Kennel XO

Å frata NKK all "skyld" og skyve hele ansvaret over på raseklubbene synes jeg er merkelig tatt i betraktning at NKK ikke følger opp raseklubbene sine avlskrav. Jeg vet flere raseklubber som har forsøkt å få NKK til å følge opp sine avlskrav for å få registrert valper i NKK uten å lykkes. Hva hjelper det at raseklubbene har x antall helse og brukskrav om det for oppdrettere som ikke ønsker å følge disse kravene bare er å melde seg ut av raseklubben og avle etter NKKs mye lavere krav for registrering av valper...?

Det høres ut som du har fornuftige tanker rundt dette. Jeg ønsker dere lykke til

Da er hun nok litt bedre enn hva jeg trodde ut i fra beskrivelsen din. Jeg mener jeg leste noe om at hun ble passiv for så å få panikk ved håndtering en plass her...? Om det ikke er verre en det du skriver her ville jeg trodd at hun ville vokse det av seg. Og jeg tror metoden til Siv S kan fungere. Motbetinging kan også fungere godt

Jeg er litt mer skeptisk til å pushe en valp i den alderen da det fort kan få helt motsatt effekt. Jeg er også skeptisk til å lokke skeptiske hunder med mat da man fort kan belønne/forsterke usikkerheten. Det er derfor jeg foretrekker å lage det til øvelser som gir hunden høy motivasjon fordi de da ofte glemmer sin egen usikkerhet. Men ikke så høy motivasjon at den ikke er klar over hva den driver med. Omvendt lokkings øvelsen til Siv i videoen kan være fin på sikt, men jeg tror ikke det er en øvelse jeg ville startet med på fremmede i så ung alder og før hun er bedre ang usikkerheten i forhold til hva du beskriver. Jeg ville kommet dit hen at hun har fått en forventning til at noe positivt skjer med mennesker før jeg hadde begynt med den øvelsen. Jeg ville ikke gått for fort frem. Usikkerhet i den skalaen du beskriver hos en typisk bruks/ tjenestehundrase kan fort endre seg fra usikkerhet til aggresjon. Blir hun passiv, stivner og eventuelt forsøker å glefse kan det være første tegn på det. Husk at hver gang hun er usikker får hun også trent seg på å være usikker og alt vi trener på blir vi bedre på.

Når jeg har jobbet med hunder som har vært usikker på håndtering har jeg laget øvelser ut av det som hunden har/får forventninger til. For eksempel starter med å lære inn håndtarget og det å gå i mellom bena. Lærer det inn godt på eier før en tar det ut på "fremmede". da får hunden en oppgave og forventninger til at det skjer noe positivt med fremmede fremfor at det blir en "greie" som fort kan forverre seg om feil person trår over grensene hennes. Når det fungere kan du lære inn på samme måte stryke over hodet eller ryggen som en øvelse. Om man går frem på denne måten er det bare fantasien som setter en stopper og en kan klare å snu mistenksomhet til forventning

Jeg er schäferhund oppdretter og har meldt meg ut av raseklubben på grunn av avlsreglene. Mine tisper oppfyller kravene klubben har og er avlskåret. Problemet er at avlsreglene (som flere her skriver) begrenses veldig om man må følge klubbens krav. Om jeg bryter reglene som medlem blir jeg ekskludert. Det har vært noen hannhunder jeg har ønsket å bruke som har oppfylt alle krav som også har vært premiert på utstilling, men ikke hatt avlskåring. Hvor jeg har kontaktet de og spurt om de ikke kunne tenkt seg å avlskåret hunden, men eier har ikke vært interessert i å gjøre dette kun for en parring. Jeg føler rett og slett at jeg kan gjøre en bedre jobb som oppdretter ved å stå utenfor klubben enn som medlem..dessverre Så lenge reglene er slik at jeg ikke kan bruke en hund som oppfyller alle krav og mer til - kun fordi den ikke har norsk eller tysk avlskåring kommer jeg nok til holde meg utenfor klubben. Jeg og flere andre oppdrettere har skrevet brev til hovedstyret om saken og forsøk å forklare vår situasjon, men fikk ikke så mye som en tilbakemelding

