Forøvrig kommer du aldri til å få en veldig gira hund hvis du skal være så forutsigbar at du bare tar fram leka på slutten av treningsøkta. Det blir innmari forutsigbart hvis du bare belønner med godbit mens du trener, og det blir veldig repetitivt for hunden. Jeg vil ikke at hunden min skal vite når og hvordan den blir belønnet. Det varierer fra moment til moment, og jeg prøver å være så uforutsigbar som mulig, både med hva jeg belønner med, og hvordan jeg belønner. Da får jeg en mer intensiv og gira hund. Av og til kaster jeg godbiten, av og til kaster jeg masse godbiter, av og til får hunden godbiter i rett i munnen, av og til får den flere godbiter på rad, av og til er det godbitbelønning i skål osv. Av og til får hunden leka direkte, av og til kaster jeg leka og gir direkte klarsignal, av og til kaster jeg leka og lar hunden vente på frisignal, og av og til gir jeg hunden frisignal til å ta en leke som allerede ligger framme, av og til er det jaktlek, av og til er det kamp, og av og til er det superbelønning med mange leker, og av og til er det noen andre som belønner for meg osv. Ikke gjør treningen kjedelig, vær uforutsigbar, ha det gøy sammen med hunden, lek masse, og lek inn øvelsene! Lykke til!

OMG, jeg vil ha leker!!!

Ift sjekk av bevegelsessystemet, så vil jeg anbefale å finne en dyktig hundemassør eller kiropraktor. En veterinær har ikke sjans i havet sammenlignet med en som kun jobber med å sjekke over hunder og finne smertepunkter, små, små fortykkelser osv. Da Jaro var valp ble han halt, og veterinæren fant selvfølgelig ingenting, og vi fikk beskjed om å la han hvile. Tok han med til en meget dyktig massør, og etter en sjekk av hele kroppen fant hun en fortykket sene i det ene tåleddet på foten han var halt på. Hun masserte og jobbet med labben, og jeg fikk beskjed om å strekke ut sånn og sånn, og haltheten ga seg, og fortykkelsen forsvant.

Det viktigste for meg er hundens livskvalitet, samme om den sliter mentalt eller er fysisk syk. Har hunden dårlig livskvalitet, så får den slippe, har den ikke dårlig livskvalitet, så får den leve. Jeg kan tilrettelegge mye, og har ingen problemer med å gjøre det, men hvis hundens problemer begynner å styre livet mitt, så hadde jeg nok satt foten ned. Hunden min trenger ikke å gå sammen med alle eller hilse på alle, men den må kunne være med meg der jeg er, enten det er på LP-konkurranser, utstilling, tur osv.

Hadde bikkjene spist V&H hele tiden, så hadde det jo vært greit, men når de plutselig stopper å spise fordi jeg har kjøpt inn et nytt parti, og dette har skjedd flere ganger, så er det ganske håpløst. Jeg har jo selvfølgelig sagt i fra til V&H, men da har jeg jo allerede brukt masse tid på oppdeling av for, og så må jeg plutselig finne en måte å kvitte meg med 20 kg "dritt". Da er det nesten greiere med tørrfor, som jevnt over holder samme kvalitet, og som blir spist hver gang. Hmmm, håper ikke jeg får samme reaksjon på applaws. Jeg har ikke klart å finne noen som har hatt samme problemet når jeg har googlet, så satser på at vi slipper det. Har bare et par porsjoner med Orijen igjen, så det finner jeg fort ut.

Hva skal du med hunden da? Helt umulig å anbefale en bruksoppdretter (eller i det hele tatt å anbefale en bruksschäfer) før du sier hva du ønsker med hundeholdet ditt. Forøvrig har alle normale schäfere rett rygg, det er krysset som er avfallende.

Ikke overrasket over at det gikk litt over stokk og stein for Geir. Banen er veldig krevende, hesten så veldig sterk ut, og det så ikke helt ut som om den hadde høyden helt inne.

Jeg var veldig fornøyd med V&H i begynnelsen, men etter å ha kjøpt flere partier som bikkjene har nektet å spise (normal matlyst ellers), og etter å ha funnet store plastbiter i foret, så har jeg begynt å fore mer med tørrfor (og rått kjøtt, bein, innmat ved siden av). Nå har jeg brukt Orijen en stund, og er fornøyd med det. Prima prompet som et gassverk på Hills, men på Orijen (eller V&H) så er prompinga minimal. Det er mer avføring når jeg gir Orijen enn V&H, men den er fast og letthåndterlig. Jeg kjøpte faktisk et nytt tørrfor i dag, Applaws, da det var litt billigere enn Orijen, men likevel kornfritt. Blir spennende å teste ut om jeg merker noe forskjell.

Takk for svar! Det er tydeligvis ikke uvanlig at det kommer så tidlig, jeg har bare pratet med så mange som fremdeles venter på løpetid når hunden er 16 mnd, så syntes det var litt tidlig.