Dette er jeg veldig uenig med deg i! Er det noen som kan gjøre noe med det så er det nettopp oppdretter. Oppdretter bør informere, oppfordre og stille krav til røntging. Jeg har mange schäferhundeiere på kurs som ikke en gang vet hva HD og AD røntging er...da er det en stor glipp fra oppdretter en eller annen plass. Når det gjelder helse så kan man ikke si at bruskschäfer er like frisk, friskere eller sykere enn utstillingslinjene for det finnes det ingen dokumentasjon på. Men brukslinjene er bedre dokumentert både i henhold til mentalitet, bruksegenskaper og helse fordi de er mer og bredere testet. Oppdrettere er generelt også flinkere til å opplyse om status på kull. Det var også hoved argumentet mitt da jeg gikk fra utstillingslinjer til brukslinjer, bedre og bredere dokumentasjon ga meg større forutsetning for å få det jeg ønsker i en hund.

Asbjørg som driver Doglife avdeling Møre og Romsdal er kjempe dyktig og har lang erfaring både som instruktør og aktiv konkurranseutøver innen bruks og LP. Vår filosofi er at kursene våre skal være like og at alle våre instruktører kjører kurs etter samme konsept. Det vil jo uansett bli noen forskjeller i og med at instruktører ikke er like og ikke har lik bakgrunn. Vårt hovedfokus er på samarbeid og engasjement. Og vi legger stor vekt på at dette skal være i orden før vi starter innlæring av øvelser. Vi kjører små grupper med maks 6 hunder. Noe kjøres individuelt og noe i grupper. Ådne er kjempe flink med hund, men er foreløpig ikke instruktør. Han jobber i pensjonat og hundepasstjenesten.

Den er funnet - http://www.tronderbladet.no/nyheter/article10397958.ece

Jeg kjøper her - http://www.arnika.no/Produkter/Ion_Silver/Glukosamin_Gluko_Max_1000g_vnr_N30637.aspx Kjøpte for en uke siden og fikk i posten denne uka

Det er jo innenfor denne sjangeren alle schäferhunder av brukslinjer ligger. Fanta den øverste er litt knapp i vinklene og jeg tviler på at hun hadde fått mer enn gult, på en god dag for riktig dommer kanskje blått på utstilling. (men hun har fin over og underlinje) Mens Varg (nederst) er godt vinklet og har 1.premie fra utstilling og er kåret i klasse 1. (Synes forresten ikke bildet av han er det beste jeg har sett ) EDIT: Jeg tror aldri en får med seg raseklubben på at dette er det optimale eksteriøret for en schäferhund

For meg ser det ut som jaktlek.

Doglife Hundetjenester starter opp lydighetskurs på nyåret. Dato er ikke satt ennå, men kommer i løpet av et par uker

Jeg er fornøyd med henne som hun er Men det har jo forundret meg noen ganger hvordan den hunden som jeg virkelig slet med å få avlskåret. Jeg måtte stille henne 3 ganger for å oppnå god nok premiegrad for avlskåring - er den beste traveren vi har hatt i hus. Og da skal det være sagt at vi har hatt en utstillingschampion, CK og HP hunder i huset. Det jeg ser er at hun ikke har like stor kraft i frasparket i trav som de hundene som er mer vinklet. Hun vil gjerne sette farten i dobbel galopp før hun legger seg i trav

Er ikke så god på dette med bilder og forum, men håper det ble

Jeg burde kanskje skrevet lange løp. Jeg er ikke så inne på hundekjøring, men har fulgt med på Femund og Finnmarksløpet de siste årene og kan ikke huske på at det har vært SH spann med i toppen. ..? Vet jo at det har deltatt spann med andre raser på Femundløpet men har ikke fått med meg noen som har hevdet seg i toppen de siste årene. Men som sagt, jeg er ikke så inne på det og beklager om jeg tar feil Når det gjelder trav på Schäferhund er jeg litt over gjennomsnittet opptatt av trav og utholdenhet. Jeg mosjonerer hundene med trekk på spark, ski, sykkel og atv. For å motivere meg selv til å strekke formen til hundene er jeg opptatt av fart på trav. Hvor de skal ligge for å hvile og hvor de skal ligge for å strekke kondis, lengde på tur m.m. På de årene jeg har hatt og drevet med Schäferhund (over 20 år) Har jeg kun hatt en virkelig god traver. Hun ligger i hvile-trav rundt 20 km/t og kan ligge der hele turen (1-1,5 mil) og er ikke sliten. Skal jeg slite henne ut må jeg trene intervall med vekslinger mellom trav og galopp. Mens de andre hundene jeg har hatt har hatt sin komfort trav på +/- 15 km/t. Det som er litt interessant er at den hunden jeg har hatt som er den beste traveren har litt knappe bakbensvinkler (hun er stilt på utstilling 3 ganger og fått det på kritikken hver gang), men hun er godt vinklet frem.

Jeg kan jo se for meg litt flere grunner til at schäferhunden ikke blir brukt som trekkhund lengre enn om det har et effektivt nok trav eller ikke... Schäferhunden er for stor og tung, mye helseproblemer osv... Nesten alle andre polarhunderaser er også forsvunnet fra store løp og ingen andre raser enn Alaska Husky hevder seg, det betyr ikke at Siberian Husky eller Grønnlandshunder ikke kan trave ..eller...? I Sverige har det i alle de år vært tradisjon for draghund. Korte løp både på barmark og snø. En offisiell konkurranse hvor man har mulighet for å oppnå championat. Der er det fortsatt ganske vanlig å delta med schäferhund.

Politiet sliter med å finne gode nok hunder. Det gjelder både malle og schäferhund. Fra mitt ståsted er ikke det merkelig overhode, da politiet ofte ikke får kjøpt/kjøper av de beste kombinasjonene eller har tilgang på de beste valpene. Både jeg og flere av mine oppdretter kollegaer vegrer oss for å selge hunder som blir statseide. Jeg for min del har en politikk om å ikke selge til staten. Grunnen er at Staten eier hunden og hundene blir fort en kasteball i systemet om hundefører ikke mestrer hunden eller av en eller annen grunn ikke kan ha hunden lengre. Jeg ønsker til enhver tid å ha kontroll på valper jeg selger, den kontrollen mister jeg om jeg selger til staten. Dette vet jeg også mange andre oppdrettere kjenner på. Skal jeg selge en hund som tjenestehund i politiet er det til en privatperson hvor jeg har mulighet til å følge opp hunden og få kjøpt den tilbake om det ikke går. Har man som oppdretter valget mellom å selge en hund til noen som konkurrerer, er i NRH eller HV hvor man vet man får sett igjen hunden og får fulgt den opp fremfor å selge til noen som er i et lukket miljø og man med stor sannsynlighet aldri vil få sett igjen hunden er valget enkelt, man ønsker da å selge de beste hundene til de man har kontakt med. Til mitt neste kull har jeg to hundeførere fra politiet på valpeliste, begge kjenner jeg fra før og begge vet jeg stiller opp på kennelsamlinger i fremtiden. Da selger jeg med glede til politiet For at politiet skal få tilgang på de beste hundene og de hundene de trenger er min mening at de bør innta en mer samarbeidene holdning med oppdretterne. Jeg har ikke udelt positive erfaringer med å selge valper til politiet og det gjør at jeg vegrer meg når jeg ikke kjenner personene som tar kontakt for å få kjøpe valp

Pelle er i dag frifunnet på alle punkter og tilkjent 200 000 i saksomkostninger i følge facebookgruppen - Vi støtter Pelle Politihund

Veldig enig! Og det er dette som nå også skjer. Politidirektoratet fant ikke hunden farlig i tester tatt etter hendelsen og at faren for gjentagelse var liten, men velger å begjære hunden avlivet allikevel ut fra hva hunden har gjort. Det er dette hundeeieren ønsker å prøve i retten. Min mening er at denne hundeeieren er like glad i hunden sin som hvem som helst av oss andre og har like stor rett som alle oss andre til å få prøvd saken sin i retten. Så får vi stole på at rettsvesenet tar riktig avgjørelse