Huff, den kjøringa var kjedelige greier. Gleder meg til det blir litt mer action.

Nå er det vel mer snakk om slank enn "for tynn". Å være så tynn at det går utover helsa er selvsagt ikke bra, men jeg har knapt sett en hund som har hatt det problemet (når vi snakker friske, voksne hunder). Å ha for mange kg på kroppen reduserer levealderen, redusert livskvalitet, gir økt belastning og større fare for belastningsskader/lidelser og utviklingslidelser, og ved stor overvekt er det fare for utvikling av diabetes. For endel raser kan det også påvirke respirasjon og sirkulasjon i stor grad (å være overvektig og mops er nok ikke en spesielt god kombinasjon). Noe av det verste jeg ser er tykke valper... er hunden disponert for HD, og i tillegg bærer på for mange kg, så er det en innmari dårlig kombinasjon. Det mange ikke tenker på, er at 1 kg overvekt for en hund som bør veie 5 kg, faktisk er en 20% økning i kroppsvekt. Sammenligner man det med et menneske på 70 kg, tilsvarer det 14 kg ekstra. Når man da tenker på at det er labbiser som av og til kan veie 10 kg ekstra, så er det 33% ekstra vekt. For et menneske på 70 kg vil det tilsvare 23 kg ekstra. Ergo, noen "ekstra" kg hos hund, spesielt hos små hunder, kan utgjøre veldig mye overvekt.

Nå er det omtrent umulig å finne et bilde der man ser holdet på mitt langhårede bustehode, det må man nesten se på "live" eller ved å kjenne på hunden. XD Jeg foretrekker å holde hundene slanke, og fokusere på å bygge opp muskler med alderen. Det er ti ganger bedre å ha noen kg for lite enn å veie 5-6 kg for mye, sånn som veldig mange hunder gjør i dag. Mange ikke-schäfer-folk synes at hannhunden min er tynn, men det er faktisk slik de skal være. Ribbein og ryggrad kjennes greit, underlinja er fin og han er relativt smal over ryggen.

Schäfertispa mi på 6,5 mnd har den siste uka tydeligvis begynt å blø. Det er størknet, mørkt blod rundt hufsa, og hun vasker seg mer enn vanlig. Jeg trodde først bare at hun hadde fått gjørme i området, men da jeg tørket av med en hvit klut lignet det veldig på blod. Jeg har ikke sett noe blodflekker noe sted. Hun har også plutselig gått fra søt og grei valp til pubertal drittunge som hører det hun selv vil. Hun har i tillegg i flere uker lagt til side halen når jeg har klødd henne bakerst på ryggen. Det er dog ingen hannhunder som har vist noe interesse, og jeg lurer derfor på om dette er et slags for-løp før den egentlige løpetiden? Jeg trodde egentlig at løpetiden kom senere hos en så stor rase, men jeg har tydeligvis ikke vært så heldig. Noen som har noen erfaringer rundt dette? Og hvis det er et såkalt for-løp, når kommer da den ordentlige løpetiden? På forhånd takk for svar!

V&H, leverpostei, boksemat, tørrfor, godbiter, peanøttsmør, tubeost. Ofte legger jeg et lag med supergodbiter innerst, slik at motivasjonen er på topp hele veien. Hverdagskonger er enkle, men "superkonger" kan være fylt lagvis av forskjellige digge ting.

Norske ryttere sjarmerer, som vanlig... Dette er ikke første gangen, jeg har selv sett det på stevner i Norge, og jeg synes det er ekstremt dårlig PR for norsk hestesport. Når de banker hestene PÅ banen MED publikum, hva gjør de da når de trener hjemme? Tenk om tvillingene ble observert mens de denga bikkjene etter VM? Red: nytt bilde her. Det kommer vel video etter hvert også...

Jeg bruker den metoden som passer meg, hunden og øvelsen best. Dvs en blanding av shaping, lokking, omvendtlokking osv.

Høres veldig spesielt ut... Kan du sende en PM om hvem som arrangerer dette kurset? Jeg hadde kontaktet dem og meldt meg av kurset, og samtidig bedt om pengene tilbake. Ingen vits å kaste bort tid og penger på et sånt kurs!

Voltige, that is! Personlig synes jeg at feltritt er det mest imponerende, da det krever en ekstremt tøff hest, en tøff rytter og et meget godt samarbeid mellom hest og rytter. Hesten må hoppe ut i intet, og må stole på rytteren i alle settinger, og rytteren må stole på at hesten hopper o gjør det den skal. Det er vel også den sporten med flest fataliteter, både blant hest og rytter.

Wild Lone døde etter målgang.

I tillegg blør man neseblod like a pro (snakker av egen erfaring). Hvis man synes det er vondt å skalle med bikkja, så kan man prøve å skalle med en hest. AUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!

Hun kom visst ikke videre til küren, tror jeg.