Min erfaring er at den personligheten valpen har ved 7 uker har den også i stor grad som voksen. MEN valpetester er ingen eksakt vitenskap og jeg har også sett valper som har utviklet seg annerledes enn testeren har trodd. Jeg føler at jeg igjennom det å få alle mine kull testet og det å ha valpetestet flere kull hele tiden lærer noe nytt. Å har gått fra det å se på de store linjene i en test til å heller se viktighet av de små tingene. Mange av de tingene vi tester både på valpetest og mentaltester kan igjennom arbeid endres noe, men man får aldri en hund med dårlig konsentrasjon til å få en god konsentrasjon, men igjennom god trening kan det bli bedre. Dette gjelder de fleste egenskaper i nervekonstitusjonen, men temperament, hardhet, nysgjerrighet og avreaksjoner kan i veldig liten grad endres i forhold til for eksempel mot som også handler mye om gode erfaringer. Dette er kunnskap jeg regner med noen som driver med valpetesting har og dette er kunnskap som bør formidles til oppdretter og eventuelt nye valpekjøpere. Da blir en valpetest et nyttig verktøy. Jeg for min del ville aldri plukket den valpen som støter apportgjenstanden med føttene, min erfaring er at det er vanskelig å få bort og jeg velger heller valpen som har et medfødt godt gripende (edit: om jeg ikke ser at den ved gjentagende repetisjoner blir bedre)

Angående valpetester er det gjort mye studier om dette de siste år. Blant annet har SBK (Svenske brukshundklubben) i flere år jobbet med å utvikle en ny test. Hvor de har utført tester på valper (MV - mentaltest valp) og senere testet de på MH. Resultatene av denne studien har vært så bra at SBK har tatt inn MV som test - http://www.brukshundklubben.se/hundar/mentalbeskrivning-valp-mv/ Jeg har fått utført valpetester på alle mine kull, de fleste (nesten alle) er også testet senere enten på MH FA, MT eller flere av disse testene. Jeg utfører også valpetester selv og har gjort det nå i en periode på 6-7 år og har testet kull av mange raser fra selskapshunder, jakthunder til brukshunder. Hvordan en valpetest blir brukt er avgjørende for verdien av testen. Allerede på valper fra 7 ukers alder kan man se resultatet av god eller dårlig pregning. Men da kan man jo uttale seg nettopp om dette. For meg er en valpetest en anbefaling/råd til valpekjøper om hva den bør jobbe videre med. Er valpen selvstendig og ikke ønsker å komme inn med en gjenstand kan man gi råd om at dette er noe en bør jobbe med og dermed utelukke at det kan bli et problem senere. Om man har en dyktig valpetester og bruker en bra valpetest kan også den si mye om valpens genetiske pakke. Det er egenskaper i valpen som er satt allerede fra fødselen av. Temperament, avreaksjoner, nysgjerrighet, hardhet (nervekonstitusjon) er egenskaper som endrer seg lite ved pregning. Men for meg er også de egenskapene som man kan endre på viktige opplysninger i en valpetest. Tester jeg for eksempel et fuglehund kull er ting som apportering, gripende og hvordan valpen bærer viktig. Støter valpen byttet med frem bena, knuser apporten (griper hard) eller nekter å komme inn med apportgjenstanden er det viktige opplysninger for en ny valpekjøper, fordi man da på et tidlig tidspunkt kan gå inn å trene på dette eller eventuelt velge en valp som har bedre egenskaper for den bruken den er tiltenkt. Et resultat av en valpetest bør inneholde råd om hva det er viktig å jobbe med den første perioden i et nytt hjem like mye som hvor valpen ligger i henhold til egenskaper. For meg er det vanskelig å forstå at man kan avskrive valpetest som et nyttig verktøy så fremt man tror valper er født med genetiske betingede egenskaper.

Jeg er eng i at en prisøkning på 5000 kr på 5 år er ekstremt stor. Hvilke raser gjelder dette? De rasene jeg har kjennskap til har de siste 5 årene økt med 1- 2000 kr. Min rase lå stabilt på 10 000 frem til ca 2007 mellom 2007 og 2009 økte de fleste til 12 000 og der har prisene ligget helt til nå. Nå ser jeg noen har begynt å ta 13 000. For meg er dette en ganske naturlig prisøkning. edit: Noe som kan ha med økningen i priser å gjøre kan være at drivstoffpriser har økt med 50 % de siste 10 årene

Jeg skrev ikke om meg selv. Men jeg vil tro at for de fleste som ligger over 10 000 kr gjør det fordi de ellers går i minus. Hvorfor er det en automatikk i at de som tar 12 - 14 000 er griske og ønsker å tjene penger? Kan ikke grunnen være så enkel at det er faktisk den summen de må ta for å ikke gå i minus?

Fordi man med å ta 10 000 går i minus....